Abner ble meget sint på Ishbosjets ord, og sa: Er jeg et hundehode fra Juda? Jeg har i dag gjort alt for din far Saul, hans brødre og venner, og jeg har ikke gitt deg i hendene på David, og nå beskylder du meg for å ha syndet med en kvinne!
Da ble Abner meget harm over Isj-Bosjets ord og sa: Er jeg et hundehode – på Judas side – som i dag viser godhet mot din far Sauls hus, mot hans brødre og hans venner, og ikke har overgitt deg i Davids hånd? Likevel anklager du meg i dag for en sak med denne kvinnen!
Da ble Abner meget vred over Isj-Bosjets ord og sa: Er jeg et hundehode fra Juda? I dag har jeg vist godhet mot din far Sauls hus – mot hans brødre og venner – og jeg har ikke overgitt deg i Davids hånd; likevel anklager du meg i dag for denne kvinnen!
Abner ble svært sint over Isj-Bosjets ord og sa: Er jeg et hundehode fra Juda? I dag viser jeg troskap mot din far Sauls hus, mot hans brødre og venner, og jeg har ikke overgitt deg i Davids hånd. Likevel anklager du meg i dag for denne kvinnens skyld!
Abner ble veldig sint over Isjbosjets ord og sa: 'Er jeg en hunds hode som er lojal mot Juda? I dag har jeg vist trofasthet mot Sauls hus, din far, hans brødre og venner. Jeg har ikke overgitt deg til Davids hånd, men du beskylder meg for en kvinnes sak nå?'
Da ble Abner svært sint over Ishbosjets ord og sa: Er jeg en hundens hode, som viser nåde mot Judas folk? I dag viser jeg vennskap mot din fars hus, mot hans brødre og vennene hans, og jeg har ikke overgitt deg i Davids hånd. Likevel beskylder du meg for en synd med denne kvinnen.
Da ble Abner veldig sint på ordene til Isjbosjeth, og sa: Er jeg en hund som viser godhet mot Juda for Sauls hus, din far, hans brødre og hans venner, og ikke har overgitt deg til David, at du anklager meg i dag angående denne kvinnen?
Abner ble veldig sint på grunn av Isjbosjets ord og sa: Er jeg et hundehode fra Juda? I dag har jeg vært trofast mot din far Sauls hus, hans brødre og venner og har ikke overgitt deg til David, og nå anklager du meg for en synd på grunn av denne kvinnen?
Abner ble svært vred på grunn av Isjbosjets ord og sa: Er jeg en hundeleder fra Juda? I dag har jeg vist lojalitet til din far Sauls hus, hans brødre og venner, og har ikke gitt deg over i Davids hender. Og likevel anklager du meg for en kvinne!
Abner ble veldig sint på grunn av Ishbosjets ord og sa: Er jeg et hundehode, som gjør vel for Judas skyld mot din far Sauls hus, hans brødre og hans venner, og ikke har overgitt deg i Davids hånd, og nå bebreider du meg for en feil med denne kvinnen?
Abner ble da meget opprørt over Ishbosheths ord og svarte: «Skal jeg være et hundehode, som i dag viser godhet mot Juda ved å behandle Sauls hus – din fars hus, hans slekt og venner – uten å ha utlevert deg til David, for at du nå skal anklage meg for noe med denne kvinnen?»
Abner ble veldig sint på grunn av Ishbosjets ord og sa: Er jeg et hundehode, som gjør vel for Judas skyld mot din far Sauls hus, hans brødre og hans venner, og ikke har overgitt deg i Davids hånd, og nå bebreider du meg for en feil med denne kvinnen?
Abner ble meget harm over Ishbosjets ord og sa: 'Er jeg en hunds hode fra Juda? I dag viser jeg troskap mot din far Sauls hus, mot hans brødre og venner, og jeg har ikke overgitt deg i Davids hånd, men du anklager meg for en kvinners skyld.'
Abner became very angry over Ishbosheth's words and said, 'Am I a dog's head at Judah's disposal? Today I am loyal to the house of Saul your father, to his relatives and friends, and I have not delivered you into David's hand. Yet now you accuse me of sinning with this woman!'
