Men filisternes ledere ble sinte på ham og sa: Send mannen tilbake til stedet du har gitt ham. La ham ikke dra med oss i kampen, for han kan vende seg mot oss og bli illojal: Hvordan kunne han skape fred med sin herre om ikke ved disse mennenes hoder?
Men filisternes fyrster ble vrede på ham og sa til ham: La denne mannen vende tilbake, så han kan dra tilbake til stedet du har anvist ham. La ham ikke gå ned med oss i striden, ellers kan han under kampen bli en motstander for oss. Hvordan skulle han ellers kunne forsone seg med sin herre, om ikke med hodene til disse mennene?
Men filisternes høvdinger ble rasende på ham og sa: Send mannen tilbake; la ham dra tilbake til stedet du satte ham. Han må ikke gå med oss i krigen, så han ikke blir en motstander for oss under striden. Hvordan skulle han vel kunne vinne tilbake sin herres gunst? Jo, med hodene til disse mennene!
Men filisterfyrstene ble rasende på ham og sa: «Send mannen tilbake! Han må gå tilbake til stedet der du satte ham. Han må ikke dra med oss i krigen, ellers blir han en motstander for oss under striden. Hvordan skulle han vel forsone seg med sin herre, om ikke med hodene til disse mennene?»
Men filisternes høvdinger ble forbannet på ham og sa: "Send mannen tilbake, la ham dra tilbake til stedet hvor du har plassert ham. Han skal ikke gå i kamp med oss, for han kan bli vår sviker under slaget. Hvordan kan han vinne sin herres gunst bedre enn ved å ta våre hoder?"
Men filisternes fyrster ble sinte på ham og sa: «Send mannen tilbake. La ham gå til stedet du har gitt ham, og la ham ikke dra i kamp med oss, for han kan bli en fiende i slaget. Hvordan skulle han kunne forlike seg med sin herre, om ikke med disse menns hoder?»
Filistenes ledere ble sinte på ham og sa: La denne mannen dra tilbake til stedet du har gitt ham, og la ham ikke komme med oss til kampen; for hva om han slår seg sammen med fiendene våre? Hvordan kan han da bli venn med sin herre? Skal vi ikke få hevet hodene til disse mennene?
Men filisternes ledere ble sinte på ham og sa: Send denne mannen tilbake til det stedet du har gitt ham, han skal ikke dra med oss i krigen, ellers kan han bli vår motstander. Hvordan kan han da gjenopprette sin herres gunst? Kanskje ved å drepe disse mennene våre?
Men lederne blant filisterne ble sinte på ham og sa: 'Send denne mannen tilbake til det stedet du har gitt ham, så han ikke blir med oss i krigen. Han kunne bli en motstander for oss under kampene. Hvordan kan han ellers få forsoning hos sin herre, om ikke med hodene til våre menn?'
Men filisternes fyrster ble sinte på ham og sa: "Send denne mannen tilbake, slik at han kan dra til det stedet du har tilordnet ham. La ham ikke bli med oss i kampen, for han kunne bli en fiende i striden. Ville han ikke prøve å forsone seg med sin herre ved å gi oss hodene til disse mennene?"
Filisternes fyrster ble sinte på ham og sa: 'Send ham tilbake, slik at han kan gå til den stillingen du har satt ham til, og la ham ikke delta i striden med oss, for i kamp vil han kunne bli en motstander. For hvordan skulle han gjenopprette forholdet til sin herre om ikke med hodene til disse mennene?'
Men filisternes fyrster ble sinte på ham og sa: "Send denne mannen tilbake, slik at han kan dra til det stedet du har tilordnet ham. La ham ikke bli med oss i kampen, for han kunne bli en fiende i striden. Ville han ikke prøve å forsone seg med sin herre ved å gi oss hodene til disse mennene?"
Men filisternes høvdinger ble sinte på ham og sa til ham: "Send mannen tilbake, la ham vende tilbake til det stedet du har tildelt ham. Han skal ikke gå med oss i kamp, for han kan bli en motstander av oss i kampen. Hvordan skulle han kunne få forsoning hos sin herre om ikke ved å bringe hodene til disse mennene?"
