1 Samuelsbok 20:30
Da ble Saul rasende på Jonatan og sa: Du sønn av en opprørsk kvinne! Tror du ikke jeg vet at du har valgt Isais sønn til vanære for deg selv og din mors skam?
Da ble Saul rasende på Jonatan og sa: Du sønn av en opprørsk kvinne! Tror du ikke jeg vet at du har valgt Isais sønn til vanære for deg selv og din mors skam?
Da ble Sauls vrede tent mot Jonatan, og han sa til ham: Du sønn av en vrang og opprørsk kvinne! Tror du ikke jeg vet at du har valgt Isais sønn til din egen skam og til skam for din mors nakenhet?
Da ble Saul brennende sint på Jonatan og sa til ham: «Din fordervede og opprørske sønn! Skjønner du ikke at du har valgt Isais sønn til din egen skam og til skam for din mors nakenhet?
Da ble Saul brennende sint på Jonatan og sa til ham: «Din sønn av en fordervet og opprørsk kvinne! Skulle jeg ikke vite at du holder med Isais sønn – til skam for deg selv og til skade for din mors ære?»
Da ble Saul veldig sint på Jonatan og sa til ham: 'Din onde mor, tror du ikke jeg vet at du skammer deg over Isais sønn?'
Da ble Sauls vrede tent mot Jonathan, og han sa til ham: «Du sønn av en fordervet, opprørsk kvinne, vet jeg ikke at du har valgt Isais sønn til skam for deg og til skam for din mors nakenhet?»
Da ble Sauls vrede tent mot Jonatan, og han sa til ham: Du sønn av en opprørsk kvinne, vet jeg ikke at du har valgt Jesse sin sønn til din egen skam og din mors skam?
Da ble Sauls sinne tent mot Jonathan, og han sa: Du udugelige kvinne! Vet jeg ikke at du har valgt Isais sønn til skam for deg og til din mors skam?
Da flammer Sauls sinne opp mot Jonatan, og han sa: 'Du opprørs sønn, vet jeg ikke at du har valgt Isais sønn til din egen skam og til skammen over din mors skam?'.
Da ble Sauls vrede opptent mot Jonatan, og han sa til ham: Du ulydige sønn av en opprørsk kvinne! Vet jeg ikke at du har valgt Isais sønn til din egen skam og til skammen for din mors nakenhet?
Sauls vrede blusset opp mot Jonathan, og han sa til ham: «Du, sønn av den opprørske og opprørte kvinnen, vet jeg ikke at du har valgt Issajs sønn til din egen skam og til din mors vanære?»
Da ble Sauls vrede opptent mot Jonatan, og han sa til ham: Du ulydige sønn av en opprørsk kvinne! Vet jeg ikke at du har valgt Isais sønn til din egen skam og til skammen for din mors nakenhet?
Da ble Saul meget sint på Jonatan og sa til ham: 'Du opprørske og uredelige sønn! Vet jeg ikke at du har valgt Isais sønn til skam for deg selv og til skam for din mors nakenhet?'
Saul’s anger flared up at Jonathan, and he said to him, 'You son of a perverse and rebellious woman! Don’t I know that you have sided with the son of Jesse to your own shame and to the shame of your mother’s nakedness?'
Da ble Saul svært sint på Jonathan og sa til ham: Du opprørske kvinnes sønn! Vet jeg ikke at du har valgt Isais sønn til skam for deg selv og til skam for din mors nakenhet?
Da blev Sauls Vrede optændt imod Jonathan, og han sagde til ham: Du forvendte (og) gjenstridige (Qvindes) Søn! veed jeg ikke, at du har udvalgt Isai Søn til din Skam og til din Moders yderste Skam?
Then Saul's anger was kindled against Jonathan, and he said unto him, Thou son of the perverse rebellious woman, do not I know that thou hast chosen the son of Jesse to thine own confusion, and unto the confusion of thy mother's nakedness?
Da ble Sauls vrede mot Jonatan vakt, og han sa til ham: "Du djevelens sønn av en troløs kvinne! Vet jeg ikke at du har blitt venn med Jesses sønn til skam for deg selv og for skammen for din mors nakenhet?"
