Jeremia 16:5
For slik har Herren sagt: Gå ikke inn i sorgens hus, gå ikke for å gråte eller synge sørgesanger for dem: for jeg har tatt bort min fred fra dette folk, sier Herren, også nåde og medlidenhet.
For slik har Herren sagt: Gå ikke inn i sorgens hus, gå ikke for å gråte eller synge sørgesanger for dem: for jeg har tatt bort min fred fra dette folk, sier Herren, også nåde og medlidenhet.
For så sier HERREN: Gå ikke inn i sørgehuset, gå ikke for å klage eller vise medfølelse med dem. For jeg har tatt min fred bort fra dette folket, sier HERREN, ja min miskunn og barmhjertighet.
For så sier Herren: Gå ikke inn i et sørgehus, gå ikke for å holde likklage, og vis dem ikke medfølelse. For jeg har tatt bort min fred fra dette folket, sier Herren—både godhet og barmhjertighet.
For så sier Herren: Du skal ikke gå inn i et sørgehus, du skal ikke gå for å holde klage og ikke trøste dem. For jeg har tatt bort min fred fra dette folket – sier Herren – både kjærlighet og barmhjertighet.
For slik sier Herren: Du skal ikke gå inn i et hus der det holdes sorg, og du skal ikke gå for å gråte eller sørge over dem. For jeg har fjernet min fred fra dette folket, sier Herren, og også min miskunnhet og barmhjertighet.
For slik sier Herren: Gå ikke inn i sørgehuset, ikke gå for å sørge eller klage over dem, for jeg har tatt bort min fred fra dette folket, sier Herren, også nåde og barmhjertighet.
For slik sier Herren: Gå ikke inn i sorgens hus; ikke gå for å sørge eller klage over dem; for jeg har tatt bort min fred fra dette folket, sier Herren, også min barmhjertighet og min kjærlighet.
For dette sier Herren: Du skal ikke gå inn i et sørgehus, ikke gå for å klage eller vise medfølelse med dem. For jeg har tatt bort min fred fra dette folket, sier Herren, ja, både nåde og barmhjertighet.
For slik sier Herren: Du skal ikke gå inn i sørgehuset, og du skal ikke gå for å gråte eller sørge over dem, for jeg har tatt min fred fra dette folket, sier Herren, den kjærligheten og nåden jeg hadde.
For slik sier Herren: Gå ikke inn i sørgehuset, og gå heller ikke for å sørge eller klage over dem, for jeg har tatt bort min fred fra dette folket, sier Herren, ja, kjærlighet og medlidenhet.
For slik sier Herren: Ikke trå inn i sorgens hus, og oppsøk ikke steder for å sørge eller klage over dem; for jeg har tatt bort min fred fra dette folket, sier Herren, ja, både min vennlighet og barmhjertighet.
For slik sier Herren: Gå ikke inn i sørgehuset, og gå heller ikke for å sørge eller klage over dem, for jeg har tatt bort min fred fra dette folket, sier Herren, ja, kjærlighet og medlidenhet.
For så sier Herren: Du skal ikke gå inn i huset hvor det er en sorgfest, du skal ikke gå for å sørge eller trøste dem. For jeg har tatt bort min fred fra dette folket, sier Herren, også min miskunn og medlidenhet.
For this is what the LORD says: Do not enter a house of mourning. Do not go to lament or console them, for I have withdrawn My peace from this people, declares the LORD, as well as My lovingkindness and compassion.
For så sier Herren: Gå ikke inn i huset hvor det holdes sorg, og gå ikke inn for å sørge eller trøste dem, for Jeg har tatt bort Min fred fra dette folket, sier Herren, både nåde og barmhjertighet.
Thi saa sagde Herren: Du skal ikke gaae ind i Sørgehuus, og ikke gaae hen til at begræde, og ei have Medynk over dem; thi jeg haver borttaget min Fred fra dette Folk, siger Herren, (ja) Miskundhed og Barmhjertigheder.
