2 Mosebok 13:17

Norsk oversettelse av BBE

Da Farao hadde latt folket dra, førte ikke Gud dem gjennom filisternes land, selv om det var kortere, for Gud sa: Hvis folket ser krig, kan de angre og vende tilbake til Egypt.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Da farao lot folket gå, førte ikke Gud dem på veien gjennom filisternes land, selv om den var nær. For Gud sa: Ellers ombestemmer folket seg når de ser krig og vender tilbake til Egypt.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Da Farao lot folket dra, førte ikke Gud dem på veien gjennom filisterlandet, selv om den var nær; for Gud sa: Ellers kan folket angre seg når de ser krig og vende tilbake til Egypt.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Da farao lot folket dra, førte Gud dem ikke på veien gjennom filisternes land, selv om den var nær; for Gud sa: Ellers kan folket angre når de ser krig, og vende tilbake til Egypt.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Da farao lot folket dra, førte Gud dem ikke på veien til filisternes land, selv om den var nær, for Gud sa: Kanskje folket vil ombestemme seg når de ser krig og vende tilbake til Egypt.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Og det skjedde, da Farao lot folket gå, at Gud ikke ledet dem ad veien gjennom filisternes land, selv om det var den nærmeste, for Gud sa: «Kanskje folket angrer når de ser krig, og så vender tilbake til Egypt.»

  • Norsk King James

    Og det skjedde, da farao hadde latt folket gå, at Gud ledet dem ikke gjennom filisternes land, selv om det var nær; for Gud sa: Frykter folkene kanskje når de ser krig, og vender tilbake til Egypt.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Da farao slapp folket, ledet ikke Gud dem langs filistrenes vei, selv om den var kort. Gud sa: Kanskje folket angrer når de ser kamp, og de vender tilbake til Egypt.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Da farao lot folket gå, førte Gud dem ikke gjennom filisternes land, selv om det var nærmest. For Gud sa: ‘For at folket ikke skal angre når de ser krig og vende tilbake til Egypt,’

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Og det skjedde, da farao hadde latt folket dra, at Gud ikke førte dem gjennom filistrenes land, selv om det var nær, for Gud sa: Kanskje vil folket omvende seg hvis de ser krig, og vende tilbake til Egypt.

  • o3-mini KJV Norsk

    Og da Farao lot folket gå, førte Gud dem ikke gjennom landet til filisterne, selv om det lå nært; for Gud sa: ‘Ellers kan det hende at folket, når de ser krig, angrer og vender tilbake til Egypt.’

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    Og det skjedde, da farao hadde latt folket dra, at Gud ikke førte dem gjennom filistrenes land, selv om det var nær, for Gud sa: Kanskje vil folket omvende seg hvis de ser krig, og vende tilbake til Egypt.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Da farao lot folket dra, førte Gud dem ikke på veien gjennom filisternes land, selv om den var kortere. Gud sa: «Folket kan angre når de ser krig og vende tilbake til Egypt.»

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    When Pharaoh let the people go, God did not lead them along the road through the country of the Philistines, though it was shorter. For God said, 'If they face war, they might change their minds and return to Egypt.'

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Da Farao sendte folket bort, førte ikke Gud dem på veien gjennom filisternes land, selv om den var kortere. Gud sa: «Ellers kan folket angre seg når de ser krig, og de vende tilbake til Egypt.»

  • Original Norsk Bibel 1866

    Og det skede, der Pharao lod Folket fare, da førte Gud dem ikke paa de Philisters Landevei, enddog den var nær; thi Gud sagde: Maaskee det kunde fortryde Folket, naar de see Striden, og de kunde vende tilbage til Ægypten.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    And it came to pass, when Pharaoh had let the people go, that God led them not through the way of the land of the Philistines, although that was near; for God said, Lest peradventure the people repent when they see war, and they return to Egypt:

  • KJV 1769 norsk

    Og det skjedde, da farao lot folket gå, at Gud ikke førte dem gjennom filisternes land, selv om det var nær; for Gud sa: Hvis folket angrer når de ser krig, kan de vende tilbake til Egypt.

