1 Samuel 25:33
Velsignet være din kloke handling og du, som har holdt meg tilbake fra blodgjerninger og fra å ta hevn med egen hånd.
Velsignet være din kloke handling og du, som har holdt meg tilbake fra blodgjerninger og fra å ta hevn med egen hånd.
Velsignet være ditt råd, og velsignet være du, som i dag har holdt meg fra å komme til å utgyte blod og fra å ta hevn med min egen hånd.
Velsignet være din klokskap, og velsignet være du, som har holdt meg tilbake i dag fra å komme i blodskyld og fra å hjelpe meg selv med egen hånd.
Velsignet være din klokskap, og velsignet være du, som i dag har holdt meg tilbake fra å pådra meg blodskyld og fra å ta saken i egne hender.
'Velsignet være din klokskap, og velsignet er du som har holdt meg fra å søle blod og ta hevn med egen hånd i dag.'
Og velsignet være ditt kloke råd, og velsignet er du, som har holdt meg tilbake i dag fra å komme og utgyte blod og fra å hevne meg selv med min egen hånd.
Og velsignet være ditt råd, og velsignet være du, som har holdt meg denne dagen fra å komme for å utgyte blod, og fra å hevne meg selv med min egen hånd.
Velsignet er din klokskap, og velsignet være du, som har holdt meg fra å utøse blod i dag og fra å ta hevn med egen hånd!
Velsignet er din dømmekraft, og velsignet er du som har hindret meg i dag fra å komme med blodskyld og fra å frelse meg selv.
Og velsignet være ditt råd, og velsignet være du, som har hindret meg i dag fra å komme for å utøse blod og fra å hevne meg med egen hånd.
«Og velsignet være ditt råd og du selv, for at du i dag har hindret meg fra å utgyte blod og ta hevn med mine egne hender.»
Og velsignet være ditt råd, og velsignet være du, som har hindret meg i dag fra å komme for å utøse blod og fra å hevne meg med egen hånd.
Velsignet være din forstand, og velsignet være du selv, som har holdt meg fra å komme i blodskyld og fra å hjelpe meg selv i dag.
Blessed be your discernment, and blessed be you, who have kept me this day from bloodshed and from avenging myself with my own hand.
Velsignet være din dømmekraft, og velsignet være du som i dag har holdt meg tilbake fra å komme i blodskyld og fra å frelse meg med min egen hånd!
Og velsignet være din Fornuftighed, og velsignet være du, som forhindrede mig paa denne Dag fra at komme til (at udøse) Blod, og at min Haand skulde have frelst mig!
And blessed be thy advice, and blessed be thou, which hast kept me this day from coming to shed blood, and from avenging myself with mine own hand.
Og velsignet være ditt fornuftige råd, og velsignet være du som har holdt meg tilbake fra å utgyte blod og å ta hevn med min egen hånd.
And blessed is your advice, and blessed are you, because you have kept me this day from coming to bloodshed and from avenging myself with my own hand.
And blessed be thy advice, and blessed be thou, which hast kept me this day from coming to shed blood, and from avenging myself with mine own hand.
Velsignet være din forstand, og velsignet være du, som har holdt meg tilbake i dag fra blodskyld og fra å hevne meg med min egen hånd.
Velsignet være din kløkt, og velsignet være du som har hindret meg i dag fra blodhevneri og fra selvhevdelse.
og velsignet være din dom og velsignet være du som i dag har hindret meg fra blodskyld og fra å hevne meg med min egen hånd.
and blessed{H1288} be thy discretion,{H2940} and blessed{H1288} be thou, that hast kept{H3607} me this day{H3117} from{H935} bloodguiltiness,{H1818} and from avenging{H3467} myself with mine own hand.{H3027}
And blessed{H1288}{(H8803)} be thy advice{H2940}, and blessed{H1288}{(H8803)} be thou, which hast kept{H3607}{(H8804)} me this day{H3117} from coming{H935}{(H8800)} to shed blood{H1818}, and from avenging{H3467}{(H8687)} myself with mine own hand{H3027}.
and blessed be thy speach, and blessed be thou, which hast kepte me backe this daye, that I am not come agaynst bloude, to auenge me with myne awne hande.
And blessed be thy counsel, and blessed be thou, which hast kept me this day fro coming to shed blood, and that mine hand hath not saued me.
Blessed is thy saying, and blessed art thou which hast kept me this day from comming to shed blood, & from auengeing my selfe with myne owne hande.
