5 Mosebok 10:10
Og jeg var på fjellet, som første gang, i førti dager og førti netter; og igjen var Herrens ører åpne for min bønn, og han sendte ikke ødeleggelse over dere.
Og jeg var på fjellet, som første gang, i førti dager og førti netter; og igjen var Herrens ører åpne for min bønn, og han sendte ikke ødeleggelse over dere.
Jeg ble på fjellet, som første gangen, i førti dager og førti netter; og Herren hørte på meg også den gangen, og Herren ville ikke ødelegge dere.
Jeg ble stående på fjellet som første gang, i førti dager og førti netter. Også denne gangen hørte Herren på meg; Herren ville ikke ødelegge deg.
Jeg ble stående på fjellet som de første dagene, i førti dager og førti netter. Også denne gangen hørte Herren på meg; Herren ville ikke ødelegge deg.
Jeg ble stående på fjellet i førti dager og førti netter, akkurat som første gang, og Herren hørte meg også denne gangen, da jeg ba om at han ikke ville ødelegge deg.
Og jeg ble værende på fjellet som første gang, førti dager og førti netter, og Herren hørte på meg også denne gangen, og Herren ville ikke ødelegge deg.
Og jeg ble på fjellet, som før, i førti dager og førti netter; og Herren hørte meg også den gangen, og Herren ville ikke ødelegge deg.
Og jeg sto på fjellet, like lenge som første gang, førti dager og førti netter; og Herren hørte meg også denne gangen, og Herren ville ikke ødelegge deg.
Jeg ble på fjellet som de første dagene, førti dager og førti netter. Denne gangen hørte Herren meg også, og han ville ikke ødelegge deg.
Og jeg ble på fjellet, som den første gangen, i førti dager og førti netter; og Herren hørte på meg denne gangen også, og Herren ville ikke ødelegge deg.
Jeg tilbrakte førti dager og førti netter på fjellet, som den gang; og HERREN hørte meg den gangen også, og han ville ikke ødelegge deg.
Og jeg ble på fjellet, som den første gangen, i førti dager og førti netter; og Herren hørte på meg denne gangen også, og Herren ville ikke ødelegge deg.
Jeg ble værende på fjellet i førti dager og førti netter som de første gangene, og Herren hørte på meg også denne gangen. Han ville ikke ødelegge deg.
I stayed on the mountain, as I had done the first time, forty days and forty nights, and the LORD listened to me at that time as well and was not willing to destroy you.
Jeg ble på fjellet som de første dagene, førti dager og førti netter. Og Herren hørte på meg også denne gangen; han ville ikke ødelegge deg.
Og jeg stod paa Bjerget, som de første Dage, fyrretyve Dage og fyrretyve Nætter; og Herren hørte mig ogsaa denne Gang, Herren vilde ikke fordærve dig.
And I stayed in the mount, according to the first time, forty days and forty nights; and the LORD hearkened unto me at that time also, and the LORD would not stroy thee.
Og jeg ble på fjellet, som den første gangen, i førti dager og førti netter; og Herren lyttet til meg også den gangen, og Herren ville ikke ødelegge dere.
And I stayed on the mountain, as at the first time, forty days and forty nights; and the LORD listened to me at that time also, and the LORD was not willing to destroy you.
And I stayed in the mount, according to the first time, forty days and forty nights; and the LORD hearkened unto me at that time also, and the LORD would not destroy thee.
Jeg ble værende på fjellet, som første gang, i førti dager og førti netter; og Herren lyttet til meg den gangen også; Herren ville ikke ødelegge dere.
Jeg sto på fjellet, som de første dagene, i førti dager og førti netter, og Herren hørte også denne gangen på meg, og Herren ville ikke ødelegge deg.
Jeg ble værende på fjellet, som første gang, i førti dager og førti netter: og Herren hørte også denne gangen på meg; Herren ville ikke ødelegge dere.
And I stayed{H5975} in the mount,{H2022} as at the first{H7223} time,{H3117} forty{H705} days{H3117} and forty{H705} nights:{H3915} and Jehovah{H3068} hearkened{H8085} unto me that time{H6471} also; Jehovah{H3068} would{H14} not destroy{H7843} thee.