Then Saul's anger was kindled against Jonathan, and he said to him, You son of a perverse rebellious woman, do I not know that you have chosen the son of Jesse to your own confusion, and to the confusion of your mother's nakedness?
Then Saul's anger was kindled against Jonathan, and he said unto him, Thou son of the perverse rebellious woman, do not I know that thou hast chosen the son of Jesse to thine own confusion, and unto the confusion of thy mother's nakedness?
Da flammet Sauls vrede opp mot Jonatan, og han sa: "Du sønn av en opprørsk kvinne, vet jeg ikke at du har valgt Isais sønn til skam for deg selv og til skam for din mors nakenhet?"
Da ble Saul meget sint på Jonathan og sa: «Du din ulydige og gjenstridige sønn! Vet jeg ikke at du er på Isais søns side til skam for deg selv og til skam for din mors nakenhet?
Da ble Saul sint på Jonatan og sa til ham: Du din opprørske kvinnes sønn! Vet jeg ikke at du har valgt Isais sønn til skam for deg selv og til skam for din mors nakenhet?
Then Saul's{H7586} anger{H639} was kindled{H2734} against Jonathan,{H3083} and he said{H559} unto him, Thou son{H1121} of a perverse{H5753} rebellious{H4780} woman, do not I know{H3045} that thou hast chosen{H977} the son{H1121} of Jesse{H3448} to thine own shame,{H1322} and unto the shame{H1322} of thy mother's{H517} nakedness?{H6172}
Then Saul's{H7586} anger{H639} was kindled{H2734}{(H8799)} against Jonathan{H3083}, and he said{H559}{(H8799)} unto him, Thou son{H1121} of the perverse{H5753}{(H8737)} rebellious{H4780} woman, do not I know{H3045}{(H8804)} that thou hast chosen{H977}{(H8802)} the son{H1121} of Jesse{H3448} to thine own confusion{H1322}, and unto the confusion{H1322} of thy mother's{H517} nakedness{H6172}?
Then was the kynge wroth at Ionathas, and sayde vnto him: Thou wicked and vnthrifte, I knowe how that thou hast chosen the sonne of Isai, to the shame of thy selfe and of yi shamefull mother.
Then was Saul angrie with Ionathan, and sayde vnto him, Thou sonne of the wicked rebellious woman, doe not I know, that thou hast chosen the sonne of Ishai to thy confusion, and to the confusion and shame of thy mother?
Then was Saul angry with Ionathan, and sayd vnto him: Thou sonne of the wicked rebellious woman, do not I knowe that thou hast chosen the sonne of Isai vnto thyne owne rebuke, and vnto the rebuke and shame of thy mother?
Then Saul's anger was kindled against Jonathan, and he said unto him, Thou son of the perverse rebellious [woman], do not I know that thou hast chosen the son of Jesse to thine own confusion, and unto the confusion of thy mother's nakedness?
Then Saul's anger was kindled against Jonathan, and he said to him, You son of a perverse rebellious woman, don't I know that you have chosen the son of Jesse to your own shame, and to the shame of your mother's nakedness?
And the anger of Saul burneth against Jonathan, and he saith to him, `Son of a perverse rebellious woman! have I not known that thou art fixing on the son of Jesse to thy shame, and to the shame of the nakedness of thy mother?
Then Saul's anger was kindled against Jonathan, and he said unto him, Thou son of a perverse rebellious woman, do not I know that thou hast chosen the son of Jesse to thine own shame, and unto the shame of thy mother's nakedness?
Then Saul's anger was kindled against Jonathan, and he said unto him, Thou son of a perverse rebellious woman, do not I know that thou hast chosen the son of Jesse to thine own shame, and unto the shame of thy mother's nakedness?
Then Saul's anger was kindled against Jonathan, and he said to him, "You son of a perverse rebellious woman, don't I know that you have chosen the son of Jesse to your own shame, and to the shame of your mother's nakedness?
Saul became angry with Jonathan and said to him,“You stupid traitor! Don’t I realize that to your own disgrace and to the disgrace of your mother’s nakedness you have chosen this son of Jesse?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31 Så lenge Isais sønn lever på jorden, vil ikke du eller ditt kongerike være trygt. Send bud etter ham og følg ham hit, for han fortjener å dø.
