Som svar på forespørselen du gjorde til Herren din Gud på Horeb den dagen av den store forsamlingen, da du sa: La ikke røsten til Herren min Gud komme til mine ører igjen, og la meg ikke se denne store ilden mer, ellers vil døden komme over meg.
slik som alt det du ba Herren din Gud om ved Horeb den dagen forsamlingen var samlet, da du sa: «La meg ikke lenger høre Herren min Guds røst, og la meg ikke mer se denne store ilden, for at jeg ikke skal dø.»
Slik som alt det du ba Herren din Gud om ved Horeb den dagen dere var samlet: «Jeg vil ikke lenger høre Herrens, min Guds, røst, og denne store ilden vil jeg ikke se mer, ellers dør jeg.»
Dette er i samsvar med alt det du ba Herren din Gud om ved Horeb den dagen forsamlingen var samlet, da du sa: «La meg ikke mer høre Herren min Guds røst og ikke lenger se denne store ilden, så jeg ikke dør.»
Dette er etter alt du ba Herren din Gud om ved Horeb på forsamlingens dag, da du sa: «La meg ikke høre Herrens, min Guds, røst igjen, og la meg ikke se denne store ilden mer, for så vil jeg dø.»
Etter alt som du ba Herren din Gud om på Horeb, på dagen for samlingen, sa du: La meg ikke igjen høre Herrens min Guds røst, og la meg ikke mer se denne store ild, for at jeg ikke skal dø.
I samsvar med alt det du ønsket fra Herren din Gud ved Horeb, på samlingsdagen, da du sa: La meg ikke høre Herrens stemme mer, min Gud, og la meg ikke se denne store ilden lenger, så jeg ikke dør.
Slik som du ba Herren din Gud på Horeb dagen for forsamlingen, da du sa: Jeg kan ikke høre Herrens min Guds røst lenger, og ikke mer se denne store ild, for at jeg ikke skal dø.
Det er etter alt det du ba om fra Herren din Gud ved Horeb, den dagen forsamlingen var samlet, da du sa: 'La meg ikke høre Herrens, min Guds, røst igjen eller se denne store ilden lenger, så jeg ikke dør.'
I samsvar med alt det du ba om fra Herren din Gud ved Horeb på den dagen da folket var samlet, sa du: La meg ikke høre Herrens min Guds stemme igjen, og la meg ikke se denne store ilden mer, for at jeg ikke skal dø.
Etter alt du ba Herren din Gud om ved Horeb på forsamlingens dag, og sa: «La meg aldri høre Herrens, min Guds, røst igjen, og la meg aldri se denne store ilden, for at jeg ikke skal dø.»
I samsvar med alt det du ba om fra Herren din Gud ved Horeb på den dagen da folket var samlet, sa du: La meg ikke høre Herrens min Guds stemme igjen, og la meg ikke se denne store ilden mer, for at jeg ikke skal dø.
Dette er akkurat som du ba Herren din Gud om ved Horeb den dagen dere var samlet, da du sa: 'La meg ikke høre Herrens, min Guds, røst igjen, og denne store ilden vil jeg ikke se mer, for da må jeg dø.'
This is what you asked of the LORD your God at Horeb on the day of the assembly, saying, 'Let us not hear the voice of the LORD our God or see this great fire anymore, or we will die.'
Dette er i samsvar med alt du ba Herren din Gud om ved Horeb på forsamlingens dag, da du sa: 'La meg ikke høre Herrens, min Guds, røst lenger, og la meg ikke se denne store ilden mer, så jeg ikke dør.'
efter alt det, du begjærede af Herren din Gud i Horeb paa Forsamlingens Dag, og sagde: Jeg kan ikke blive ved at høre Herrens min Guds Røst, og ikke ydermere see denne store Ild, at jeg skal ikke døe.
According to all that thou siredst of the LORD thy God in Horeb in the day of the assembly, saying, Let me not hear again the voice of the LORD my God, neither let me see this great fire any more, that I die not.
Slik som du ønsket av Herren din Gud ved Horeb dagen for forsamlingen, da du sa: La meg ikke høre Herrens, min Guds, stemme igjen, og la meg ikke se denne store ilden mer, for at jeg ikke skal dø.
According to all that you desired of the LORD your God in Horeb on the day of the assembly, saying, Let me not hear again the voice of the LORD my God, nor let me see this great fire anymore, lest I die.
According to all that thou desiredst of the LORD thy God in Horeb in the day of the assembly, saying, Let me not hear again the voice of the LORD my God, neither let me see this great fire any more, that I die not.
I samsvar med alt du ønsket av Herren din Gud i Horeb på forsamlingens dag, da du sa: La meg ikke igjen høre Herrens, min Guds røst, eller se denne store ild mer, for da dør jeg.
