1 Mosebok 48:12
Så tok Josef dem fra sin fars kne, og bøyde seg ned med ansiktet mot jorden.
Så tok Josef dem fra sin fars kne, og bøyde seg ned med ansiktet mot jorden.
Da tok Josef dem bort fra hans knær, og Josef bøyde seg med ansiktet til jorden.
Da tok Josef dem bort fra knærne hans, og han bøyde seg til jorden med ansiktet.
Så tok Josef dem bort fra knærne hans, og han kastet seg til jorden med ansiktet mot jorden.
Josef tok dem bort fra sine knær og bøyde seg til jorden med ansiktet.
Josef førte dem bort fra mellom sine knær, og han bøyde seg med ansiktet mot jorden.
Og Josef tok dem ut fra mellom kneene sine og bøyde seg med ansiktet mot jorden.
Josef tok dem bort fra Israels knær og bøyde seg til jorden.
Josef tok dem bort fra sine knær og bøyde seg med ansiktet ned mot jorden.
Josef tok dem bort fra mellom knærne sine, og han bøyde seg med ansiktet mot jorden.
Josef tok dem ut fra mellom sine knær og bøyde seg med ansiktet mot jorden.
Josef tok dem bort fra mellom knærne sine, og han bøyde seg med ansiktet mot jorden.
Josef tok dem bort fra sine knær og bøyde seg med ansiktet mot jorden.
Joseph removed the boys from Israel’s knees and bowed down with his face to the ground.
Josef fjernet dem fra knærne sine og bøyde seg med ansiktet til jorden.
Og Joseph førte dem bort fra hans Knæ og bøiede sig med sit Ansigt til Jorden.
And Joseph brought them out from between his knees, and he bowed himself with his face to the earth.
Og Josef tok dem ut fra mellom sine knær, og han bøyde seg med ansiktet mot jorden.
And Joseph brought them out from between his knees, and he bowed himself with his face to the earth.
And Joseph brought them out from between his knees, and he bowed himself with his face to the earth.
Josef førte dem bort fra mellom knærne sine, og bøyde seg med ansiktet mot jorden.
Josef tok dem vekk fra knærne sine og bøyde seg til jorden.
Og Josef tok dem ut fra mellom sine knær og bøyde seg med ansiktet mot jorden.
And Joseph{H3130} brought them out{H3318} from between{H5973} his knees;{H1290} and he bowed{H7812} himself with his face{H639} to the earth.{H776}
And Joseph{H3130} brought them out{H3318}{(H8686)} from between{H5973} his knees{H1290}, and he bowed{H7812}{(H8691)} himself with his face{H639} to the earth{H776}.
And Ioseph toke them awaye from his lappe and they fell on the grounde before him.
And Ioseph toke them from his lappe, and they fell downe to the grounde vpon their face.
And Ioseph tooke them away from his knees, & did reuerence downe to the ground.
And Ioseph toke them away fro his lappe, and he bowed hym selfe with his face towarde the earth.
And Joseph brought them out from between his knees, and he bowed himself with his face to the earth.
Joseph brought them out from between his knees, and he bowed himself with his face to the earth.
And Joseph bringeth them out from between his knees, and boweth himself on his face to the earth;
And Joseph brought them out from between his knees; and he bowed himself with his face to the earth.
And Joseph brought them out from between his knees; and he bowed himself with his face to the earth.
Joseph brought them out from between his knees, and he bowed himself with his face to the earth.
So Joseph moved them from Israel’s knees and bowed down with his face to the ground.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13 Deretter tok han Efraim med sin høyre hånd og satte ham på Israels venstre side, og Manasse med sin venstre hånd på Israels høyre side, og brakte dem nær ham.
14 Israel strakte ut sin høyre hånd og la den på hodet til Efraim, den yngste, og sin venstre hånd på hodet til Manasse. Han krysset bevisst hendene, for Manasse var den eldste.
15 Og han velsignet Josef og sa: Måtte Gud, som mine fedre Abraham og Isak tilbad, Gud som har tatt vare på meg hele mitt liv til denne dag,
26 Han spurte dem hvordan de hadde det, og om deres gamle far som de hadde fortalt om, om han fremdeles levde.
8 Da Israel så Josefs sønner, spurte han: Hvem er disse?
9 Og Josef sa til sin far: Det er sønnene mine, som Gud har gitt meg her i landet. Da sa han: La dem komme nær meg, så jeg kan velsigne dem.
10 Fordi Israel var gammel, var ikke synet hans klart, og han kunne ikke se. Så han lot dem komme nærmere, og han kysset dem og omfavnet dem.
