Jeremia 49:3
Klag, Hesbon, for Ai er ødelagt; rop høyt, døtre av Rabba, og kle dere i sekkestrie: gi dere over til klage, løp hit og dit og skjær dere selv; for Milkom vil bli ført bort som fange sammen med sine herrer og prester.
Klag, Hesbon, for Ai er ødelagt; rop høyt, døtre av Rabba, og kle dere i sekkestrie: gi dere over til klage, løp hit og dit og skjær dere selv; for Milkom vil bli ført bort som fange sammen med sine herrer og prester.
Klag, Hesjbon, for Aj er ødelagt! Rop, dere Rabbas døtre! Kled dere i sekkestrie, klag, og løp hit og dit langs gjerdene! For deres konge skal gå i fangenskap, og hans prester og fyrster sammen med ham.
Klag, Hesjbon, for Aj er ødelagt! Rop, dere Rabba-døtre! Bind sekkestrie om dere, hold likklage og far omkring ved gjerdene. For Milkom går i eksil, prester og fyrster sammen.
Klag, Hesjbon, for Aj er ødelagt! Rop, dere døtre av Rabba! Bind sekkestrie om dere, sørg og løp omkring mellom innhegningene, for Milkom går i eksil, hans prester og stormenn sammen.
Klag, Hesjbon, for Ai er ødelagt! Rop, dere døtre av Rabba! Kle dere i sorg, klag og løp innenfor murene, for deres konge skal bli ført i eksil, sammen med prestene og lederne.
Hyl, Hesjbon, for Ai er ødelagt. Rop, dere døtre av Rabba, kled dere i sekkestrie. Klage, og løp rundt ved gjerdene! For deres konge skal føres i fangenskap, og hans prester og fyrster sammen.
Gråt, O Heshbon, for Ai er blitt ødelagt: gråt, dere døtre av Rabbah, bind dere med sekk; klag, og løp hit og dit ved hekkene; for deres konge skal gå i fangenskap, og hans prester og fyrster sammen.
Rop, Hesbon, for Ai er ødelagt, skrik, dere Ammon-døtre! Ta på sekkestrie, sørg og løp omkring ved murene, for Malkam skal føres bort i eksil sammen med hans prester og fyrster.
Klag, Hesjbon, for Ai er ødelagt! Rop, dere Rabbas døtre, bær sørgeklær, klag og løp omkring i murene. For deres konge skal gå i landflyktighet, sammen med sine prester og fyrster.
Rop, Heshbon, for Ai er ødelagt! Rop, dere døtre av Rabbah, kle dere i sekkestrie; sørg og løp hit og dit ved gjerdene, for deres konge skal gå i fangenskap, og hans prester og fyrster med ham.
Hyl, o Heshbon, for Ai er ødelagt; gråt, dere døtre av Rabbah, ta på dere sekkeklær; sørg og løp fram og tilbake ved hekkene, for deres konge skal føres til fangenskap, sammen med sine prester og fyrster.
Rop, Heshbon, for Ai er ødelagt! Rop, dere døtre av Rabbah, kle dere i sekkestrie; sørg og løp hit og dit ved gjerdene, for deres konge skal gå i fangenskap, og hans prester og fyrster med ham.
Gå i sorg, Hesjbon, for Aj er ødelagt. Rop, dere døtre i Rabba! Ta på dere sekk og klag! Løp fram og tilbake blant murene, for deres konge går i fangenskap, hans prester og fyrster sammen.
Wail, O Heshbon, for Ai has been destroyed! Cry out, O daughters of Rabbah! Put on sackcloth and mourn. Wander around by the fences, for their king will go into exile, along with his priests and officials together.
Klag, Hesjbon, for Ai er ødelagt. Rop, dere Rabba's døtre! Kle dere i sørgeklær, klag og flakk omkring i murene. For deres konge skal gå i fangenskap, og hans prester og fyrster med ham.
Hyl, Hesbon! thi Ai er ødelagt, skriger, I Rabbas Døttre! ombinder Sække, græder og løber omkring hos Gjærderne; thi Malkom skal gaae at bortføres, hans Præster og hans Fyrster tillige.
Howl, O Heshbon, for Ai is spoiled: cry, ye daughters of Rabbah, gird you with sackcloth; lament, and run to and fro by the hedges; for their king shall go into captivity, and his priests and his princes together.