  • KJV1611 – Modern English

    And it came to pass, when Pharaoh had let the people go, that God led them not through the way of the land of the Philistines, although that was near; for God said, Lest perhaps the people repent when they see war, and they return to Egypt:

  • King James Version 1611 (Original)

    And it came to pass, when Pharaoh had let the people go, that God led them not through the way of the land of the Philistines, although that was near; for God said, Lest peradventure the people repent when they see war, and they return to Egypt:

  • Norsk oversettelse av Webster

    Da det skjedde at farao lot folket dra, førte ikke Gud dem gjennom filisternes land, selv om det var kortere; for Gud sa: "Kanskje folket kunne angre seg når de ser krig, og vende tilbake til Egypt."

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Da Farao sendte folket bort, ledet Gud dem ikke på veien gjennom filisternes land, selv om det var den nærmeste, for Gud sa: 'For at folket ikke skal angre når de ser krig, og vende tilbake til Egypt.'

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Og det skjedde, da Farao lot folket gå, at Gud ikke ledet dem gjennom filisternes land, selv om det var nært; for Gud sa, for at folket ikke skal angre når de ser krig, og vende tilbake til Egypt:

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    And it came to pass, when Pharaoh{H6547} had let the people{H5971} go,{H7971} that God{H430} led{H5148} them not by the way{H1870} of the land{H776} of the Philistines,{H6430} although{H3588} that was near;{H7138} for God{H430} said,{H559} Lest peradventure the people{H5971} repent{H5162} when they see{H7200} war,{H4421} and they return{H7725} to Egypt:{H4714}

  • King James Version with Strong's Numbers

    And it came to pass, when Pharaoh{H6547} had let the people{H5971} go{H7971}{(H8763)}, that God{H430} led{H5148}{(H8804)} them not through the way{H1870} of the land{H776} of the Philistines{H6430}, although{H3588} that was near{H7138}; for God{H430} said{H559}{(H8804)}, Lest peradventure the people{H5971} repent{H5162}{(H8735)} when they see{H7200}{(H8800)} war{H4421}, and they return{H7725}{(H8804)} to Egypt{H4714}:

  • Tyndale Bible (1526/1534)

    when Pharao had let the people goo, God caried them not thorow the londe of the Philistines, though it were a nye waye. For God sayde: the people myghte happly repent when they se warre, and so turne agayne to Egipte:

  • Coverdale Bible (1535)

    Now whan Pharao had let ye people go, God led them not the waye thorow the lode of the Philistynes, which was ye nexte: for he thoughte: The people might repet, wha they se warre, and so turne in agayne into Egipte.

  • Geneva Bible (1560)

    Nowe when Pharaoh had let the people go, God caried them not by the way of the Philistims countrey, though it were neerer: (for God sayd, Lest the people repent whe they see warre, and turne againe to Egypt)

  • Bishops' Bible (1568)

    It came to passe, that when Pharao had let the people go, God caryed them not through the way of the lande of the Philistines, which was the more nygh way. But God saide: lest peraduenture the people repent whe they see warre, and so turne agayne to Egypt.

  • Authorized King James Version (1611)

    ¶ And it came to pass, when Pharaoh had let the people go, that God led them not [through] the way of the land of the Philistines, although that [was] near; for God said, Lest peradventure the people repent when they see war, and they return to Egypt:

  • Webster's Bible (1833)

    It happened, when Pharaoh had let the people go, that God didn't lead them by the way of the land of the Philistines, although that was near; for God said, "Lest perhaps the people change their minds when they see war, and they return to Egypt;"

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    And it cometh to pass in Pharaoh's sending the people away, that God hath not led them the way of the land of the Philistines, for it `is' near; for God said, `Lest the people repent in their seeing war, and have turned back towards Egypt;'

  • American Standard Version (1901)

    And it came to pass, when Pharaoh had let the people go, that God led them not by the way of the land of the Philistines, although that was near; for God said, Lest peradventure the people repent when they see war, and they return to Egypt:

  • American Standard Version (1901)

    And it came to pass, when Pharaoh had let the people go, that God led them not by the way of the land of the Philistines, although that was near; for God said, Lest peradventure the people repent when they see war, and they return to Egypt:

  • World English Bible (2000)

    It happened, when Pharaoh had let the people go, that God didn't lead them by the way of the land of the Philistines, although that was near; for God said, "Lest perhaps the people change their minds when they see war, and they return to Egypt;"

  • NET Bible® (New English Translation)

    The Leading of God When Pharaoh released the people, God did not lead them by the way to the land of the Philistines, although that was nearby, for God said,“Lest the people change their minds and return to Egypt when they experience war.”