For thus saith the LORD, Enter not into the house of mourning, neither go to lament nor bemoan them: for I have taken away my peace from this people, saith the LORD, even lovingkindness and mercies.
For så sier Herren: Gå ikke inn i sørgehuset, heller ikke gå for å sørge eller gråte over dem. For jeg har tatt bort min fred fra dette folket, sier Herren, ja, min kjærlighet og barmhjertighet.
For thus says the LORD, Do not enter the house of mourning, nor go to lament or bemoan them, for I have taken away my peace from this people, says the LORD, even lovingkindness and mercies.
For thus saith the LORD, Enter not into the house of mourning, neither go to lament nor bemoan them: for I have taken away my peace from this people, saith the LORD, even lovingkindness and mercies.
For slik sier Yahweh: Gå ikke inn i sørgehuset, gå ikke for å sørge eller beklage dem, for jeg har tatt bort min fred fra dette folket, sier Yahweh, og også min kjærlighet og nåde.
For slik sier Herren: Gå ikke inn i huset der sorg blir holdt, dra ikke dit for å sørge eller gråte over dem, for jeg har tatt bort min fred fra dette folket, sier Herren, min miskunnhet og nåde.
For så sier Herren: Gå ikke inn i sørgehuset, og gå ikke for å klage eller gråte over dem; for jeg har tatt bort min fred fra dette folket, sier Herren, både miskunn og barmhjertighet.
Agayne, thus saieth the LORDE: Go not vnto them, that come together, for to mourne and wepe: for I haue taken my peace fro this people (saieth the LORDE) yee my fauoure and my mercy.
For thus saith the Lord, Enter not into the house of mourning, neither goe to lament, nor be moued for the: for I haue taken my peace, fro this people, saith the Lord, euen mercy & compassion.
For thus saith the Lorde, Go not thou into the house of mournyng, nor come to mourne and weepe for them: for I haue taken my peace from this people saith the Lorde, yea my fauour and my mercies.
For thus saith the LORD, Enter not into the house of mourning, neither go to lament nor bemoan them: for I have taken away my peace from this people, saith the LORD, [even] lovingkindness and mercies.
For thus says Yahweh, Don't enter into the house of mourning, neither go to lament, neither bemoan them; for I have taken away my peace from this people, says Yahweh, even loving kindness and tender mercies.
For thus said Jehovah: Do not enter the house of a mourning-feast, Nor go to lament nor bemoan for them, For I have removed My peace from this people, An affirmation of Jehovah, The kindness and the mercies.
For thus saith Jehovah, Enter not into the house of mourning, neither go to lament, neither bemoan them; for I have taken away my peace from this people, saith Jehovah, even lovingkindness and tender mercies.
For thus saith Jehovah, Enter not into the house of mourning, neither go to lament, neither bemoan them; for I have taken away my peace from this people, saith Jehovah, even lovingkindness and tender mercies.
For thus says Yahweh, Don't enter into the house of mourning, neither go to lament, neither bemoan them; for I have taken away my peace from this people, says Yahweh, even loving kindness and tender mercies.
“Moreover I, the LORD, tell you:‘Do not go into a house where they are having a funeral meal. Do not go there to mourn and express your sorrow for them. For I have stopped showing them my good favor, my love, and my compassion. I, the LORD, so affirm it!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Døden skal ramme både store og små i landet: deres kropper skal ikke legges i en grav, og ingen skal gråte for dem eller sår seg selv eller klippe håret for dem:
7Ingen skal lage gjestebud for dem i sorg, for å gi dem trøst for de døde, eller sette ved deres lepper trøstens beger på grunn av deres far eller mor.
8Og du skal ikke gå inn i gjestebudshuset eller sitte med dem for å spise eller drikke.
9For hærskarenes Herre, Israels Gud, har sagt: Se, foran øynene deres og i deres dager vil jeg gjøre ende på latterens stemmer og gledens rop i dette stedet; på stemmen til den nygifte mannen og stemmen til bruden.