Klag, Hesjbon, for Ai er ødelagt! Rop, dere døtre fra Rabbah, kle dere i sekkestrie, klag høyt, og løp omkring ved gjerdene! For deres konge skal gå i fangenskap, sammen med hans prester og fyrster.
Howl, O Heshbon, for Ai is destroyed: cry out, you daughters of Rabbah, clothe yourselves with sackcloth; mourn, and run to and fro by the hedges; for their king will go into captivity, and his priests and his princes together.
Howl, O Heshbon, for Ai is spoiled: cry, ye daughters of Rabbah, gird you with sackcloth; lament, and run to and fro by the hedges; for their king shall go into captivity, and his priests and his princes together.
Klag, Hesbon, for Ai er ødelagt; rop, dere døtre av Rabba, ta på dere sekkestrie: klag, og løp fram og tilbake langs gjerdene; for Milkom skal gå i fangenskap, sammen med prestene og fyrstene.
Hyl, Hesjbon, for Ai er ødelagt. Rop, døtre av Rabba, kle dere i sekkestrie, klag, og vandre rundt ved gjerdene, for deres konge går i fangenskap, både hans prester og fyrster sammen.
Klag, Hesjbon, for Ai er ødelagt; rop, dere Rabbas døtre, kle dere med sekkestrie: sørg, og løp fram og tilbake mellom gjerdene; for Malkam skal gå i fangenskap, hans prester og hans fyrster med ham.
Wail,{H3213} O Heshbon,{H2809} for Ai{H5857} is laid waste;{H7703} cry,{H6817} ye daughters{H1323} of Rabbah,{H7237} gird{H2296} you with sackcloth:{H8242} lament,{H5594} and run to and fro{H7751} among the fences; for Malcam{H4428} shall go{H3212} into captivity,{H1473} his priests{H3548} and his princes{H8269} together.{H3162}
Howl{H3213}{(H8685)}, O Heshbon{H2809}, for Ai{H5857} is spoiled{H7703}{(H8795)}: cry{H6817}{(H8798)}, ye daughters{H1323} of Rabbah{H7237}, gird{H2296}{(H8798)} you with sackcloth{H8242}; lament{H5594}{(H8798)}, and run to and fro{H7751}{(H8708)} by the hedges{H1448}; for their king{H4428} shall go{H3212}{(H8799)} into captivity{H1473}, and his priests{H3548} and his princes{H8269} together{H3162}.
Hesebon shall mourne, for it shalbe roted out off the grounde, saieth the LORDE. The cities off Rabath shall crie out, and gyrde them selues with sack cloth: they shall mourne, and runne aboute the walles: for their kynge shall be led awaye presoner: yee his preestes and prynces with him.
Howle, O Heshbon, for Ai is wasted: crie ye daughters of Rabbah: girde you with sackecloth: mourne and runne to and fro by the hedges: for their King shall goe into captiuitie; and his Priestes, and his princes likewise.
Hesbon shall mourne, for Ai shalbe rooted out of the grounde, saith the Lorde: the citie of Rabbah shall crye out, and gyrde them selues with sackcloth, they shall mourne and runne about the walles, for their kyng shalbe led away prisoner, yea his priestes and princes with hym.
Howl, O Heshbon, for Ai is spoiled: cry, ye daughters of Rabbah, gird you with sackcloth; lament, and run to and fro by the hedges; for their king shall go into captivity, [and] his priests and his princes together.
Wail, Heshbon, for Ai is laid waste; cry, you daughters of Rabbah, gird you with sackcloth: lament, and run back and forth among the fences; for Malcam shall go into captivity, his priests and his princes together.
Howl, Heshbon, for spoiled is Ai, Cry, daughters of Rabbah, gird on sackcloth, Lament, and go to and fro by the hedges, For Malcam into captivity doth go, His priests and his princes together.
Wail, O Heshbon, for Ai is laid waste; cry, ye daughters of Rabbah, gird you with sackcloth: lament, and run to and fro among the fences; for Malcam shall go into captivity, his priests and his princes together.
Wail, O Heshbon, for Ai is laid waste; cry, ye daughters of Rabbah, gird you with sackcloth: lament, and run to and fro among the fences; for Malcam shall go into captivity, his priests and his princes together.
Wail, Heshbon, for Ai is laid waste; cry, you daughters of Rabbah, clothe yourself in sackcloth: lament, and run back and forth among the fences; for Malcam shall go into captivity, his priests and his princes together.