Henviste vers

  • 4 Mos 14:1-4 : 1 Så ga hele folket høylytte rop av sorg, og hele natten lot de tårene strømme. 2 Alle Israels barn ropte mot Moses og Aron og sa: Hadde vi bare dødd i Egypt, eller til og med her i denne ørkenen! 3 Hvorfor fører Herren oss til dette landet for å dø for sverdet? Våre koner og barn vil komme i fremmede hender. Ville det ikke vært bedre for oss å dra tilbake til Egypt? 4 Og de sa til hverandre: La oss velge en leder og dra tilbake til Egypt.
  • 5 Mos 17:16 : 16 Og han skal ikke samle en stor hær av hester for seg selv, eller få folket til å dra tilbake til Egypt for å skaffe hester for ham: fordi Herren har sagt, Dere skal aldri igjen dra den veien.
  • 2 Mos 14:11-12 : 11 Og de sa til Moses: «Var det ingen graver i Egypt, siden du har tatt oss bort for å dø i ødemarken? Hvorfor har du ført oss ut av Egypt?» 12 «Sa vi ikke til deg i Egypt: La oss være, la oss arbeide for egypterne? For det er bedre å være tjenere for egypterne enn å dø i ødemarken.»
  • Neh 9:17 : 17 De nektet å adlyde og minnes ikke dine undre blant dem, men gjorde nakken stiv og satte en leder over seg for å vende tilbake til fangenskapet i Egypt: men du er en Gud som tilgir, full av nåde og medfølelse, tregerdig til vrede og rik på miskunn, og du forlot dem ikke.
  • Luk 14:27-32 : 27 Den som ikke bærer sitt kors og kommer etter meg, kan ikke være min disippel. 28 Hvem av dere som ønsker å bygge et tårn, setter seg ikke først ned og beregner utgiftene, om han har nok til å fullføre det? 29 For å unngå at hvis han bare begynner og ikke kan fullføre det, vil alle som ser det le av ham, 30 Og si: Denne mannen begynte å bygge og kunne ikke fullføre det. 31 Eller hvilken konge som drar i krig mot en annen konge, setter seg ikke først ned for å vurdere om han kan møte en som kommer imot ham med tjue tusen menn med sine ti tusen? 32 Ellers, mens den andre ennå er langt unna, vil han sende utsendinger for å be om fredsbetingelser.
  • Apg 7:39 : 39 Men de ville ikke adlyde ham, våre fedre; de avviste ham, og i sitt hjerte vendte de seg til Egypt,
  • Apg 15:38 : 38 Men Paulus mente at det ikke var riktig å ta med en som hadde forlatt dem i Pamfylia og ikke blitt med på arbeidet.
  • 5 Mos 20:8 : 8 Og la lederne fortsette og si til folket: Hvis det er noen som har hjerter fylt med frykt, la ham vende hjem før han fyller sine landsmenns hjerter med frykt.
  • Dom 7:3 : 3 Kunngjør nå for folket at alle som er redde og skjelver kan vende tilbake fra Gilboafjellet. Så vendte 22 000 av folket tilbake, men det ble igjen 10 000.
  • 1 Kong 8:47 : 47 Og hvis de kommer til besinnelse, i landet der de er fanger, og vender seg igjen til deg, roper ut i bønn til deg i det landet, og sier, Vi er syndere, vi har gjort urett, vi har gjort ondt;
  • 2 Mos 16:2-3 : 2 Og alle Israels barn klaget til Moses og Aron i ørkenen: 3 Og Israels barn sa til dem: Det hadde vært bedre om Herren hadde latt oss dø i Egypt, der vi satt ved kjøttgrytene og hadde nok brød å spise; for dere har ført oss ut i denne ørkenen for å la hele folket dø av sult.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 18 Men Gud førte folket en omvei gjennom ørkenen mot Rødehavet, og Israels barn dro opp væpnet ut av Egypt.

