1 Mosebok 34:23
Vil ikke da deres buskap og eiendeler og alle deres dyr bli våre? La oss derfor slutte en avtale med dem, slik at de kan forbli blant oss.
Vil ikke da deres buskap og eiendeler og alle deres dyr bli våre? La oss derfor slutte en avtale med dem, slik at de kan forbli blant oss.
Blir ikke buskapen deres, eiendelene deres og alle dyrene deres vårt? La oss bare samtykke til dette, så vil de bo hos oss.
«Da blir jo buskapen deres, eiendelene deres og alt feet deres vår. La oss bare samtykke til dem, så vil de bo hos oss.»
Vil ikke da deres buskap, deres eiendom og alt deres fe bli vårt? Bare la oss gå med på dem, så kan de bo hos oss.»
Vil ikke deres buskap, eiendommer og alt deres fe tilhøre oss? La oss bare gå med på deres betingelser og bli hos oss.»
Vil ikke deres buskap og deres eiendom og all deres dyr være våre? La oss bare samtykke med dem, så vil de bo med oss.
Skal ikke ikke deres storfe og eiendom og alle deres dyr bli våre? Bare la oss gå med på dem, så vil de bo med oss.
Deres buskap, eiendom og alle deres dyr vil de ikke bli våre? La oss bare gå med på dette, så vil de bo hos oss.
Deres buskap, eiendom og alt deres fe vil da være vårt. La oss bare samtykke til dette, så de blir hos oss."
Vil ikke deres buskap, eiendom og alt deres bli vårt? Bare la oss samtykke med dem, så vil de bo hos oss."
«Skal ikke deres storfe, deres eiendom og alle deres dyr da også bli våre? La oss bare oppnå enighet med dem, så vil de bo med oss.»
Vil ikke deres buskap, eiendom og alt deres bli vårt? Bare la oss samtykke med dem, så vil de bo hos oss."
'Deres buskap, eiendom og alle deres dyr er jo våre, bare la oss gå med på dette, så blir de boende blant oss.'
Won't their livestock, their property, and all their animals be ours? Only let us agree to them, and they will dwell with us."
Deres buskap, deres eiendeler og alle deres dyr, vil ikke alt dette bli vårt? La oss bare gå med på kravet deres, så kan de bosette seg hos oss.»
Deres Fæ og deres Gods og alle deres Bæster blive de ikke vore? ikkun at vi ere dem til Villie, da ville de boe hos os.
Shall not their cattle and their substance and every beast of theirs be ours? only let us consent unto them, and they will dwell with us.
Vil ikke deres buskap, eiendeler og alle deres dyr bli våre? La oss bare gå med på dem, så vil de bo hos oss."
Will not their livestock and their substance and every beast of theirs be ours? Only let us consent to them, and they will dwell with us.
Shall not their cattle and their substance and every beast of theirs be ours? only let us consent unto them, and they will dwell with us.
Vil ikke deres buskap og eiendeler og alle deres dyr bli våre? Bare la oss gå med på dette, så vil de bo hos oss."
Deres kveg, deres eiendom og alt deres buskap, blir det ikke vårt? La oss bare være enige med dem, så de kan bo hos oss.'
«Vil ikke deres buskap og deres eiendom og alle deres dyr bli våre? La oss bare samtykke med dem, så vil de bo med oss.»
Shall not their cattle{H4735} and their substance{H7075} and all their beasts{H929} be ours? only let us consent{H225} unto them, and they will dwell{H3427} with us.
Shall not their cattle{H4735} and their substance{H7075} and every beast{H929} of theirs be ours? only let us consent{H225}{(H8735)} unto them, and they will dwell{H3427}{(H8799)} with us.
Their goodes and their substance and all their catell are oures only let vs consente vnto them that they maye dwell with vs.
their catell and goodes, and all that they haue, shalbe ours, yf we consent vnto them, that they maye dwel with vs.
Shall not their flockes and their substance and all their cattell be ours? onely let vs consent herein vnto them, and they will dwell with vs.
Shall not their goodes and their substaunce, and all their cattell be ours? let vs only consent vnto them, and they will dwell with vs.
[Shall] not their cattle and their substance and every beast of theirs [be] ours? only let us consent unto them, and they will dwell with us.
