Apostlenes Gjerninger 22:26
Når offiseren hørte dette, gikk han til kommandanten og sa: Hva har du tenkt å gjøre? Denne mannen er en romer.
Når offiseren hørte dette, gikk han til kommandanten og sa: Hva har du tenkt å gjøre? Denne mannen er en romer.
Da hundremannsføreren hørte dette, gikk han til kommandanten og meldte fra: Pass på hva du gjør, for denne mannen er romersk borger.
Da centurionen hørte det, gikk han til kommandanten og meldte fra: Se deg for hva du er i ferd med å gjøre! For denne mannen er romersk borger.
Da hundremannen hørte det, gikk han til tribunen og meldte fra: «Se hva du er i ferd med å gjøre! Denne mannen er romersk borger.»
Da hørte centurionen dette, gikk han og fortalte til høvdingen, og sa: Pass på hva du gjør; for denne mannen er romersk.
Men da de strakte hånden mot ham for å binde ham, sa Paulus til hundremannen som sto nær: Er det lovlig for dere å piske en romersk borgermann som ikke er blitt dømt?
Da centurionen hørte dette, gikk han og fortalte den øverste offiseren og sa: Vær oppmerksom på hva du gjør, for denne mannen er romersk.
Da offiseren hørte dette, gikk han til kommandanten og meldte det, og sa: Hva er det du tenker å gjøre? Denne mannen er romer.
Da høvedsmannen hørte dette gikk han til kommandanten og sa: Hva akter du å gjøre? For denne mann er romersk borger.
Da centurionen hørte dette, gikk han til kommandanten og sa: Hva tenker du å gjøre? Denne mannen er en romersk borger!
Da offiseren hørte dette, gikk han til kommandanten og sa: Hva er det du gjør? For denne mannen er romersk borger.
Da sentinellen hørte dette, gikk han bort og fortalte til hovedkapteinen: Vær varsom med hva du gjør, for denne mannen er romer.
Da offiseren hørte dette, gikk han til kommandanten og fortalte det og sa: 'Pass på hva du gjør, for denne mannen er romersk borger!'
Da offiseren hørte dette, gikk han til kommandanten og fortalte det og sa: 'Pass på hva du gjør, for denne mannen er romersk borger!'
Da offiseren hørte dette, gikk han til kommandanten og rapporterte det til ham og sa: Se hva du gjør! For denne mannen er en romersk borger.
When the centurion heard this, he went to the commander and reported it, saying, 'What are you about to do? This man is a Roman citizen.'
Da offiseren hørte det, gikk han til høvedsmannen og meldte det og sa: ‘Hva har du i sinne å gjøre? For denne mannen er en romersk borger.’
Men der Høvedsmanden over Hundrede hørte dette, gik han til den øverste Høvedsmand, og forkyndte ham det og sagde: See til, hvad du vil gjøre; thi dette Menneske er en Romer.
When the centurion heard that, he went and told the chief captain, saying, Take heed what thou doest: for this man is a Roman.
Da centurionen hørte det, gikk han til kommandanten og sa: Pass deg for hva du gjør, for denne mannen er en romersk borger.
When the centurion heard that, he went and told the chief captain, saying, Take care what you do, for this man is a Roman.
When the centurion heard that, he went and told the chief captain, saying, Take heed what thou doest: for this man is a Roman.
Da centurionen hørte det, gikk han til kommandanten og sa: "Vær forsiktig med hva du gjør, for denne mannen er romer!"
Da centurionen hørte dette, gikk han til høvedsmannen og sa: Hva har du tenkt å gjøre? Denne mannen er romersk borger.
Og da centurionen hørte det, gikk han til kommandanten og sa: Hva er det du gjør? For denne mannen er en romer.
And when{G1161} the centurion{G1543} heard{G191} it, he went{G4334} to the chief captain{G5506} and told{G518} him, saying,{G3004} {G3708} What{G5101} art thou about{G3195} to do?{G4160} for{G1063} this{G3778} man{G444} is{G2076} a Roman.{G4514}
When{G1161} the centurion{G1543} heard{G191}{(G5660)} that, he went{G4334}{(G5631)} and told{G518}{(G5656)} the chief captain{G5506}, saying{G3004}{(G5723)}, Take heed{G3708}{(G5720)} what{G5101} thou doest{G3195}{(G5719)}{G4160}{(G5721)}: for{G1063} this{G3778} man{G444} is{G2076}{(G5748)} a Roman{G4514}.
