4 Mosebok 32:26
Våre små, våre koner, og våre flokker og alt vårt kveg, vil være der i byene i Gilead;
Våre små, våre koner, og våre flokker og alt vårt kveg, vil være der i byene i Gilead;
Småbarna våre, kvinnene våre, småfeet vårt og all buskapen vår skal bli i byene i Gilead.
Våre barn, våre kvinner, vårt buskap og alt vårt fe skal bli der i byene i Gilead.
Våre barn, konene våre, buskapen vår og alt vårt fe skal være der i byene i Gilead,
Våre barn, våre koner, vårt storfe og alle våre dyr skal bli i byene i Gilead.
Våre små barn, våre koner, vår buskap og alle våre dyr skal være der i Gileads byer.
Våre små, våre hustruer, våre flokker, og alt vårt storfe, skal være der i byene i Gilead:
Våre småbarn, våre koner, vår buskap og alt vårt gods skal bli her i byene i Gilead.
Våre småbarn, våre kvinner, vår buskap og alle våre dyr skal bli her i Gileads byer.
Barna våre, konene våre, flokkene våre og all vår buskap skal være her i byene i Gilead.
«Våre små, våre hustruer, vår flokk og alt vårt storfe skal være i byene i Guiléad.»
Barna våre, konene våre, flokkene våre og all vår buskap skal være her i byene i Gilead.
Våre små barn, våre koner, våre flokkdyr og alt vårt buskap skal bli værende i byene i Gilead,
Our children, wives, livestock, and all our animals will remain here in the cities of Gilead,
Våre barn, våre kvinner, vår buskap og all vår fe skal være der i byene i Gilead,
Vore smaae Børn, vore Hustruer, vort Fæ og alle vore Bæster, de skulle blive der, i Gileads Stæder.
Our little ones, our wives, our flocks, and all our cattle, shall be there in the cities of Gilead:
Våre små barn, våre koner, våre flokker og all vår buskap skal være der i Gileads byer.
Our little ones, our wives, our flocks, and all our cattle, will be there in the cities of Gilead.
Our little ones, our wives, our flocks, and all our cattle, shall be there in the cities of Gilead:
Våre små barn, våre koner, våre flokker og hele vår buskap, skal bli i byene i Gilead;
våre barn, våre koner, vår buskap, og all vår eiendom, skal være der i byene i Gilead.
Våre barn, våre koner, våre flokker og alt vårt dyr skal bli i byene i Gilead;
Our little ones,{H2945} our wives,{H802} our flocks,{H4735} and all our cattle,{H929} shall be there in the cities{H5892} of Gilead;{H1568}
Our little ones{H2945}, our wives{H802}, our flocks{H4735}, and all our cattle{H929}, shall be there in the cities{H5892} of Gilead{H1568}:
Oure childre oure wiues substace and all oure catell shall remayne here in the cities of Gilead.
Oure children, wyues, substaunce, & all or catell, shal be in ye cities of Gilead.
Our childre, our wiues, our sheepe, & al our cattell shall remaine there in the cities of Gilead,
Our children, our wyues, our sheepe, and our cattell, shall remayne here in the cities of Gilead:
Our little ones, our wives, our flocks, and all our cattle, shall be there in the cities of Gilead:
Our little ones, our wives, our flocks, and all our cattle, shall be there in the cities of Gilead;
our infants, our wives, our cattle, and all our beasts, are there in cities of Gilead,
Our little ones, our wives, our flocks, and all our cattle, shall be there in the cities of Gilead;
Our little ones, our wives, our flocks, and all our cattle, shall be there in the cities of Gilead;
Our little ones, our wives, our flocks, and all our livestock, shall be there in the cities of Gilead;
Our children, our wives, our flocks, and all our livestock will be there in the cities of Gilead,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16 Da kom de til ham og sa: Vi vil lage trygge steder for vårt kveg her og byer for våre små;
17 men vi selv vil være klare til å gå bevæpnet foran Israels barn til vi har ført dem til deres sted. Men våre små skal være trygge i de befestede byene mot landets folk.
18 Vi kommer ikke tilbake til våre hus før hver enkelt av Israels barn har fått sin arv.
24 Så sett i gang med å bygge byene for deres små og trygge steder for deres sauer; og gjør som dere har sagt.
25 Og Gads barn og Rubens barn sa til Moses: Dine tjenere vil gjøre som min herre sier.
27 men dine tjenere vil dra over, hver mann væpnet for krig, foran Herren til kampen, som min herre sier.
29 Og Moses sa til dem: Hvis Gads barn og Rubens barn går med dere over Jordan, hver mann væpnet til kampen foran Herren, og hele landet blir gitt i deres hender, skal de få Gileads land som arv.
30 Men hvis de ikke går over med dere væpnet, må de ta sin arv sammen med dere i Kanaans land.
31 Da sa Gads barn og Rubens barn: Som Herren har sagt til dine tjenere, slik vil vi gjøre.
32 Vi vil gå over væpnet foran Herren til Kanaans land, og dere vil gi oss vår arv på denne siden av Jordan.
33 Så ga Moses til dem, til og med til Gads barn og Rubens barn og til halvparten av Manasses stamme, sønn av Josef, kongeriket Sihon, kongen av amorittene, og kongen av Bashan, hele landet med sine byer og områdene rundt dem.
