2 Samuelsbok 3:33
Kongen laget en sørgesang for Abner og sa: Skulle Abners død være som en død for en uskyldig?
Kongen laget en sørgesang for Abner og sa: Skulle Abners død være som en død for en uskyldig?
Kongen klaget over Abner og sa: Skulle Abner dø som en dåre dør?
Kongen stemte i en klagesang over Abner og sa: Skulle Abner dø slik en dåre dør?
Kongen sang en klagesang over Abner og sa: Skulle Abner dø slik en dåre dør?
Kongen sang en sørgesang for Abner og sa: 'Må Abner dø som en tåpe dør?'
Kongen sørget over Abner og sa: Skulle Abner dø som en dåre dør?
Og kongen sørget over Abner, og sa: Døde Abner som en uheldig person?
Kongen sang en klagesang for Abner og sa: Skulle Abner dø som en dårer dør?
Kongen sang en klagesang over Abner og sa: Skulle Abner dø som en uvitende mann dør?
Kongen klaget over Abner og sa: Måtte Abner dø som en dåre?
Kongen sørget over Abner og sa: «Døde Abner som en tåpe dør?»
Kongen klaget over Abner og sa: Måtte Abner dø som en dåre?
Kongen sang en klagesang over Abner og sa: 'Skulle Abner dø som en dåre dør?'
The king sang a lament for Abner, saying: 'Should Abner die as a fool dies?
Kongen klaget over Abner og sa: «Måtte Abner dø slik en dåre dør?»
Og Kongen klagede (det Klagemaal) over Abner og sagde: Mon Abner skulde døe, som en Daare døer?
And the king lamented over Abner, and said, Died Abner as a fool dieth?
Kongen sørget over Abner og sa: 'Skulle Abner dø som en tåpe dør?'
And the king lamented over Abner and said, Did Abner die as a fool dies?
And the king lamented over Abner, and said, Died Abner as a fool dieth?
Kongen sang en klagesang for Abner og sa: «Skulle Abner dø som en dåre dør?
Kongen klaget over Abner og sa: «Som dør en dåre, døde Abner?
Kongen klagde over Abner og sa: «Skulle Abner dø som en dåre dør?
And the king{H4428} lamented{H6969} for Abner,{H74} and said,{H559} Should Abner{H74} die{H4191} as a fool{H5036} dieth?{H4191}
And the king{H4428} lamented{H6969}{(H8787)} over Abner{H74}, and said{H559}{(H8799)}, Died{H4191}{(H8799)} Abner{H74} as a fool{H5036} dieth{H4194}?
And the kynge mourned for Abner, and sayde: Abner is not deed as a foole dyeth.
And the King lamented ouer Abner, and sayde, Dyed Abner as a foole dyeth?
And the king lamented ouer Abner, and sayde: Died Abner as a foole dieth?
And the king lamented over Abner, and said, Died Abner as a fool dieth?
The king lamented for Abner, and said, Should Abner die as a fool dies?
and the king lamenteth for Abner, and saith: -- `As the death of a fool doth Abner die?
And the king lamented for Abner, and said, Should Abner die as a fool dieth?
And the king lamented for Abner, and said, Should Abner die as a fool dieth?
The king lamented for Abner, and said, "Should Abner die as a fool dies?
The king chanted the following lament for Abner:“Should Abner have died like a fool?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30 Så drepte Joab og hans bror Abisjai Abner fordi han hadde drept deres bror Asahel i kampen ved Gibeon.
31 David sa til Joab og alle som var med ham: Klæ dere i sorg og sørg over Abner. Og kong David gikk etter likbåren.
32 De la Abners kropp til hvile i Hebron, og kongen og alle folk gråt høyt ved Abners grav.
34 Dine hender var frie, dine føtter var ikke lenket: Som man faller for onde mennesker, slik var din fall. Og folkets sorg over ham fortsatte.
36 Og hele folket la merke til det og var fornøyd; alt kongen gjorde, behaget folket.
37 Så det ble klart for Israel og hele folket den dagen at kongen ikke var ansvarlig for Abners død, Ners sønn.
38 Og kongen sa til sine tjenere: Ser dere ikke at en leder og en stor mann har falt i dag i Israel?
21 Og Abner sa til David: Nå vil jeg gå og samle hele Israel til min herre kongen, så de kan inngå en pakt med deg, og ditt rike kan være så stort som ditt hjerte ønsker. Deretter sendte David Abner bort, og han dro i fred.
22 Nå hadde Davids tjenere og Joab vært ute og angrepet en gruppe væpnede menn, og de kom tilbake med en stor mengde krigsbytte; men Abner var ikke lenger i Hebron med David, for han hadde sendt ham bort, og han var dratt i fred.
23 Da Joab og hans menn kom, fikk de høre at Abner, sønn av Ner, hadde vært hos kongen, som hadde latt ham gå i fred.
24 Så kom Joab til kongen og sa: Hva har du gjort? Da Abner kom til deg, hvorfor sendte du ham bort og lot ham dra?
25 Er det ikke klart for deg at Abner, sønn av Ner, kom for å lure deg og finne ut dine bevegelser og alt du gjør?
26 Og da Joab hadde gått ut fra David, sendte han menn etter Abner, og de nådde ham ved vannkilden i Sira og brakte ham tilbake; men David visste ingenting om det.
27 Og da Abner var tilbake i Hebron, tok Joab ham til side ved byporten for å snakke stille med ham, og der stakk han ham i magen, så han døde, som hevn for sin bror Asahels død.
