Jeremia 22:21

Norsk oversettelse av BBE

Mitt ord kom til deg i din velstandstid; men du sa, Jeg vil ikke høre. Dette har vært din måte fra dine tidligste år, du har ikke lyttet til min stemme.

📖 Grammatisk analyse

Originaltekst

׃22 21 דִּבַּ֤רְתִּי אֵלַ֙יִךְ֙ בְּשַׁלְוֺתַ֔יִךְ אָמַ֖רְתְּ לֹ֣א אֶשְׁמָ֑ע זֶ֤ה דַרְכֵּךְ֙ מִנְּעוּרַ֔יִךְ כִּ֥י לֹֽא־שָׁמַ֖עַתְּ בְּקוֹלִֽי׃

Translitterasjon

Dibbartî to you in šalwōtayik, ʾāmart not ʾešmāʿ. This darkēk from nᵉʿûrayik that not šāmaʿat in qôlî.

Grammatikkdetaljer

• *dibbartî*: perfect, 1st singular, piel - I spoke
• *ʾēlayik*: preposition with 2nd feminine singular suffix - to you
• *bᵉ-šalwōtayik*: preposition + noun, feminine plural with 2nd feminine singular suffix - in your prosperity
• *ʾāmart*: perfect, 2nd feminine singular, qal - you said
• *lōʾ*: negative particle - not
• *ʾešmāʿ*: imperfect, 1st singular, qal - I will hear/listen
• *zeh*: demonstrative, masculine singular - this
• *darkēk*: noun, masculine singular with 2nd feminine singular suffix - your way
• *mi-nnᵉʿûrayik*: preposition + noun, masculine plural with 2nd feminine singular suffix - from your youth
• *kî*: conjunction - that/for
• *lōʾ-šāmaʿat*: negative particle + perfect, 2nd feminine singular, qal - you did not listen
• *bᵉ-qôlî*: preposition + noun, masculine singular with 1st singular suffix - to my voice

Ordbetydninger

• *dibbartî*: I spoke/declared/talked
• *šalwōtayik*: your prosperity/ease/security
• *ʾešmāʿ*: I will hear/listen/obey
• *darkēk*: your way/path/manner
• *nᵉʿûrayik*: your youth/young age
• *šāmaʿat*: you heard/listened/obeyed
• *qôlî*: my voice/sound/utterance

Andre oversettelser

• Norsk KJV Aug 2025

  Jeg talte til deg da det gikk deg godt, men du sa: Jeg vil ikke høre. Slik har du vært fra din ungdom av: Du har ikke lyttet til min røst.

• Norsk lingvistic Aug 2025

  Jeg talte til deg mens du levde i trygghet, men du sa: Jeg vil ikke høre. Slik har din vei vært fra din ungdom, du har ikke lyttet til min røst.

• Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

  Jeg talte til deg mens du levde i trygghet, men du sa: Jeg vil ikke høre. Slik har din vei vært fra din ungdom: Du har ikke lyttet til min røst.

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Jeg talte til deg da du levde trygt, men du svarte: 'Jeg vil ikke høre'. Dette har vært din vei siden ungdommen, for du adlød ikke min røst.

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  Jeg talte til deg da du var trygg, men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din vei fra din ungdom, at du ikke lyttet til min røst.

• Norsk King James

  Jeg talte til deg i din velstand; men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din vane fra ung alder, at du ikke adlød min stemme.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Jeg talte til deg i din trygghet, men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din vei fra din ungdom, at du ikke har hørt min røst.

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Jeg talte til deg i din fred, men du sa: Jeg vil ikke høre! Slik har du oppført deg fra din ungdom, for du har ikke hørt på min røst.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Jeg talte til deg i din fremgang, men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din adferd fra din ungdom, at du ikke hørte min røst.

• o3-mini KJV Norsk

  Jeg talte til deg i dine velstandstider, men du sa: 'Jeg vil ikke høre.' Dette har vært din måte siden ungdommen, at du ikke har lyttet til min røst.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Jeg talte til deg i din fremgang, men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din adferd fra din ungdom, at du ikke hørte min røst.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Jeg talte til deg da du var i trygghet, men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din oppførsel fra din ungdom, at du ikke hørte på min røst.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  I spoke to you in your prosperity, but you said, 'I will not listen.' This has been your way since your youth; you have not obeyed me.