But the Philistine commanders were angry with him and said to him, "Send the man back! Let him return to the place you assigned him. He must not go with us into battle, or he might become our adversary during the fighting. How better to regain his master's favor than with the heads of our men?
Men fyrstene i filisterenes hær ble sinte på ham og sa: 'Send mannen tilbake til stedet du har gitt ham å bo. Han skal ikke bli med oss i kampen, for han kan bli en fiende for oss under striden. Hvordan kan han gjenvinne sin herres gunst om ikke ved å vende sine våpen mot oss?'
Men Philisternes Fyrster bleve vrede paa ham, og Philisternes Fyrster sagde til ham: Lad den Mand vende tilbage, at han vender tilbage til sit Sted, hvor du haver beskikket ham, og han skal ikke drage ned med os i Krigen, at han ikke skal blive os en Modstander i Krigen; thi hvormed kunde denne gjøre sig selv behagelig hos sin Herre? mon ikke med disse Mænds Hoveder?
And the princes of the Philistines were wroth with him; and the princes of the Philistines said unto him, Make this fellow return, that he may go again to his place which thou hast appointed him, and let him not go down with us to battle, lest in the battle he be an adversary to us: for wherewith should he reconcile himself unto his master? should it not be with the heads of these men?
Men filisternes fyrster ble sinte på ham og sa: «Send denne mannen tilbake, la ham vende tilbake til stedet du har utpekt for ham. La ham ikke gå med oss i kampen, for i striden kan han bli vår fiende. Hva vil han bruke for å forsone seg med sin herre? Om ikke hodene til våre menn?»
But the princes of the Philistines were angry with him, and the princes of the Philistines said to him, Make this fellow return, that he may go back to the place you have appointed him, and let him not go down with us to battle, lest in the battle he become an adversary to us. For how could he reconcile himself to his master, if not with the heads of these men?
And the princes of the Philistines were wroth with him; and the princes of the Philistines said unto him, Make this fellow return, that he may go again to his place which thou hast appointed him, and let him not go down with us to battle, lest in the battle he be an adversary to us: for wherewith should he reconcile himself unto his master? should it not be with the heads of these men?
Filisterhøvdingene ble sinte på ham og sa: Send mannen tilbake, så han kan dra til det stedet du har utpekt for ham. La ham ikke gå med oss i kamp, for hva om han vender seg mot oss midt i kampen? Hvordan skulle han da kunne forsone seg med sin herre om ikke med hodene til disse mennene?
Men filisterhøvdingene ble sinte på ham og sa: 'Send mannen tilbake, la ham vende tilbake til stedet du har utpekt for ham. Han skal ikke gå med oss i krigen og bli en motstander for oss i kamp. Hvordan kan han ellers vinne tilbake velviljen til sin herre om ikke med disse menns hoder?'
Men filisternes fyrster ble sinte på ham og sa: Send mannen tilbake, så han kan dra tilbake til det stedet du har gitt ham, og la ham ikke gå i krigen med oss; for i striden kan han kanskje bli vår fiende. Hvordan kan han ellers vinne sin herres gunst, om ikke med disse menns hoder?
But he princes{H8269} of the Philistines{H6430} were wroth{H7107} with him; and the princes{H8269} of the Philistines{H6430} said{H559} unto him, Make{H7725} the man{H376} return,{H7725} that he may go back{H7725} to his place{H4725} where thou hast appointed{H6485} him, and let him not go down{H3381} with us to battle,{H4421} lest in the battle{H4421} he become an adversary{H7854} to us: for wherewith should this [fellow] reconcile{H7521} himself unto his lord?{H113} should it not be with the heads{H7218} of these men?{H582}
And the princes{H8269} of the Philistines{H6430} were wroth{H7107}{(H8799)} with him; and the princes{H8269} of the Philistines{H6430} said{H559}{(H8799)} unto him, Make{H7725} this fellow{H376} return{H7725}{(H8685)}, that he may go again{H7725}{(H8799)} to his place{H4725} which thou hast appointed{H6485}{(H8689)} him, and let him not go down{H3381}{(H8799)} with us to battle{H4421}, lest in the battle{H4421} he be an adversary{H7854} to us: for wherewith should he reconcile{H7521}{(H8691)} himself unto his master{H113}? should it not be with the heads{H7218} of these men{H582}?
