5 Mosebok 5:26
For hva menneske er der i hele jorden som har hørt den levende Guds røst tale ut av ilden, slik som vi har, og har levd?
For hva menneske er der i hele jorden som har hørt den levende Guds røst tale ut av ilden, slik som vi har, og har levd?
For hvem er det av alt kjød som har hørt den levende Guds røst tale ut fra ilden, slik som vi, og blitt i live?
For hvem av alle som lever, har hørt den levende Guds røst tale ut fra ilden slik vi har, og likevel levd?
For hvem av mennesker har hørt den levende Guds røst tale ut av ilden, slik vi har, og likevel levd?
For hvem av alt kjød kan høre den levende Guds røst tale ut av ilden, som vi har gjort, og likevel leve?
For hvem av alt levende har hørt den levende Guds røst tale ut fra ilden, som vi har, og blitt i live?
For hvem er det av alt kjøtt som har hørt den levende Guds stemme tale fra midten av ilden, slik som vi har, og levd?
For hvem blant alt levende har hørt den levende Guds røst tale ut av ilden, slik vi har, og overlevd?
For hva menneske av kjøtt og blod har noen gang hørt den levende Gud tale ut av ilden, slik som vi har, og likevel levd?
For hvem blant alt kjød kan høre den levende Guds røst tale midt ut av ilden, som vi har gjort, og allikevel leve?
For hvem av alt levende har hørt den levende Guds røst tale fra ilden slik vi gjorde og overlevd?
For hvem blant alt kjød kan høre den levende Guds røst tale midt ut av ilden, som vi har gjort, og allikevel leve?
For hvem blant alt kjøtt har hørt den levende Guds røst tale fra ilden, slik vi har, og overlevd?
For who among all flesh has ever heard the voice of the living God speaking out of the fire, as we have, and lived?
For hvem av alt kjød har noensinne hørt røsten av den levende Gud tale ut av ilden, slik som vi, og overlevd?
Thi hvo er af alt Kjød, der, som vi, kan høre den levende Guds Røst, som taler midt af Ilden, og (dog) blive ved Live?
For who is there of all flesh, that hath heard the voice of the living God speaking out of the midst of the fire, as we have, and lived?
For hvem av alt kjød har hørt den levende Gud tale ut fra ilden, som vi har gjort, og levd?
For who is there of all flesh, that has heard the voice of the living God speaking out of the midst of the fire, as we have, and lived?
For who is there of all flesh, that hath heard the voice of the living God speaking out of the midst of the fire, as we have, and lived?
For hvem blant alt kjød har hørt den levende Guds røst tale midt ut av ilden, slik som vi har, og levd?
For hvem blant alle mennesker har hørt den levende Guds røst tale ut av ilden, slik som vi, og blitt i live?
For hvem av alt kjød har hørt den levende Guds røst talende midt ut av ilden, som vi, og levde?
For who is there of all flesh,{H1320} that hath heard{H8085} the voice{H6963} of the living{H2416} God{H430} speaking{H1696} out of the midst{H8432} of the fire,{H784} as we have, and lived?{H2421}
For who is there of all flesh{H1320}, that hath heard{H8085}{(H8804)} the voice{H6963} of the living{H2416} God{H430} speaking{H1696}{(H8764)} out of the midst{H8432} of the fire{H784}, as we have, and lived{H2421}{(H8799)}?
For what is any flesh that he shulde heare the voyce of the lyuynge God speakynge out of the fyre as we haue done and shulde yet lyue:
For what is all fleshe, that it shulde be able to heare ye voyce of the lyuynge God speakynge out of ye fyre, as we haue done, and yet lyue?
For what flesh was there euer, that heard the voyce of the liuing God speaking out of the middes of the fire as we haue, and liued?
For what fleshe hath it ben that euer hearde the voyce of the lyuyng God speakyng out of the middes of the fire (as we haue done) and yet dyd lyue?
For who [is there of] all flesh, that hath heard the voice of the living God speaking out of the midst of the fire, as we [have], and lived?
For who is there of all flesh, that has heard the voice of the living God speaking out of the midst of the fire, as we have, and lived?