Abner ble meget sint over Ishbosjets ord og sa: «Er jeg en judeisk hundehode? Idag har jeg holdt troskap mot din fars hus, hans brødre og venner, og jeg har ikke overgitt deg i Davids hender, men du klandrer meg for en kvinnes skyld!»
Da optændtes Abners (Vrede) saare over Isboseths Ord, og han sagde: Er jeg et Hundehoved, som (holder) med Juda, da jeg idag gjør Miskundhed mod din Faders Sauls Huus, mod hans Brødre og mod hans Venner, og har ikke overgivet dig i Davids Haand, at du hjemsøger over mig en Misgjerning for den Qvindes Skyld idag?
Then was Abner very wroth for the words of Ish-bosheth, and said, Am I a dog's head, which against Judah do shew kindness this day unto the house of Saul thy father, to his brethren, and to his friends, and have not delivered thee into the hand of David, that thou chargest me to day with a fault concerning this woman?
Abner ble meget sint over Isjbosjets ord og sa: 'Er jeg en hunds hode, som viser lojalitet mot Judas hus, din fars hus Saul, til hans brødre og venner, og ikke har overgitt deg i Davids hånd, og nå anklager du meg for en feil angående denne kvinnen?'
Then Abner was very angry for the words of Ishbosheth, and said, Am I a dog's head, that against Judah I show kindness this day unto the house of Saul your father, to his brethren, and to his friends, and have not delivered you into the hand of David, that you charge me today with a fault concerning this woman?
Then was Abner very wroth for the words of Ishbosheth, and said, Am I a dog's head, which against Judah do shew kindness this day unto the house of Saul thy father, to his brethren, and to his friends, and have not delivered thee into the hand of David, that thou chargest me to day with a fault concerning this woman?
Abner ble meget sint på grunn av Isjbosets ord og sa: «Er jeg et hundehode som tilhører Juda? I dag viser jeg godhet mot Sauls hus, din far, hans brødre og hans venner, og jeg har ikke overgitt deg i Davids hånd. Likevel anklager du meg i dag for denne kvinnen.
Dette gjorde Abner meget sint, og han sa: «Er jeg et hundehode fra Juda? I dag har jeg vist troskap mot din fars hus, Sauls hus, mot hans brødre og venner, og ikke overgitt deg i Davids hånd – og likevel anklager du meg for denne kvinnens skyld?
Abner ble da meget sint på grunn av Ij-Bosjets ord og sa: «Er jeg ett hundehode som tilhører Juda? I dag har jeg vist godhet mot din fars, Sauls, hus, mot hans brødre og mot hans venner, og jeg har ikke utlevert deg i Davids hender. Men nå anklager du meg for en synd med denne kvinnen.
Then was Abner{H74} very{H3966} wroth{H2734} for the words{H1697} of Ish-bosheth,{H378} and said,{H559} Am I a dog's{H3611} head{H7218} that belongeth to Judah?{H3063} This day{H3117} do I show{H6213} kindness{H2617} unto the house{H1004} of Saul{H7586} thy father,{H1} to his brethren,{H251} and to his friends,{H4828} and have not delivered{H4672} thee into the hand{H3027} of David;{H1732} and yet thou chargest{H6485} me this day{H3117} with a fault{H5771} concerning this woman.{H802}
Then was Abner{H74} very{H3966} wroth{H2734}{(H8799)} for the words{H1697} of Ishbosheth{H378}, and said{H559}{(H8799)}, Am I a dog's{H3611} head{H7218}, which against Judah{H3063} do shew{H6213}{(H8799)} kindness{H2617} this day{H3117} unto the house{H1004} of Saul{H7586} thy father{H1}, to his brethren{H251}, and to his friends{H4828}, and have not delivered{H4672}{(H8689)} thee into the hand{H3027} of David{H1732}, that thou chargest{H6485}{(H8799)} me to day{H3117} with a fault{H5771} concerning this woman{H802}?