32 Jonatan svarte sin far Saul: Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?
33 Saul kastet spydet for å treffe ham, og da skjønte Jonatan at hans far hadde bestemt seg for å drepe David.
34 Jonatan reiste seg fra bordet i brennende sinne, og han spiste ikke noe den andre dagen av nymånen. Han var full av sorg over David, for hans far hadde skjemt ham ut.
1 Og Saul ga ordre til sin sønn Jonatan og til alle sine tjenere om å ta livet av David. Men Jonatan, Sauls sønn, hadde stor glede i David.
2 Og Jonatan sa til David: Min far Saul har planer om å drepe deg. Så nå, vær forsiktig i morgen tidlig, og skjul deg på et hemmelig sted.
3 Jeg går ut og står ved min fars side på marken nær der du er, og jeg vil snakke med min far om deg. Når jeg ser hvordan tingene er, skal jeg gi deg beskjed.
4 Og Jonatan ga sin far Saul en god beretning om David, og sa til ham: La ikke kongen gjøre urett mot sin tjener David, for han har ikke gjort noe galt mot deg, og alle hans handlinger har hatt en god utgang for deg.
5 For han satte livet sitt på spill og beseiret filisteren, og Herren ga hele Israel frelse. Du så det og ble glad: Hvorfor synder du da mot ham som ikke har gjort noe galt, og ønsker å drepe David uten grunn?
6 Og Saul lyttet til Jonatans stemme og sa med en ed: Ved den levende Herren, han skal ikke drepes.
7 Så sendte Jonatan bud til David og fortalte ham om alt dette. Og Jonatan førte David til Saul, som holdt ham ved sin side som tidligere.
38 Da sa Saul: Kom hit, alle folkets ledere, og finn ut hva denne synden skyldes i dag.
39 Ved den levende Herren, Israels frelser, selv om det gjelder min sønn Jonathan, skal han dø. Men ikke en mann i folket svarte ham.
40 Da sa han til hele Israel: Stå på den ene siden, så skal jeg og Jonathan, min sønn, stå på den andre siden. Folket svarte: Gjør det som synes godt for deg.
41 Saul sa til Herren, Israels Gud: Hvorfor har du ikke svart meg i dag? Er det synd hos meg eller hos Jonathan, min sønn, la Urim gi svar, men hvis det er hos ditt folk Israel, la Thummim gi svar. Ved Herrens avgjørelse ble Saul og Jonathan valgt ut, mens folket ble frikjent.
42 Da sa Saul: Gi din avgjørelse mellom meg og min sønn Jonathan. Og Jonathan ble utpekt.
43 Saul sa til Jonathan: Fortell meg hva du har gjort. Jonathan svarte: Jeg smakte litt honning på enden av staven som jeg hadde i hånden. Og se, jeg må dø.
44 Saul sa: Måtte Gud straffe meg hardt hvis du ikke skal dø, Jonathan.
8 Vær da god mot din tjener, for du har inngått en pakt med din tjener i Herrens navn. Hvis det er noe galt ved meg, så drep meg du selv. Hvorfor skulle du overlate meg til din far?
9 Jonatan svarte: Aldri! Hvis jeg får vite at min far har onde hensikter mot deg, vil jeg ikke da varsle deg?
10 David sa til Jonatan: Hvem skal fortelle meg hvis din far svarer hardt?
13 Saul sa til ham: Hvorfor har du lagt planer mot meg med Isais sønn, gitt ham mat og et sverd, og spurt Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg og legge seg i bakhold, slik han gjør nå?
8 Hvorfor har dere alle lagt planer mot meg? Ingen av dere varslet meg da min sønn inngikk pakt med Isais sønn. Ingen av dere hadde medfølelse med meg eller åpenbarte for meg at min tjener reiste seg mot meg med min sønns hjelp, slik han gjør i dag.
25 Hvordan har de store falt i kampen! Jonatan er død på dine høyder.
26 Jeg sørger dypt over deg, min bror Jonatan: du har vært meget kjær for meg; din kjærlighet til meg var et under, større enn kvinners kjærlighet.
17 Da laget David denne sørgesangen for Saul og hans sønn Jonatan:
1 En dag sa Jonathan, Sauls sønn, til sin unge våpenbærer: La oss gå over til filisternes vaktpost der borte. Men han sa ingenting til sin far.
