Forkynneren 2:19

Norsk oversettelse av BBE

Og hvem kan si om den mannen vil være vis eller tåpelig? Men han vil ha makt over alt mitt arbeid som jeg har gjort og der jeg har vært vis under solen. Dette er også forgjeves.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Og hvem vet om han vil være vis eller en dåre? Likevel skal han råde over alt mitt arbeid som jeg har strevd med og vist meg vis i under solen. Også dette er tomhet.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Hvem vet om han blir vis eller dum? Likevel skal han råde over alt mitt strev som jeg har strevd og vist visdom i under solen. Også dette er tomhet.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Og hvem vet om han blir vis eller en dåre? Likevel skal han rå over all min møye som jeg har slitt med og brukt visdom på under solen. Også dette er tomhet.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Og hvem vet om han vil være vis eller uforstandig? Likevel vil han ha kontroll over alt arbeidet som jeg har gjort og anvendt min visdom på under solen. Også dette er tomhet.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Og hvem vet om han vil være vis eller tåpelig? Likevel skal han herske over alt mitt arbeid som jeg har arbeidet med, og hvori jeg har vist meg vis under solen. Dette er også tomhet.

  • Norsk King James

    Og hvem vet om han skal være en klok mann eller en tåpe? Likevel skal han herske over alt jeg har arbeidet med, og som jeg har vist visdom under solen. Dette er også meningsløst.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Og hvem vet om han vil være vis eller en dåre? Men han skal herske over alt mitt arbeid som jeg har gjort, og brukt visdom på under solen; også dette er tomhet.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Og hvem vet om han vil være vis eller tåpelig? Men likevel skal han få kontroll over alt mitt arbeid som jeg har arbeidet med klokskap under solen. Dette er også forgjeves.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Og hvem vet om han blir en vis mann eller en dåre? Likevel skal han få makt over alt mitt arbeid hvor jeg har strevd og vist meg vis under solen. Også dette er forgjeves.

  • o3-mini KJV Norsk

    Og hvem vet om den skal være vis eller en tåpe? Likevel skal han få overta alt mitt arbeid, alt jeg har strevd og der jeg har vist min visdom under solen. Dette er også tomhet.

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    Og hvem vet om han blir en vis mann eller en dåre? Likevel skal han få makt over alt mitt arbeid hvor jeg har strevd og vist meg vis under solen. Også dette er forgjeves.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Og hvem vet om han vil være vis eller tåpelig? Likevel vil han råde over alt mitt arbeid som jeg har gjort med klokskap under solen. Dette er også tomhet.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    And who knows whether that person will be wise or foolish? Yet they will rule over all the fruit of my labor that I have worked for under the sun. This too is meaningless.

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Og hvem vet om han vil være en vis eller en dåre? Likevel skal han råde over alt mitt arbeid som jeg har arbeidet med og vist meg klok i under solen. Dette er også forgjengelig.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Thi hvo veed, om han skal blive Viis eller en Daare? og han skal (dog) herske i alt mit Arbeide, som jeg haver arbeidet, og som jeg haver været viis udi under Solen; dette er og Forfængelighed.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    And who knoweth whether he shall be a wise man or a fool? yet shall he have rule over all my labour wherein I have laboured, and wherein I have shewed myself wise under the sun. This is also vanity.

  • KJV 1769 norsk

    Og hvem vet om han vil være en vis mann eller en dåre? Likevel skal han ha styring over alt mitt arbeid, som jeg har strevd med og vært klok under solen. Også dette er forgjengelig.

  • KJV1611 – Modern English

    And who knows whether he will be wise or a fool? Yet he will rule over all my labor in which I have labored and in which I have shown myself wise under the sun. This also is vanity.

  • King James Version 1611 (Original)

    And who knoweth whether he shall be a wise man or a fool? yet shall he have rule over all my labour wherein I have laboured, and wherein I have shewed myself wise under the sun. This is also vanity.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Hvem vet om han vil være vis eller en dåre? Likevel vil han ha makt over alt arbeidet mitt som jeg har arbeidet for, og hvor jeg har vist meg vis under solen. Også dette er tomhet.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Og hvem vet om han er vis eller tåpelig? Likevel skal han råde over alt mitt arbeid som jeg har strevd med, og som jeg har utført med visdom under solen! Også dette er forgjeves.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Og hvem vet om han vil være en vis mann eller en dåre? Likevel vil han få herredømme over alt mitt arbeid, som jeg har strevet med og vist meg vis under solen. Også dette er forgjeves.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    And who knoweth whether he will be a wise man or a fool? yet will he have rule over all my labor wherein I have labored, and wherein I have showed myself wise under the sun. This also is vanity.