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Jeg talte til deg i tiden for din velstand; men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din holdning fra din ungdom av, at du ikke ville lytte til min røst.

• Original Norsk Bibel 1866

  Jeg talede til dig i din (store) Rolighed, (men) du sagde: Jeg vil ikke høre (det); denne haver været din Vei fra din Ungdom af, at du ikke haver hørt min Røst.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  I spake unto thee in thy prosperity; but thou saidst, I will not hear. This hath been thy manner from thy youth, that thou obeyedst not my voice.

• KJV 1769 norsk

  Jeg talte til deg i din fremgangstid, men du sa 'Jeg vil ikke høre'. Dette har vært din måte fra din ungdom, at du ikke har lystret min røst.

• KJV1611 – Modern English

  I spoke to you in your prosperity; but you said, I will not hear. This has been your manner from your youth, that you obeyed not my voice.

• King James Version 1611 (Original)

  I spake unto thee in thy prosperity; but thou saidst, I will not hear. This hath been thy manner from thy youth, that thou obeyedst not my voice.

• Norsk oversettelse av Webster

  Jeg talte til deg i din velstand, men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din oppførsel fra din ungdom, at du ikke adlød min røst.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Jeg talte til deg i din velstand, men du sa: 'Jeg vil ikke høre.' Dette har vært din vei fra din ungdom, å ikke lytte til min røst.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Jeg talte til deg i din velstand; men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din omgang fra din ungdom, at du ikke har adlydt min røst.

• American Standard Version with Strong's Numbers

  I spake{H1696} unto thee in thy prosperity;{H7962} but thou saidst,{H559} I will not hear.{H8085} This hath been thy manner{H1870} from thy youth,{H5271} that thou obeyedst{H8085} not my voice.{H6963}

• King James Version with Strong's Numbers

  I spake{H1696}{(H8765)} unto thee in thy prosperity{H7962}; but thou saidst{H559}{(H8804)}, I will not hear{H8085}{(H8799)}. This hath been thy manner{H1870} from thy youth{H5271}, that thou obeyedst{H8085}{(H8804)} not my voice{H6963}.

• Coverdale Bible (1535)

  I gaue the warninge, whyle thou wast yet i prosperite, But thou saydest: I wil not heare. And this maner hast thou vsed from thy youth, that thou woldest neuer heare my voyce.

• Geneva Bible (1560)

  I spake vnto thee when thou wast in prosperitie: but thou saidest, I will not heare: this hath bene thy maner from thy youth, that thou wouldest not obey my voyce.

• Bishops' Bible (1568)

  I gaue thee warning whyle thou wast yet in prosperitie: but thou saidest, I wyll not heare: And this maner hast thou vsed from thy youth, that thou wouldest neuer heare my voyce.

• Authorized King James Version (1611)

  I spake unto thee in thy prosperity; [but] thou saidst, I will not hear. This [hath been] thy manner from thy youth, that thou obeyedst not my voice.

• Webster's Bible (1833)

  I spoke to you in your prosperity; but you said, I will not hear. This has been your manner from your youth, that you didn't obey my voice.

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  I have spoken unto thee in thine ease, Thou hast said, `I do not hearken,' This `is' thy way from thy youth, For thou hast not hearkened to My voice.

• American Standard Version (1901)

  I spake unto thee in thy prosperity; but thou saidst, I will not hear. This hath been thy manner from thy youth, that thou obeyedst not my voice.

• American Standard Version (1901)

  I spake unto thee in thy prosperity; but thou saidst, I will not hear. This hath been thy manner from thy youth, that thou obeyedst not my voice.

• World English Bible (2000)

  I spoke to you in your prosperity; but you said, I will not hear. This has been your way from your youth, that you didn't obey my voice.