28 Da David fikk høre om det, sa han: Måtte jeg og mitt rike for alltid være rene i Herrens øyne fra Abners blod, Ners sønn.
1 Joab fikk beskjed om at kongen gråt og sørget over Absalom.
2 Og dagens seier ble forvandlet til sorg for hele folket, fordi det ble sagt til folket: Kongen har stor sorg over sin sønn.
8 Abner ble meget sint på Ishbosjets ord, og sa: Er jeg et hundehode fra Juda? Jeg har i dag gjort alt for din far Saul, hans brødre og venner, og jeg har ikke gitt deg i hendene på David, og nå beskylder du meg for å ha syndet med en kvinne!
9 Måtte Guds straff ramme Abner hvis jeg ikke handler for David som Herren har sverget,
33 Kongen ble dypt beveget, og gikk opp i rommet over porten, gråtende, og ropte: Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Hadde jeg bare kunnet dø i ditt sted, Absalom, min sønn, min sønn!
1 Da sønnen til Saul, Isjbosjet, fikk nyheten om at Abner var død i Hebron, ble hendene hans svake, og alle israelittene ble urolige.
14 Og David ropte til folket og til Abner, Ners sønn, og sa: Svarer du ikke, Abner? Da svarte Abner og sa: Hvem er det som roper til kongen?
15 Og David sa til Abner: Er du ikke en mann med mot? Finnes det noen som deg i Israel? Hvorfor har du da ikke holdt vakt over din herre kongen? For en av folket kom for å drepe kongen, din herre.
16 Det du har gjort, er ikke godt. Ved den levende Herren, dere fortjener døden, fordi dere ikke har holdt vakt over deres herre, Herrens salvede. Se nå, hvor er kongens spyd, og vannkrukken som var ved hodet hans?
16 Hennes mann fulgte henne gråtende like til Bahurim. Da sa Abner til ham: Gå tilbake. Og han gikk tilbake.
17 Så hadde Abner en samtale med Israels eldste og sa: I tidligere tid ønsket dere å gjøre David til konge over dere; gjør det nå:
36 Mens han snakket, kom kongens sønner med gråt og høye skrik, og kongen og alle hans tjenere gråt bitre tårer.
37 Absalom flyktet og kom til Talmai, sønn av Ammihud, kongen av Gesjur, hvor han var i tre år.
17 Da laget David denne sørgesangen for Saul og hans sønn Jonatan:
31 Men Davids menn hadde drept tre hundre og seksti menn av Benjamins menn og Abners menn.
22 Så sa Abner igjen til Asael: Vike til siden, slutt å forfølge meg: hvorfor skal jeg drepe deg og møte din bror Joabs vrede?
23 Men han ville ikke vike: Derfor stakk Abner ham i magen med baksiden av spydet, og spydet trengte ut gjennom ryggen; og han falt til jorden død: Og alle som kom til stedet der Asael falt død, stanset.
24 Men Joab og Abisjai forfulgte Abner, og da solen gikk ned, nådde de Ammabakken, øst for veien gjennom Giba-ørkenen.
37 Da kom de til Samaria og gravla kongens kropp i Samaria.
4 Men kongen dekket ansiktet sitt og ropte høyt: Å, min sønn Absalom, Absalom, min sønn, min sønn!
5 Joab kom inn til kongen og sa: I dag har du latt alle dine tjenere skamme seg, de som har reddet deg og dine sønner, døtre, koner og medhustruer fra døden.
39 Davids hjerte lengtet etter Absalom, for han var trøstet over Amnons død.
31 Og kongen sa: Gjør som han har sagt, angrip ham der, og gravlegg ham, så vil du fjerne blodet skyldig av Joab fra meg og mitt hus.
32 Herren vil la hans blod komme tilbake over hans eget hode, fordi han uten min fars vitende angrep og drepte to menn som var bedre og mer rettskafne enn ham, Abner, Ners sønn, hærfører for Israel, og Amasa, Jeters sønn, hærfører for Juda.
10 Og Absalom, som vi gjorde til hersker over oss, er død i kampen. Hvorfor snakker ingen om å få kongen tilbake? Og det ble sagt til kongen hva som ble sagt i hele Israel.
9 Da sa Abisjai, sønn av Seruja, til kongen: 'Skal denne døde hunden fortsette å forbanne min herre kongen? La meg gå over og ta av hodet hans.'
16 Kongen svarte: Du skal sannelig dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.
11 Og Ishbosjets frykt for Abner var så stor at han ikke torde svare med et ord.
19 Abner sa det samme til Benjamins folk; og han gikk til David i Hebron for å gjøre klart for ham hva Israel og hele Benjamins folk syntes var godt.
57 Da David kom tilbake etter å ha beseiret filisteren, tok Abner ham med til Saul, med filisterens hode i hånden.
12 Hele dagen sørget og gråt de, og de spiste ikke, mens de sørget over Saul og hans sønn Jonatan og for Herrens folk og Israels menn; fordi de var falt for sverdet.
4 David sa til ham: Hvordan har det gått? Fortell meg. Han svarte: Folket har flyktet fra slaget, og mange av dem er døde; Saul og hans sønn Jonatan er også døde.
5 David spurte den unge mannen som brakte ham nyhetene: Hvordan vet du at Saul og hans sønn Jonatan er døde?
30 Han la kroppen i graven som han hadde gjort i stand til seg selv, og sørget over den, og sa: Å, min bror!
26 Abner ropte til Joab: Skal sverdet fortsette å fortære? Ser du ikke at slutten vil bli bitter? Hvor lenge vil det drøye før du får folket til å slutte å forfølge sine brødre?