When the Centurion hearde that he went and tolde the vpper captayne sayinge: What intendest thou to do? This man is a Romayne.
Whan the vndercaptayne herde that, he wete to the vpper captayne, and tolde him, and sayde? What wilt thou do? This man is a Romayne.
Nowe when the Centurion heard it, hee went, and tolde the chiefe captaine, saying, Take heede what thou doest: for this man is a Romane.
When the Centurion hearde that, he went and tolde the vpper captaine, saying: Take heede what thou doest, for this man is a Romane.
When the centurion heard [that], he went and told the chief captain, saying, Take heed what thou doest: for this man is a Roman.
When the centurion heard it, he went to the commanding officer and told him, "Watch what you are about to do, for this man is a Roman!"
and the centurion having heard, having gone near to the chief captain, told, saying, `Take heed what thou art about to do, for this man is a Roman;'
And when the centurion heard it, he went to the chief captain and told him, saying, What art thou about to do? for this man is a Roman.
And when the centurion heard it, he went to the chief captain and told him, saying, What art thou about to do? for this man is a Roman.
When the centurion heard it, he went to the commanding officer and told him, "Watch what you are about to do, for this man is a Roman!"
When the centurion heard this, he went to the commanding officer and reported it, saying,“What are you about to do? For this man is a Roman citizen.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27 Kommandanten kom til ham og sa: Si meg, er du en romer? Og han svarte: Ja.
28 Kommandanten sa: Jeg kjøpte romersk borgerskap for en stor sum. Paulus svarte: Men jeg er født med det.
29 De som skulle forhøre ham trakk seg straks unna, og kommandanten ble redd da han forsto at han hadde lagt lenker på en romersk borger.
30 Dagen etter ville han få klarhet i hva jødene anklaget ham for. Derfor løslot han Paulus og befalte at yppersteprestene og hele Rådet skulle samles, og han førte Paulus frem for dem.
24 Da befalte kommandanten at han skulle bringes inn i kasernen og forhøres under pisking, for å finne ut hvorfor de ropte så voldsomt mot ham.
25 Da de hadde bundet ham med remmer, sa Paulus til den tilstedeværende offiseren: Er det tillatt å piske en romersk borger som ikke har blitt dømt?
16 Men Paulus' søstersønn fikk høre om planen, og han gikk inn i festningen og fortalte det til Paulus.
17 Paulus ba en av offiserene føre den unge mannen til kommandanten, for han har noe å fortelle ham.
18 Han tok ham til kommandanten og sa: Fangen Paulus ba meg ta denne unge mannen til deg, for han har noe å fortelle deg.
19 Kommandanten tok ham i hånden, førte ham til side og spurte: Hva er det du har å fortelle meg?
31 Mens de forsøkte å drepe ham, ble det rapportert til kommandanten for garnisonen at hele Jerusalem var i opprør.
32 Han tok straks noen soldater og løytnanter og løp ned til dem. Da jødene så ham og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
33 Kommandanten kom nær og tok Paulus og beordret at han skulle bindes med to lenker, og han spurte hvem han var og hva han hadde gjort.
34 Blant folket var det noen som ropte en ting og noen en annen, og siden han ikke kunne finne ut av saken på grunn av støyen, beordret han at Paulus skulle føres til kasernen.
22 Så lot kommandanten den unge mannen gå og sa: Ikke fortell noen at du har gitt meg beskjed om dette.
23 Han kalte inn to offiserer og sa: Gjør klar to hundre soldater, med sytti ryttere og to hundre spydkastere, for å dra til Caesarea i den tredje nattevakt.
22 Men Felix, som hadde mer inngående kjennskap til Veien, utsatte dem og sa: Når Lysias, kommandanten, kommer ned, vil jeg gi oppmerksomhet til saken deres.
23 Og han ga ordre til offiseren om å holde Paulus under vakthold, men tillate ham frihet og ikke hindre vennene hans i å besøke ham.
38 Offiserene rapporterte dette til dommerne, som ble redde da de hørte at de var romerske borgere.
16 Da vi kom til Roma, fikk Paulus tillatelse til å bo for seg selv med en soldat som voktet ham.
17 Etter tre dager innkalte Paulus de fremste blant jødene, og da de var samlet, sa han til dem: «Brødre, selv om jeg ikke har gjort noe mot vårt folk eller fedrenes skikker, ble jeg arrestert i Jerusalem og overgitt til romerne.
