2 Kongebok 3:22
Og tidlig om morgenen sto de opp, og da solen skinte på vannet, så de at vannet som lå mot dem var rødt som blod.
Og tidlig om morgenen sto de opp, og da solen skinte på vannet, så de at vannet som lå mot dem var rødt som blod.
De sto tidlig opp om morgenen, og solen skinte på vannet, og moabittene så vannet på den andre siden, rødt som blod.
De sto tidlig opp om morgenen. Da solen skinte på vannet, så moabittene vannet rett imot seg, rødt som blod.
Tidlig neste morgen, da solen lyste over vannet, så moabittene fra motsatt side at vannet var rødt som blod.
De stod tidlig opp neste morgen, og da solen skinte på vannet, så Moab det fra den andre siden, og vannet så rødt ut som blod.
Og de sto opp tidlig om morgenen, og solen skinte på vannet, og moabittene så vannet på den andre siden som rødt som blod.
Og de stod tidlig opp om morgenen, og solen skinte på vannet, og moabittene så vannet på den andre siden som blod:
Da de sto opp tidlig om morgenen, og solen gikk opp over vannet, så moabittene at vannet på den andre siden var rødt som blod.
De sto opp tidlig om morgenen, og solen skinte på vannet. Moab så vannet på den andre siden, rødt som blod.
Neste morgen, da solen skinte på vannet, så moabittene vannet på den andre siden som rødt som blod.
De sto tidlig opp om morgenen, og solen strålte over vannet, slik at moabittene så at vannet på den andre siden var rødt som blod.
Neste morgen, da solen skinte på vannet, så moabittene vannet på den andre siden som rødt som blod.
Tidlig om morgenen, da solen skinte over vannet, så moabittene, fra den andre side, vannet rødt som blod.
But when they arose early in the morning, the sun was shining on the water, and to the Moabites across the way, the water looked red—like blood.
Tidlig den neste morgenen, da solen steg opp over vannet, så Moabittene på vannet foran seg, og det så rødt ut som blod.
Og der de stode aarle op om Morgenen, og Solen gik op over Vandet, da saae Moabiterne tvært over for, at Vandet var rødt som Blod.
And they rose up early in the morning, and the sun shone upon the water, and the Moabites saw the water on the other side as red as blood:
De sto opp tidlig om morgenen, og solen skinte på vannet, og moabittene så vannet på den andre siden som rødt som blod.
And they rose up early in the morning, and the sun shone on the water, and the Moabites saw the water on the other side as red as blood.
And they rose up early in the morning, and the sun shone upon the water, and the Moabites saw the water on the other side as red as blood:
De stod tidlig opp om morgenen, og solen skinte på vannet, og moabittene så vannet rett foran dem så rødt som blod.
De sto opp tidlig om morgenen, og solen skinte på vannet, og moabittene så lenger fra at vannet var rødt som blod.
Tidlig om morgenen sto de opp, og solen skinte over vannet, og moabittene så vannet foran dem så rødt som blod.
And whan they rose early in ye mornynge, & the Sonne wete vp vpon ye water, the Moabites thoughte the water ouer agaynst the to be eue as reed as bloude,
And they rose earely in the morning, when the sunne arose vpon the water, and the Moabites saw the water ouer against them, as red as blood.
And they were vp earlie in the morning, and the sunne shone vpon the water, that the Moabites sawe the water a farre of as red as blood.
And they rose up early in the morning, and the sun shone upon the water, and the Moabites saw the water on the other side [as] red as blood:
They rose up early in the morning, and the sun shone on the water, and the Moabites saw the water over against them as red as blood:
And they rise early in the morning, and the sun hath shone on the waters, and the Moabites see, from over-against, the waters red as blood,
And they rose up early in the morning, and the sun shone upon the water, and the Moabites saw the water over against them as red as blood:
And they rose up early in the morning, and the sun shone upon the water, and the Moabites saw the water over against them as red as blood:
They rose up early in the morning, and the sun shone on the water, and the Moabites saw the water over against them as red as blood.
When they got up early the next morning, the sun was shining on the water. To the Moabites, who were some distance away, the water looked red like blood.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Da sa de: Dette er blod: det er klart at ødeleggelse har kommet over kongene; de har kjempet mot hverandre: nå kom, Moab, la oss ta deres gods.
24Men da de kom til Israels leirer, kom israelittene ut og gjorde et voldsomt angrep på moabittene, slik at de flyktet foran dem; og de gikk videre med å angripe dem,
25rive ned byene, dekke hver god åker med steiner, stoppe opp alle vannkilder, og kutte ned alle gode trær; de fortsatte å drive Moab foran seg til det bare var i Kir-Hareset de hadde noen moabitter; og krigerne gikk rundt byen og kastet steiner på den.
26Og da kongen av Moab så at kampen gikk mot ham, tok han med seg syv hundre menn bevæpnet med sverd med den hensikt å bryte gjennom til Arams konge, men de klarte det ikke.
18Og dette vil bare være en liten ting for Herren: i tillegg vil han gi moabittene i deres hender.
19Og dere skal ødelegge hver befestet by, hogge ned hvert godt tre og stoppe opp hver vannkilde, og gjøre alt det gode landet røft med steiner.
20Nå om morgenen, ved den tiden offeret ble gjort, så de vann som fløt fra Edoms retning til hele landet var fullt av vann.
21Nå da alle moabittene hørte at kongene hadde kommet for å føre krig mot dem, samlet de seg alle som var i stand til å gripe våpen og gikk ut til grensen.
1Så slo Israels barn leir i Moabs lavland, på den andre siden av Jordan ved Jeriko.