Then was Abner very wroth at these wordes of Isboseth, and sayde: Am I a dogges heade then, that I agaynst Iuda do mercy vnto the house of Saul thy father, and vnto his brethren and kynsfolkes? and haue not delyuered the into ye hande of Dauid, and thou layest a trespace to my charge this daye for a womans sake?
Then was Abner very wroth for the words of Ish-bosheth, and said, Am I a dogges head, which against Iudah do shew mercie this day vnto the house of Saul thy father, to his brethren, and to his neighbours, and haue not deliuered thee into the hande of Dauid, that thou chargest me this day with a fault concerning this woman?
Then was Abner very wroth for the wordes of Isboseth, and sayde: Am I a dogges head, whiche against Iuda do shew mercie this day vnto the house of Saul thy father, and to his brethren and frendes, & haue not deliuered thee into the hande of Dauid: and thou fyndest a fault in me this day for this woman?
Then was Abner very wroth for the words of Ishbosheth, and said, [Am] I a dog's head, which against Judah do shew kindness this day unto the house of Saul thy father, to his brethren, and to his friends, and have not delivered thee into the hand of David, that thou chargest me to day with a fault concerning this woman?
Then was Abner very angry for the words of Ish-bosheth, and said, Am I a dog's head that belongs to Judah? This day do I show kindness to the house of Saul your father, to his brothers, and to his friends, and have not delivered you into the hand of David; and yet you charge me this day with a fault concerning this woman.
And it is displeasing to Abner exceedingly, because of the words of Ish-Bosheth, and he saith, `The head of a dog `am' I -- that in reference to Judah to-day I do kindness with the house of Saul thy father, unto his brethren, and unto his friends, and have not delivered thee into the hand of David -- that thou chargest against me iniquity concerning the woman to-day?
Then was Abner very wroth for the words of Ish-bosheth, and said, Am I a dog's head that belongeth to Judah? This day do I show kindness unto the house of Saul thy father, to his brethren, and to his friends, and have not delivered thee into the hand of David; and yet thou chargest me this day with a fault concerning this woman.
Then was Abner very wroth for the words of Ish-bosheth, and said, Am I a dog's head that belongeth to Judah? This day do I show kindness unto the house of Saul thy father, to his brethren, and to his friends, and have not delivered thee into the hand of David; and yet thou chargest me this day with a fault concerning this woman.
Then was Abner very angry for the words of Ishbosheth, and said, "Am I a dog's head that belongs to Judah? Today I show kindness to the house of Saul your father, to his brothers, and to his friends, and have not delivered you into the hand of David; and yet you charge me this day with a fault concerning this woman!
These words of Ish-bosheth really angered Abner and he said,“Am I the head of a dog that belongs to Judah? This very day I am demonstrating loyalty to the house of Saul your father and to his relatives and his friends! I have not betrayed you into the hand of David. Yet you have accused me of sinning with this woman today!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 Måtte Guds straff ramme Abner hvis jeg ikke handler for David som Herren har sverget,
10 og tar kongeriket fra Sauls ætt og gjør David til hersker over Israel og Juda fra Dan til Be’er-Sjeba.
6 Mens det var krig mellom Sauls folk og Davids folk, styrket Abner sin makt blant Sauls tilhengere.
7 Nå hadde Saul blant sine kvinner en ved navn Rispa, datter av Aja; og Ishbosjet sa til Abner: Hvorfor har du hatt omgang med min fars kvinne?
8 Herren har nå straffet deg for alt blodet fra Sauls familie, som du har overtatt riket fra, og Herren har gitt riket til Absalom, din sønn. Nå har du selv blitt fanget i din ondskap, fordi du er en blodig mann.
9 Da sa Abisjai, sønn av Seruja, til kongen: 'Skal denne døde hunden fortsette å forbanne min herre kongen? La meg gå over og ta av hodet hans.'
8 De tok hodet til Isjbosjet til David i Hebron, og sa til kongen: Her er hodet til Isjbosjet, sønnen til Saul, din fiende, som ville ta ditt liv; Herren har i dag hevnet seg på Saul og hans ætt for vår herre kongen.
