Jeremia 42:2
og sa til profeten Jeremia: La vårt ønske komme frem for deg, og be for oss til Herren din Gud, selv for denne lille gruppen vi er; for vi er bare en liten rest av en stor mengde, som dine øyne kan se.
og sa til profeten Jeremia: La vårt ønske komme frem for deg, og be for oss til Herren din Gud, selv for denne lille gruppen vi er; for vi er bare en liten rest av en stor mengde, som dine øyne kan se.
og sa til profeten Jeremia: La, vi ber deg, vår bønn finne nåde for ditt ansikt, og be for oss til Herren din Gud, ja for hele denne resten (for vi er bare noen få igjen av de mange, slik dine øyne ser oss),
De sa til Jeremia, profeten: «La vårt bønnerop nå fram for deg, og be for oss til Herren din Gud, for hele denne resten. For vi er bare få igjen av de mange, som du selv ser.»
De sa til profeten Jeremia: La vår bønn, vær så snill, få komme fram for deg! Be for oss til Herren din Gud, for hele denne resten. For vi er bare noen få igjen av den store mengden, slik du selv ser.
og sa til ham: 'La vår bønn falle for ditt ansikt. Be Herren din Gud for oss, for hele denne gjenværende rest, for vi er bare en liten gruppe her.'
De sa til profeten Jeremia: «La vår bønn bli akseptert for deg, og be for oss til Herren din Gud, for hele denne rest; for vi er kun få av mange, slik som dine øyne ser oss.
Og de sa til profeten Jeremia: Vi ber deg, vær snill og hør på vår bønn, og be til Herren din Gud for oss; vi, som er de som er igjen, er bare en liten gruppe.
Og de sa til profeten Jeremia: Vær så snill å la vår ydmyke bønn nå fram til deg, og be for oss til Herren din Gud, for hele denne rest; for vi er bare en liten rest igjen, som du ser.
Og de sa til profeten Jeremia: «La vår bønn komme fram for deg, og be for oss til Herren din Gud, for hele denne rest. Vi er bare få igjen av mange, som du ser.
Og de sa til profeten Jeremia: Vi ber deg, la vår bønn bli godtatt hos deg, og be for oss til Herren din Gud, for hele denne rest (for vi er bare få igjen av mange, slik som dine øyne ser oss).
De sa til profeten Jeremias: «La vår bønn bli hørt av deg, og be for oss til Herren, din Gud, for dette gjenværende fåtalet – for slik dine øyne ser, er vi bare noen få igjen av mange.»
Og de sa til profeten Jeremia: Vi ber deg, la vår bønn bli godtatt hos deg, og be for oss til Herren din Gud, for hele denne rest (for vi er bare få igjen av mange, slik som dine øyne ser oss).
De sa til profeten Jeremia: «Kjære, la våre bønner nå fram for deg, og be til Herren din Gud for oss, for hele denne resten, for vi er bare noen få igjen av de mange, slik som dine øyne ser oss.
They said to Jeremiah the prophet, "Please let our petition fall before you and pray to the LORD your God for us, for all this remnant. For we are few left from many, as your own eyes can see us.
De sa til Jeremía, profeten: 'La våre bønner komme for ditt ansikt, og be for oss til Herren, din Gud, for hele denne resten av folket. For vi er bare noen få igjen av mange, slik som dine øyne nå ser oss.'
Og de sagde til Jeremias, Propheten: Kjære, lad vor (ydmyge) Begjæring falde for dit Ansigt, og bed for os til Herren din Gud, for alt dette, som er overblevet; — thi vi ere overblevne, Faa af Mange, saasom dine Øine see os —
And said unto emiah the prophet, Let, we beseech thee, our supplication be accepted before thee, and pray for us unto the LORD thy God, even for all this remnant; (for we are left but a few of many, as thine eyes do behold us:)
Og de sa til Jeremia, profeten: «Vi ber deg, la vår bønn bli hørt av deg, og be for oss til Herren din Gud, for hele denne rest; for vi er bare noen få igjen av mange, som du kan se med dine egne øyne.
