Apostlenes gjerninger 26:27
Konge Agrippa, tror du på profetene? Jeg vet at du gjør det.
Konge Agrippa, tror du på profetene? Jeg vet at du gjør det.
Kong Agrippa, tror du på profetene? Jeg vet at du tror.
Tror du på profetene, kong Agrippa? Jeg vet at du tror.
Konge Agrippa, tror du profetene? Jeg vet at du tror.
Konge Agrippa, tror du på profetene? Jeg vet at du tror.
Tror du, konge Agrippa, på profetene? Jeg vet at du tror."
Kong Agrippa, tror du på profetene? Jeg vet at du tror.
Tror du på profetene, kong Agrippa? Jeg vet at du tror.
Tror du på profetene, kong Agrippa? Jeg vet at du tror.
Tror du på profetene, konge Agrippa? Jeg vet at du tror.'
Tror du på profetene, kong Agrippa? Jeg vet at du gjør det.
Konge Agrippa, tror du på profetene? Jeg vet at du gjør det.
Kong Agrippa, tror du profetene? Jeg vet at du tror.»
Kong Agrippa, tror du profetene? Jeg vet at du tror.»
Tror du på profetene, konge Agrippa? Jeg vet at du tror.»
King Agrippa, do you believe the prophets? I know that you believe.
Konge Agrippa, tror du på profetene? Jeg vet at du gjør det.'
Troer du, Kong Agrippa! Propheterne? Jeg veed, at du troer.
King Agrippa, believest thou the prophets? I know that thou believest.
Tror du på profetene, kong Agrippa? Jeg vet at du tror.
King Agrippa, do you believe the prophets? I know that you believe.
King Agrippa, believest thou the prophets? I know that thou believest.
Kong Agrippa, tror du på profetene? Jeg vet at du tror."
Tror du profetene, konge Agrippa? Jeg vet at du tror.»
Kong Agrippa, tror du på profetene? Jeg vet at du tror.
King{G935} Agrippa,{G67} believest thou{G4100} the prophets?{G4396} I know{G1492} that{G3754} thou believest.{G4100}
King{G935} Agrippa{G67}, believest thou{G4100}{(G5719)} the prophets{G4396}? I know{G1492}{(G5758)} that{G3754} thou believest{G4100}{(G5719)}.
Kynge Agrippa belevest thou ye prophetes? I wote well thou belevest.
Beleuest thou the prophetes, O kynge Agrippa? I knowe that thou beleuest.
O King Agrippa, beleeuest thou the Prophets? I know that thou beleeuest.
Kyng Agrippa, beleuest thou the prophetes? I wote wel that thou beleuest.
King Agrippa, believest thou the prophets? I know that thou believest.
King Agrippa, do you believe the prophets? I know that you believe."
thou dost believe, king Agrippa, the prophets? I have known that thou dost believe!'
King Agrippa, believest thou the prophets? I know that thou believest.
King Agrippa, believest thou the prophets? I know that thou believest.
King Agrippa, do you believe the prophets? I know that you believe."
Do you believe the prophets, King Agrippa? I know that you believe.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28 Agrippa sa til Paulus: Du er nær ved å overtale meg til å bli kristen.
29 Paulus svarte: Jeg ønsker for Gud at både du og alle som hører meg i dag, ble som jeg, bortsett fra disse lenker.
30 Kongen, guvernøren, Bernike og de andre som satt der reiste seg opp.
31 Da de hadde gått ut, sa de til hverandre: Denne mannen gjør ingenting som fortjener død eller fengsel.
32 Agrippa sa til Festus: Denne mannen kunne ha blitt løslatt hvis han ikke hadde anket til Cæsar.
24 Mens Paulus forsvarte seg på denne måten, ropte Festus høyt: Paulus, du er fra vettet; all din lærdom gjør deg gal.
25 Paulus svarte: Jeg er ikke gal, ærede Festus, men taler sanne og fornuftige ord.
26 Kongen er kjent med disse tingene, og derfor taler jeg fritt til ham. For jeg er overbevist om at dette ikke er ukjent for ham, da det ikke har foregått i en krok.
1 Agrippa sa til Paulus: Du kan legge fram din sak for oss. Da rakte Paulus ut hånden og begynte å tale.
2 Konge Agrippa, jeg er glad for at jeg i dag kan forsvare meg overfor deg mot alt det jødene anklager meg for.
3 Særlig fordi du er ekspert på alle spørsmål angående jødene og deres skikker. Derfor ber jeg deg lytte tålmodig til meg.
19 Derfor, konge Agrippa, var jeg ikke ulydig mot den himmelske visjonen.
26 Men jeg har ingen bestemt anklage å sende til keiseren. Derfor har jeg ført ham frem for dere, spesielt for deg, kong Agrippa, slik at jeg etter vår gjennomgåelse har noe å skrive.