  • King James Version with Strong's Numbers

    And who knoweth whether he shall be a wise man or a fool? yet shall he have rule over all my labour wherein I have laboured, and wherein I have shewed myself wise under the sun. This is also vanity.

  • Coverdale Bible (1535)

    for who knoweth, whether he shalbe a wyse ma or a foole? And yet shal he be lorde of all my labours, which I with soch wy?dome haue taken vnder the Sonne. Is not this a vayne thinge?

  • Geneva Bible (1560)

    And who knoweth whether he shalbe wise or foolish? yet shall hee haue rule ouer all my labour, wherein I haue trauailed, and wherein I haue shewed my selfe wise vnder the sunne. This is also vanitie.

  • Bishops' Bible (1568)

    And who knoweth whether he shalbe a wise man or a foole? And yet shall he be lorde of all my laboures which I with such wisdome haue taken vnder the sunne: This is also a vayne thyng.

  • Authorized King James Version (1611)

    And who knoweth whether he shall be a wise [man] or a fool? yet shall he have rule over all my labour wherein I have laboured, and wherein I have shewed myself wise under the sun. This [is] also vanity.

  • Webster's Bible (1833)

    Who knows whether he will be a wise man or a fool? Yet he will have rule over all of my labor in which I have labored, and in which I have shown myself wise under the sun. This also is vanity.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    And who knoweth whether he is wise or foolish? yet he doth rule over all my labour that I have laboured at, and that I have done wisely under the sun! this also `is' vanity.

  • American Standard Version (1901)

    And who knoweth whether he will be a wise man or a fool? yet will he have rule over all my labor wherein I have labored, and wherein I have showed myself wise under the sun. This also is vanity.

  • American Standard Version (1901)

    And who knoweth whether he will be a wise man or a fool? yet will he have rule over all my labor wherein I have labored, and wherein I have showed myself wise under the sun. This also is vanity.

  • World English Bible (2000)

    Who knows whether he will be a wise man or a fool? Yet he will have rule over all of my labor in which I have labored, and in which I have shown myself wise under the sun. This also is vanity.

  • NET Bible® (New English Translation)

    Who knows if he will be a wise man or a fool? Yet he will be master over all the fruit of my labor for which I worked so wisely on earth! This also is futile!

Henviste vers

  • Fork 3:22 : 22 Så jeg så at det ikke var noe bedre for en mann enn å ha glede i sitt arbeid—fordi det er hans lønn. Hvem vil få ham til å se hva som vil komme etter ham?
  • Fork 9:13 : 13 Dette så jeg også som visdom under solen, og det virket stort for meg.
  • Luk 16:8 : 8 Herren roste den uhederlige forvalteren fordi han hadde handlet klokt; for denne verdens barn er klokere overfor sin egen slekt enn lysets barn.
  • Jak 1:17 : 17 Hver god og fullkommen gave er ovenfra, fra lysenes Far, som det ikke finnes forandring eller skygge av skiftende lys hos.
  • Jak 3:17 : 17 Men visdommen som kommer fra himmelen er først hellig, deretter mild, villig til å gi etter i diskusjoner, full av fred og barmhjertighet og gode gjerninger, uten tvil, uten å være noe annet enn den ser ut til.
  • 1 Kong 12:14-20 : 14 Men han svarte dem etter de unges råd og sa: Min far gjorde deres åk tungt, men jeg vil gjøre det enda tyngre. Min far tukket dere med pisker, men jeg vil tukte dere med skorpioner. 15 Slik nektet kongen å høre på folket, og dette skjedde etter Herrens vilje, for at det som var sagt gjennom Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn, skulle bli oppfylt. 16 Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svaret de kongen: Hva har vi med David å gjøre? Vi har ingen del i Isais sønn. Til dine telt, Israel! Nå se etter ditt eget hus, David. Så gikk Israel til sine hjem. 17 (Men Rehabeam var fortsatt konge over de israelittene som bodde i Judas byer.) 18 Kong Rehabeam sendte Adoram, som hadde oppsyn med de tvangsutskrevne arbeidene, men hele Israel steinet ham til døde. Kong Rehabeam skyndte seg å stige opp i vognen sin for å flykte til Jerusalem. 19 Slik gjorde Israel opprør mot Davids hus den dag i dag. 20 Da hele Israel hørte at Jeroboam hadde vendt tilbake, sendte de bud på ham til forsamlingen og gjorde ham til konge over hele Israel. Det var bare Judas stamme som fulgte Davids hus.
  • 1 Kong 14:25-28 : 25 I Rehabeams femte regjeringsår dro Sjisjak, Egypts konge, opp mot Jerusalem, 26 og tok med seg all rikdom i Herrens hus og kongepalasset, inkludert alle de gylne skjoldene som Salomo hadde laget. 27 I stedet lot kong Rehabeam lage skjold av bronse og overlot dem til kaptainene for vaktmennene som sto ved kongens palass. 28 Hver gang kongen gikk opp til Herrens hus, bar vaktmennene skjoldene, og senere returnerte de dem til vaktkammeret.
  • 2 Krøn 10:13-16 : 13 Og kongen ga dem et hardt svar. Kong Rehabeam brydde seg ikke om de gamle menns råd, 14 Men ga dem svaret som de unge mennene foreslo, og sa: Min far gjorde deres åk hardt, men jeg vil gjøre det hardere; min far straffet dere med pisker, men jeg vil straffe dere med skorpioner. 15 Kongen lyttet ikke til folket; for dette skjedde etter Guds vilje, slik at Herren kunne gjennomføre sitt ord som han hadde sagt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn. 16 Da hele Israel så at kongen ikke brydde seg om dem, svarte folket kongen og sa: Hva del har vi i David? Hva arv har vi i Isais sønn? Hver mann til sitt telt, Israel; se nå til ditt hus, David. Så gikk hele Israel til sine telt.
  • 2 Krøn 12:9-9 : 9 Så dro Sjisjak, kongen av Egypt, opp mot Jerusalem og tok alt det oppsamlede rikdommen fra Herrens hus og kongens hus: han tok alt, også gullskjoldene som Salomo hadde laget. 10 I stedet lot kong Rehabeam andre skjold av bronse lage og satte dem under oppsyn av lederne for vekterne som stod ved inngangen til kongens hus.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    20Så ble minnet mitt til sorg for alt strevet jeg hadde gjort og all min visdom under solen.

