2 Krønikebok 20:12
Vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ikke styrke til å stå imot denne store hæren som kommer mot oss, og vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg.
Vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ikke styrke til å stå imot denne store hæren som kommer mot oss, og vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg.
Vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen kraft mot denne store hæren som kommer mot oss; vi vet heller ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg.
Vår Gud, vil du ikke holde dom over dem? For vi har ingen kraft mot denne store hæren som kommer mot oss. Vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg."
Vår Gud, vil du ikke holde dom over dem? For vi har ikke styrke mot denne store hæren som kommer mot oss; vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg.»
Vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen styrke til å stå imot denne store hæren som kommer mot oss, og vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg.»
Å, vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen makt mot denne store folkemengden som kommer mot oss, og vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er rettet mot deg.
Å vår Gud, vil du dømme dem? For vi har ikke styrke mot denne store mengden som kommer mot oss; vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er rettet mot deg.
Vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen kraft mot denne store hæren som kommer mot oss. Vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg.
Vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen makt mot denne store mengden som kommer mot oss. Vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er rettet mot deg.'
Å, vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen kraft mot denne store skaren som kommer mot oss; vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er rettet mot deg.
«Herre, vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen makt mot denne enorme hærskaren som kommer mot oss, og vi vet ikke hva vi skal gjøre; våre øyne er kun vendt mot deg.»
Å, vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen kraft mot denne store skaren som kommer mot oss; vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er rettet mot deg.
Vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi er uten styrke mot denne store hæren som kommer mot oss. Vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg.
Our God, will you not judge them? For we have no power to face this vast army coming against us. We do not know what to do, but our eyes are on you.
Vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen styrke til å stå imot denne store hopen som kommer mot oss, og vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt til deg.
Vor Gud! vil du ikke dømme over dem? thi der er ingen Kraft i os imod denne store Hob, som kommer imod os, og vi vide ikke, hvad vi skulle gjøre, men vore Øine (ere vendte) til dig.
O our God, wilt thou not judge them? for we have no might against this great company that cometh against us; neither know we what to do: but our eyes are upon thee.
Å vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen styrke mot denne store mengden som kommer mot oss, og vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg.
O our God, will You not judge them? For we have no power against this great company that comes against us; nor do we know what to do, but our eyes are upon You.
O our God, wilt thou not judge them? for we have no might against this great company that cometh against us; neither know we what to do: but our eyes are upon thee.
Vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen styrke mot denne store hær som kommer mot oss; vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg.
Vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen kraft mot denne store skaren som kommer mot oss, og vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg."
Vår Gud, vil ikke du dømme dem? For vi har ingen styrke mot denne store hæren som kommer mot oss, og vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg.
O our God,{H430} wilt thou not judge{H8199} them? for we have no might{H3581} against{H6440} this great{H7227} company{H1995} that cometh{H935} against us; neither know{H3045} we{H587} what to do:{H6213} but our eyes{H5869} are upon thee.
O our God{H430}, wilt thou not judge{H8199}{(H8799)} them? for we have no might{H3581} against{H6440} this great{H7227} company{H1995} that cometh{H935}{(H8802)} against us; neither know{H3045}{(H8799)} we{H587} what to do{H6213}{(H8799)}: but our eyes{H5869} are upon thee.
O oure God, wylt thou not iudge them? For in vs is no strength to withstonde this greate multitude that commeth agaynst vs. We knowe not what we shulde do, but oure eyes loke vnto the.
O our God, wilt thou not iudge them? For there is no strength in vs to stand before this great multitude that commeth against vs, neither doe wee knowe what to doe: but our eyes are toward thee.
O our God, wilt thou not iudge them? for we haue no might against this great companie that commeth against vs: neither wote we what to do, but our eyes be vnto thee.
O our God, wilt thou not judge them? for we have no might against this great company that cometh against us; neither know we what to do: but our eyes [are] upon thee.
Our God, will you not judge them? for we have no might against this great company that comes against us; neither know we what to do: but out eyes are on you.
`O our God, dost Thou not execute judgment upon them? for there is no power in us before this great multitude that hath come against us, and we know not what we do, but on Thee `are' our eyes.'
