2 Mosebok 2:24
Og Gud husket sin pakt med Abraham, Isak og Jakob på grunn av deres klagerop.
Og Gud husket sin pakt med Abraham, Isak og Jakob på grunn av deres klagerop.
Gud hørte deres sukk og husket sin pakt med Abraham, Isak og Jakob.
Da hørte Gud deres stønn og husket sin pakt med Abraham, Isak og Jakob.
Gud hørte deres stønn og husket sin pakt med Abraham, Isak og Jakob.
Gud hørte deres klagerop og husket sin pakt med Abraham, Isak og Jakob.
Gud hørte deres stønning, og han husket sin pakt med Abraham, Isak og Jakob.
Og Gud hørte deres sukk, og Gud kom i hu sin pakt med Abraham, med Isak og med Jakob.
Gud hørte deres sukk; han husket sin pakt med Abraham, Isak og Jakob.
Gud hørte deres klagerop og husket sin pakt med Abraham, Isak og Jakob.
Gud hørte deres klage og husket sin pakt med Abraham, Isak og Jakob.
Gud hørte deres stønn og husket sin pakt med Abraham, med Isak og med Jakob.
Gud hørte deres klage og husket sin pakt med Abraham, Isak og Jakob.
Gud hørte deres klage og husket sin pakt med Abraham, Isak og Jakob.
God heard their groaning, and He remembered His covenant with Abraham, Isaac, and Jacob.
Gud hørte deres klager, og Gud husket sin pakt med Abraham, Isak og Jakob.
Og Gud hørte deres Suk; og Gud tænkte paa sin Pagt med Abraham, med Isak og med Jakob.
And God heard their groaning, and God remembered his covenant with Abraham, with Isaac, and with Jacob.
Gud hørte deres sukk, og Gud mintes sin pakt med Abraham, Isak og Jakob.
And God heard their groaning, and God remembered his covenant with Abraham, with Isaac, and with Jacob.
And God heard their groaning, and God remembered his covenant with Abraham, with Isaac, and with Jacob.
Gud hørte deres sukk, og Gud husket sin pakt med Abraham, med Isak og med Jakob.
Gud hørte deres klage, og han husket sin pakt med Abraham, Isak og Jakob.
Gud hørte deres klagerop, og han mintes sin pakt med Abraham, Isak og Jakob.
And God{H430} heard{H8085} their groaning,{H5009} and God{H430} remembered{H2142} his covenant{H1285} with Abraham,{H85} with Isaac,{H3327} and with Jacob.{H3290}
And God{H430} heard{H8085}{(H8799)} their groaning{H5009}, and God{H430} remembered{H2142}{(H8799)} his covenant{H1285} with Abraham{H85}, with Isaac{H3327}, and with Jacob{H3290}.
And their complaynt came vp vnto God from the laboure. And God remembred his promise with Abraham, Isaac ad Iacob.
And their crye ouer their labor, came before God. And God herde their coplaynte, & remebred his couenaunt with Abraham Isaac and Iacob.
Then God heard their mone, and God remembred his couenant with Abraham, Izhak, and Iaakob.
And their complaynt came vp vnto God from the bondage: and God heard their mone, and God remembred his couenaunt with Abraham, Isahac, and Iacob.
And God heard their groaning, and God remembered his covenant with Abraham, with Isaac, and with Jacob.
God heard their groaning, and God remembered his covenant with Abraham, with Isaac, and with Jacob.
and God heareth their groaning, and God remembereth His covenant with Abraham, with Isaac, and with Jacob;
And God heard their groaning, and God remembered his covenant with Abraham, with Isaac, and with Jacob.
And God heard their groaning, and God remembered his covenant with Abraham, with Isaac, and with Jacob.
God heard their groaning, and God remembered his covenant with Abraham, with Isaac, and with Jacob.
God heard their groaning, God remembered his covenant with Abraham, with Isaac, and with Jacob,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23 Etter lang tid døde egypterkongen, og Israels barn sukket under arbeidets byrde, og deres rop om hjelp nådde Gud.
25 Og Gud så til Israels barn, og han tok seg av dem.
4 Jeg opprettet en pakt med dem om å gi dem Kanaans land, landet hvor de vandret.
5 Og jeg har hørt ropene fra Israels barn som egypterne holder under sitt åk, og jeg har husket min pakt.
6 Han sa videre: «Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.» Moses skjulte ansiktet sitt, for han var redd for å se på Gud.
7 Herren sa: «Jeg har virkelig sett mitt folks lidelse i Egypt. Jeg har hørt deres rop over deres undertrykkere, og jeg kjenner til deres smerte.