2Da Balak, Sippors sønn, så hva Israel hadde gjort med amorittene,
3ble Moab grepet av frykt for folket, fordi de var så mange. Moab ble fylt av angst for Israels barn.
4Moab sa da til de eldste i Midjan: Dette folket vil sluke alt som er rundt oss, slik som oksen sluker gresset på marken. På den tiden var Balak, Sippors sønn, konge i Moab.
1Så sto Josva tidlig opp om morgenen, og de dro fra Sjittim. Han og alle Israels barn kom til Jordan, og de overnattet der før de skulle krysse over.
13Derfra dro de og slo leir på andre siden av Arnon, som ligger i ørkenen ved grensen av amorittenes land. For Arnon er grensen mellom Moab og amorittene.
14Som det står skrevet i Herrens krigsskrifter: Vaheb i Sufa og Arnons daler,
15og bakkene i dalene som strekker seg ned til Ar-leiren og berører Moabs grense.
28Han sa til dem: «Følg meg, for Herren har gitt moabittene, deres fiender, i deres hender.» Så fulgte de etter ham og tok vadestedene ved Jordan mot Moab, og lot ingen komme over.
29På den tiden drepte de omkring ti tusen moabittiske menn, alle sterke og kamptrente menn; ingen unnslapp.
3Havet så det og flyktet; Jordan vendte tilbake.
16da stanset vannet som strømmet ned fra oven, og det samlet seg i en stor masse langt tilbake ved byen Adam, nær Saretan, og vannet som rant ned til Arabahavet, Saltsjøen, ble avskåret. Og folket gikk over midt imot Jeriko.
17Og prestene som bar Herrens paktkiste sto stille på tørt land midt i Jordan, mens hele Israel gikk over på tørt land, til hele folket hadde kommet over Jordan.
23For Herren deres Gud tørket opp vannet i Jordan foran dere til dere hadde gått over, slik han gjorde ved Rødehavet, ved å tørke det opp foran oss til vi hadde gått over:
4Og den tredje helte ut det som var i hans skål i elvene og vannkildene; og de ble til blod.
9For vannene i Dimon er fulle av blod: og jeg vil sende enda mer over Moab, en løve mot dem som flykter fra Moab, og mot resten av landet.
44Han gjorde deres elver om til blod, så de ikke kunne drikke fra deres bekker.
7Og han sendte bud til Josjafat, kongen av Juda, og sa: Moabs konge har gjort seg fri fra meg: vil du dra med meg for å kjempe mot Moab? Og han sa: Jeg vil gå med deg; jeg er som du er, mitt folk som ditt folk, og mine hester som dine hester.
8Og han sa: Hvilken vei skal vi gå? Og han svarte: Gjennom Edoms ødemark.
9Så dro Israels konge, Juda konge og Edoms konge en omvei i syv dager; og det var ikke vann for hæren eller for dyrene de hadde med seg.
10Da sa Israels konge: Her er en ulykke: for Herren har samlet disse tre kongene for å gi dem i Moabs hender.
10For vi har hørt hvordan Herren tørket opp Rødehavet foran dere da dere kom ut av Egypt, og hva dere gjorde med de to amoreiske kongene på den andre siden av Jordan, Sihon og Og, som dere viet til bann.
20Og Moses og Aron gjorde som Herren hadde sagt; og da staven ble løftet opp og strekt ut over Nilen for øynene av Farao og hans tjenere, ble vannet i hele Nilen til blod;
21Og fisken i Nilen døde, og elven luktet vondt, og egypterne kunne ikke bruke Nilen som drikkevann; og det var blod over hele Egypt.
47Og de tok hans land som arv, og landet til Og, kongen av Bashan, de to amorittkongene, som hadde sine landområder på den andre siden av Jordan mot øst.
18Da de gikk gjennom ødemarken rundt Edoms land og Moabs land, kom de til den østlige siden av Moabs land, og slo opp teltene sine på den andre siden av Arnon; de gikk ikke inn i Moabs grenser, for Arnon var Moabs grense.
1Da nyheten nådde alle kongene av amorittene vest for Jordan, og alle kongene av kanaanittene ved havet, om hvordan Herren hadde tørket opp Jordan før Israels barn, inntil de hadde gått over, ble deres hjerter som vann, og det var ingen mer ånd i dem på grunn av Israels barn.
1Siden dette skjedde, gikk moabittene og ammonittene, sammen med noen av meunittene, til krig mot Josjafat.
21Og da Moses rakte hånden ut over havet, fikk Herren havet til å trekke seg tilbake med en sterk østavind hele natten, og vannene delte seg i to, og havet ble tørt land.
22Og israelittene gikk gjennom havet på tørt land, og vannene sto som en mur på deres høyre og venstre side.
22Deretter tok Moses Israel videre fra Rødehavet, og de gikk ut i ørkenen Sur; i tre dager var de i ørkenen uten vann.
23Da de kom til Mara, var vannet uegnet til å drikke, for Maras vann var bittert, og derfor ble det kalt Mara.
11Og på nytt dro de fra Obot og slo leir ved Iye-Abarim, i ørkenen øst for Moab.
49De slo opp sine telt ved Jordan fra Bet-Jesimot til Abel-Sjittim i Moabs lavland.
29Ved tro gikk de gjennom Rødehavet som på tørt land, mens egypterne forsøkte og druknet.
5Men da Akab var død, gjorde Moabs konge seg fri fra Israels konges makt.
10Fjellene så deg og ble redde; skyene bragte vann i strømmer: dybets stemme ljomet; solen gikk ikke opp, og månen sto stille.
38Og slik ble det: for han stod tidlig opp neste morgen, og vrei vannet ut av fåreskinnet, en skål full av vann fra duggen på fåreskinnet.