1 Nå hadde Rubens barn og Gads barn et stort antall kveg, og da de så at landet Jaser og landet Gilead var godt egnet for kveg,
2 kom Gads barn og Rubens barn og sa til Moses, Eleasar, presten, og lederne for menigheten,
3 Atarot, Dibon, Jaser, Nimra, Hesjbon, Elale, Sebam, Nebo og Beon,
4 landet som Herren ga i hendene på Israels barn, er et land for kveg, og dine tjenere har kveg.
5 Og de sa: Hvis du vil, la dette landet gis til dine tjenere som arv: ikke ta oss over Jordan.
6 Men Moses sa til Gads barn og Rubens barn, Skal deres brødre gå i krig mens dere hviler her?
19 Men konene deres og småbarna deres og kveget deres (for det er klart at dere har mye kveg) kan bo i byene jeg har gitt dere;
14 Deres hustruer, barn og buskap skal bli igjen i landet Moses ga dere på denne siden av Jordan, men dere, alle stridsmenn, skal gå før deres brødre, bevæpnet, for å hjelpe dem.
11 Og deres små, deres hustruer og de menn fra andre land som bor hos dere i teltene deres, ned til vedhuggere og dem som henter vann for dere:
9 Så dro rubenittene og gadittene og den halve Manasse-stammen tilbake, og forlot Israels barn ved Silo i Kanaans land, for å dra til Gileads land, det landet de hadde arvet etter Herrens befaling til Moses.
35 Bare kveget tok vi for oss selv, sammen med godset fra byene vi hadde tatt.
36 Fra Aroer ved kanten av Arnon-dalen og fra byen i dalen så langt som til Gilead, var det ingen by som var sterk nok til å holde oss ute; Herren vår Gud ga dem alle i våre hender:
3 Hvorfor fører Herren oss til dette landet for å dø for sverdet? Våre koner og barn vil komme i fremmede hender. Ville det ikke vært bedre for oss å dra tilbake til Egypt?
25 For Herren har satt Jordan som en grense mellom oss og dere, rubenittene og gadittene; dere har ingen del i Herren: så deres barn vil få våre barn til å slutte å frykte Herren.
16 Den rikdom som Gud har tatt fra ham, tilhører oss og våre barn; så det Gud har sagt til deg, gjør det.
9 Moses svarte: Vi drar med våre unge og våre gamle, med våre sønner og våre døtre, med våre flokker og våre buskap; for vi skal holde fest for Herren.
15 Og de kom til rubenittene, gadittene og den halve Manasse-stammen i Gileads land, og sa til dem,
23 Vil ikke da deres buskap og eiendeler og alle deres dyr bli våre? La oss derfor slutte en avtale med dem, slik at de kan forbli blant oss.
26 Derfor må også buskapen vår dra med oss, ikke ett dyr skal være igjen; for vi trenger dem til å tilbe Herren vår Gud, og vi vet ikke hva vi trenger før vi kommer dit.
28 Dette er arven til Gadittene etter deres familier, med deres byer og landsbyer.
2 Og de sa til dem i Silo i Kanaans land: Herren ga befaling gjennom Moses at vi skulle ha byer å bo i, med beiteområder for våre husdyr.
21 Da sa rubenittene, gadittene og den halve Manasse-stammen i svar til Israels familienes overhoder,
13 Men Jacob sa: Min herre kan se at barna er små, og det er unge dyr blant buskapen og hjordene mine; en dag med for hardt driv vil ødelegge hele flokken.
12 Og Rubens barn og Gads barn og halve Manasses stamme gikk bevæpnet over foran Israels barn slik Moses hadde sagt til dem:
21 hver av dere væpnet for å gå over Jordan foran Herren, til han har beseiret og drevet bort alle som står imot ham,
22 Når deres fedre eller brødre kommer for å klage, skal dere si til dem: Gi dem til oss av nåde, for vi tok dem ikke som koner til oss i krig, og hvis dere hadde gitt dem til oss, ville dere brutt eden.
28 De tok buskapen, flokkene deres og eslene deres, og alt de hadde i byen og på markene.
29 All rikdommen deres, alle småbarnene og konene tok de og plyndret alt som var i husene.
33 Og Israels barn var glade for dette; og de priste Gud, og hadde ikke mer tanke på å gå til krig mot rubenittene og gadittene for å ødelegge deres land.
7 Men vi tok alt kveget og byenes oppsamlede rikdommer for oss selv.
24 Og Juda og alle sine byer vil bo der sammen; bøndene og de som går omkring med flokker.
32 Disse mennene er gjetere og har med seg sitt småfe, storfe og alt de eier.
3 Disse byene skal være deres bosteder, med land rundt til buskapen deres og for deres husdyr.
13 og at dere vil holde min far og mor og mine brødre og søstre og alt de eier trygge, så døden ikke kommer over oss.
14 Og mennene sa til henne: Vårt liv for deres dersom du holder vår sak hemmelig; og når Herren gir oss landet, vil vi være trofaste og gode mot deg.
14 Men kvinnene, barna, buskapen og alt i byen, samt rikdommene, kan dere ta til dere selv: rikdommen fra dem som hatet dere, som Herren deres Gud har gitt dere, skal være til deres føde.
39 Deres små barn, som dere sa ville bli hjelpemidler for fiender, og deres sønner som ennå ikke kjenner godt eller ondt, de skal gå inn i landet, og til dem vil jeg gi det, så det blir deres.
8 sammen med hele Josefs familie, hans brødre og farens folk. Bare barna deres, deres buskap og flokker ble igjen i landet Goshen.
16 Da vil vi gi dere våre døtre og ta deres døtre til oss og leve som ett folk med dere.