8 Men Abner, sønn av Ner, hærføreren til Saul, hadde tatt Sauls sønn Isjbosjet med til Mahanajim,
30 Så drepte Joab og hans bror Abisjai Abner fordi han hadde drept deres bror Asahel i kampen ved Gibeon.
31 David sa til Joab og alle som var med ham: Klæ dere i sorg og sørg over Abner. Og kong David gikk etter likbåren.
14 Og David ropte til folket og til Abner, Ners sønn, og sa: Svarer du ikke, Abner? Da svarte Abner og sa: Hvem er det som roper til kongen?
15 Og David sa til Abner: Er du ikke en mann med mot? Finnes det noen som deg i Israel? Hvorfor har du da ikke holdt vakt over din herre kongen? For en av folket kom for å drepe kongen, din herre.
16 Det du har gjort, er ikke godt. Ved den levende Herren, dere fortjener døden, fordi dere ikke har holdt vakt over deres herre, Herrens salvede. Se nå, hvor er kongens spyd, og vannkrukken som var ved hodet hans?
21 Og Abner sa til David: Nå vil jeg gå og samle hele Israel til min herre kongen, så de kan inngå en pakt med deg, og ditt rike kan være så stort som ditt hjerte ønsker. Deretter sendte David Abner bort, og han dro i fred.
22 Nå hadde Davids tjenere og Joab vært ute og angrepet en gruppe væpnede menn, og de kom tilbake med en stor mengde krigsbytte; men Abner var ikke lenger i Hebron med David, for han hadde sendt ham bort, og han var dratt i fred.
23 Da Joab og hans menn kom, fikk de høre at Abner, sønn av Ner, hadde vært hos kongen, som hadde latt ham gå i fred.
24 Så kom Joab til kongen og sa: Hva har du gjort? Da Abner kom til deg, hvorfor sendte du ham bort og lot ham dra?
25 Er det ikke klart for deg at Abner, sønn av Ner, kom for å lure deg og finne ut dine bevegelser og alt du gjør?
26 Og da Joab hadde gått ut fra David, sendte han menn etter Abner, og de nådde ham ved vannkilden i Sira og brakte ham tilbake; men David visste ingenting om det.
12 Abner sendte bud til David i Hebron og sa: Gjør en pakt med meg, så vil jeg hjelpe deg med å vinne hele Israels støtte.
13 Og David sa: Det er godt, jeg vil gjøre en pakt med deg, men med ett vilkår: at du ikke ser mitt ansikt med mindre du bringer Sauls datter Mikal med deg.
14 David sendte også bud til Ishbosjet, Sauls sønn, og sa: Gi meg tilbake Mikal, min kone, som jeg vant for prisen av noe fra hundre filistre.
15 Så sendte Ishbosjet og tok henne fra hennes mann Paltiel, sønn av Lajisj.
16 Hennes mann fulgte henne gråtende like til Bahurim. Da sa Abner til ham: Gå tilbake. Og han gikk tilbake.
17 Så hadde Abner en samtale med Israels eldste og sa: I tidligere tid ønsket dere å gjøre David til konge over dere; gjør det nå:
28 Da David fikk høre om det, sa han: Måtte jeg og mitt rike for alltid være rene i Herrens øyne fra Abners blod, Ners sønn.
37 Så det ble klart for Israel og hele folket den dagen at kongen ikke var ansvarlig for Abners død, Ners sønn.
38 Og kongen sa til sine tjenere: Ser dere ikke at en leder og en stor mann har falt i dag i Israel?
32 Herren vil la hans blod komme tilbake over hans eget hode, fordi han uten min fars vitende angrep og drepte to menn som var bedre og mer rettskafne enn ham, Abner, Ners sønn, hærfører for Israel, og Amasa, Jeters sønn, hærfører for Juda.
8 Da sa Abisjai til David: Gud har i dag gitt din fiende i din hånd; la meg nå stikke ham til jorden med spydet i ett slag, og det vil ikke være nødvendig å gjøre det en gang til.