For who of all flesh `is' he who hath heard the voice of the living God speaking out of the midst of the fire like us -- and doth live?
For who is there of all flesh, that hath heard the voice of the living God speaking out of the midst of the fire, as we have, and lived?
For who is there of all flesh, that hath heard the voice of the living God speaking out of the midst of the fire, as we have, and lived?
For who is there of all flesh, that has heard the voice of the living God speaking out of the midst of the fire, as we have, and lived?
Who is there from the entire human race who has heard the voice of the living God speaking from the middle of the fire as we have, and has lived?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22 Disse ordene talte Herren til hele menigheten, på fjellet, midt ut av ilden, skyen og mørket, med en høy røst; og han la ikke til mer. Han skrev dem på to steintavler og ga dem til meg.
23 Da dere hørte røsten som kom ut av mørket, mens fjellet stod i brann, kom alle lederne for stammene deres og eldste til meg,
24 og sa: Herren vår Gud har latt oss få se sin herlighet og sin kraft, og vi har hørt hans røst ut av ilden. I dag har vi sett at Gud taler med mennesket, og det forblir i live.
25 Hvorfor skulle vi dø? Denne store ilden skal fortære oss hvis vi fortsatt hører Herrens vår Guds røst, og vi vil dø.
32 Gi nå tanke på de forgangne dager, før din tid, fra den dagen Gud først skapte mennesket på jorden, og søk fra den ene ende av himmelen til den andre, om noe så stort som dette har skjedd, eller om noe lignende har blitt fortalt i historien.
33 Har noe folk noen gang levd etter å ha hørt Guds stemme ut av ildens hjerte, som du gjorde?
34 Har Gud noen gang tidligere tatt et folk for seg selv ut av et annet folk, ved straffer, tegn og underverk, ved krig og med en mektig hånd og utstrakt arm og store gjerninger av frykt og undring, som Herren deres Gud gjorde for dere i Egypt, for deres øyne?
27 Gå nærmere du, og hør hva Herren vår Gud sier. Så skal du si til oss alt hva Herren vår Gud taler til deg, og vi skal høre og gjøre det.
28 Da Herren hørte lyd av ordene deres, sa han til meg: Jeg har hørt ordene dette folket har talt til deg, og de har sagt det som var rett.
2 Herren vår Gud inngikk en avtale med oss ved Horeb.
3 Det var ikke våre forfedre han gjorde denne avtalen med, men med oss, vi som er her i dag og lever.
4 Herrens ord kom til dere ansikt til ansikt på fjellet midt i ilden,
5 (Jeg var da mellom Herren og dere for å forklare Herrens ord for dere, fordi dere i frykt for ilden ikke gikk opp på fjellet,) og sa:
11 Da kom dere nær og sto ved foten av fjellet, og fjellet brant i flammer helt opp til himmelens hjerte, dekket av mørke skyer og svart natt.
12 Og Herrens røst kom til dere ut av ilden, dere hørte lyden av hans ord, men dere så ingen form; det var bare en stemme.
36 Fra himmelen selv kom hans stemme til dere, lærte dere; og på jorden lot han dere se sin store ild; og hans ord kom til deres ører ut av ildens hjerte.
18 Og alle folket var vitne til torden, lyn, lyden av hornet og det rykende fjellet; og da de så det, holdt de seg på avstand, fylt av frykt.
19 Og de sa til Moses: Snakk du til oss, og vi vil høre. Men la ikke Gud tale til oss, for at vi ikke skal dø.
16 Som svar på forespørselen du gjorde til Herren din Gud på Horeb den dagen av den store forsamlingen, da du sa: La ikke røsten til Herren min Gud komme til mine ører igjen, og la meg ikke se denne store ilden mer, ellers vil døden komme over meg.