36 for en stor mengde folk fulgte etter og ropte: 'Bort med ham!'
37 Da Paulus skulle føres inn i bygningen, sa han til kommandanten: 'Kan jeg si deg noe?' Han svarte: 'Kan du gresk?
10 Da striden ble meget voldsom, ble kommandanten redd for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem, og ga ordre til soldatene om å ta ham med makt bort fra dem og føre ham til festningen.
11 Den natten kom Herren til ham og sa: Vær ved godt mot, for som du har vitnet om meg i Jerusalem, så skal du også vitne i Roma.
27 Denne mannen ble tatt til fange av jødene og skulle bli drept av dem, da jeg kom over dem med soldater og reddet ham, fordi jeg hadde fått vite at han var romer.
28 Og jeg ville gjerne få grunnen til deres anklage mot ham, så jeg førte ham ned til deres Råd.
11 Men kapteinen lyttet mer til skipsmesteren og eieren enn til det Paulus sa.
1 Da beslutningen var tatt om at vi skulle dra sjøveien til Italia, overleverte de Paulus og noen andre fanger til en kaptein ved navn Julius, av Augustan-kompaniet.
5 Da Jesus kom inn i Kapernaum, kom en høvedsmann til ham med en bønn.
30 Og da jeg fikk vite at det ble lagt en hemmelig plan mot denne mannen, sendte jeg ham straks til deg, og ga ordre til dem som er mot ham om å legge sine klager frem for deg.
31 Soldatene tok Paulus som beordret, og førte ham om natten til Antipatris.
7 []
15 Mot ham la overprestene og jødenes ledere frem anklager da jeg var i Jerusalem, og ba meg dømme mot ham.
16 Jeg svarte dem at det ikke er romersk sedvane å gi en mann opp før han har møtt dem som anklager ham, og har fått anledning til å forsvare seg mot anklagene.
10 Og Paulus sa: Jeg står foran keiserens dommersete, der jeg skal dømmes. Jeg har ikke gjort noe galt mot jødene, som du godt kan se.
11 Hvis jeg har gjort noe galt og fortjener døden, er jeg klar til å dø; men hvis det ikke er som de anklager meg for, kan ingen gi meg over til dem. Jeg anker til keiseren.
8 Paulus svarte dem: Jeg har ikke gjort noe galt mot jødenes lov, tempelet eller keiseren.
21 Da Paulus anmodet om å bli holdt i varetekt for keiserens dom, ga jeg ordre om at han skulle holdes til jeg kunne sende ham til keiseren.
30 Kongen, guvernøren, Bernike og de andre som satt der reiste seg opp.
31 Da de hadde gått ut, sa de til hverandre: Denne mannen gjør ingenting som fortjener død eller fengsel.
43 Men kapteinen, som ønsket å redde Paulus, avholdt dem fra denne planen og ga ordre om at de som kunne svømme, skulle hoppe først i sjøen og komme seg i land.
34 Etter å ha lest brevet, spurte han hvilket område han kom fra, og da han fikk vite at han var fra Kilikia,
36 Fangevokteren fortalte det til Paulus: Dommerne har gitt ordre om at dere skal løslates; kom ut og gå i fred.
9 For jeg er selv en mann under autoritet, og har soldater under meg. Jeg sier til denne: Gå! og han går; og til en annen: Kom! og han kommer; og til min tjener: Gjør dette! og han gjør det.
24 Han sa: Vær ikke redd, Paulus, du skal stå fram for keiseren. Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg.
2 Overprestene og lederne blant jødene brakte anklager mot Paulus,
6 Da han hadde vært hos dem i åtte eller ti dager, dro han ned til Cæsarea; og dagen etter tok han plass på dommersetet og beordret Paulus ført fram.
39 Men Paulus sa: 'Jeg er en jøde fra Tarsus i Kilikia, en borger av en ikke ubetydelig by. Jeg ber deg om å la meg tale til folket.'
6 Og Jesus gikk med dem. Da han var nær huset, sendte mannen venner til ham og sa: Herre, ikke bry deg med å komme, for jeg er ikke verdig til at du kommer inn i mitt hus.