Won't their cattle and their substance and all their animals be ours? Only let us give our consent to them, and they will dwell with us."
their cattle, and their substance, and all their beasts -- are they not ours? only let us consent to them, and they dwell with us.'
Shall not their cattle and their substance and all their beasts be ours? only let us consent unto them, and they will dwell with us.
Shall not their cattle and their substance and all their beasts be ours? only let us consent unto them, and they will dwell with us.
Won't their livestock and their possessions and all their animals be ours? Only let us give our consent to them, and they will dwell with us."
If we do so, won’t their livestock, their property, and all their animals become ours? So let’s consent to their demand, so they will live among us.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20 Så dro Hamor og hans sønn Sikem til byens møteplass og talte til byens menn:
21 Disse mennene ønsker å slutte fred med oss; la dem derfor bli boende i landet vårt og handle her, for landet er vidt åpent for dem; la oss ta deres døtre som koner og gi dem våre døtre.
22 Men disse mennene vil inngå en avtale med oss om å leve blant oss og bli ett folk, bare på den betingelse at alle menn blant oss lar seg omskjære slik de har gjort.
8 Men Hamor sa til dem: Sikem, min sønn, lengter etter din datter. La oss gi henne til ham som kone.
9 La våre folk forene seg; gi oss deres døtre, og ta våre døtre til dere.
10 Bli boende hos oss, landet er åpent for dere; driv handel og skaff dere eiendommer her.
11 Sikem sa til hennes far og hennes brødre: Hvis dere vil høre på mitt ønske, vil jeg gi dere hva dere enn ber om.
12 Så mye som dere krever i brudepris og betaling, vil jeg gi; bare la meg få piken som kone.
13 Men Jakobs sønner ga et falskt svar til Sikem og hans far Hamor på grunn av det som var gjort mot deres søster Dinah.
14 De sa: Det er umulig for oss å gi vår søster til en mann som ikke er omskåret, for det ville være en skam for oss:
15 Men på en betingelse kan vi inngå en avtale med dere: at alle menn blant dere blir som oss og lar seg omskjære.
16 Da vil vi gi dere våre døtre og ta deres døtre til oss og leve som ett folk med dere.
17 Men hvis dere ikke lar dere omskjære slik vi sier, vil vi ta vår datter og dra.
18 Ordene deres tilfredsstilte Hamor og hans sønn Sikem.
24 Alle byens menn lyttet til ordene fra Hamor og hans sønn Sikem, og alle mennene i byen lot seg omskjære.
25 Men på den tredje dagen, mens sårene ennå var vonde, tok to av Jakobs sønner, Simeon og Levi, Dinahs brødre, sine sverd og kom uventet over byen og drepte alle de mannlige innbyggerne.
26 De drepte Hamor og hans sønn Med sverdet, tok Dinah fra Sikems hus og gikk ut.
4 Sikem sa til Hamor, sin far: Skaff meg denne piken som kone.
28 De tok buskapen, flokkene deres og eslene deres, og alt de hadde i byen og på markene.
29 All rikdommen deres, alle småbarnene og konene tok de og plyndret alt som var i husene.
16 Den rikdom som Gud har tatt fra ham, tilhører oss og våre barn; så det Gud har sagt til deg, gjør det.
7 Men vi tok alt kveget og byenes oppsamlede rikdommer for oss selv.
26 Våre små, våre koner, og våre flokker og alt vårt kveg, vil være der i byene i Gilead;
7 Deres rikdom var så stor at landet ikke kunne romme dem begge med all deres buskap.
35 Bare kveget tok vi for oss selv, sammen med godset fra byene vi hadde tatt.
14 Og mennene sa til henne: Vårt liv for deres dersom du holder vår sak hemmelig; og når Herren gir oss landet, vil vi være trofaste og gode mot deg.
16 Da kom de til ham og sa: Vi vil lage trygge steder for vårt kveg her og byer for våre små;
24 Ikke noe annet enn det maten som mennene som var med meg har spist; men la Aner, Eskol og Mamre få sin del av byttet.
2 Da Sikem, sønnen til Hamor, hevitten som var høvdingen i landet, så henne, tok han henne med makt og lå med henne.