And blessed [be] thy advice, and blessed [be] thou, which hast kept me this day from coming to [shed] blood, and from avenging myself with mine own hand.
and blessed be your discretion, and blessed be you, that have kept me this day from blood guiltiness, and from avenging myself with my own hand.
and blessed `is' thy discretion, and blessed `art' thou in that thou hast restrained me this day from coming in with blood, and to restrain my hand to myself.
and blessed be thy discretion, and blessed be thou, that hast kept me this day from bloodguiltiness, and from avenging myself with mine own hand.
and blessed be thy discretion, and blessed be thou, that hast kept me this day from bloodguiltiness, and from avenging myself with mine own hand.
Blessed is your discretion, and blessed are you, that have kept me this day from blood guiltiness, and from avenging myself with my own hand.
Praised be your good judgment! May you yourself be rewarded for having prevented me this day from shedding blood and taking matters into my own hands!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30 Når Herren har fullført for min herre alt det gode Han har lovet deg, og satt deg som høvding over Israel,
31 Vil du unngå å få hjertesorg og at gjengjeldelse faller deg tungt. Og når Herren har gjort vel mot deg, så husk din tjener.
32 David sa til Abigail: Lovet være Herren, Israels Gud, som har sendt deg til meg i dag.
34 Sannelig, ved den levende Gud, Israels Gud, som har holdt meg tilbake fra å gjøre deg vondt, hadde det ikke vært for at du kom imot meg så snart, så ville det ved daggry ikke vært en eneste mann igjen hos Nabal.
35 David tok imot det hun hadde med til ham og sa: Gå i fred hjem igjen, jeg har lyttet til deg og tatt imot gaven din med respekt.
36 Da Abigail kom hjem til Nabal, holdt han et festmåltid som en konge; han var glad i hjertet, for han var meget beruset. Derfor sa hun ingenting til ham før dagen grydde.
38 Omtrent ti dager senere, rammet Herren Nabal med en sykdom, og han døde.
39 Da David hørte at Nabal var død, sa han: Lovet være Herren, som har tatt seg av saken min mot Nabal for den skammen han påførte meg, og Han har holdt sin tjener fra ondskap og latt straffen for Nabals ondskap falle på hans eget hode. David sendte bud til Abigail for å ta henne til hustru.
40 Da Davids tjenere kom til Abigail i Karmel, sa de: David har sendt oss til deg for å ta deg som hans hustru.
41 Hun reiste seg, kastet seg ned for dem og sa: Se, jeg er klar til å være en tjenestejente og vaske føttene til min herres tjenere.
23 Da Abigail så David, steg hun raskt ned av eselet og kastet seg ned med ansiktet mot jorden for ham.
24 Hun kastet seg ned ved hans føtter og sa: La skylden være på meg, herre, på meg alene. La din tjener få tale til deg, og lytt til din tjeners ord.
25 Vær så snill, herre, ikke bry deg om denne onde mannen Nabal, for slik som hans navn er, slik er han: sanseløs er hans navn, og sanseløs oppfører han seg. Jeg, din tjener, så ikke de unge mennene du sendte.
26 Så nå, min herre, ved den levende Gud og ved din sjel som lever: Herren har holdt deg tilbake fra blodgjerninger og fra å hevne deg selv. Måtte alle dine fiender og de som ønsker å skade deg, bli som Nabal.
27 Ta denne gaven som din tjenestejente bringer til min herre, og gi den til de unge mennene som følger deg.
28 Tilgi din tjenestesynd, for Herren vil visselig bygge et varig hus for deg. Fordi du, min herre, kjemper Herrens kamper, og det skal ikke være noe ondt å finne på deg alle dine dager.
17 Da David hadde sagt disse ordene til Saul, sa Saul: Er det din stemme, David, min sønn? Og Saul brast i gråt.
18 Han sa til David: Du har rett, og jeg tar feil: for du har gjort godt mot meg, mens jeg har gjort ondt mot deg.
19 Du har vist meg i dag hvor god du har vært mot meg: for da Herren ga meg i dine hender, drepte du meg ikke.
14 En av de unge mennene sa til Nabals kone Abigail: David sendte menn fra ødemarken med vennlige ord til vår herre, men han svarte dem grovt.
21 David hadde sagt: Hvorfor har jeg beskyttet denne mannens eiendeler i ødemarken, så ingenting av det som tilhørte ham gikk tapt? Han har bare gjengjeldt meg ondskap for godhet.
10 David sa til Saul: Hvorfor hører du på dem som sier at jeg ønsker å skade deg?
11 Se, i dag har du sett hvordan Herren ga deg i mine hender i hulens dyp: og noen ville at jeg skulle drepe deg, men jeg hadde medlidenhet med deg: for jeg sa, Aldri vil jeg løfte hånden mot min herre, Herrens salvede.