Neuertheles the prynces of ye Philistynes were wroth at him, & sayde vnto him: Let the man turne backe agayne, & abyde in his place, which thou hast appoynted him, that he go not downe with vs to ye batayll, and become oure aduersary in ye felde. For wherin coulde he better do his lorde a pleasure, the in the heades of these men?
But the princes of the Philistims were wroth with him, and the princes of the Philistims said vnto him, Sende this fellow backe, that he may goe againe to his place which thou hast appointed him, and let him not goe downe with vs to battell, least that in the battell he be an aduersarie to vs: for wherewith should he obteine the fauour of his master? shoulde it not be with the heades of these men?
And the princes of the Philistines were wroth with hym, and the princes of the Philistines sayde vnto hym: Make this felowe returne, that he may go againe to his place which thou hast appoynted hym, and let hym not go downe with vs to battayle, lest in the battayle he be an aduersarie to vs: For wherewith shoulde he obtayne the fauour of his maister? shoulde it not be with the heades of these men?
And the princes of the Philistines were wroth with him; and the princes of the Philistines said unto him, Make this fellow return, that he may go again to his place which thou hast appointed him, and let him not go down with us to battle, lest in the battle he be an adversary to us: for wherewith should he reconcile himself unto his master? [should it] not [be] with the heads of these men?
But the princes of the Philistines were angry with him; and the princes of the Philistines said to him, Make the man return, that he may go back to his place where you have appointed him, and let him not go down with us to battle, lest in the battle he become an adversary to us: for with what should this [fellow] reconcile himself to his lord? should it not be with the heads of these men?
And the heads of the Philistines are wroth against him, and the heads of the Philistines say to him, `Send back the man, and he doth turn back unto his place whither thou hast appointed him, and doth not go down with us into battle, and is not to us for an adversary in battle; and wherewith doth this one reconcile himself unto his lord -- is it not with the heads of those men?'
But he princes of the Philistines were wroth with him; and the princes of the Philistines said unto him, Make the man return, that he may go back to his place where thou hast appointed him, and let him not go down with us to battle, lest in the battle he become an adversary to us: for wherewith should this `fellow' reconcile himself unto his lord? should it not be with the heads of these men?
But he princes of the Philistines were wroth with him; and the princes of the Philistines said unto him, Make the man return, that he may go back to his place where thou hast appointed him, and let him not go down with us to battle, lest in the battle he become an adversary to us: for wherewith should this [fellow] reconcile himself unto his lord? should it not be with the heads of these men?
But the princes of the Philistines were angry with him; and the princes of the Philistines said to him, "Make the man return, that he may go back to his place where you have appointed him, and let him not go down with us to battle, lest in the battle he become an adversary to us. For with what should this fellow reconcile himself to his lord? Should it not be with the heads of these men?
But the leaders of the Philistines became angry with him and said to him,“Send the man back! Let him return to the place that you assigned him! Don’t let him go down with us into the battle, for he might become our adversary in the battle. What better way to please his lord than with the heads of these men?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 Herrene blant filisterne dro fram med sine hundrer og tusener, og David og mennene hans kom etter med Akisj.
3 Da sa filisternes ledere: Hva gjør disse hebreerne her? Akisj svarte lederne: Er ikke dette David, tjeneren til Saul, Israels konge, som har vært hos meg i et eller to år? Jeg har ikke sett noe galt hos ham fra han kom til meg og til nå.