10Og det vil skje, når du sier alle disse ordene til folket, da vil de si til deg: Hvorfor har Herren gjort alt dette onde mot oss? Hva er vår urett og hva er vår synd som vi har gjort mot Herren vår Gud?
16Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Herren: Det vil bli gråt på alle åpne plasser; og i alle gater vil de rope, sorg! sorg! Og de vil hente bonden til sorgen, og de som lager triste sanger, til å gi klagerop.
17I alle vingårder vil det være gråting: for jeg vil gå gjennom blant dere, sier Herren.
10La det ikke være gråt for de døde, og ikke syng sørgesanger for ham, men gråt bittert for den som har gått bort, for han vil aldri komme tilbake eller se sitt fødeland igjen.
18Så dette er hva Herren har sagt om Jojakim, sønn av Josjia, konge av Juda: Det vil ikke bli sørget over ham, siende: Å min bror! eller, Å min søster! det vil ikke bli sørget over ham, siende: Å herre! eller, Å hans ære!
3For slik har Herren sagt om sønnene og døtrene som blir født på dette stedet, og om deres mødre som føder dem, og om deres fedre som gir liv til dem i dette landet:
4Død av onde sykdommer skal ramme dem; det skal ikke gråtes over dem, og deres kropper skal ikke legges til hvile; de skal være som avfall på jordens overflate: sverdet og mangel på mat vil ende deres liv; deres døde kropper skal bli føde for himmelens fugler og jordens dyr.
16Og folket de profeterer for, vil bli drevet ut døde i Jerusalems gater, fordi det ikke er mat, og på grunn av sverdet; og ikke noen vil være der som kan begrave dem, deres koner, sønner eller døtre: for jeg vil la deres ondskap komme over dem.
17Og du skal si dette ordet til dem: La mine øyne renne med vann natt og dag, og la det ikke stoppe; for min folkes i jomfru datter er såret med et stort sår, med et veldig bittert slag.
3Og døden vil bli ønsket mer enn livet av resten av denne onde familien som fortsatt lever på alle stedene hvor jeg har sendt dem bort, sier Herren, hærskarenes Gud.
8Klag som en jomfru kledd i sekkelerret for sin ungdoms ektemann.
9Matofferet og drikkofferet er holdt tilbake fra Herrens hus; prestene, Herrens tjenere, sørger.
6For jeg skal ikke lenger vise nåde mot folkene i landet, sier Herren; men jeg vil overgi hver og en i hendene på hans nabo og hans konge. De skal la landet ligge øde, og jeg vil ikke redde dem fra deres hender.
11Og Herren sa til meg, Be ingen bønn for dette folkets beste.
12Når de går uten mat, vil jeg ikke høre deres rop; når de ofrer brennoffer og matoffer, vil jeg ikke glede meg over dem: men jeg vil gjøre ende på dem ved sverdet, sult og sykdom.
5For hvem vil vise medlidenhet med deg, Jerusalem? Hvem vil sørge over deg? Hvem vil spørre om hvordan det går med deg?
10Og all glede er borte; de er ikke lenger glade for den fruktbare marken; og i vingårdene er det ingen sanger eller gledens lyder: knusingen av druer er slutt, og dens glade rop har stoppet.
16Menneskesønn, se, jeg tar fra deg det dine øyne begjærer ved sykdom: men la det ikke være sorg eller gråt eller tårer fra dine øyne.
17La det ikke være noen lyder av sorg; gråt ikke for dine døde, ta på deg hodeplagget og skoene på føttene, dekk ikke leppene dine, og ta ikke sorgenes mat.
17Dette er hva Herren, hærskarenes Gud, har sagt: Tenk på dette og send bud etter de gråtende kvinner, slik at de kan komme; og send bud etter de vise kvinnene, slik at de kan komme:
16Og hva deg angår (Jeremia), be ikke for dette folket, kom ikke med klagerop eller bønn for dem, for jeg vil ikke lytte.
1Så sa Herren til meg, om selv Moses og Samuel kom til meg, ville jeg ikke ville ha dette folket. Send dem bort fra meg, og la dem gå.