• NET Bible® (New English Translation)

  While you were feeling secure I gave you warning. But you said,“I refuse to listen to you.” That is the way you have acted from your earliest history onward. Indeed, you have never paid attention to me.

Henviste vers

• Jer 3:25 : 25 La oss kaste oss til jorden i vår nedgang, dekke oss med vår skam: for vi har syndet mot Herren vår Gud, vi og våre fedre, fra våre tidligste år til denne dag: og vi har ikke hørt Herrens vår Guds stemme.
• Jer 32:30 : 30 For Israels barn og Judas barn har ikke gjort annet enn det som er ondt i mine øyne fra sin tidligste tid: Israels barn har bare egget meg til vrede med sine hendelsers verk, sier Herren.
• Ordsp 30:9 : 9 For frykt for at hvis jeg er mett, kan jeg benekte deg og si, Hvem er Herren? eller hvis jeg er fattig, kan jeg bli en tyv og misbruke min Guds navn.
• Jes 48:8 : 8 Sant nok visste du ingenting om dem, hadde ingen kjennskap til dem; det hadde ikke vært noen nyheter om dem for dine ører tidligere; fordi jeg så din falskhet, og at ditt hjerte vendte seg mot meg fra de tidligste dager.
• Jer 7:22-28 : 22 For jeg snakket ikke til deres fedre og ga dem ingen ordre om brente offer eller dyreoffer da jeg tok dem ut av Egypt. 23 Men dette var ordren jeg ga dem, som sa: Hør min røst, så skal jeg være deres Gud, og dere skal være mitt folk: følg hele den veien jeg har befalt dere, så skal det gå dere vel. 24 Men de hørte ikke og vendte ikke øret til, men fulgte deres onde hjerters tanker og stolthet, og gikk bakover i stedet for fremover. 25 Fra den dagen deres fedre kom ut av Egypt til denne dag, har jeg sendt mine tjenere profetene til dere, tidlig hver dag og sendt dem: 26 Men fortsatt lyttet de ikke og vendte ikke øret til, men gjorde nakken stiv og handlet verre enn deres fedre. 27 Du skal si alle disse ordene til dem, men de vil ikke lytte til deg; du vil rope til dem, men de vil ikke svare. 28 Og du skal si til dem: Dette er nasjonen som ikke har lyttet til stemmen til deres Gud eller tatt hans lære til hjertet: ærlighet er død og avskåret fra deres munn.
• Esek 23:3-9 : 3 De oppførte seg som løse kvinner i Egypt; allerede da de var unge var deres oppførsel løs: der ble deres bryster foretatt, til og med tuppene på deres unge bryster ble klemt. 4 Deres navn var Ohola, den eldste, og Oholiba, hennes søster: de ble mine, og fødte sønner og døtre. Når det gjelder deres navn, så er Samaria Ohola, og Jerusalem, Oholiba. 5 Og Ohola var utro mot meg da hun var min; hun var full av lyst for sine elskere, til og med til assyrerne, hennes naboer, 6 som var kledd i blått, kapteiner og herskere, alle unge menn som var å begjære, ryttere på hester. 7 Og hun ga sin urene kjærlighet til dem, alle de edleste menn av Assyria: og hun gjorde seg uren med bildene av alle som hun begjærte. 8 Og hun har ikke gitt opp sine løse veier fra den tiden hun var i Egypt; for da hun var ung var de hennes elskere, og av dem ble hennes unge bryster klemt, og de slapp løs sitt urene begjær på henne. 9 Derfor gav jeg henne opp i hendene til hennes elskere, i hendene til assyrerne som hun var opphengt i. 10 På grunn av dem ble hennes skam avslørt: de tok hennes sønner og døtre og satte henne til livs med sverdet: og hun ble en grunn til undring for kvinner; for de ga henne den straffen som var riktig. 11 Og hennes søster Oholiba så dette, men hennes begjær var enda mer grenseløst, og hennes løse oppførsel var verre enn hennes søster. 