Wail, you people in Heshbon, because Ai in Ammon is destroyed. Cry out in anguish, you people in the villages surrounding Rabbah. Put on sackcloth and cry out in mourning. Run about covered with gashes. For your god Milcom will go into exile along with his priests and officials.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Om Ammons barn. Dette er Herrens ord: Har ikke Israel sønner? Har han ingen som arver? Hvorfor har da Milkom tatt Gad som sin egen og latt folket hans slå seg ned i byene?
2 Derfor, se, dagene kommer når jeg vil la krigsskrik høres mot Rabba, byen til Ammons barn; den skal bli et øde sted med nedrevne murer, og dens datterbyer skal brennes med ild. Da skal Israel ta tilbake sitt arveland fra dem som tok det, sier Herren.
14 Jeg vil sette ild i Rabbas murer, som skal fortære dens store palasser, med rop på krigens dag, med storm på den store vindens dag.
15 Deres konge skal føres i fangenskap, han og hans ledere sammen, sier Herren.
4 Hvorfor er dere stolte over dalene deres, deres fylte dal, du bortvisende datter? Du som setter din tillit til rikdommen din og sier: Hvem vil komme mot meg?
2 Dibon-datteren har gått opp til høydene, gråtende: Moab løfter sitt skrik av sorg over Nebo og over Medeba: overalt er håret på hodet og ansiktet klippet av.
3 På deres gater kler de seg i sekkelerret: på takene av husene og på offentlige steder er det gråt og bitter klage.
4 Hesjbon roper ut, og Elale; deres stemme når helt til Jahas: derfor skjelver Moabs hjerte; hans sjel skjelver av frykt.
5 Mitt hjerte roper for Moab; folket flykter til Soar og til Eglat-Sjelisjia: for de går opp gråtende langs Luhits skråning; på veien til Horonajim løfter de et ødeleggende skrik.
34 Gråten fra Hesjbon når til Elale; til Jahaza lyder deres røst; fra Soar til Horonaim og til Eglat-Selisia: for Nimrims vann vil tørke opp.
3 Lyden av gråt høres fra Horonaim, ødeleggelse og stor øde!
4 Moab er knust; hennes rop har nådd Soar.
5 På Luhits helling vil de gå opp, gråtende hele veien; for på veien ned til Horonaim har ødeleggelsens rop nådd deres ører.
45 De som flyktet fra frykten, venter under Hesjbons skygge: for en ild har gått ut fra Hesjbon og en flamme fra Sihons hus, som brenner opp Moabs stolthet og voldsmennenes krone.
46 Sorg er over deg, Moab! Kamosh-folket er beseiret: for dine sønner er tatt til fange, og dine døtre gjort til tjenere.
18 Gå ned fra din herlighet, Dibon-folk, og sett dere i avfallets sted; for Moabs angriper har gått opp mot deg, og ødeleggelse er sendt på dine sterke steder.
19 Aroers datter, stå vakt ved veien og spør dem som flykter, og henne som har kommet trygt unna, si: Hva har skjedd?
20 Moab er blitt til skamme, hun er knust: la høylytte klager høres, rop om hjelp; gi nyhetene i Arnon, at Moab er blitt ødelagt.
21 Og straff har kommet over lavlandet; over Holon og Jahza, og over Mefa'at,
7 Derfor vil alle i Moab gi sørgerop for Moab: nedslått til jorden, vil de gråte for mennene i Kir-Hareset.
8 For Heshbons marker ligger øde, Sibhmas vintre er døde; nasjonenes herrer ble overvunnet av fruktene av hennes vinstokker; hennes vinplanter nådde til Jazer, og kom til og med til det øde landet; hennes grener strakte seg ut til sjøen.
9 Derfor vil min sorg for vintreet i Sibmah være som gråten for Jazer: mine øyne strømmer med tårer over deg, Heshbon og Elealeh! For de høres krigsrop over dine sommerfrukter og innhøstingen av ditt korn;
31 Derfor vil jeg rope over Moab, rope for Moab, ja, for hele Moab; jeg vil sørge for mennene i Kir-Heres.
1 Om Moab. Herren over hærskarene, Israels Gud, har sagt: Sorg over Nebo, for det er ødelagt; Kiriataim er gjort til skamme og er tatt: den sterke byen er i skam og brutt ned.