And I stayed{H5975}{(H8804)} in the mount{H2022}, according to the first{H7223} time{H3117}, forty{H705} days{H3117} and forty{H705} nights{H3915}; and the LORD{H3068} hearkened{H8085}{(H8799)} unto me at that time{H6471} also, and the LORD{H3068} would{H14}{(H8804)} not destroy{H7843}{(H8687)} thee.
And I taried in the mount, eue as at the first tyme.xl. dayes and.xl. nyghtes and the Lorde herkened vnto me at that tyme also, so that the Lorde wolde not destroye the.
But I taried vpo the mount (like as afore) euen fortye dayes and fortye nightes, and the LORDE herde me at that tyme also, and wolde not destroye the.
And I taried in the mount, as at ye first time, fourtie dayes and fourtie nightes, and the Lorde heard me at that time also, and the Lorde would not destroy thee.
And I taryed in the mount, euen as at the first time, fourtie dayes and fourtie nyghtes: and the Lorde hearde me at that tyme also, and the Lorde would not destroy thee.
And I stayed in the mount, according to the first time, forty days and forty nights; and the LORD hearkened unto me at that time also, [and] the LORD would not destroy thee.
I stayed on the mountain, as at the first time, forty days and forty nights: and Yahweh listened to me that time also; Yahweh would not destroy you.
`And I -- I have stood in the mount, as the former days, forty days and forty nights, and Jehovah hearkeneth unto me also at that time; Jehovah hath not willed to destroy thee.
And I stayed in the mount, as at the first time, forty days and forty nights: and Jehovah hearkened unto me that time also; Jehovah would not destroy thee.
And I stayed in the mount, as at the first time, forty days and forty nights: and Jehovah hearkened unto me that time also; Jehovah would not destroy thee.
I stayed on the mountain, as at the first time, forty days and forty nights: and Yahweh listened to me that time also; Yahweh would not destroy you.
As for me, I stayed at the mountain as I did the first time, forty days and nights. The LORD listened to me that time as well and decided not to destroy you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25 Så jeg falt på mitt ansikt i bønn foran Herren i førti dager og førti netter som jeg gjorde først; fordi Herren hadde sagt at han ville gjøre ende på dere.
26 Og jeg ba til Herren og sa: Å Herre Gud, ikke ødlegg ditt folk og din arv, som du, gjennom din store makt, har gitt frelse, som du har ført ut av Egypt ved styrken av din hånd.
8 Igjen i Horeb gjorde dere Herren sint, og i sin vrede kunne han ha gjort ende på dere.
9 Da jeg gikk opp på fjellet for å få steinene med pakten Herren gjorde med dere, var jeg på fjellet i førti dager og førti netter uten å spise mat eller drikke vann.
10 Og Herren ga meg de to steinene med skrift skrevet av Guds finger: på dem var alle ordene som Herren sa til dere på fjellet ut av ildens hjerte, på dagen for den store sammenkomsten.
11 Etter de førti dagene og nettene ga Herren meg disse steinene, paktens steiner.
18 Og jeg falt på mitt ansikt foran Herren, som først, i førti dager og førti netter, uten å spise mat eller drikke vann, på grunn av all synden deres, i å gjøre det onde i Herrens øyne og dermed vekke hans vrede.
19 For jeg var full av frykt for Herrens vrede, som brant mot dere, med deres ødeleggelse i sikte. Men igjen åpnet Herren sitt øre for min bønn.
20 Og Herren, i sin vrede, ville ha satt Aaron til døden; og jeg ba for Aaron samtidig.
27 Og Herren sa til Moses: Skriv ned alle disse ordene, for det er på dem pakten jeg vil inngå med deg, blir basert.
28 I førti dager og netter var Moses der med Herren, uten mat eller drikke. Og han skrev på steinene ordene i pakten, de ti forskriftene.
11 Så sa Herren til meg: Reis deg og gå foran folket, så de kan dra inn og ta landet som jeg med ed har lovet deres fedre at jeg ville gi dem.
1 På den tiden sa Herren til meg: Lag to nye steintavler, lik de første, og kom opp til meg på fjellet; lag også en ark av tre.
2 Jeg vil skrive på disse tavlene de ordene som var på de første tavlene, som du knuste, og du skal legge dem i arken.
3 Så jeg laget en ark av hardt tre, og skar ut to steintavler som de forrige, og gikk opp på fjellet med steintavlene i hendene mine.