And said to Jeremiah the prophet, Let, we beseech you, our supplication be accepted before you, and pray for us to the LORD your God, even for all this remnant; (for we are left but a few out of many, as your eyes do see us:)
And said unto Jeremiah the prophet, Let, we beseech thee, our supplication be accepted before thee, and pray for us unto the LORD thy God, even for all this remnant; (for we are left but a few of many, as thine eyes do behold us:)
og sa til profeten Jeremia: Vi ber deg, la vår bønn bli fremlagt for deg, og be for oss til Herren din Gud, for hele denne resten; for vi er bare få som er igjen av mange, slik du ser oss:
og de sa til profeten Jeremia: «La vår bønn komme fram for deg, og be for oss til Herren din Gud, for hele denne rest; for vi har blitt igjen som få av mange, slik dine øyne ser oss.
og sa til profeten Jeremia: Vi ber deg, la vår bønn bli framstilt for deg, og be for oss til Herren din Gud, for denne resten; for vi er bare noen få igjen av mange, slik som dine egne øyne ser oss:
& sayde vnto Ieremy the prophet: O heare oure peticio, that thou mayest praye for vs vnto the LORDE yi God, and for the remnaunt, wherof there be very few left off many, as thou seist vs:
And saide vnto Ieremiah the Prophete, Heare our prayer, we beseeche thee, and pray for vs vnto the Lorde thy God, euen for all this remnant (for we are left, but a fewe of many, as thine eyes doe beholde)
And sayde vnto Ieremie the prophete: O heare our petition, that thou mayest pray for vs vnto the Lorde thy God, namely for all the remnaunt, wherof there be fewe of vs left of many, as thou seest vs:
And said unto Jeremiah the prophet, Let, we beseech thee, our supplication be accepted before thee, and pray for us unto the LORD thy God, [even] for all this remnant; (for we are left [but] a few of many, as thine eyes do behold us:)
and said to Jeremiah the prophet, Let, we pray you, our supplication be presented before you, and pray for us to Yahweh your God, even for all this remnant; for we are left but a few of many, as your eyes do see us:
and they say unto Jeremiah the prophet, `Let, we pray thee, our supplication fall before thee, and pray for us unto Jehovah thy God, for all this remnant; for we have been left a few out of many, as thine eyes do see us;
and said unto Jeremiah the prophet, Let, we pray thee, our supplication be presented before thee, and pray for us unto Jehovah thy God, even for all this remnant; for we are left but a few of many, as thine eyes do behold us:
and said unto Jeremiah the prophet, Let, we pray thee, our supplication be presented before thee, and pray for us unto Jehovah thy God, even for all this remnant; for we are left but a few of many, as thine eyes do behold us:
and said to Jeremiah the prophet, Please let our supplication be presented before you, and pray for us to Yahweh your God, even for all this remnant; for we are left but a few of many, as your eyes do see us:
They said to him,“Please grant our request and pray to the LORD your God for all those of us who are still left alive here. For, as you yourself can see, there are only a few of us left out of the many there were before.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Da kom alle hærførerne, og Johanan, sønn av Kareah, og Jesanja, sønn av Hoshaja, og hele folket, fra den minste til den største, nærmere,
3At Herren din Gud må vise oss veien vi skal gå og hva vi skal gjøre.
4Da sa profeten Jeremia til dem: Jeg har hørt dere; se, jeg skal be til Herren deres Gud, slik dere har sagt; og det skal være slik at hva enn Herren sier som svar til dere, vil jeg kunngjøre for dere uten å holde noe tilbake.
5Da sa de til Jeremia: Måtte Herren være et sant vitne mot oss i god tro, hvis vi ikke gjør alt det som Herren din Gud sender deg for å si til oss.
6Enten det er godt eller ondt, vil vi adlyde Herrens, vår Guds, røst, som vi sender deg til; slik at det kan gå oss vel når vi hører på Herrens, vår Guds, røst.
7Og etter ti dager kom Herrens ord til Jeremia.