38 På alle takene i Moab og i gatene er det gråt overalt; for Moab er slått i stykker som et kar det ikke er glede i, sier Herren.
39 Hvorledes er det knust! Hvordan er Moabs rygg vendt i skam! Så vil Moab bli til latter og frykt for alle rundt om ham.
29 Ve deg, Moab! Ødeleggelse skal komme over deg, folk av Kemos. Hans sønner har flyktet, og hans døtre har blitt fanger hos Sihon, amorittenes konge.
30 De er beseiret av våre piler. Ødeleggelse har kommet over Heshbon, ja, helt til Dibon. Vi har lagt landet øde til Nofa, som strekker seg til Medeba.
8 For skriket har omringet Moabs grenser; så langt som til Eglaim og Beer-Elim.
7 For fordi dere stolte på deres sterke festninger, vil også dere bli tatt: og Kamos vil bli ført bort som fange, sammen med hans prester og herskere.
15 Den som gjør ende på Moab, har gått mot henne; og de beste av hennes unge menn har gått til sin død, sier Kongen, hvis navn er Herren over hærskarene.
36 En lyd av sauvokternes rop, og den bitre gråten fra flokkens høvdinger! for Herren har lagt deres grønne marker i ruiner.
28 Om Kedar og kongerikene i Hasor, som Nebukadnesar, kongen av Babylon, beseiret. Dette sier Herren: Opp! gå mot Kedar, og gjør et angrep på østfolket.
30 Flykt, dra langt bort, gjem dere i dype steder, folk av Hasor, sier Herren; for Nebukadnesar, kongen av Babylon, har lagt planer mot dere, han har en hensikt mot dere i sinnet.
3 Lyden av hyrdenes klagerop! For deres prakt er lagt øde; det er et rop fra unge løver, for Jordans prakt er ødelagt.
34 Gi rop av sorg, dere voktere av sauene; gi rop om hjelp, rull dere i støvet, dere høvdinger av flokken: for deres ødeleggelses dager har fullt kommet, og jeg vil sende dere i alle retninger, og deres fall vil være som de mannlige i flokken.
20 Gå opp til Libanon og rop; la din stemme være høy i Basan, rop fra Abarim; for alle dine elskere har blitt ødelagt.
10 Men også hun ble bortført, hun har gått bort som fange: hennes små barn ble knust til småbiter på alle gatenes topper: skjebnen til hennes ærede menn er overlatt til tilfeldighetenes avgjørelse, og alle hennes mektige menn er lagt i lenker.
18 Herren er rettferdig; for jeg har gått imot hans ordre: hør nå, alle dere folk, og se min smerte, mine jomfruer og mine unge menn har gått bort som fanger.
26 Og i gatene i hennes byer vil det være sorg og gråt; og hun vil sitte på bakken, øde og avkledd.
26 Åh, mitt folks datter, kle deg i sørgeklær, kast deg i støvet: gi deg hen til sorg, som for en eneste sønn, med de mest bitre rop av sorg; for han som ødelegger, kommer plutselig over oss.
18 La dem raskt utstøte klagerop for oss, slik at tårer flyter fra våre øyne til de er som strømmer av vann.
19 For en lyd av gråt stiger opp fra Sion, et rop, Hvordan er ødeleggelsen kommet over oss? Vi er overveldet av skam fordi vi har forlatt vårt land; han har sendt oss bort fra vårt hus.
3 Alle dine herskere har flyktet; alle dine sterke har dratt langt bort.
3 For fra nord kommer en nasjon imot henne, som vil gjøre hennes land øde og folketomt: de er på flukt, menn og dyr har dratt bort.
19 Du datter som bor i Egypt, gjør klare fangens redskaper: for Nof skal bli til en ødemark, den skal brennes opp og bli ubebodd.
10 Gråt, rop ut i sorg over fjellene; og for markene i villmarken syng en klagesang, fordi de er oppbrent, slik at ingen ferdes der; det er ingen lyder av buskap; himmelens fugler og dyrene er flyktet og borte.
9 Våre fedre er falt for sverdet, og våre sønner, døtre og koner er tatt til fange på grunn av dette.
30 Og deres stemmer vil lyde over deg, og de vil gråte bittert og strø støv på hodene sine, mens de ruller seg i støvet.
31 Madmena har gått; mennene i Gebim setter sine eiendeler på et trygt sted.