Romerne 4:1
Hva skal vi da si om Abraham, vår forfader etter kjødet, har oppnådd?
Hva skal vi da si om Abraham, vår forfader etter kjødet, har oppnådd?
Hva skal vi da si at vår far Abraham har oppnådd etter kjødet?
Hva skal vi da si at Abraham, vår stamfar etter kjøttet, har oppnådd?
Hva skal vi da si at Abraham, vår stamfar, har oppnådd etter det ytre?
Hva skal vi da si om Abraham, vår far, som gjelder kjødet? Hva har han funnet?
Hva skal vi da si om vår far Abraham? Har han funnet noe etter kjødet?
Hva skal vi si om det Abraham, vår far, har funnet når det gjelder kjødet?
Hva skal vi da si om det vår stamfar Abraham har oppnådd ifølge kjødet?
Hva skal vi da si at Abraham, vår far etter kjødet, har funnet?
Hva skal vi da si om Abraham, vår forfar, hva oppnådde han etter kjødet?
Hva skal vi da si at vår stamfar Abraham har oppnådd ifølge det kjødelige?
Hva skal vi da si om Abraham, vår far, når det gjelder hans liv i det legemlige?
Hva skal vi da si at Abraham, vår far etter kjødet, fant?
Hva skal vi da si at Abraham, vår far etter kjødet, fant?
Hva skal vi da si at Abraham, vår far etter kjødet, har oppnådd?
What then shall we say about Abraham, our ancestor according to the flesh?
Hva skal vi da si søkte Abraham, vår far, etter med tanke på kjødet?
Hvad skulle vi da sige, at vor Fader Abraham haver opnaaet efter Kjødet?
What shall we say then that Abraham our father, as pertaining to the flesh, hath found?
Hva skal vi da si at Abraham, vår forfar etter kjødet, har oppnådd?
What shall we say then that Abraham our father has found according to the flesh?
What shall we say then that Abraham our father, as pertaining to the flesh, hath found?
Hva skal vi da si at Abraham, vår stamfar, har oppnådd etter kjødet?
Hva skal vi da si at Abraham, vår far, har funnet etter kjødet?
Hva skal vi da si at vår stamfar Abraham har oppnådd etter kjødet?
What{G5101} then{G3767} shall we say{G2046} that Abraham,{G11} our{G2257} forefather,{G3962} hath found{G2147} according to{G2596} the flesh?{G4561}
What{G5101} shall we say{G2046}{(G5692)} then{G3767} that Abraham{G11} our{G2257} father{G3962}, as pertaining{G2596} to the flesh{G4561}, hath found{G2147}{(G5760)}?
What shall we saye then that Abraham oure father as pertayninge to ye flesshe dyd finde?
What shal we saye the, that Abraha or father as pertayninge to ye flesh dyd fynde?
What shal we say then, that Abraham our father hath found concerning the flesh?
What shall we saye then that Abraham our father, as parteynyng to the flesshe, dyd fynde?
¶ What shall we say then that Abraham our father, as pertaining to the flesh, hath found?
What then will we say that Abraham, our forefather, has found according to the flesh?
What, then, shall we say Abraham our father, to have found, according to flesh?
What then shall we say that Abraham, our forefather, hath found according to the flesh?
What then shall we say that Abraham, our forefather, hath found according to the flesh?
What then will we say that Abraham, our forefather, has found according to the flesh?
The Illustration of Justification What then shall we say that Abraham, our ancestor according to the flesh, has discovered regarding this matter?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 For hvis Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, har han noe å rose seg av, men ikke for Gud.
3 Hva sier Skriften? Abraham trodde på Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
4 Nå, den som arbeider, blir ikke lønnen gitt som nåde, men som en skyld.
5 Men den som ikke arbeider, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, regnes troen hans som rettferdighet.
6 Som David sier at det er en velsignelse over den mannen som Gud tilskriver rettferdighet uten gjerninger, og sier,
9 Er denne velsignelsen da for de omskårne alene, eller også for de uomskårne? For vi sier at Abrahams tro ble tilregnet ham som rettferdighet.
10 Hvordan ble det da regnet? Da han var omskåret, eller da han ikke var omskåret? Ikke da han var omskåret, men da han ikke var omskåret.
11 Og han fikk omskjærelsens tegn som et vitnesbyrd på den tro han hadde før omskjæringen, for at han skulle være far til alle som tror, uten å være omskåret, så rettferdigheten kan tilregnes dem.
12 Og far til omskjærelsen for dem som ikke bare er omskåret, men som også følger den tro Abraham hadde før omskjæringen.
13 For løftet til Abraham om at han skulle være arving til verden ble ikke gitt gjennom loven, men gjennom troens rettferdighet.