2Og når de spør deg, hvor skal vi gå? da skal du si til dem: Herren har sagt, de som er bestemt til død, til død; de som er bestemt til sverdet, til sverdet; de som er bestemt til sult, til sult; og de som skal tas til fange, skal tas til fange.
4Derfor har jeg sagt: Vend dine øyne bort fra meg i min bitre gråt; jeg vil ikke bli trøstet over ødeleggelsen av min datters folk.
16Herren har sagt: Avhold din stemme fra sorg og dine øyne fra gråt: for ditt arbeid vil bli belønnet, sier Herren; og de skal vende tilbake fra sin fiendes land.
8For dette, kle dere i sekkelerret, gråt og skrik høyt, for Herrens brennende vrede har ikke vendt seg bort fra oss.
10Dine fester vil bli til sorg og alle dine melodier til klagesanger; alle vil kle seg i sekkestrie, og håret på hvert hode vil bli klippet; jeg vil gjøre gråten som etter en eneste sønn, og slutten av det som en bitter dag.
20Men hør nå, Herrens ord, dere kvinner; åpne ørene for hans ord, og lær deres døtre å gi klagerop, enhver lærer sin nabo en klagesang.
21For døden har kommet opp i våre vinduer, trengt seg inn i våre store hus; avskåret barna i gatene og ungdommene på de åpne plassene.
2Det er bedre å gå til sørgehuset enn til gjestebudshuset, for der er enden for alle mennesker, og de levende tar det til hjerte.
14Og for deg, gjør ingen bønner for dette folket, send ingen rop eller bønner for dem: for jeg vil ikke lytte til deres rop i deres nød.
26Åh, mitt folks datter, kle deg i sørgeklær, kast deg i støvet: gi deg hen til sorg, som for en eneste sønn, med de mest bitre rop av sorg; for han som ødelegger, kommer plutselig over oss.
15Hjertets glede er avsluttet; vår dans er blitt til sorg.
1Så kom Herrens ord til meg igjen og sa,
38På alle takene i Moab og i gatene er det gråt overalt; for Moab er slått i stykker som et kar det ikke er glede i, sier Herren.
2Juda gråter, og portene er mørke av sorg. Menneskene sitter på jorden kledd i svart, og Jerusalems rop har steget opp.
10Gå opp mot hennes vinstokker og gjør øde; la ødeleggelsen være fullstendig: ta bort grenene hennes, for de er ikke Herrens.
13Da vil jomfruen glede seg i dansen, og de unge menn og gamle vil være glade: for jeg vil gjøre deres gråt til glede, jeg vil trøste dem og gjøre dem glade etter deres sorg.
14Jeg vil få dem til å støte mot hverandre, fedre og sønner sammen, sier Herren: Jeg vil ha ingen medfølelse eller barmhjertighet, jeg vil ha ingen følelse for å holde meg fra å gi dem til ødeleggelse.
28Jorden skal gråte over dette, og himmelen høyt skal være svart: for jeg har sagt det, og jeg vil ikke ta det tilbake; det er min hensikt, og den vil ikke bli endret.
1Hør dette ordet, min klagesang over dere, Israels barn.
17På grunn av dette vil Herren ikke ha glede i deres unge menn, og ingen medlidenhet med deres enker og barn uten fedre: for de er alle Guds hatere og ondegjørere, og dumme ord kommer fra hver munn. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, hans hånd er fortsatt utstrakt.
10Gråt, rop ut i sorg over fjellene; og for markene i villmarken syng en klagesang, fordi de er oppbrent, slik at ingen ferdes der; det er ingen lyder av buskap; himmelens fugler og dyrene er flyktet og borte.
3På deres gater kler de seg i sekkelerret: på takene av husene og på offentlige steder er det gråt og bitter klage.
25En fryktelig skrekk er på vei; og de vil søke etter fred, men der vil være ingen fred.
13Gå ikke inn i mitt folks porter på deres dag av elendighet; se ikke på deres motgang med glede på dagen for deres elendighet, og rør ikke deres eiendeler på dagen for deres ødeleggelse.