Jakobs brev 2:23
Og Skriften ble oppfylt, som sier: Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet, og han ble kalt Guds venn.
Og Skriften ble oppfylt, som sier: Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet, og han ble kalt Guds venn.
Dermed ble Skriften oppfylt som sier: Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet, og han ble kalt Guds venn.
Og Skriften ble oppfylt som sier: Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet, og han ble kalt Guds venn.
Og Skriften ble oppfylt som sier: «Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet», og han ble kalt Guds venn.
Og skriften ble oppfylt som sier: 'Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet'; og han ble kalt Guds venn.
Og Skriften ble oppfylt som sier: "Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet; han ble kalt Guds venn."
Og skriften ble oppfylt som sier: Abraham trodde Gud, og det ble tilregnet ham til rettferdighet; og han ble kalt Guds venn.
Og Skriften ble oppfylt, som sier: Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet, og han ble kalt Guds venn.
Og Skriften ble oppfylt, som sier: «Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet,» og han ble kalt Guds venn.
Og Skriften ble oppfylt som sier: Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet, og han ble kalt Guds venn.
Og Skriften ble oppfylt som sier: Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet; og han ble kalt Guds venn.
Og Skriften ble oppfylt da den sa: «Abraham trodde Gud, og det ble regnet for ham som rettferdighet»; og han ble kalt Guds venn.
Slik ble Skriften oppfylt som sier: «Abraham trodde Gud, og det ble tilregnet ham som rettferdighet,» og han ble kalt Guds venn.
Slik ble Skriften oppfylt som sier: «Abraham trodde Gud, og det ble tilregnet ham som rettferdighet,» og han ble kalt Guds venn.
Og Skriften ble oppfylt som sier: 'Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet,' og han ble kalt 'Guds venn.'
And the Scripture was fulfilled that says, 'Abraham believed God, and it was credited to him as righteousness,' and he was called a friend of God.
Og Skriften ble oppfylt som sier: 'Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.' Og han ble kalt Guds venn.
Og Skriften blev opfyldt, som siger: Men Abraham troede Gud, og det blev regnet ham til Retfærdighed, og han blev kaldet Guds Ven.
And the scripture was fulfilled which saith, Abraham believed God, and it was imputed unto him for righteousness: and he was called the Friend of God.
Og Skriften ble oppfylt som sier: 'Abraham trodde Gud, og det ble tilregnet ham som rettferdighet,' og han ble kalt Guds venn.
And the Scripture was fulfilled which says, Abraham believed God, and it was reckoned to him as righteousness. And he was called the Friend of God.
And the scripture was fulfilled which saith, Abraham believed God, and it was imputed unto him for righteousness: and he was called the Friend of God.
og Skriften ble oppfylt som sier: «Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet,» og han ble kalt Guds venn.
Og Skriften ble oppfylt som sier, 'Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet;' og han ble kalt 'Guds venn.'
Og skriften ble oppfylt som sier: Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet, og han ble kalt Guds venn.
and ye scripture was fulfilled which sayth: Abraham beleved God and it was reputed vnto him for rightewesnes: and he was called the frede of God.
& the scripture was fulfilled which faith: Abraha beleued God and it was reputed vnto him for rightewesnes: and he was called ye frende of God.
And the Scripture was fulfilled which sayeth, Abraham beleeued God, and it was imputed vnto him for righteousnesse: and hee was called the friende of God.
And the scripture was fulfylled, which sayth: Abraham beleued God, and it was reputed vnto hym for ryghteousnesse: And he was called the friende of God.
And the scripture was fulfilled which saith, Abraham believed God, and it was imputed unto him for righteousness: and he was called the Friend of God.
and the Scripture was fulfilled which says, "Abraham believed God, and it was accounted to him as righteousness;" and he was called the friend of God.
and fulfilled was the Writing that is saying, `And Abraham did believe God, and it was reckoned to him -- to righteousness;' and, `Friend of God' he was called.
and the scripture was fulfilled which saith, And Abraham believed God, and it was reckoned unto him for righteousness; and he was called the friend of God.
and the scripture was fulfilled which saith, And Abraham believed God, and it was reckoned unto him for righteousness; and he was called the friend of God.
and the Scripture was fulfilled which says, "Abraham believed God, and it was accounted to him as righteousness;" and he was called the friend of God.
And the scripture was fulfilled that says,“Now Abraham believed God and it was counted to him for righteousness,” and he was called God’s friend.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Hva skal vi da si om Abraham, vår forfader etter kjødet, har oppnådd?
2For hvis Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, har han noe å rose seg av, men ikke for Gud.
3Hva sier Skriften? Abraham trodde på Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
6Slik Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
7Vit derfor at de som har tro, det er de som er Abrahams barn.