    21For det finnes en mann hvis arbeid har blitt gjort med visdom, kunnskap og dyktighet; men en som ikke har gjort noe for det vil arve det. Dette er også forgjeves og en stor ondskap.

    22Hva får en mann for alt sitt arbeid, og for all den bekymringen han har hatt under solen?

    23Alle hans dager er fulle av sorg, og hans arbeid er fullt av strev. Selv om natten finner ikke hjertet hans hvile. Dette er også forgjeves.

  • 83%

    10Og det fantes ingenting som mine øyne ønsket som jeg ikke ga dem; jeg nektet ikke mitt hjerte noen glede, for hjertet mitt frydet seg i alt mitt arbeid, og dette var min belønning.

    11Så så jeg på alle verkene som mine hender hadde gjort, og alt jeg hadde arbeidet for å gjøre; og jeg så at alt var fåfengt og som å jakte på vinden, og det var ingen vinning under solen.

    12Og jeg gikk igjen for å søke visdom og tåpelige veier. Hva kan mannen gjøre som kommer etter kongen? Det samme som han gjorde før.

    13Så skjønte jeg at visdom er bedre enn tåpelige veier – som lyset er bedre enn mørket.

    14Den vises øyne er i hodet, men den tåpelige går i mørket; men jeg så fortsatt at det samme skjer med dem alle.

    15Så sa jeg til meg selv: Slik det skjer med den tåpelige, slik vil det skje med meg; så hvorfor har jeg vært overdreven vis? Så sa jeg til meg selv: Dette er også uten mening.

    16For den vise, som for den tåpelige, er det ingen hukommelse for alltid, siden de som nå er vil bli glemt i fremtiden. Se hvordan døden kommer til både den vise og den tåpelige!

    17Så jeg hatet livet, fordi alt under solen var ondt for meg: alt var forgjeves og som å jage etter vinden.

    18Jeg hatet alt mitt arbeid som jeg hadde gjort, fordi den mannen som kommer etter meg vil nyte dens frukt.

  • 83%

    11Det er ord i mengde som øker det meningsløse, men hva gagner de mennesket?

    12Hvem kan si hva som er godt for mennesket i livet, alle dagene av hans forfengelige liv, som han lever som en skygge? hvem kan fortelle hva som skal skje etter ham under solen?

  • 80%

    16Da jeg ga meg hen til å forstå visdom og se arbeidet som gjøres på jorden (og det er de som ikke ser søvn hverken dag eller natt),

    17Da så jeg alt Guds arbeid, og at mennesket ikke kan få kunnskap om det arbeidet som gjøres under solen; for selv om en mann legger mye arbeid i å søke, vil han ikke få kunnskap, og selv om den vise mannen synes å komme til slutten av sin søken, vil han fortsatt være uten kunnskap.

  • 80%

    2Alt er meningsløst, sa Prekeren, alle menneskets veier er meningsløse.

    3Hva tjener et menneske ved alt sitt arbeid som han gjør under solen?

  • 79%

    13Jeg viet mitt hjerte til å søke visdom for alle ting som gjøres under himmelen: det er en tung byrde Gud har gitt menneskenes barn å bære.