8Og han sendte bud etter Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne som var med ham, og hele folket, fra den minste til den største.
9Og sa til dem: Dette er ordene fra Herren, Israels Gud, til hvem dere sendte meg for å legge frem deres ønske:
3Og kong Sidkia sendte Jehukal, sønn av Sjelemia, og Sefanja, sønn av Maaseja, presten, til profeten Jeremia og sa: Be nå til Herren vår Gud for oss.
2Kan du be Herren om veiledning for oss? For Nebukadnesar, kongen av Babylon, fører krig mot oss; kanskje vil Herren gjøre noe for oss, slik som all de under han har gjort før, og få ham til å trekke seg tilbake fra oss.
3Da sa Jeremia til dem: Dette skal dere si til Sidkia:
13Som det står skrevet i Moseloven, har alt dette onde kommet over oss: men vi har ikke bedt om nåde fra Herren vår Gud for å vende oss fra våre onde gjerninger og komme til sann visdom.
32Og nå, vår Gud, den store, den sterke, Gud som er verdig frykt, som holder fast på tro og nåde, la ikke all denne nøden være uviktig for deg, som har kommet over oss, og våre konger og våre herskere og våre prester og våre profeter og våre fedre, og på alt ditt folk fra assyrernes konger til denne dag.
33Men fortsatt, du har vært rettferdig i alt som har kommet over oss; du har vært sann, men vi har handlet ondt:
13Og etter alt som har skjedd med oss på grunn av vår ondskap og store synd, og når vi ser at straffen du, Gud, har gitt oss, er mindre enn våre synders mål, og at du har spart de av oss som er her fra døden;
14Skal vi igjen gå mot dine befalinger, ta hustruer fra folket som gjør disse avskyelige tingene? Ville du ikke da være sint på oss, til vår ødeleggelse var fullstendig, til det ikke var en eneste tilbake som slapp unna?
15Å, Israels Gud, rettferdigheten er din; vi er bare en liten gruppe som er spart fra døden, som i dag: se, vi står foran deg i vår synd; for ingen kan bli stående foran deg på grunn av dette.
20Og nå, vær vennlig og hør, min herre kongen; la min bønn om hjelp nå fram til deg, og før meg ikke tilbake til skrivernes hus Jonathan, av frykt for at jeg skal dø der.
18Å min Gud, vend ditt øre og hør; la dine øyne være åpne og se vår ødeleggelse og byen som bærer ditt navn: for vi legger ikke frem bønnene for deg på grunn av vår egen rettferdighet, men på grunn av din store nåde.
18Men hvis de er profeter, og hvis Herrens ord er med dem, la dem nå be til Herrens hærsker at de redskapene som fortsatt er i Herrens hus og i kongens hus i Juda og i Jerusalem, ikke skal gå til Babylon.
23Så fastet vi og ba til vår Gud om dette, og han hørte vår bønn.
21Gå og søk råd fra Herren for meg og for de som er igjen i Israel og Juda, angående ordene i denne boken som har blitt funnet; for stor er Herrens vrede som er sluppet løs over oss, fordi våre fedre ikke har holdt Herrens ord eller gjort det som står skrevet i denne boken.
20For dere har handlet falskt i deres hjerter; for dere sendte meg til Herren deres Gud og sa: Be for oss til Herren vår Gud, og gi oss ord om alt han måtte si, og vi vil gjøre det.
15Så hør nå Herrens ord, dere siste av Juda: Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, har sagt: Hvis deres sinn er innstilt på å dra til Egypt og bli der,
7Kanskje vil deres bønn om nåde stige opp til Herren, og at hver mann vil vende seg fra sin onde vei: for stor er vreden og lidenskapen gjort kjent av Herren mot dette folket.
16Å Herre, på grunn av din rettferdighet, la din vrede og din lidenskap vende seg bort fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell: for på grunn av våre synder og fedrenes onde gjerninger har Jerusalem og ditt folk blitt en skam blant alle omkring oss.