12 Hun var full av lyst for assyrerne, kapteiner og herskere, hennes naboer, kledd i blått, ryttere på hester, alle unge menn å begjære. 13 Og jeg så at hun hadde blitt uren; de to fulgte samme vei. 14 Og hennes løse oppførsel ble verre; for hun så menn avbildet på en vegg, bilder av kaldere malt i skarpe rødfarger, 15 med bånd rundt kroppen og med hodekranser som henger rundt hodene, alle ser ut som herskere, som babylonerne, født i Kaldéa. 16 Og da hun så dem, var hun full av lyst for dem, og sendte tjenere til dem i Kaldéa. 17 Og babylonerne kom til henne, inn i kjærlighetens seng, og gjorde henne uren med deres løse begjær, og hun ble uren med dem, og hennes sjel vendte seg fra dem. 18 Så hennes løse oppførsel ble tydelig sett og hennes skam avslørt: da vendte min sjel seg fra henne som den hadde vendt seg fra hennes søster. 19 Men hun fortsatte enda mer med sin løse oppførsel, og tenkte på de tidlige dager da hun var en løsluppen kvinne i Egypt. 20 Og hun var full av lyst for sine elskere, hvis kropp er som eslers kropp og hvis sæd er som hesters sæd. 21 Og hun fikk minnene om de løse veier fra sine unge år i minne, da hennes unge bryster ble klemt av egypterne. 22 Derfor, O Oholiba, dette er hva Herren har sagt: Se, jeg vil få dine elskere til å reise seg mot deg, til dem du har vendt ditt hjerte i avsky; og jeg vil få dem til å komme mot deg fra alle kanter; 23 Babylonerne og alle kaldéerne, Pekod, Shoa og Koa, og alle assyrerne med dem: unge menn å begjære, kapteiner og herskere alle, og høvdinger, dine naboer, alle til hest. 24 Og de vil komme mot deg fra nord til hest, med krigsvogner og en stor skare av mennesker; de vil sette seg mot deg med brystplater og kroppskledning og metallhodekrans rundt deg: og jeg skal gjøre dem til dine dommere, og de vil avsi sin dom mot deg slik de synes er riktig. 25 Og mine bitre følelser vil arbeide mot deg, og de vil ta deg med lidenskap; de vil rive av deg nese og ører, og resten av deg vil bli satt til livs med sverdet: de vil ta dine sønner og døtre, og resten av deg vil bli brent opp i ild. 26 Og de vil ta av deg alt ditt tøy og ta bort dine smykker. 27 Så jeg vil gjøre slutt på dine onde veier og din løse oppførsel som kom fra Egypt; og dine øyne vil aldri heves mot dem igjen, og du vil ikke lenger ha minner om Egypt. 28 For dette er hva Herren har sagt: Se, jeg vil gi deg opp i hendene på dem du hater, i hendene på dem som du har vendt ditt hjerte i avsky mot: 29 Og de vil ta deg med hat, og ta bort all frukt av ditt arbeid, og la deg være naken og uten klær: og skammen over dine løse måter vil bli avslørt, dine onde hensikter og dine løse veier. 30 De vil gjøre disse tingene mot deg fordi du har vært utro mot meg, og har gått etter nasjonene, og har gjort deg uren med deres bilder. 31 Du har gått i din søsters vei; og jeg vil gi henne beger i din hånd. 32 Dette er hva Herren har sagt: Du vil drikke av din søsters beger, som er dypt og vidt: du vil bli ledd av og sett ned på, mer enn du er i stand til å bære. 33 Du vil bli knust og full av sorg, med undringens og ødeleggelsens beger, med din søster Samarias beger. 34 Og etter å ha drukket det og tømt det, vil du ta de siste dråper til ende, rive av dine bryster: for jeg har sagt det, sier Herren. 35 Så dette er hva Herren har sagt: Fordi du ikke har holdt meg i minne, og fordi du har vendt ryggen til meg, vil du til og med undergå straffen for dine onde hensikter og dine løse veier. 