4 Og på steintavlene skrev han, som første gang, de ti budene som Herren ga dere på fjellet ut av ilden på dagen for den store samlingen. Og Herren ga meg tavlene.
5 Og jeg vendte meg og kom ned fra fjellet og la tavlene i arken som jeg hadde laget; der ligger de, som Herren hadde befalt meg.
18 Moses gikk inn i skyen og opp på fjellet, og han var der i førti dager og førti netter.
9 Derfor har ikke Levi del eller arv blant sine brødre: Herren er hans arv, som Herren din Gud har sagt.)
14 La meg ødelegge dem til navnet deres utslettes, og jeg vil gjøre deg til et folk større og sterkere enn dem.
15 Snuende meg om, gikk jeg ned fra fjellet, og fjellet brant med ild; og paktens to steiner var i hendene mine.
4 Herrens ord kom til dere ansikt til ansikt på fjellet midt i ilden,
5 (Jeg var da mellom Herren og dere for å forklare Herrens ord for dere, fordi dere i frykt for ilden ikke gikk opp på fjellet,) og sa:
4 Gjennom disse førti årene ble klærne dine ikke utslitt, og føttene dine ble ikke slitne.
16 Som svar på forespørselen du gjorde til Herren din Gud på Horeb den dagen av den store forsamlingen, da du sa: La ikke røsten til Herren min Gud komme til mine ører igjen, og la meg ikke se denne store ilden mer, ellers vil døden komme over meg.
10 Og Herren talte til Moses:
10 Og nå, som du ser, har Herren bevart meg i live disse førtifem årene, fra den tid Herren talte dette til Moses, mens Israel vandret i ørkenen: nå er jeg åttifem år gammel.
22 Disse ordene talte Herren til hele menigheten, på fjellet, midt ut av ilden, skyen og mørket, med en høy røst; og han la ikke til mer. Han skrev dem på to steintavler og ga dem til meg.
2 Da sa Herren til meg,
26 Men Herren var vred på meg på grunn av dere og ville ikke høre min bønn; og Herren sa til meg: Det er nok, snakk ikke mer om denne saken.
10 Men jeg lyttet ikke til Bileam, og han fortsatte å velsigne dere; og jeg holdt dere trygge fra ham.
2 Husk hvordan Herren din Gud førte deg gjennom ørkenen i førti år, for å ydmyke deg og sette deg på prøve, så han kunne se hva som var i ditt hjerte, om du ville holde hans bud eller ikke.
13 Og han kunngjorde sin pakt for dere, de ti budene som dere skulle holde, som han skrev ned på de to steintavlene.
14 Og Herren ga meg befalinger på den tiden om å lære dere disse lovene og bestemmelsene, så dere kan holde dem i det landet dere skal ta som arv.
8 Mine brødre derimot, som gikk opp med meg, skremte folkets hjerter: men jeg var trofast mot Herren av hele mitt hjerte.
21 Og Herren ble vred på meg på grunn av dere, og sverget at jeg ikke skulle gå over Jordan inn i det gode landet som Herren gir dere som arv.
1 Og Herren sa til Moses: Lag to nye steintavler som de første, så skal jeg skrive på dem de ordene som var på de første steinene som du brøt i stykker.
2 Gjør deg klar til morgenen og kom opp på Sinai-fjellet og still deg frem for meg der på toppen av fjellet i morgengryet.
3 Ingen må komme opp sammen med deg, og ingen må sees noe sted på fjellet; la heller ingen flokker eller buskap komme i nærheten for å beite ved foten.
17 kom Herrens ord til meg, og sa:
12 Og Herren sa til Moses: Kom opp til meg på fjellet og bli der. Jeg vil gi deg steintavlene med loven og budene som jeg har skrevet, for at du skal lære dem til folket.
10 Jeg førte dere opp fra Egyptens land og ledet dere i førti år gjennom ørkenen, så dere kunne innta amorittenes land.
10 Den dagen da du sto foran Herren din Gud i Horeb, og Herren sa til meg: Kall folket sammen, så de kan høre mine ord, og de skal frykte meg alle dager de lever på jorden, og lære dette til sine barn.
45 Dere kom tilbake og gråt for Herren, men han hørte dere ikke og lyttet ikke til dere.
42 Herren sa til meg: Si til dem at de ikke skal dra opp og kjempe, for jeg er ikke med dem, og de vil bli slått av fiendene.