  • 78%

    5 Og det ble meldt til farao at folket hadde flyktet, og både farao og hans tjeneres innstilling til folket ble forandret, og de sa: «Hvorfor har vi latt Israel gå, slik at de ikke lenger kan arbeide for oss?»

    6 Så gjorde han seg klar med krigsvognen sin og tok med seg folket sitt.

  • 76%

    21 Og da Moses rakte hånden ut over havet, fikk Herren havet til å trekke seg tilbake med en sterk østavind hele natten, og vannene delte seg i to, og havet ble tørt land.

    22 Og israelittene gikk gjennom havet på tørt land, og vannene sto som en mur på deres høyre og venstre side.

    23 Da fulgte egypterne etter dem midt ut i havet med alle faraos hester, hans vogner og hans ryttere.

    24 Og i morgenvakten så Herren på egypternes hær gjennom ildsøylen og skyen, og skapte forvirring blant egypternes hær.

    25 Han gjorde hjulene på vognene tunge, så det ble vanskelig for dem å kjøre. Da sa egypterne: «La oss flykte fra israelittene, for Herren kjemper for dem mot egypterne.»

    26 Og Herren sa til Moses: «Strekk hånden ut over havet igjen, slik at vannet kan komme tilbake over egypterne, over deres vogner og ryttere.»

  • 76%

    8 Og Herren gjorde faraos hjerte hardt, og han forfulgte israelittene, for israelittene hadde dratt ut uten frykt.

    9 Men egypterne forfulgte dem med alle faraos hester og vogner, hans ryttere og hans hær, og de tok dem igjen ved teltene deres ved havet, ved Pi-Hakirot, rett ovenfor Baal-Sefon.

    10 Da farao nærmet seg, løftet israelittene blikket og så egypterne komme etter dem, og de ble fylte av frykt, og deres rop steg opp til Gud.

    11 Og de sa til Moses: «Var det ingen graver i Egypt, siden du har tatt oss bort for å dø i ødemarken? Hvorfor har du ført oss ut av Egypt?»

    12 «Sa vi ikke til deg i Egypt: La oss være, la oss arbeide for egypterne? For det er bedre å være tjenere for egypterne enn å dø i ødemarken.»

    13 Men Moses sa: «Bli stående der dere er, og frykt ikke! Nå vil dere se Herrens frelse som han vil gi dere i dag; for egypterne dere ser i dag, vil dere aldri se igjen.»

  • 3 Farao vil da si om israelittene: «De vandrer rundt uten retning, de er fanget i ødemarken.»

  • 17 La oss få lov til å gå gjennom landet ditt; vi vil ikke gå inn på åker eller vingård, og vi vil ikke drikke vann fra brønnene; vi vil gå langs hovedveien, uten å svinge til høyre eller venstre, til vi har passert ditt land.

  • 17 For det er Herren vår Gud som førte oss og våre fedre ut av Egyptens land, ut fra trellehuset, og som gjorde alle disse store tegnene foran våre øyne, og som bevarte oss på alle våre vandringer og blant alle de folk vi møtte på vår vei;

  • 27 Men Herren gjorde faraos hjerte hardt, og han ville ikke la dem dra.

  • 3 De sa: Hebreernes Gud har møtt oss; la oss få dra tre dagsreiser ut i ørkenen for å ofre til Herren vår Gud, så han ikke kommer over oss med sykdom eller sverd.

  • 40 Men dere, vend tilbake og dra mot ørkenen, veien til Rødehavet.

  • 6 Hvorfor gjør dere hjertene deres harde, slik som Farao og egypterne gjorde? Da han hadde spottet dem, lot de ikke folket gå, og de dro bort?