17 Så sa Herren til meg: Det de har sagt, er godt sagt.
12 Og Israels barn sa til Moses: Sannelig har ødeleggelse kommet over oss; en ond skjebne har rammet oss alle.
13 Døden vil ramme alle som nærmer seg, som kommer nær Herrens hus: skal vi alle komme til ødeleggelse?
15 Så vokt dere nøye, for dere så ingen form den dagen da Herrens røst kom til dere i Horeb ut av ilden.
19 eller lyden av horn og en stemme som taler ord, hvor de som hørte det ba om at ikke flere ord måtte bli talt til dem,
29 for vår Gud er en fortærende ild.
2 De sa: Har Herren bare talt gjennom Moses? Har han ikke også talt til oss? Og Herren hørte det.
19 Så dro vi fra Horeb, gjennom hele den store og fryktelige ørkenen dere så, på vei til amorittenes fjelland, slik Herren vår Gud hadde sagt; og vi kom til Kadesh-Barnea.
6 Herren vår Gud sa til oss ved Horeb: Dere har vært lenge nok ved dette fjellet.
22 Herren sa til Moses: Si til Israels barn: Dere har selv sett at jeg har talt til dere fra himmelen.
38 Dette er han som var i menigheten i ødemarken sammen med engelen som talte til ham på Sinai, og med våre fedre; og ham ble de levende ord gitt, for at han skulle gi dem til dere.
31 Da Moses så det, undret han seg over synet, og da han nærmet seg for å se bedre, kom Herrens stemme til ham:
17 Herrens herlighet var som en ild på toppen av fjellet for øynene til Israels barn.
14 Synderne i Sion er fylt av frykt; de som hater Gud sjokkeres. Hvem blant oss kan bli stående foran den brennende ild? Hvem blant oss kan tåle de evige flammer?
28 Si til dem: Så sant jeg lever, sier Herren, som dere har talt i mine ører, slik skal jeg gjøre mot dere:
18 Og denne røsten kom fra himmelen til våre ører, da vi var med ham på det hellige fjell.
22 har alle disse menneskene, som har sett min herlighet og mine tegn som jeg har utført blant dem i Egypt og i ørkenen, likevel satt meg på prøve ti ganger og ikke fulgt mitt ord,
8 Og hele folket svarte enstemmig: Alt det Herren har sagt, vil vi gjøre. Og Moses brakte folkets svar tilbake til Herren.
24 Herren befalte oss å følge alle disse lovene og frykte Herren vår Gud, så det kunne gå oss godt for alltid, og han kunne bevare oss i live som i dag.
3 Moses kom og la fram for folket alle Herrens ord og lover, og alle svarte i en stemme: Alt Herren har sagt, vil vi gjøre.
11 Og på grunn av disse nyhetene ble våre hjerter som vann, og ingen av oss hadde mot igjen på grunn av dere, for Herren deres Gud er Gud i himlene der oppe og på jorden her nede.
7 For hvilket stort folk har en gud så nær seg som Herren vår Gud er, hver gang vi kaller på ham?
16 (For dere vet hvordan vi levde i landet Egypt, og hvordan vi dro gjennom alle de folkene som var på veien;
14 og de vil si det videre til innbyggerne i dette landet. De har hørt at du, Herre, er blant dette folket, at du personlig har vist deg for dem, og at din sky er over dem, og at du går foran dem i en skystøtte om dagen og i en ildstøtte om natten.
1 Gud talte alle disse ord:
19 Og når hornet lød høyere og høyere, svarte Moses med Guds røst.
17 For det er Herren vår Gud som førte oss og våre fedre ut av Egyptens land, ut fra trellehuset, og som gjorde alle disse store tegnene foran våre øyne, og som bevarte oss på alle våre vandringer og blant alle de folk vi møtte på vår vei;
25 Se til at dere lytter til ham som taler. For hvis de som nektet å høre han som talte på jorden ikke unnslapp, hvor mye mindre vil vi unnslippe hvis vi vender oss bort fra han som taler fra himmelen?
7 Herrens røst slår med flammende ild.
13 Og de er ikke på den andre siden av havet, så noen må si, Hvem skal dra over havet for oss og gi oss kunnskap om dem så vi kan gjøre dem?
16 Og da morgenen kom på den tredje dagen, var det torden og lyn og en tykk sky over fjellet, og en kraftig hornlyd; og folket i leiren skalv av frykt.