12 Se, min far, se kanten av kappen din i min hånd: for det at jeg skar av kappen din og ikke drepte deg, vitner om at jeg ikke har onde hensikter, og jeg har ikke gjort deg noe vondt, selv om du venter på en mulighet til å ta livet mitt.
13 Måtte Herren være dommer mellom meg og deg, og la Herren gi meg min rett over deg, men min hånd vil aldri bli løftet mot deg.
8 Spør de unge mennene dine, så vil de si det samme. La nå mine unge menn finne velvilje i dine øyne, for vi har kommet hit i en høytid. Vær så snill å gi noe av det du har for hånden til dine tjenere og til din sønn David.
9 Da Davids unge menn kom, sa de alt dette til Nabal i Davids navn, og ventet.
4 David fikk høre i ødemarken at Nabal var i ferd med å klippe sauene sine.
5 Da sendte David ti unge menn og sa til dem: Gå opp til Karmel, til Nabal, og gi ham vennlige ord fra meg.
6 Si til ham: Måtte det være godt for deg; fred for deg og ditt hus og alt du eier.
23 Herren vil gi enhver mann belønningen for hans rettferdighet og trofasthet; fordi Herren i dag ga deg i min hånd, men jeg ville ikke løfte min hånd mot Herrens salvede.
24 Slik som ditt liv var dyrebart for meg i dag, må mitt liv være dyrebart for Herren, og måtte han fri meg fra all nød.
25 Da sa Saul til David: Måtte en velsignelse være over deg, David, min sønn; du skal gjøre store ting og uten tvil vil du seire. Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
28 Da David fikk høre om det, sa han: Måtte jeg og mitt rike for alltid være rene i Herrens øyne fra Abners blod, Ners sønn.
11 Skal jeg ta mitt brød og mitt vann og mitt kjøtt som jeg har tilberedt til klipperne mine, og gi det til menn som jeg ikke vet hvor kommer fra?
23 Men David sa: Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt denne røverflokken som kom mot oss, i vår hånd.
17 Og David gikk ut til dem og sa: Hvis dere kommer i fred for å hjelpe meg, vil mitt hjerte være forent med deres; men hvis dere har kommet for å overgi meg til dem som søker mitt liv, selv om jeg ikke har gjort noe galt, må våre fedres Gud se det og gi dere straff.
21 Og Saul sa: Måtte Herren velsigne dere for at dere har vist omsorg for meg.
29 Om at du ikke vil gjøre oss noe ondt, slik som vi ikke har rakt vår hånd mot deg, men bare gjort deg godt, og latt deg dra bort i fred. Nå hviler Herrens velsignelse på deg.
22 David sa: Hva har jeg med dere å gjøre, dere sønner av Seruja, at dere i dag er imot meg? Skal noen bli dømt til døden i Israel i dag? For jeg vet sannelig at jeg er konge i Israel i dag.
19 Hun sa til sine unge menn: Gå foran meg, jeg kommer etter dere. Men hun sa ikke noe til ektemannen Nabal.
8 Da sa Abisjai til David: Gud har i dag gitt din fiende i din hånd; la meg nå stikke ham til jorden med spydet i ett slag, og det vil ikke være nødvendig å gjøre det en gang til.
9 Men David sa til Abisjai: Drep ham ikke; for hvem kan uten synd løfte hånden mot Herrens salvede?
32 Herren vil la hans blod komme tilbake over hans eget hode, fordi han uten min fars vitende angrep og drepte to menn som var bedre og mer rettskafne enn ham, Abner, Ners sønn, hærfører for Israel, og Amasa, Jeters sønn, hærfører for Juda.
16 Kongen vil lytte og frelse sin tjener fra hånden til den som vil ødelegge meg og min sønn, og dermed bevare arven fra Gud.
9 Men la ham ikke gå fri for straff, for du er vis, og du vil vite hva du skal gjøre med ham. La hans grå hår gå ned i dødsriket med blod.
16 David sa til ham: Måtte ditt blod være over ditt eget hode; for din egen munn har vitnet mot deg, da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
23 Bli hos meg og frykt ikke, for den som står etter mitt liv står også etter ditt, men hos meg vil du være trygg.
15 Hvem har Israels konge dratt ut etter? Hvem leter du etter? En død hund, en loppe.
5 For han satte livet sitt på spill og beseiret filisteren, og Herren ga hele Israel frelse. Du så det og ble glad: Hvorfor synder du da mot ham som ikke har gjort noe galt, og ønsker å drepe David uten grunn?