Etter alt du ba Herren din Gud om på Horeb, på samlingsdagen, da du sa: 'La meg ikke høre Herrens min Guds røst mer, og la meg ikke se denne store ilden, for at jeg ikke skal dø.'
slik du ønsket av Herren din Gud på Horeb på forsamlingens dag, da du sa: La meg ikke lenger høre Herrens, min Guds, stemme, og la meg ikke lenger se denne store ilden, for at jeg ikke skal dø.
according to all that thou desiredst{H7592} of Jehovah{H3068} thy God{H430} in Horeb{H2722} in the day{H3117} of the assembly,{H6951} saying,{H559} Let me not hear{H8085} again{H3254} the voice{H6963} of Jehovah{H3068} my God,{H430} neither let me see{H7200} this great{H1419} fire{H784} any more, that I die{H4191} not.
According to all that thou desiredst{H7592}{(H8804)} of the LORD{H3068} thy God{H430} in Horeb{H2722} in the day{H3117} of the assembly{H6951}, saying{H559}{(H8800)}, Let me not hear{H8085}{(H8800)} again{H3254}{(H8686)} the voice{H6963} of the LORD{H3068} my God{H430}, neither let me see{H7200}{(H8799)} this great{H1419} fire{H784} any more, that I die{H4191}{(H8799)} not.
acording to all that thou desyredest of the Lorde thy god in Horeb in the daye when the people were gathered sayenge: Let me heare the voyce of my Lorde God nomoare nor se this greate fire any moare, that I dye not.
acordinge as thou desyredest before the LORDE thy God in Horeb, (in the daye of ye gatheringe together) & saydest: Let me heare the voyce of the LORDE my God nomore, and se nomore this greate fyre, that I dye not.
According to al that thou desiredst of the Lord thy God in Horeb, in the day of the assemblie, when thou saidest, Let me heare the voice of my Lorde God no more, nor see this great fire any more, that I die not.
Accordyng to all that thou desiredst of the Lorde thy God in Horeb in the day of the assemblie, when thou saydest: Let me heare the voyce of my Lorde God no more, nor see this great fire any more, that I dye not.
According to all that thou desiredst of the LORD thy God in Horeb in the day of the assembly, saying, Let me not hear again the voice of the LORD my God, neither let me see this great fire any more, that I die not.
according to all that you desired of Yahweh your God in Horeb in the day of the assembly, saying, Let me not hear again the voice of Yahweh my God, neither let me see this great fire any more, that I not die.
according to all that thou didst ask from Jehovah thy God, in Horeb, in the day of the assembly, saying, Let me not add to hear the voice of Jehovah my God, and this great fire let me not see any more, and I die not;
according to all that thou desiredst of Jehovah thy God in Horeb in the day of the assembly, saying, Let me not hear again the voice of Jehovah my God, neither let me see this great fire any more, that I die not.
according to all that thou desiredst of Jehovah thy God in Horeb in the day of the assembly, saying, Let me not hear again the voice of Jehovah my God, neither let me see this great fire any more, that I die not.
This is according to all that you desired of Yahweh your God in Horeb in the day of the assembly, saying, "Let me not hear again the voice of Yahweh my God, neither let me see this great fire any more, that I not die."
This accords with what happened at Horeb in the day of the assembly. You asked the LORD your God:“Please do not make us hear the voice of the LORD our God any more or see this great fire any more lest we die.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18 Og alle folket var vitne til torden, lyn, lyden av hornet og det rykende fjellet; og da de så det, holdt de seg på avstand, fylt av frykt.
19 Og de sa til Moses: Snakk du til oss, og vi vil høre. Men la ikke Gud tale til oss, for at vi ikke skal dø.
22 Disse ordene talte Herren til hele menigheten, på fjellet, midt ut av ilden, skyen og mørket, med en høy røst; og han la ikke til mer. Han skrev dem på to steintavler og ga dem til meg.
23 Da dere hørte røsten som kom ut av mørket, mens fjellet stod i brann, kom alle lederne for stammene deres og eldste til meg,
24 og sa: Herren vår Gud har latt oss få se sin herlighet og sin kraft, og vi har hørt hans røst ut av ilden. I dag har vi sett at Gud taler med mennesket, og det forblir i live.
25 Hvorfor skulle vi dø? Denne store ilden skal fortære oss hvis vi fortsatt hører Herrens vår Guds røst, og vi vil dø.
26 For hva menneske er der i hele jorden som har hørt den levende Guds røst tale ut av ilden, slik som vi har, og har levd?
27 Gå nærmere du, og hør hva Herren vår Gud sier. Så skal du si til oss alt hva Herren vår Gud taler til deg, og vi skal høre og gjøre det.
28 Da Herren hørte lyd av ordene deres, sa han til meg: Jeg har hørt ordene dette folket har talt til deg, og de har sagt det som var rett.
10 Den dagen da du sto foran Herren din Gud i Horeb, og Herren sa til meg: Kall folket sammen, så de kan høre mine ord, og de skal frykte meg alle dager de lever på jorden, og lære dette til sine barn.
11 Da kom dere nær og sto ved foten av fjellet, og fjellet brant i flammer helt opp til himmelens hjerte, dekket av mørke skyer og svart natt.
12 Og Herrens røst kom til dere ut av ilden, dere hørte lyden av hans ord, men dere så ingen form; det var bare en stemme.