    14Jeg har sett alle gjerninger som blir gjort under solen; alt er meningsløst og jag etter vind.

  • 79%

    16Jeg sa til mitt hjerte, Se, jeg har blitt stor og har økt i visdom mer enn noen som var før meg i Jerusalem – ja, mitt hjerte har sett mye visdom og kunnskap.

    17Jeg viet mitt hjerte til å få kunnskap om visdom og dårskaps veier. Og jeg så at også dette var jag etter vind.

  • 9Alt dette har jeg sett, og har lagt mitt hjerte i alt arbeidet som gjøres under solen: det er en tid når man har makt over andre for deres ødeleggelse.

  • 8Hva har den vise mer enn den uforstandige? Og hva har den fattige ved å vandre klokt blant de levende?

  • 22Så jeg så at det ikke var noe bedre for en mann enn å ha glede i sitt arbeid—fordi det er hans lønn. Hvem vil få ham til å se hva som vil komme etter ham?

  • 8Alt er meningsløst, sier Forkynneren, alt er meningsløst.

  • 78%

    15Jeg så alle de levende under solen flokke seg rundt den unge mannen som skulle bli hersker i kongens sted.

    16Det var ingen ende på folket, alle dem han hersket over, men de som kommer senere vil ikke glede seg over ham. Dette er igjen meningsløst og som å jage etter vind.

  • 77%

    25Hvem kan spise eller ha glede uten ham?

    26Til den som han er glad i, gir Gud visdom, kunnskap og glede; men til synderen gir han arbeidet med å samle og lagre rikdom, for å gi det til den som Gud har glede i. Dette er også forgjeves og som å jage etter vinden.

  • 77%

    1Jeg sa til meg selv: Jeg vil gi deg glede for å teste deg; så nyt det – men det var uten mening.

    2Om latter sa jeg: Det er tåpelig; og om glede – Hva nytte er det?

    3Jeg undersøkte med hjertet mitt for å finne hva som kunne gi glede til mitt kjød ved vin, samtidig som jeg beholdt min visdom, og gikk etter tåpelige ting, for å se hva som var godt for menneskene å gjøre under himmelen alle livets dager.

  • 77%

    3Ja, lykkeligere enn de døde eller de levende, syntes han å være, den som aldri har vært, som ikke har sett det onde som blir gjort under solen.

    4Og jeg så at drivkraften bak alt arbeid og alt som gjøres vel, var menneskets misunnelse mot sin neste. Dette er igjen meningsløst og som å jage etter vind.

  • 1Alt dette har jeg tatt til hjertet, og mitt hjerte så det: de rettferdige og de kloke og deres gjerninger er i Guds hånd; og mennesker kan ikke vite om det vil bli kjærlighet eller hat; alt sammen er uten mening for dem.

  • 77%

    7Så kom jeg tilbake og så et eksempel på meningsløshet under solen.

    8Det er én alene, uten følgesvenn, uten sønn eller bror; men det er ingen ende på alt hans arbeid, og han blir aldri fornøyd med rikdom. For hvem arbeider jeg da, og frarøver meg selv glede? Dette er også meningsløst og et surt arbeid.

  • 16Alle hans dager er i mørket, og han har mye sorg, smerte, sykdom og bekymring.

  • 14Den tåpelige er full av ord; mennesker vet ingenting om hva som skal skje; og hvem kan si hva som vil komme etter ham?

  • 13Dette så jeg også som visdom under solen, og det virket stort for meg.

  • 14Det er noe som er uten mening på jorden: at gode menn får samme straff som onde, og onde menn får belønningen til de gode. Jeg sier at dette igjen er uten mening.

  • 75%

    18Jeg sa i mitt hjerte, Det er på grunn av menneskets barn, så Gud kan teste dem og de kan se at de er som dyrene.

    19For menneskets barns skjebne og dyrenes skjebne er den samme. Døden til den ene er som døden til den andre, og alle har samme ånde. Mennesket er ikke høyere enn dyrene; for alt er meningsløst.

  • 75%

    9Nyt livet med kvinnen du elsker alle dagene av ditt fåfengte liv som han har gitt deg under solen. For dette er din andel i livet og ditt arbeid som du utfører under solen.

    10Alt som kommer for hånden din å gjøre, gjør det med all kraft, for i dødsriket, dit du går, er det verken arbeid, tanke, kunnskap eller visdom.

  • 6Sannelig, hvert menneske går omkring som en skygge; de strever forgjeves: han samler rikdom og vet ikke hvem som får den.

  • 8Men selv om en manns liv er langt og han har glede i alle sine år, må han huske på de mørke dagene, for de vil være mange. Alt som kommer, er forgjeves.

  • 7Ingen vet hva som skal skje, og hvem kan si til ham når det vil skje?