5Da svarte profeten Jeremia profeten Hananja foran prestene og hele folket som hadde kommet inn i Herrens hus,
6Profeten Jeremia sa: Måtte det bli slik: Måtte Herren gjøre det: Måtte Herren oppfylle dine ord, og la karene fra Herrens hus, og alle som er blitt tatt bort, komme tilbake fra Babylon til dette stedet.
7Men hør dette ordet som jeg sier til deg og til alt folket:
12Vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ikke styrke til å stå imot denne store hæren som kommer mot oss, og vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg.
9Be nå om Guds nåde, så han kan være barmhjertig med oss. Dette har vært deres handling: Vil han gi sin godkjennelse til noen av dere? sier Herren over hærskarene.
26Da skal du si til dem: Jeg ba kongen om at han ikke skulle sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.
27Alle lederne kom da til Jeremia og forhørte seg med ham, og han ga dem svaret etter de ordene kongen hadde bedt ham si. Så snakket de ikke mer med ham, for saken var ikke blitt kjent.
5Og jeg sa: Å Herre, himmelens Gud, den store Gud, fryktet og trofast, som viser nåde mot dem som elsker ham og holder hans bud:
6La ditt øre være oppmerksomt og dine øyne åpne, så du kan høre din tjeners bønn, som jeg bringer frem for deg nå, dag og natt, for Israels barn, dine tjenere, mens jeg bekjenner Israels barns synder, som vi har gjort mot deg: virkelig, både jeg og min fars hus har syndet.
5Men Johanan, sønn av Kareah, og alle hærsjefene tok med seg resten av Juda som hadde vendt tilbake til Juda fra alle nasjonene hvor de hadde blitt drevet bort;
6Mennene og kvinnene og barna og kongens døtre, og alle personene som Nebuzaradan, høvdingen over de væpnede mennene, hadde satt under Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, og profeten Jeremia og Baruk, sønn av Nerija;
10Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter dette? for vi har ikke holdt dine lover,
1Dette er ordene i brevet som profeten Jeremia sendte fra Jerusalem til de ansvarlige blant dem som hadde blitt bortført, og til prestene og profetene og til resten av folket som Nebukadnesar hadde tatt fra Jerusalem til Babylon som fanger.
18La dem raskt utstøte klagerop for oss, slik at tårer flyter fra våre øyne til de er som strømmer av vann.
17Men vi vil sikkert gjøre ethvert ord som har gått ut av våre munn, brenne røkelse til himmeldronningen og utøse drikkofre til henne, som vi har gjort, vi og våre fedre, våre konger og våre fyrster i byene i Juda og i Jerusalems gater; for da hadde vi rikelig med mat, det gikk godt med oss, og vi så ingen ondskap.
4Kanskje Herren din Gud vil høre ordene fra Rabshake, som hans herre, Assyrias konge, har sendt for å håne den levende Gud, og straffe ham for det han har sagt. Be derfor for resten av folket.
2Og høvdingen for de væpnede menn tok Jeremia og sa til ham: Herren din Gud har varslet om det onde som skulle komme over dette stedet.
11Men da Nebukadnesar, Babylons konge, kom mot landet, sa vi: Kom, la oss dra til Jerusalem, bort fra hæren til kaldeerne og fra hæren til arameerne; og så bor vi i Jerusalem.
4Kanskje vil Herren din Gud lytte til ordene fra Rabsake, som hans herre, kongen av Assyria, har sendt for å håne den levende Gud, og straffe ordene som er blitt sagt. Be derfor for resten av folket.
6Så dro Jeremia til Gedalja, sønn av Ahikam, i Mispa, og bodde hos ham blant folket som fortsatt var i landet.
21For dette er hva Herren over hærskarene, Israels Gud, har sagt om resten av redskapene i Herrens hus og i kongens hus i Juda og i Jerusalem:
8Og nå, for en kort stund, har nåde kommet til oss fra Herren vår Gud, for å la et lite antall av oss slippe fri og gi oss en plass i hans hellige sted, slik at vår Gud kan gi lys til våre øyne og litt nytt liv mens vi fortsatt er i lenker.