4 Herrens ord kom til dere ansikt til ansikt på fjellet midt i ilden,
5 (Jeg var da mellom Herren og dere for å forklare Herrens ord for dere, fordi dere i frykt for ilden ikke gikk opp på fjellet,) og sa:
17 Så sa Herren til meg: Det de har sagt, er godt sagt.
18 Jeg vil gi dem en profet fra deres egne rekker, som deg, og jeg vil legge mine ord i hans munn, og han skal si til dem alt jeg gir ham befaling om å si.
18 Dere er ikke kommet til et fjell som kan berøres og som brenner med ild, eller til mørke skyer, dype skyer og voldsom vind,
19 eller lyden av horn og en stemme som taler ord, hvor de som hørte det ba om at ikke flere ord måtte bli talt til dem,
20 for de kunne ikke tåle denne befaling: Hvis et dyr berører fjellet, skal det steines.
21 Og synet var så fryktinngytende at selv Moses sa: Jeg skjelver av frykt.
15 Så vokt dere nøye, for dere så ingen form den dagen da Herrens røst kom til dere i Horeb ut av ilden.
33 Har noe folk noen gang levd etter å ha hørt Guds stemme ut av ildens hjerte, som du gjorde?
36 Fra himmelen selv kom hans stemme til dere, lærte dere; og på jorden lot han dere se sin store ild; og hans ord kom til deres ører ut av ildens hjerte.
26 Men Herren var vred på meg på grunn av dere og ville ikke høre min bønn; og Herren sa til meg: Det er nok, snakk ikke mer om denne saken.
19 For jeg var full av frykt for Herrens vrede, som brant mot dere, med deres ødeleggelse i sikte. Men igjen åpnet Herren sitt øre for min bønn.
15 Hvis dette skal være min skjebne, ta livet av meg nå, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne; og la meg slippe å se min elendighet.
15 Herren din Gud vil gi deg en profet fra blant ditt folk, som meg; du skal høre på ham.
15 Snuende meg om, gikk jeg ned fra fjellet, og fjellet brant med ild; og paktens to steiner var i hendene mine.
16 Og jeg så at dere hadde gjort det onde mot Herren, og laget dere et metallbilde av en ung okse: dere hadde raskt vendt vekk fra den veien Herren hadde gitt dere ordre om å gå.
34 Da Herren hørte ordene deres, ble han vred og svor,
10 Og jeg var på fjellet, som første gang, i førti dager og førti netter; og igjen var Herrens ører åpne for min bønn, og han sendte ikke ødeleggelse over dere.
6 Herren vår Gud sa til oss ved Horeb: Dere har vært lenge nok ved dette fjellet.
19 Så dro vi fra Horeb, gjennom hele den store og fryktelige ørkenen dere så, på vei til amorittenes fjelland, slik Herren vår Gud hadde sagt; og vi kom til Kadesh-Barnea.
10 Og Herren ga meg de to steinene med skrift skrevet av Guds finger: på dem var alle ordene som Herren sa til dere på fjellet ut av ildens hjerte, på dagen for den store sammenkomsten.
8 Igjen i Horeb gjorde dere Herren sint, og i sin vrede kunne han ha gjort ende på dere.
3 Ingen må komme opp sammen med deg, og ingen må sees noe sted på fjellet; la heller ingen flokker eller buskap komme i nærheten for å beite ved foten.
42 Herren sa til meg: Si til dem at de ikke skal dra opp og kjempe, for jeg er ikke med dem, og de vil bli slått av fiendene.
8 Med ham taler jeg ansikt til ansikt, tydelig og ikke i gåter; han ser Herrens skikkelse. Hvorfor var dere da ikke redde for å tale mot min tjener Moses?
17 kom Herrens ord til meg, og sa:
18 Og Moses sa: Å, Herre, la meg få se din herlighet.
21 Og Herren sa til Moses: Gå ned og gi folket en advarsel om å holde seg tilbake, for at mange ikke skal bryte seg vei for å se Herren, og derved gå til grunne.
21 Og denne dagen har jeg gjort det klart for dere, og dere har ikke hørt på Herrens, deres Guds, røst i noe av det han har sendt meg til dere.
15 Da sa Moses til Herren,
12 Og sett grenser for folket rundt fjellet og si til dem: Ta vare på dere, så dere ikke går opp på fjellet eller rører ved foten av det; den som rører ved fjellet, skal dø.
10 Derfor skal dere høre på stemmen til Herren deres Gud og følge hans påbud og lover som jeg gir dere i dag.
20 Men det er ikke mulig for deg å se mitt ansikt, for ingen menneske kan se meg og fortsatt leve.
4 Da ropte Moses til Herren og sa: Hva skal jeg gjøre med dette folket? Snart steiner de meg.
29 Da sa jeg til dere: Frykt ikke for dem.
16 Prøv ikke Herren din Gud, slik dere gjorde i Massa.
12 Og Herren sa til meg: Reis deg nå, og gå raskt ned herfra; for folket du har ført ut av Egypt har gitt seg over til ondskap; de har raskt vendt seg bort fra veien jeg ga dem ordre om å gå; de har laget seg et metallbilde.