27 For det virker meningsløst for meg å sende en fange uten å gjøre klart hva anklagen mot ham er.
20 Og siden jeg ikke hadde nok kunnskap til å diskutere disse tingene, foreslo jeg for ham å dra til Jerusalem og bli dømt der for disse spørsmålene.
21 Da Paulus anmodet om å bli holdt i varetekt for keiserens dom, ga jeg ordre om at han skulle holdes til jeg kunne sende ham til keiseren.
22 Agrippa sa til Festus: Jeg ønsker selv å høre mannen. I morgen, svarte han, skal du få høre ham.
23 Dagen etter, da Agrippa og Berenike med stor prakt var kommet inn i høringssalen sammen med hærens ledere og de prominente mennene i byen, beordret Festus at Paulus skulle føres fram.
24 Festus sa: Kong Agrippa og alle dere tilstedeværende, her er mannen som hele den jødiske folkemengden har protestert mot, både i Jerusalem og her, og sier at det ikke er passende at han lever lenger.
12 Da hadde Festus en samtale med rådet og svarte: Du har anket til keiseren; til keiseren skal du gå.
13 Da det var gått noen dager, kom Kong Agrippa og Berenike til Cæsarea for å hilse på Festus.
14 Mens de var der i flere dager, fortalte Festus dem om Paulus' sak, og sa: Det er en mann her som ble satt i fengsel av Feliks.
15 Mot ham la overprestene og jødenes ledere frem anklager da jeg var i Jerusalem, og ba meg dømme mot ham.
14 Men én ting bekjenner jeg overfor deg: jeg tilber våre fedres Gud i henhold til den Veien, som de mener ikke er den rette tro; men jeg tror på alt som står i loven og profetenes bøker.
5 De kan bekrefte, hvis de vil, at jeg har levd som fariseer, etter den strengeste retningen i vår tro.
6 Og nå er jeg her for å bli dømt på grunn av håpet i det løftet Gud ga våre fedre.
7 Det håpet som våre tolv stammer arbeider for natten og dagen, å se oppfylt. Det er på grunn av dette håpet, konge, at jeg blir anklaget av jødene.
8 Hvorfor mener dere det er umulig for Gud å vekke opp de døde?
25 Så, menn, vær ved godt mot! For jeg har tro på Gud, at det vil bli som det ble sagt til meg.
31 Jesus svarte: Tror dere nå?
19 Og jeg sa: Herre, de vet jo at jeg fengslet og pisket de som trodde på deg i synagogene.
24 Noen var enige i det han sa, men andre tvilte.
10 Da guvernøren ga ham et tegn om å svare, sa Paulus: Fordi jeg vet at du har vært dommer over dette folket i mange år, svarer jeg gladelig:
22 Men vi ønsker å høre hva du mener, for det er kjent at denne læren blir motsagt overalt.»
10 Og Paulus sa: Jeg står foran keiserens dommersete, der jeg skal dømmes. Jeg har ikke gjort noe galt mot jødene, som du godt kan se.
37 []
11 Men kapteinen lyttet mer til skipsmesteren og eieren enn til det Paulus sa.
37 Da Paulus skulle føres inn i bygningen, sa han til kommandanten: 'Kan jeg si deg noe?' Han svarte: 'Kan du gresk?
15 Jeg spurte: Hvem er du, Herre? Og Herren svarte: Jeg er Jesus, han du forfølger.
11 Den natten kom Herren til ham og sa: Vær ved godt mot, for som du har vitnet om meg i Jerusalem, så skal du også vitne i Roma.
26 Når offiseren hørte dette, gikk han til kommandanten og sa: Hva har du tenkt å gjøre? Denne mannen er en romer.
27 Kommandanten kom til ham og sa: Si meg, er du en romer? Og han svarte: Ja.
7 Han var hos stattholderen Sergius Paulus, en klok mann. Denne mannen innkalte Barnabas og Saulus fordi han ønsket å høre Guds ord.
21 Bortsett fra denne ene ting jeg ropte ut blant dem: 'Jeg blir dømt i dag på grunn av troen på oppstandelsen fra de døde.'
22 Men Felix, som hadde mer inngående kjennskap til Veien, utsatte dem og sa: Når Lysias, kommandanten, kommer ned, vil jeg gi oppmerksomhet til saken deres.
11 Jesus sto foran landshøvdingen, og denne spurte ham: Er du jødenes konge? Jesus svarte: Du sier det.
24 Etter noen dager kom Felix sammen med sin kone Drusilla, som var av jødisk herkomst, og ba om å få høre Paulus tale om troen på Kristus Jesus.
25 Som han talte om rettferdighet, selvkontroll og den kommende dommen, ble Felix redd og sa: Gå vekk for nå, og når tiden er passende, skal jeg sende bud på deg igjen.
12 Da styrte Paulus og de som var med ham skipet fra Pafos til Perga i Pamfylia, hvor Johannes forlot dem og vendte tilbake til Jerusalem.
20 For du sier ting som virker underlige for oss, og vi ønsker å forstå hva de betyr.