16 Derfor er det av tro, for at det skal være av nåde, så løftet kan være sikkert for hele ætten; ikke bare for dem av loven, men også for dem av Abrahams tro, som er far for oss alle.
17 (Som det står skrevet: Jeg har gjort deg til en far for mange folkeslag) for Gud, som han trodde på, han som gjør de døde levende, og kaller på de ting som ikke er, som om de var.
18 Som, uten grunn til håp, i tro holdt fast ved håpet, for at han skulle bli far til mange folkeslag, som det var sagt: Så skal din ætt være.
21 Ble ikke Abrahams, vår fars, rettferdighet bedømt ved hans gjerninger da han ofret sin sønn Isak på alteret?
6 Slik Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
7 Vit derfor at de som har tro, det er de som er Abrahams barn.
8 Og Skriften, som forutså at Gud ville rettferdiggjøre hedningene ved tro, forkynte tidligere evangeliet for Abraham: I deg skal alle folkeslag bli velsignet.
9 Så blir da de som har tro, velsignet sammen med den troende Abraham.
22 For det står skrevet at Abraham hadde to sønner, en med slavekvinnen og en med den frie kvinnen.
23 Nå var den sønnen som kom fra slavekvinnen, født etter kjødet; men sønnen fra den frie kvinnen var født ved Guds løfte.
28 Nå, brødre, er vi, som Isak var, barn av løftet.
30 Hva skal vi da si? At hedningene som ikke søkte rettferdighet, har oppnådd rettferdighet, den rettferdighet som er av tro:
39 De svarte og sa til ham: Vår far er Abraham. Jesus sa til dem: Var dere Abrahams barn, gjorde dere Abrahams gjerninger.
17 Ved tro ofret Abraham sin sønn Isak da han ble satt på prøve. Han som hadde fått løftet, ga sin eneste sønn som offer.
18 Han som det var sagt om: Det er fra Isak dine etterkommere skal nevnes.
5 Deres er fedrene, og fra dem kom Kristus etter kjødet, som er over alt, Gud, velsignet i evighet. Amen.
10 Det er ikke bare dette, men også da Rebekka var gravid ved vår far Isak--
14 for at Abrahams velsignelse kunne komme til hedningene i Kristus Jesus, så vi ved tro kunne få den lovede Ånd.
15 Brødre, jeg taler på menneskelig vis: Når en menneskelig avtale er bekreftet, kan ingen oppheve eller legge noe til den.
1 Boken om Jesu Kristi slekt, Davids sønn, Abrahams sønn.
29 Og dersom dere tilhører Kristus, er dere Abrahams ætt og arvinger etter løftet.
23 Og Skriften ble oppfylt, som sier: Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet, og han ble kalt Guds venn.
1 Hva fordeler har jøden da? Eller hva nytte er det i omskjærelsen?
22 Derfor ble det regnet ham til rettferdighet.
4 Når det gjelder meg, er min pakt med deg, og du skal være far til mange folkeslag.
9 Og tro ikke at dere kan si til dere selv: Vi har Abraham til far; for jeg sier dere at Gud kan oppreise barn for Abraham fra disse steinene.
14 Hva skal vi si da? Er Gud urettferdig? Slett ikke.
18 For hvis arven er ved loven, er den ikke lenger av løftet, men Gud ga det til Abraham ved et løfte.
8 Vis ved deres handlinger at dere har omvendt dere; og si ikke til dere selv: Vi har Abraham til far. For jeg sier dere at Gud kan reise opp barn for Abraham av disse steinene.
1 Hva skal vi si da? Skal vi fortsette å synde for at nåden kan bli større?
27 Abram (det vil si Abraham).
31 Hva skal vi så si til dette? Er Gud for oss, hvem er da mot oss?
73 den ed han sverget til Abraham, vår far,
16 Og da vi vet at ingen blir rettferdiggjort ved lovgjerninger, men ved tro på Kristus Jesus, satte vi også vår tro til Kristus Jesus, for at vi skulle bli rettferdiggjort ved tro på Kristus og ikke ved lovgjerninger. For ved lovgjerninger blir ingen rettferdiggjort.
2 Og han sa: Brødre og fedre, hør på meg. Herlighetens Gud viste seg for vår far Abraham mens han var i Mesopotamia, før han bosatte seg i Harran.
28 Derfor kan en mann få rettferdighet ved tro uten lovens gjerninger.
24 Men også for vår, som det skal bli tilregnet, vi som tror på ham som oppreiste Jesus, vår herre, fra de døde,
31 Så, brødre, vi er ikke barn av slavekvinnen, men av den frie kvinnen.
6 Men denne mannen, som ikke tilhørte deres slekt, tok tiende fra Abraham og velsignet ham som hadde fått Guds løfter.
8 Det vil si, det er ikke kjødelige barn som er Guds barn, men de som er barn ved løftet som regnes som ætt.