  • 74%

    20 Så dro de videre fra Sukkot og slo leir i Etam ved kanten av ørkenen.

    21 Og Herren gikk foran dem om dagen i en skystøtte for å lede dem på veien, og om natten i en ildstøtte for å lyse for dem, slik at de kunne gå både dag og natt.

  • 38 Egypt gledet seg da de dro; for frykten for dem hadde falt over dem.

  • 19 For Faraos hester, med hans vogner og ryttere, gikk inn i havet, og Herren lot havets vann komme tilbake over dem; men Israels barn gikk gjennom havet på tørr grunn.

  • 16 Dette skal være som et tegn på hånden din og som et merke på pannen din: for med sterk hånd har Herren ført oss ut av Egypt.

  • 3 Hvorfor fører Herren oss til dette landet for å dø for sverdet? Våre koner og barn vil komme i fremmede hender. Ville det ikke vært bedre for oss å dra tilbake til Egypt?

  • 16 Men da de kom opp fra Egypt, gikk Israel gjennom ødemarken til Rødehavet og kom til Kadesj;

  • 51 Og på denne dagen førte Herren Israels barn ut av Egyptens land i deres hærer.

  • 73%

    10 Han sa til dem: Måtte Herren være med dere hvis jeg lar dere og deres små dra! Se opp, for dere har onde hensikter.

    11 Det kommer ikke til å skje; la kun deres menn dra og tilbe Herren, for det er det dere har bedt om. Da ble de jagd bort fra farao.

  • 17 «Og jeg vil gjøre egypternes hjerter harde, og de vil gå etter dem, og jeg vil bli æret gjennom farao og hans hær, hans vogner og hans ryttere.»

  • 16 (For dere vet hvordan vi levde i landet Egypt, og hvordan vi dro gjennom alle de folkene som var på veien;

  • 6 Og de sa aldri: Hvor er Herren, som førte oss opp fra Egyptens land; som ledet oss gjennom en øde ørken, et land uten råd, fullt av groper, gjennom et tørt land med dyp skygge, hvor ingen reiste og hvor ingen bodde?

  • 28 Ellers kan det bli sagt i landet hvorfra du har tatt dem: Fordi Herren ikke klarte å føre dem inn i landet han sa han ville gi dem, og på grunn av sitt hat mot dem, har han ført dem ut for å sette dem til døden i ørkenen.

  • 30 Slik berget Herren Israel fra egypternes hånd den dagen; og Israel så egypterne døde ved havets bredd.

  • 21 Jeg vil gi dette folket nåde i egypternes øyne, så når dere går, skal dere ikke dra tomhendt.

  • 4 Men Farao vil ikke høre på dere, og jeg vil legge min hånd på Egypt og føre mine hærer, mitt folk, Israels barn, ut av Egypt etter store straffedommer.

  • 1 Dette er reisene til Israels barn, da de dro ut fra Egypt i sine grupper, under ledelse av Moses og Aaron.

  • 18 De vil lytte til din stemme. Du skal, sammen med Israels eldste, gå til kongen i Egypt og si: ‘Herren, hebreernes Gud, har møtt oss. La oss derfor fare tre dagsreiser inn i ørkenen, så vi kan gi offer til Herren vår Gud.’

  • 13 Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre om det, for med din kraft førte du dette folket ut fra dem,

  • 14 og sier: Nei, men vi vil dra til Egypt, hvor vi ikke vil se krig, eller høre lyden av hornet, eller mangle mat; der vil vi ha vårt oppholdssted;

  • 1 Da sa Herren til Moses: Gå inn til farao og si til ham: «Dette er hva Herren, hebreernes Gud, sier: La mitt folk dra, så de kan tilbe meg.»

  • 19 Da flyttet Guds engel, som hadde gått foran israelittenes leir, seg og stilte seg bak dem; og skyens søyle flyttet seg fra foran dem og stilte seg bak dem.

  • 28 Da sa Farao: Jeg vil la dere dra for å ofre til Herren deres Gud i ørkenen; men ikke gå for langt bort, og be for meg.

  • 8 Og Herren førte oss ut av Egypt med sterk hånd og utstrakt arm, med store tegn og underverker.

  • 17 Husk hva Amalek gjorde mot deg på veien fra Egypt;