5 Er dette ikke David, som de i sang og dans omtalte med ordene: Saul har felt tusener, og David titusener?
6 Akisj sendte bud på David og sa til ham: Ved den levende Herren, du er rettskaffen, og alt du har gjort hos meg i hæren har vært til glede for meg. Jeg har ikke sett noe ondt hos deg fra dagen du kom til meg og til nå. Men herrene er ikke fornøyde med deg.
7 Så vend nå tilbake i fred, så du ikke gjør filisternes herrer sinte.
8 David sa til Akisj: Men hva har jeg gjort? Hva har du sett i din tjener fra jeg har vært med deg til denne dag, som skulle hindre meg i å kjempe mot min herres kongefiender?
9 Akisj svarte: Det er sant at i mine øyne er du god som en Guds engel, men likevel har filisternes ledere sagt at du ikke må dra med oss i kampen.
10 Så stå tidlig opp i morgen, sammen med din herres tjenere som er med deg, og dra til det stedet jeg har gitt deg, med et rent hjerte, for du er god i mine øyne. Men dra av sted så snart det blir lys.
11 David og mennene hans sto tidlig opp om morgenen for å dra tilbake til filisternes land. Mens filisterne dro opp til Jisre’el.
1 På den tiden samlet filisterne sine styrker for å gå til krig mot Israel. Og Akisj sa til David: Du og dine menn skal helt sikkert gå med meg i kampen.
2 David sa til Akisj: Du vil snart se hva din tjener kan gjøre. Og Akisj sa til David: Da skal jeg gjøre deg til vokter av hodet mitt for alltid.
30 Da filisternes fyrster dro i krig, handlet David klokere enn noen av Sauls andre tjenere, slik at han ble høyt æret.
19 Og noen av folkene fra Manasse kom over til David da han dro med filisterne i krigen mot Saul, men han ga dem ingen hjelp. For filisternes fyrster, etter diskusjon, sendte ham bort og sa: Han vil gå tilbake til sin herre Saul, til vår bekostning.
57 Da David kom tilbake etter å ha beseiret filisteren, tok Abner ham med til Saul, med filisterens hode i hånden.
8 Han tok opp stilling og ropte høyt til Israels hærer: Hvorfor har dere kommet ut for å kjempe? Er jeg ikke en filister, og dere Sauls tjenere? Send ut en mann så han kan møte meg.
9 Hvis han klarer å kjempe mot meg og beseirer meg, skal vi være deres tjenere; men hvis jeg vinner over ham, skal dere være våre tjenere og tjene oss.
10 Og filisteren sa: Jeg har hånet Israels hærer i dag; send meg en mann så vi kan kjempe sammen.
11 David brakte aldri noen mann eller kvinne levende tilbake til Gat, for han fryktet at de kunne fortelle hva som hadde skjedd, og si: Dette er hva David har gjort hele den tiden han har bodd i filisternes land.
12 Akisj stolte på det David sa, og tenkte: Han har gjort seg hatet av hele Israel, sitt folk, og derfor vil han bli min tjener for alltid.
1 David sa til seg selv: En dag vil jeg dø på Sauls hånd. Det eneste jeg kan gjøre er å komme meg bort til filisterland; da vil Saul oppgi håpet om å finne meg i hele Israel, og slik kan jeg unnslippe ham.
2 Så dro David og de seks hundre mennene som var med ham til Akisj, sønn av Maok, kongen i Gat.
25 Og Israels menn sa: Har dere sett denne mannen? Han har kommet ut for å håne Israel. Men den mannen som klarer å overvinne ham, skal kongen belønne rikt, gi ham sin datter, og gjøre hans familie fri i Israel.
26 Og David sa til mennene rundt ham: Hva skal gjøres for denne mannen som overvinner denne filisteren og fjerner skammen fra Israel? For hvem er denne uomskårne filister, som har hånet den levende Guds hærer?
24 Sauls tjenere kom og fortalte ham hva David hadde sagt.
25 Saul sa: Si til David: Kongen ønsker ingen medgift, men bare forhuden av hundre filistere, så han kan hevne seg på sine fiender. Men Saul tenkte at David kunne falle for filisternes hånd.