44 Men når deres rop nådde hans ører, hadde han medlidenhet med deres vanskeligheter:
45 Og husket sitt løfte med dem, og i sin store barmhjertighet ga han dem tilgivelse.
46 Han vekket medfølelse i hjertene til dem som holdt dem i fangenskap.
9 Nå har Israels barns rop nådd meg, og jeg har sett hvordan egypterne undertrykker dem.
42 Da vil jeg huske avtalen jeg gjorde med Jakob og med Isak og med Abraham, og jeg vil huske landet.
6 Men egypterne behandlet oss ille og undertrykte oss, og la et hardt åk på oss.
7 Da ropte vi til Herren, våre fedres Gud, og Herren hørte vår røst og så vår nød, vårt slit og vår undertrykkelse.
42 For han husket sitt hellige ord, og Abraham, sin tjener.
8 Da Jakob og hans sønner kom inn i Egypt, og ble undertrykt av egypterne, steg deres fedres bønner opp til Herren, og Herren sendte Moses og Aron, som førte deres fedre ut av Egypt, og han førte dem til dette stedet.
27 Husk dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob, uten å se på dette folks harde hjerte, eller deres onde gjerninger og deres synder.
13 Husk på Abraham, Isak og Israel, dine tjenere, som du sverget ved deg selv og sa: Jeg vil gjøre deres ætt tallrik som stjernene på himmelen, og jeg vil gi deres etterkommere alt dette land som jeg har lovet, og det skal være deres arv for all tid.
15 Gud sa også til Moses: «Dette skal du si til Israels barn: ‘Herren, deres fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har sendt meg til dere.’ Dette er mitt navn for evig, og dette skal minnes fra slekt til slekt.»
16 Gå og samle Israels eldste og si til dem: ‘Herren, deres fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har vist seg for meg og sagt: Jeg har sett hva som har skjedd med dere i Egypt,
9 Du så våre fedres nød i Egypt, og du hørte ropene deres ved Rødehavet.
8 Han har alltid husket sin pakt, det ord han ga til tusen slektsledd;
9 Pakten han gjorde med Abraham, og edven han sverget til Isak;
15 hvordan våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde der lenge; egypterne behandlet oss og våre fedre dårlig.
17 Da tiden nærmet seg for oppfyllelse av det Gud hadde lovt Abraham, vokste folket i Egypt i antall.
9 Og Moses sa dette til Israels barn, men de hørte ikke på ham på grunn av deres sorg og det tunge arbeidet.
6 Gud sa også at hans ætlinger skulle bo i et fremmed land, hvor de skulle bli til slaver og mishandlet i fire hundre år.
7 Men det folket som de tjener, sa Gud, vil jeg dømme. Og etter dette skal de dra ut og tilbe meg på dette stedet.
12 Men desto mer de plaget dem, desto mer økte de i antall, slik at hele landet ble fullt av dem. Og egypterne hatet Israels barn.
13 De påla Israels barn enda hardere arbeid.
22 Da husket Gud Rakel, og han hørte hennes bønn og gjorde henne fruktbar.
10 Da farao nærmet seg, løftet israelittene blikket og så egypterne komme etter dem, og de ble fylte av frykt, og deres rop steg opp til Gud.
35 De husket at Gud var deres klippe, og Gud den Høyeste var deres frelser.
21 De husket ikke Gud, deres frelser, som hadde gjort store ting i Egypt;
13 Herren, Israels Gud, har sagt: Jeg inngikk en avtale med deres fedre den dagen jeg førte dem ut av Egypt, ut av fangenskapets hus, og sa:
45 Og på grunn av dem vil jeg huske avtalen jeg gjorde med deres fedre, som jeg tok ut av Egyptens land for å være deres Gud for øynene til nasjonene: Jeg er Herren.
16 Løftet som han inngikk med Abraham, og eden han sverget til Isak;
34 Israels barn husket ikke Herren sin Gud, som hadde frelst dem fra alle deres fiender på alle kanter;
31 Og folket trodde på dem; og da de hørte at Herren hadde tatt saken til Israels barn og sett deres lidelser, bøyde de seg og tilbad.
18 Og hver gang Herren ga dem en dommer, var Herren med dommeren, og frelste dem fra fiendenes hender så lenge dommeren levde; for Herren ble rørt av deres klager over dem som var grusomme mot dem.
23 Hvis dere er grusomme mot dem, og deres rop når meg, vil jeg høre det;