8Og Skriften, som forutså at Gud ville rettferdiggjøre hedningene ved tro, forkynte tidligere evangeliet for Abraham: I deg skal alle folkeslag bli velsignet.
9Så blir da de som har tro, velsignet sammen med den troende Abraham.
21Ble ikke Abrahams, vår fars, rettferdighet bedømt ved hans gjerninger da han ofret sin sønn Isak på alteret?
22Du ser hvordan hans tro hjalp hans gjerninger og ble fullendt ved dem.
6Og han trodde på Herren, og det ble regnet ham til rettferdighet.
20Likevel, han gav ikke opp troen på Guds løfte, men ble styrket i troen, og gav Gud ære.
21Og han var fullt overbevist om at Gud var i stand til å holde sitt løfte.
22Derfor ble det regnet ham til rettferdighet.
23Nå ble dette ikke skrevet for hans skyld alene,
24Men også for vår, som det skal bli tilregnet, vi som tror på ham som oppreiste Jesus, vår herre, fra de døde,
9Er denne velsignelsen da for de omskårne alene, eller også for de uomskårne? For vi sier at Abrahams tro ble tilregnet ham som rettferdighet.
10Hvordan ble det da regnet? Da han var omskåret, eller da han ikke var omskåret? Ikke da han var omskåret, men da han ikke var omskåret.
11Og han fikk omskjærelsens tegn som et vitnesbyrd på den tro han hadde før omskjæringen, for at han skulle være far til alle som tror, uten å være omskåret, så rettferdigheten kan tilregnes dem.
12Og far til omskjærelsen for dem som ikke bare er omskåret, men som også følger den tro Abraham hadde før omskjæringen.
13For løftet til Abraham om at han skulle være arving til verden ble ikke gitt gjennom loven, men gjennom troens rettferdighet.
24Dere ser at en manns rettferdighet vurderes etter gjerningene, ikke bare etter troen.
5Men den som ikke arbeider, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, regnes troen hans som rettferdighet.
6Som David sier at det er en velsignelse over den mannen som Gud tilskriver rettferdighet uten gjerninger, og sier,
16Derfor er det av tro, for at det skal være av nåde, så løftet kan være sikkert for hele ætten; ikke bare for dem av loven, men også for dem av Abrahams tro, som er far for oss alle.
17(Som det står skrevet: Jeg har gjort deg til en far for mange folkeslag) for Gud, som han trodde på, han som gjør de døde levende, og kaller på de ting som ikke er, som om de var.
18Som, uten grunn til håp, i tro holdt fast ved håpet, for at han skulle bli far til mange folkeslag, som det var sagt: Så skal din ætt være.
17Ved tro ofret Abraham sin sønn Isak da han ble satt på prøve. Han som hadde fått løftet, ga sin eneste sønn som offer.
18Han som det var sagt om: Det er fra Isak dine etterkommere skal nevnes.
31Og alle generasjonene etter ham husket hans rettferdighet for alltid.
8Men du, Israel, min tjener, og du, Jakob, som jeg har valgt for meg selv, Abrahams ætt, min venn:
8Ved tro adlød Abraham og dro ut til et land han skulle få i arv, og han dro av sted uten å vite hvor han kom.
17I det åpenbares Guds rettferdighet fra tro til tro: slik det står skrevet, Den rettferdige skal leve ved tro.
22Nå, på den tiden, sa Abimelek og Pikol, lederen for hæren hans, til Abraham: Jeg ser at Gud er med deg i alt du gjør.
1Etter dette satte Gud Abraham på prøve og sa til ham: Abraham! Og han svarte: Her er jeg.
5Fordi Abraham lyttet til min stemme og holdt mine ord, mine regler, mine befalinger og mine lover.
27Abram (det vil si Abraham).
2Og Sara ble gravid og ga Abraham en sønn da han var gammel, på den tiden Gud hadde angitt.
30For Gud er én; og han vil gi rettferdighet på grunn av tro til dem som har omskjærelse, og gjennom tro til dem som ikke har omskjærelse.
30Hva skal vi da si? At hedningene som ikke søkte rettferdighet, har oppnådd rettferdighet, den rettferdighet som er av tro:
34Og han sa: Jeg er Abrahams tjener.
28Derfor kan en mann få rettferdighet ved tro uten lovens gjerninger.
2For ved tro fikk våre forfedre Guds velbehag.
13For da Gud ga Abraham løftet sitt, siden han ikke kunne sverge ved noe større, sverget han ved seg selv,
4Når det gjelder meg, er min pakt med deg, og du skal være far til mange folkeslag.
1Nå var Abraham gammel og langt oppe i årene, og Herren hadde gitt ham alt i fullt mål.
18For Abraham skal visselig bli et stort og mektig folk, og alle jordens folk skal velsigne seg i ham.