43 Og filisteren sa til David: Er jeg en hund, siden du kommer mot meg med staver? Og filisteren forbannet David ved sine guder.
44 Og filisteren sa til David: Kom hit til meg, så skal jeg gi ditt kjøtt til fuglene under himmelen og dyrene på marken.
15 David sa til ham: Vil du føre meg til denne røverflokken? Han svarte: Sverg ved Gud at du ikke vil drepe meg eller overgi meg til min herre, så skal jeg føre deg ned til dem.
1 Og de sendte beskjed til David og sa: Filisterne kjemper mot Ke'ila og tar korn fra låvene.
2 Da spurte David Herren: Skal jeg gå og slåss mot disse filisterne? Og Herren sa til David: Gå, slå filisterne og red Ke'ila fra dem.
3 Men Davids menn sa til ham: Selv her i Juda er vi redde. Hvordan blir det ikke da om vi går til Ke'ila mot filisternes hærer?
4 Så spurte David Herren igjen, og Herren svarte: Dra ned til Ke'ila; for jeg vil gi filisterne i dine hender.
8 Og det ble igjen krig: David dro ut og kjempet mot filisterne og påførte dem stor skader; de flyktet for ham.
17 Da filisterne hørte at David var salvet til konge over Israel, dro de alle opp for å lete etter David. Men David hørte om det og gikk ned til festningen.
15 Filisterne dro igjen i krig med Israel, og David dro ned med sine menn, og mens de var i Gob, kjempet de mot filisterne.
17 Men Abisjai, Serujas sønn, kom David til unnsetning og drepte filisteren. Davids menn sverget og sa: Aldri mer skal du dra ut med oss i strid, for ikke å sette Israels lys i fare.
8 Da filisterne fikk høre at David var blitt konge over hele Israel, dro de opp for å finne David, og da David hørte det, dro han ut imot dem.
9 Etterpå kom David ut av hulen og ropte etter Saul: Min herre kongen. Når Saul snudde seg, bøyde David seg ned med ansiktet mot jorden og viste ham respekt.
10 Så reiste David seg og flyktet den dagen av frykt for Saul, og dro til Akisj, kongen av Gat.
11 Akisjs tjenere sa til ham: Er ikke dette David, kongen i landet? Sa de ikke i sine danser: Saul har slått tusener, og David titusener?
12 David tok disse ordene til hjerte og fryktet Akisj, kongen av Gat.
9 Vær sterke, filistre, vær menn! Så dere ikke blir treller for hebreerne, som de har vært for dere. Gå til kamp uten frykt.
54 David tok filisterens hode til Jerusalem, men satte hans våpen i sitt telt.
10 David søkte råd fra Gud og sa: Skal jeg dra opp mot filisterne? Vil du gi dem i mine hender? Og Herren sa: Dra opp, for jeg vil gi dem i dine hender.
19 David spurte Herren om råd: Skal jeg dra opp mot filisterne? Vil du gi dem i min hånd? Herren svarte: Dra opp, for jeg vil visselig gi filisterne i din hånd.
32 Og David sa til Saul: La ikke noen miste motet på grunn av ham; jeg, din tjener, vil gå ut og kjempe mot denne filisteren.
23 Men David sa: Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt denne røverflokken som kom mot oss, i vår hånd.
4 Da Saul hørte at David hadde dratt til Gat, jaget han ikke lenger etter ham.
23 Mens han snakket med dem, kom krigeren, filisteren fra Gat, som hette Goliat, ut fra filisternes linjer og sa de samme ordene, og David hørte dem.
19 La kongen, min herre, nå høre sin tjeners ord. Hvis Herren har drevet deg mot meg, la ham ta en offergave; men hvis det er menneskene, må de være forbannet for Herrens åsyn, fordi de i dag har jaget meg bort og hindret meg fra å være en del av Herrens arv, og sagt: Gå, tjen andre guder.