36 Da sa Herren til meg: Menneskesønn, vil du dømme Oholiba? avslør så for henne de avskyelige tingene hun har gjort. 37 For hun har vært falsk mot meg, og blod er på hennes hender, og med sine bilder har hun vært utro; og mer enn dette, hun gjorde sine sønner, som hun hadde med meg, gå gjennom ilden til dem for å bli brent opp. 38 Videre, dette er hva hun har gjort mot meg: hun har gjort mitt hellige sted urent og har gjort mine sabbater urene. 39 For når hun hadde ofret sine barn til sine bilder, kom hun inn i mitt hellige sted for å gjøre det urent; se, dette er hva hun har gjort i mitt hus.
• Jer 2:31 : 31 Å generasjon, se Herrens ord. Har jeg vært en øde land for Israel? eller et land med mørk natt? hvorfor sier mitt folk, Vi er fri, vi vil ikke komme tilbake til deg?
• Jer 6:16 : 16 Dette er hva Herren har sagt: Ta din plass og se etter veiene; let etter de gamle stiene, og spør: Hvor er den gode veien? og gå på den, så dere kan finne ro for deres sjeler. Men de sa, Vi vil ikke gå på den.
• Jer 35:15 : 15 Og jeg har sendt dere alle mine tjenere profetene, tidlig og ofte, og sagt: Vend om, hver mann fra sin onde vei, gjør det som er bedre, og følg ikke andre guder for å tjene dem, så skal dere bo i det landet jeg har gitt dere og deres fedre; men ørene deres har ikke vært åpne, og dere har ikke gitt meg oppmerksomhet.
• Jer 36:21-26 : 21 Så sendte kongen Jehudi for å hente boken, og han tok den fra rommet til Elisjama skriveren. Og Jehudi leste den høyt for kongen og alle lederne som sto ved kongens side. 22 Kongen satt i vinterhuset, og det brant en ild i peisen foran ham. 23 Og hver gang Jehudi hadde lest tre eller fire avsnitt, skar kongen dem i stykker med sin pennekniv og kastet dem i ilden til hele boken var oppbrent i peisen. 24 Men de viste ingen frykt og ga ingen tegn til sorg, verken kongen eller noen av hans tjenere, etter å ha hørt alle disse ordene. 25 Og Elnatan, Delaja og Gemarja hadde bedt kongen innstendig om å ikke la boken brenne, men han ville ikke høre på dem. 26 Og kongen ga ordre til Jerekemel, kongens sønn, og Seraja, sønnen til Asriel, og Sjelemja, sønnen til Abdeel, om å ta Baruk skriveren og Jeremia profeten: men Herren beskyttet dem.
• Esek 20:8 : 8 Men de ville ikke høre på meg og ga ikke akt på mine ord; de la ikke bort de avskyelige tingene deres øyne var vendt mot, eller gav opp Egypts avguder. Da sa jeg at jeg ville la min vrede komme over dem for å gi full virkning til min harme mot dem i Egypts land.
• Esek 20:13 : 13 Men Israels barn ville ikke la seg veilede av meg i ødemarken: de fulgte ikke mine lover, og vendte seg fra mine påbud, som, hvis en mann gjør dem, vil gi ham liv; og de respekterte ikke mine sabbater: da sa jeg at jeg ville la min vrede komme over dem i ødemarken for å gjøre ende på dem.
• Esek 20:21 : 21 Men barna ville ikke la seg veilede av meg; de fulgte ikke mine lover, og holdt ikke og gjorde ikke mine påbud, som, hvis en mann gjør dem, vil gi ham liv; og de respekterte ikke mine sabbater: da sa jeg at jeg ville la min vrede komme over dem i ødemarken for å gi full virkning til min harme mot dem.
• Esek 20:28 : 28 For da jeg hadde ført dem inn i landet jeg hadde avlagt ed for å gi dem, så de hver høyde og hver greinende tre og ofret der deres offergaver, som vekket min harme; og der steg duften av deres offer opp og deres drikkoffer ble tømt ut.
• 5 Mos 9:7 : 7 Husk godt hvordan dere gjorde Herren deres Gud sint i ørkenen; fra den dagen dere gikk ut av Egypt til dere kom hit, har dere gått imot Herrens ordre.