12 Og Abner, sønn av Ner, og tjenerne til Sauls sønn Isjbosjet dro ut fra Mahanajim til Gibeon.
19 Abner sa det samme til Benjamins folk; og han gikk til David i Hebron for å gjøre klart for ham hva Israel og hele Benjamins folk syntes var godt.
30 Da ble Saul rasende på Jonatan og sa: Du sønn av en opprørsk kvinne! Tror du ikke jeg vet at du har valgt Isais sønn til vanære for deg selv og din mors skam?
22 David sa: Hva har jeg med dere å gjøre, dere sønner av Seruja, at dere i dag er imot meg? Skal noen bli dømt til døden i Israel i dag? For jeg vet sannelig at jeg er konge i Israel i dag.
17 Det ble en hard kamp den dagen; og Abner og Israels menn ga etter for Davids tjenere.
57 Da David kom tilbake etter å ha beseiret filisteren, tok Abner ham med til Saul, med filisterens hode i hånden.
33 Kongen laget en sørgesang for Abner og sa: Skulle Abners død være som en død for en uskyldig?
34 Dine hender var frie, dine føtter var ikke lenket: Som man faller for onde mennesker, slik var din fall. Og folkets sorg over ham fortsatte.
22 Så sa Abner igjen til Asael: Vike til siden, slutt å forfølge meg: hvorfor skal jeg drepe deg og møte din bror Joabs vrede?
21 Det er ikke slik; men en mann fra Efraims høyland, ved navn Seba, sønn av Bikri, har reist seg mot kongen, mot David. Gi ham alene opp, så skal jeg forlate byen. Kvinnen sa til Joab: Hans hode skal bli kastet over muren til deg.
12 Og David ga ordre til sine unge menn, og de drepte dem, kuttet av deres hender og føtter og hengte dem opp ved siden av dammen i Hebron. Men de tok hodet til Isjbosjet og la det i graven med Abners kropp i Hebron.
1 Da sønnen til Saul, Isjbosjet, fikk nyheten om at Abner var død i Hebron, ble hendene hans svake, og alle israelittene ble urolige.
8 Hvorfor har dere alle lagt planer mot meg? Ingen av dere varslet meg da min sønn inngikk pakt med Isais sønn. Ingen av dere hadde medfølelse med meg eller åpenbarte for meg at min tjener reiste seg mot meg med min sønns hjelp, slik han gjør i dag.
5 Joab kom inn til kongen og sa: I dag har du latt alle dine tjenere skamme seg, de som har reddet deg og dine sønner, døtre, koner og medhustruer fra døden.
6 Det virker som om du elsker dem som hater deg, og hater dem som elsker deg. Du har vist at dine høvdinger og tjenere ikke betyr noe for deg. Nå ser vi at hvis Absalom hadde levd og vi alle hadde vært døde i dag, så ville det vært riktig i dine øyne.
5 Nå vet du hva Joab, Serujas sønn, gjorde mot meg, hva han gjorde med de to hærførerne i Israel, Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn, som han drepte. Han utøste krigsblod i fredstid og lot krigsblod komme på beltet om hoftene og på sandalene på føttene mine.
8 Og se, du har hos deg Sjime'i, Geras sønn, benjaminitten fra Bahurim, som forbannet meg stygt den dagen jeg dro til Mahanaim. Men han kom ned for å møte meg ved Jordan, og jeg sverget for ham ved Herren og sa: Jeg vil ikke drepe deg med sverdet.
21 David hadde sagt: Hvorfor har jeg beskyttet denne mannens eiendeler i ødemarken, så ingenting av det som tilhørte ham gikk tapt? Han har bare gjengjeldt meg ondskap for godhet.
31 Vil du unngå å få hjertesorg og at gjengjeldelse faller deg tungt. Og når Herren har gjort vel mot deg, så husk din tjener.
11 David sa til Abisjai og alle sine tjenere: 'Se hvordan min egen sønn, som er av mitt kjøtt, har planer om å ta livet mitt. Hvor mye mer kan ikke denne benjaminitten gjøre det? La ham fortsette å forbanne; for Herren har gitt ham ordre.'