27 Men på den andre dagen av nymånen, da Davids plass fortsatt var tom, spurte Saul sin sønn Jonatan: Hvorfor har ikke Isais sønn kommet til måltidet, verken i går eller i dag?
28 Jonatan svarte Saul: David ba meg om å få gå til Betlehem.
29 Han sa: Vår familie har et offer i byen, og brødrene mine ba meg komme. Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, lar du meg dra og se brødrene mine. Derfor har han ikke kommet til kongens bord.
17 Og Saul kjente igjen David ved stemmen og sa: Er det din stemme, David, min sønn? Og David sa: Det er min stemme, herre konge.
8 Abner ble meget sint på Ishbosjets ord, og sa: Er jeg et hundehode fra Juda? Jeg har i dag gjort alt for din far Saul, hans brødre og venner, og jeg har ikke gitt deg i hendene på David, og nå beskylder du meg for å ha syndet med en kvinne!
2 Filisterne innhentet Saul og sønnene hans, og de drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.
28 Og da Eliab, hans eldste bror, hørte hva David sa til mennene, ble han sint på David og sa: Hvorfor har du kommet hit? Og hvem har fått ansvaret for de få sauene i ørkenen? Jeg kjenner til ditt hovmod og dine onde hensikter, du har bare kommet for å se striden.
7 Da han hånte Israel, drepte Jonatan, sønn av Shimea, Davids bror, ham.
20 Saul og folket som var med ham samlet seg, og de gikk inn i slaget, og hver manns sverd var vendt mot hans sidemann, og det var stor forvirring.
1 David flyktet fra Naiot i Rama og kom til Jonatan. Han sa: Hva har jeg gjort? Hva er min forbrytelse, og hva er min synd mot din far som får ham til å ville ta mitt liv?
8 Da ble Saul veldig sint, for dette ordet var ubehagelig for ham. Han sa: De har gitt David ære for titusener, men meg kun for tusener. Hva mer kan han få enn kongedømmet?
13 Måtte Herren la det gå Jonatan ille om min far vil gjøre deg vondt uten at jeg varsler deg og sender deg bort i fred. Må Herren være med deg slik han har vært med min far.
21 Og Saul sa: Jeg vil gi henne til ham, slik at hun kan være en felle for ham, og filisternes hånd kan rettes mot ham. Saul sa derfor til David: I dag skal du bli min svigersønn for annen gang.
7 Nå har hele slekten vendt seg mot din tjener og sier: Gi oss ham som drepte broren sin, så vi kan drepe ham til gjengjeld for livet han tok, og utslette arvingen. Slik vil de slukke min siste glo, og min mann vil ikke ha noen navn eller etterkommere på jorden.
20 Du taler ondt mot din bror; du sverter din mors sønn.
21 Da han forsøkte å ydmyke Israel, drepte Jonatan, Shimeis sønn, Davids bror, ham.
2 Den dagen tok Saul David med seg og lot ham ikke vende tilbake til sin fars hus.
22 Fra de dødes blod, fra de mektiges fett, bøyde Jonatans bue seg aldri tilbake, Sauls sverd vendte aldri tilbake uten seier.
25 Saul sa: Si til David: Kongen ønsker ingen medgift, men bare forhuden av hundre filistere, så han kan hevne seg på sine fiender. Men Saul tenkte at David kunne falle for filisternes hånd.
17 Da sa Saul til folket som var med ham: Tell folket og se hvem som har gått bort fra oss. Og da de hadde talt, så de at Jonathan og våpenbæreren hans ikke var der.
17 Og han sa til ham: Vær ikke redd, for min far Saul vil ikke få makt over deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være ved din side; og min far Saul vet det.
33 Men Samuel sa: Som ditt sverd har gjort kvinner barnløse, slik skal også din mor bli barnløs blant kvinner. Og Samuel hogg Agag ned i stykker foran Herren i Gilgal.
55 Da Saul så David gå ut mot filisteren, sa han til Abner, hærens høvding: Abner, hvem er denne unge mannens far? Abner svarte: Så sant du lever, konge, jeg vet det ikke.