11 Og Israel sa til Josef: Jeg hadde ikke håpet å få se ditt ansikt igjen, men Gud i sin nåde har latt meg se både deg og dine barn.
6 Da kom tjenerne og deres barn nærmere og bøyde seg.
7 Og Lea kom nær med sine barn, og etterpå Josef og Rakel, og de gjorde det samme.
23 Josef fikk se Efraims barn i tredje generasjon, og barn av Makir, Manasses sønn, kom til verden på Josefs knær.
24 Så sa Josef til brødrene sine: Min død er nær; men Gud vil minnes dere og føre dere ut av dette landet til det landet som han lovet Abraham, Isak og Jakob.
25 Josef fikk Israels barn til å avlegge ed og sa: Gud vil visselig gi virkning til sitt ord, og dere skal ta mine bein med dere herfra.
6 Josef var da hersker over hele landet, og det var han som solgte korn til folket. Josefs brødre kom og bøyde seg ned for ham med ansiktene mot jorden.
1 Josef bøyde seg over farens ansikt, gråt og kysset ham.
17 Da Josef så at faren hadde lagt sin høyre hånd på hodet til Efraim, syntes han det var upassende. Så forsøkte han å flytte farens hånd til Manasses hode.
18 Og Josef sa til sin far: Ikke slik, far, for dette er den eldste; legg din høyre hånd på hans hode.
3 Selv gikk han foran dem og bøyde seg til jorden syv ganger inntil han nærmet seg sin bror.
14 Så kom Juda og brødrene hans til Josefs hus, og han var der fortsatt. Og de kastet seg ned for ham.
1 Etter dette fikk Josef beskjed om at faren var syk, så han tok med seg sine sønner, Manasse og Efraim.
2 Da de sa til Jakob: Din sønn Josef kommer for å se deg, samlet Israel all sin kraft og satte seg opp i sengen.
20 Han velsignet dem den dagen og sa: Du skal være tegnet på en velsignelse i Israel, for de vil si: Må Gud gjøre deg som Efraim og Manasse; og han satte Efraim foran Manasse.
21 Da sa Israel til Josef: Min død er nær, men Gud vil være med deg og føre deg tilbake til dine fedres land.
28 Han hadde sendt Juda i forveien til Goshen, for å få beskjed fra Josef. Så kom de til landet Goshen.
29 Josef gjorde klar vognen sin og dro til Goshen for å møte sin far. Da han kom frem, kastet han seg om halsen på ham og gråt.
30 Israel sa til Josef: Nå som jeg har sett at du lever, kan jeg dø.
31 Josef sa til brødrene sine og sin fars folk: Jeg skal gå og gi beskjed til farao, og si til ham: Mine brødre og min fars folk fra Kanaans land har kommet til meg.
17 Si til Josef: La dine brødres skyld og det onde de gjorde mot deg, bli tilgitt. Nå, om det er din vilje, la synden til dine fars Guds tjenere få tilgivelse. Og ved disse ordene ble Josef overveldet av gråt.
18 Så gikk brødrene hans og falt for hans føtter, og sa: Vi er dine tjenere.
7 Så førte Josef sin far Jakob frem for farao, og Jakob velsignet ham.
15 Da Josef så Benjamin med dem, sa han til sin overtjener: Ta disse mennene inn i huset mitt, og gjør klar et måltid, for de skal spise med meg ved middagstid.
29 Da nærmet tiden for hans død seg, og han sendte bud etter sin sønn Josef og sa til ham: Hvis jeg nå er kjær for deg, legg hånden din under låret mitt og sverg at du ikke vil gravlegge meg i Egypt,
4 Jeg vil dra ned med deg til Egypt, og jeg skal sørge for at du kommer tilbake igjen. Når du dør, skal Josef legge sine hender over dine øyne.
14 Da faren var lagt til hvile, vendte Josef og brødrene hans og alle som hadde fulgt med ham tilbake til Egypt.
12 Josef sørget for mat til sin far og sine brødre og hele sin fars husstand, etter behovene til deres familier.
26 Sønnenes velsignelser, gamle og unge, til faren: velsignelser fra de eldste fjellene og fruktene fra de evige høydene; la dem komme på hodet til Josef, på kronen til ham som var atskilt fra sine brødre.
4 Da sa Joseph til brødrene: Kom nærmere meg. Og de kom nærmere. Han sa: Jeg er Joseph, broren deres, som dere sendte til Egypt.
7 Så dro Josef opp for å legge faren i hans siste hvilested, og med ham gikk alle faraos tjenere, de fremste i hans hus og alle høvdingene i Egypt,
8 sammen med hele Josefs familie, hans brødre og farens folk. Bare barna deres, deres buskap og flokker ble igjen i landet Goshen.