• 5 Mos 9:24 : 24 Fra den dagen jeg først fikk kunnskap om dere, har dere gått imot Herrens ord.
• 5 Mos 31:27 : 27 For jeg kjenner deres harde og opprørske hjerter: selv nå, mens jeg lever blant dere, adlyder dere ikke Herren; hvordan skal det da bli etter min død?
• 5 Mos 32:15-20 : 15 Men Jesjurun ble fet og ville ikke kontrolleres: du er blitt fet, du er tykk og full av mat: så var han utro mot Gud som skapte ham, ga ingen ære til Klippen i sin frelse. 16 Den ære som var hans ga de til fremmede guder; gjennom deres motbydelige handlinger vakte de hans vrede. 17 De gjorde offer til onde ånder som ikke var Gud, til guder som var fremmede for dem, nylig oppkommet, ikke fryktet av deres fedre. 18 Du har ingen tanke for Klippen, din far, du husker ikke Gud som ga deg fødsel. 19 Og Herren så med avsky på sitt folks misgjerning, han så på sine sønners og døtres ondskapsfulle handlinger. 20 Og han sa: Jeg vil skjule mitt ansikt for dem, se hva slutten på dem vil bli: for de er en ukontrollert generasjon, barn i hvem det ikke er tro.
• Dom 2:11-19 : 11 Og Israels barn gjorde det som var ondt i Herrens øyne og tjente Baalene. 12 Og de forlot Herren, sine fedres Gud, som hadde ført dem ut av Egyptens land, og fulgte andre guder, gudene til folkene rundt dem, og tilba dem, og vakte Herrens vrede. 13 Og de forlot Herren, og ble tjenere for Baal og Astarte-bildene. 14 Og Herrens vrede brant mot Israel, og han overga dem til dem som plyndret deres eiendom, og til fiendene rundt dem, slik at de måtte gi etter for dem. 15 Hvor de enn dro ut, var Herrens hånd mot dem til ulykke, som Herren hadde lovet med sin ed; og det gikk dem meget ille. 16 Så ga Herren dem dommere, som skulle frelse dem fra hendene til dem som var grusomme mot dem. 17 Men de lyttet likevel ikke til sine dommere, men fulgte andre guder og tilba dem; de vendte seg raskt bort fra veien deres fedre hadde gått, som hadde fulgt Herrens befalinger; men de gjorde det ikke. 18 Og hver gang Herren ga dem en dommer, var Herren med dommeren, og frelste dem fra fiendenes hender så lenge dommeren levde; for Herren ble rørt av deres klager over dem som var grusomme mot dem. 19 Men når dommeren døde, vendte de tilbake og gjorde mer ondt enn sine fedre, fulgte andre guder for å tjene dem og tilbe dem; de gav ikke opp noen av sine gjerninger eller sine harde hjerters veier.
• 2 Krøn 33:10 : 10 Herrens ord kom til Manasse og hans folk, men de ga ingen oppmerksomhet.
• 2 Krøn 36:16-17 : 16 Men de vanæret Guds tjenere, spottet hans ord og lo av hans profeter, inntil Guds vrede ble tent mot hans folk, inntil det var ingen hjelp igjen. 17 Så sendte han mot dem babylonernes konge, som drepte deres unge menn med sverdet i deres hellige hus, og han viste ingen barmhjertighet mot hverken ung mann eller jomfru, gammel mann eller gråhåret; Gud gav dem alle i hans hender.
• Neh 9:16-37 : 16 Men de og våre fedre, i sitt hovmod, gjorde nakken stiv og adlød ikke dine bud. 17 De nektet å adlyde og minnes ikke dine undre blant dem, men gjorde nakken stiv og satte en leder over seg for å vende tilbake til fangenskapet i Egypt: men du er en Gud som tilgir, full av nåde og medfølelse, tregerdig til vrede og rik på miskunn, og du forlot dem ikke. 18 Selv da de laget seg en støpt okse og sa: 'Dette er deres Gud som førte dere opp fra Egypt,' og fornærmet deg grovt, 19 forlot du dem ikke i din store barmhjertighet, selv i ørkenen. Skystøtten sviktet ikke, men ledet dem om dagen, og ildstøtten om natten, for å gi dem lys og vise veien de skulle gå. 20 Du ga dem din gode Ånd til å undervise dem og holdt ikke tilbake ditt manna fra deres munn, du ga dem vann når de trengte det. 21 I sannhet, i førti år forsørget du dem i ørkenen, og de manglet ingenting; klærne deres ble ikke slitt ut og føttene ble ikke trette. 