O our God, wilt thou not judge them? for we have no might against this great company that cometh against us; neither know we what to do: but out eyes are upon thee.
O our God, wilt thou not judge them? for we have no might against this great company that cometh against us; neither know we what to do: but our eyes are upon thee.
Our God, will you not judge them? For we have no might against this great company that comes against us; neither know we what to do, but our eyes are on you."
Our God, will you not judge them? For we are powerless against this huge army that attacks us! We don’t know what we should do; we look to you for help.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 Hvis det kommer ulykker over oss, enten det er sverd, straff, sykdom eller hungersnød, vil vi stå foran dette huset og foran deg (for ditt navn er i dette huset), og vi vil rope til deg i vår nød, og du vil redde oss.
10 Se nå, ammonittene og moabittene og folket fra Seirs fjell, som du lot være urørt da Israel kom fra Egypt, for de vendte seg bort fra dem og ødela dem ikke;
11 se hvordan de nå lønner oss ved å komme og drive oss ut av ditt land, som du har gitt oss som arv.
13 Hele Juda sto foran Herren, med sine små barn, sine koner og sine sønner.
15 og han sa: Hør på meg, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og du, kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Frykt ikke og vær ikke redde for denne store hæren, for slaget er ikke deres, men Guds.
16 Gå i morgen ned mot dem; se, de kommer opp ved Siss-bakken, og dere vil møte dem ved enden av dalen foran Jeruels ørken.
17 Dere trenger ikke å kjempe i denne kampen; still dere opp, bli stående og se Herrens frelse over dere, Juda og Jerusalem. Frykt ikke og vær ikke redde, men dra ut mot dem i morgen, for Herren er med dere.
6 og sa: Herre, våre fedres Gud, er ikke du Gud i himmelen? Er ikke du hersker over alle folkenes riker? I din hånd er makt og styrke, og ingen kan stå seg mot deg.
11 Asa ba til Herren sin Gud og sa: Herre, bare du kan gi hjelp mot de sterke til den som ikke har styrke; kom til vår hjelp, Herre vår Gud, for vårt håp er i deg, og i ditt navn har vi gått ut mot denne store hæren. Herre, du er vår Gud; la ikke menneskets makt bli større enn din.
12 Og nå er Gud med oss som vår leder, og hans prester med sine høye trompeter mot dere. O Israels barn, kjemp ikke mot Herren, deres fedres Gud, for det vil ikke gå dere vel.
17 Våre øyne strekker seg fortsatt etter falsk hjelp: vi har speidet etter et folk som ikke kan gi frelse.
13 Og etter alt som har skjedd med oss på grunn av vår ondskap og store synd, og når vi ser at straffen du, Gud, har gitt oss, er mindre enn våre synders mål, og at du har spart de av oss som er her fra døden;
14 Skal vi igjen gå mot dine befalinger, ta hustruer fra folket som gjør disse avskyelige tingene? Ville du ikke da være sint på oss, til vår ødeleggelse var fullstendig, til det ikke var en eneste tilbake som slapp unna?
15 Å, Israels Gud, rettferdigheten er din; vi er bare en liten gruppe som er spart fra døden, som i dag: se, vi står foran deg i vår synd; for ingen kan bli stående foran deg på grunn av dette.
20 Vi er bevisste, Herre, på vår synd og forfedres misgjerning: vi har gjort ondt mot deg.
9 Men vi ba til Gud, og satte vakter mot dem dag og natt på grunn av dem.
32 Og nå, vår Gud, den store, den sterke, Gud som er verdig frykt, som holder fast på tro og nåde, la ikke all denne nøden være uviktig for deg, som har kommet over oss, og våre konger og våre herskere og våre prester og våre profeter og våre fedre, og på alt ditt folk fra assyrernes konger til denne dag.
20 Uansett hvor dere er når hornet lyder, kom hit til oss; vår Gud vil kjempe for oss.
12 Og han har virkeliggjort sine ord som han talte mot oss og mot dem som dømte oss, ved å sende stor elendighet over oss: for under hele himmelen har det ikke skjedd noe som det som har skjedd med Jerusalem.
13 Som det står skrevet i Moseloven, har alt dette onde kommet over oss: men vi har ikke bedt om nåde fra Herren vår Gud for å vende oss fra våre onde gjerninger og komme til sann visdom.
14 Så Herren har holdt øye med denne ondskapen og latt den komme over oss: for Herren vår Gud er rettskaffen i alle sine gjerninger som han har gjort, og vi har ikke lyttet til hans røst.
22 For jeg turde ikke av skam be kongen om en gruppe bevæpnede menn og ryttere til å beskytte oss mot fiender på veien, for vi hadde sagt til kongen: Vår Guds hånd er over hans tjenere til deres beste, men hans makt og vrede er mot alle som vender seg bort fra ham.
12 Gi oss hjelp i vår nød; for det er ingen hjelp i mennesket.
1 En sang av oppstigning. Til deg løfter jeg mine øyne, du som har din plass i himmelen.
2 Se! Som øynene til tjenere ser mot sine herrers hender, og som øynene til en tjenestepike ser mot sin frues hånd, slik ser våre øyne til Herren vår Gud, inntil han viser oss nåde.
3 Vis oss nåde, Herre, vis oss nåde, for alle mennesker ser ned på oss.
13 Vær modige, og la oss være sterke for vårt folk og for byene til vår Gud; og må Herren gjøre det som virker godt for ham.
7 Noen stoler på vogner og noen på hester, men vi er sterke i navnet til Herren vår Gud.
20 Herre, det er ingen som deg, og ingen annen Gud enn deg, som tydelig fra alt vi har hørt.
18 Å min Gud, vend ditt øre og hør; la dine øyne være åpne og se vår ødeleggelse og byen som bærer ditt navn: for vi legger ikke frem bønnene for deg på grunn av vår egen rettferdighet, men på grunn av din store nåde.
2 og sa til profeten Jeremia: La vårt ønske komme frem for deg, og be for oss til Herren din Gud, selv for denne lille gruppen vi er; for vi er bare en liten rest av en stor mengde, som dine øyne kan se.
3 At Herren din Gud må vise oss veien vi skal gå og hva vi skal gjøre.
17 Alt dette har kommet over oss, men fremdeles har vi husket deg; vi har ikke vært usanne mot ditt ord.
10 Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter dette? for vi har ikke holdt dine lover,
12 Men, Herre, hærskarenes Gud, som prøver den rettferdige og ser hjertet og tankene, la meg få se din hevn over dem; for jeg har overgitt min sak til deg.
8 Med ham er det menneskelig styrke; men vi har Herren vår Gud til å hjelpe oss og kjempe for oss. Og folket satte sin lit til det Hiskia, kongen av Juda, sa.
13 Å Herre, vår Gud, andre herrer enn du har hersket over oss; men i deg alene finner vi frelse, og ingen andre navn vil vi ta på våre lepper.
3 Nå vil de si: Vi har ingen konge, vi frykter ikke Herren; hva kan en konge gjøre for oss?
20 så vi kan være som de andre folkene, og vår konge kan være vår dommer og føre oss i krigen.
20 Men frels oss nå, Herre vår Gud, fra hans hånd, så alle kongerikene på jorden kan vite at du alene er Herren.
16 Stå nå stille og se dette store under som Herren vil gjøre for deres øyne.
20 Om din Guds navn har blitt glemt av vår tanke, eller om våre hender har vært strukket ut mot en fremmed gud,
10 Har ikke du støtt oss bort, Gud? Og du har ikke gått med våre hærer.
11 Gi oss hjelp i vår nød, for det er ingen hjelp i mennesker.
17 Derfor er våre hjerter trette; for disse ting er våre øyne dunkle.
7 Å Herre, rettferdighet tilhører deg, men skammen er vår, som det er i dag; og på mennene i Juda og folket i Jerusalem, og på hele Israel, de som er nær og de som er langt borte, i alle landene hvor du har sendt dem på grunn av synden de har gjort mot deg.
20 Men, hærskarenes Herre, som dømmer rettferdig, som prøver tanker og hjerte, la meg se din straff komme over dem: for jeg har lagt min sak fram for deg.
4 Juda samlet seg for å be Herren om hjelp; fra alle byene i Juda kom de for å tilbe Herren.