22 Du ga dem kongedømmer og folk, delte ut til dem i alle deler av landet: de tok landet til Sihon, til og med land kongen i Heshbon og landet til Og, kongen av Bashan, som sin arv. 23 Du gjorde barna deres like mange som stjernene på himmelen, og førte dem inn i landet som du hadde sagt til fedrene deres, at de skulle gå inn for å ta det. 24 Så gikk barna inn og tok landet, og du overvant for dem folkene i landet, kanaanittene, og ga dem i deres hender, med deres konger og folkene i landet, slik at de kunne gjøre med dem som de ønsket. 25 De erobret befestede byer og fruktbar jord, og ble eiere av hus fulle av godsaker, brønner gravd ut av fjell, vingårder og olivenlunder og en overflod av frukttrær: således hadde de rikelig med mat og ble mette, og de gledet seg i det gode du ga dem. 26 Men de ble hårdhjertede og motarbeidet din autoritet, vendte ryggen til din lov, og drepte dine profeter som vitnet mot dem for å få dem tilbake til deg, og de gjorde mye for å vekke din vrede. 27 Og så ga du dem i hendene på deres fiender, som var brutale mot dem: men da de ba til deg i sin nød, hørte du dem fra himmelen; i din store barmhjertighet ga du dem redningsmenn, som reddet dem fra deres fienders hånd. 28 Men når de hadde ro, gjorde de igjen ondt for dine øyne: derfor overlot du dem til fiendene, som hersket over dem: men når de vendte tilbake og ba til deg, hørte du dem fra himmelen; igjen og igjen, i din barmhjertighet, ga du dem frelse. 29 Og du vitnet mot dem for å få dem tilbake til din lov: men deres hjerter var stolte, og de brydde seg ikke om dine bud, men gikk imot dine avgjørelser (som hvis et menneske holder dem, vil gi ham liv), og vendte ryggen til deg, gjorde nakken stiv og lyttet ikke. 30 År etter år holdt du ut med dem, og vitnet mot dem gjennom din Ånd ved dine profeter: likevel lyttet de ikke: derfor ga du dem i hendene på folkene i landene. 31 Likevel, i din store barmhjertighet, gjorde du ikke helt slutt på dem, eller overlot dem; for du er en nådig og barmhjertig Gud. 32 Og nå, vår Gud, den store, den sterke, Gud som er verdig frykt, som holder fast på tro og nåde, la ikke all denne nøden være uviktig for deg, som har kommet over oss, og våre konger og våre herskere og våre prester og våre profeter og våre fedre, og på alt ditt folk fra assyrernes konger til denne dag. 33 Men fortsatt, du har vært rettferdig i alt som har kommet over oss; du har vært sann, men vi har handlet ondt: 34 Og våre konger, våre herskere, våre prester og våre fedre har ikke holdt din lov eller lyttet til dine bud og ditt vitnesbyrd, som du ga dem. 35 For de har ikke vært dine tjenere i sitt kongerike, og med alle de gode tingene du ga dem, og i det store og fruktbare landet du ga dem, har de ikke vendt seg bort fra sine onde gjerninger. 36 Nå, i dag, er vi tjenere, og når det gjelder landet som du ga våre fedre å nyte dens frukt og det gode, ser vi at vi er tjenere i det: 37 Og det gir stor avkastning til kongene du har satt over oss på grunn av våre synder: og de har makt over våre kropper og vårt fe i henhold til deres glede, og vi er i stor nød.
• Sal 106:6-9 : 6 Vi er syndere som våre fedre, vi har gjort urett, våre handlinger er onde. 7 Våre fedre tenkte ikke på dine underverker i Egypt; de husket ikke din store nåde, men vakte din vrede ved havet, ja, ved Rødehavet. 8 Men han var deres frelser for sitt navns skyld, så mennesker kunne se hans store makt. 9 Ved hans ord ble Rødehavet tørt: og han førte dem gjennom de dype vann som om det var tørt land. 10 Og han reddet dem fra fiendens hender og reddet dem fra fiendenes angrep. 11 Og vannet dekket deres fiender; alle gikk til grunne. 12 Da hadde de tro på hans ord; de sang lovsanger til ham. 13 Men de glemte hans verk raskt; de ventet ikke på hans veiledning, 14 De ga etter for sine onde begjær i ørkenen, og satte Gud på prøve i tørre land. 15 Og han ga dem deres bønn, men sendte en sykdom inn i deres sjeler. 16 De var misunnelige på Moses blant teltene, og på Aron, Herrens hellige. 17 Jorden åpnet seg og slukte Datan, og dekket Abiram og hans flokk. 18 Og det ble tent en ild blant teltene deres; synderne ble brent opp av flammene. 19 De laget en ung okse på Horeb, og tilba en gullkalv. 20 Og deres herlighet ble byttet mot et bilde av en okse, som spiser gress. 21 De husket ikke Gud, deres frelser, som hadde gjort store ting i Egypt; 22 Undergjerninger i Ham-landet, og skremmende gjerninger ved Rødehavet. 23 Han hadde i sinne å utrydde dem hvis ikke Moses, hans spesielle tjener, hadde steget frem for ham, mellom ham og folket hans, for å vende bort hans vrede og forhindre ødeleggelse. 24 De var misfornøyde med det gode landet; de hadde ingen tro på hans ord; 25 I hemmelighet snakket de imot ham i teltene sine, de lyttet ikke til Herrens stemme. 26 Så han sverget mot dem, å utrydde dem i ørkenen: 27 Slik at deres barn skulle spres blant nasjonene og fordrives til andre land. 28 Og de ble knyttet til Baal-Peor, og tok del i ofringene til de døde. 29 Så gjorde de ham vred med sin oppførsel; og han sendte sykdom over dem. 30 Da sto Pinehas opp og ba for dem; og sykdommen spredte seg ikke videre. 31 Og alle generasjonene etter ham husket hans rettferdighet for alltid. 32 De gjorde Gud vred igjen ved Meribas vann, slik at Moses ble plaget på grunn av dem; 33 For de gjorde hans ånd bitter, og han talte uklokt. 34 De utslettet ikke folkeslagene, slik Herren hadde sagt; 35 Men de blandet seg med nasjonene, og lærte deres gjerninger. 36 Og de tilba bilder; som ble en snare for dem: 37 De ofret til og med sine sønner og døtre til onde ånder, 38 Og ga blodet av sine sønner og døtre som ikke hadde gjort noe galt, ved å ofre dem til Kanaans bilder; og landet ble gjort urent med blod. 39 Så de ble urene ved sine gjerninger, og fulgte etter sine onde begjær. 40 Da raste Herrens vrede mot hans folk, og han ble sint på sin arv. 41 Og han ga dem i hendene på nasjonene; og de ble hersket over av sine fiender. 42 Av dem ble de knust, og gjort lave under deres hender. 43 Gang på gang befridde han dem; men deres hjerter var vendt bort fra hans vilje, og de ble overvunnet av sine synder. 44 Men når deres rop nådde hans ører, hadde han medlidenhet med deres vanskeligheter: 45 Og husket sitt løfte med dem, og i sin store barmhjertighet ga han dem tilgivelse. 46 Han vekket medfølelse i hjertene til dem som holdt dem i fangenskap. 47 Vær vår frelser, Herre vår Gud, og la oss vende tilbake fra blant nasjonene, så vi kan ære ditt hellige navn og fryde oss i din pris. 48 Lovet være Israels Gud for evig og alltid; og la hele folket si: Amen. Gi pris til Herren.