Esekiel 27:30
Og deres stemmer vil lyde over deg, og de vil gråte bittert og strø støv på hodene sine, mens de ruller seg i støvet.
Og deres stemmer vil lyde over deg, og de vil gråte bittert og strø støv på hodene sine, mens de ruller seg i støvet.
De lar sin røst høres over deg og roper bittert; de kaster støv på hodet, de ruller seg i aske.
De lar sin røst høres over deg og roper bittert; de kaster støv på hodet og velter seg i aske.
De lar sin røst lyde over deg og roper bittert; de kaster støv på hodet og velter seg i aske.
De skal rope over deg og klage bittert. De skal kaste støv på hodene sine og rulle seg i aske.
De skal la sin stemme høres mot deg, og skrike i bitterhet; de skal kaste støv over hodene sine, og velte seg i asken.
Og de skal la sin stemme høres mot deg, de skal skrike bittert, og de skal kaste støv på hodet sitt og rulle seg i asken.
De skal heve sin røst over deg og gråte bittert, kaste støv på hodene sine og rulle seg i asken.
De løftet sine stemmer over deg og ropte bittert; de strødde støv over hodene og rullet seg i asken.
De skal la sin røst bli hørt mot deg, og gråte bittert, og de skal kaste opp støv på hodene sine, de skal velte seg i aske.
de skal løfte sine røster mot deg, gråte bittert, kaste støv på sine hoder og rulle seg i asken;
De skal la sin røst bli hørt mot deg, og gråte bittert, og de skal kaste opp støv på hodene sine, de skal velte seg i aske.
De vil rope høyt over deg og gråte bittert, strø støv på sine hoder og rulle seg i asken.
They will mourn over you with loud cries, bitterly wailing, throwing dust on their heads and rolling in ashes.
De vil løfte stemmen om deg og skrike bittert; de vil strø støv på hodene sine og rulle seg i asken.
Og de skulle lade deres Røst høre over dig og raabe bitterligen, og de skulle opkaste Støv paa deres Hoveder, de skulle velte sig i Asken.
And shall cause their voice to be heard against thee, and shall cry bitterly, and shall cast up dust upon their heads, they shall wallow themselves in the ashes:
Og skal la sin røst høres mot deg, og rope bittert, og kaste støv over sitt hode, de skal kaste seg i asken.
And shall cause their voice to be heard against you, and shall cry bitterly, and shall cast up dust upon their heads, they shall wallow themselves in the ashes:
And shall cause their voice to be heard against thee, and shall cry bitterly, and shall cast up dust upon their heads, they shall wallow themselves in the ashes:
og få sin røst til å høres over deg, og rope bittert, og strø støv på hodene deres, de skal velte seg i asken:
Og de klager for deg med sin stemme, og gråter bittert, og kaster støv opp på sine hoder, i aske ruller de seg.
og de skal la sin stemme bli hørt over deg, og skal rope bittert og kaste støv på sine hoder, de skal rulle seg i aske.
They shal lift vp their voyce because off the, and make a lamentable crye. They shall cast dust vpon their heades, ad lye downe in the asshes.
And shall cause their voyce to be heard against thee, and shal cry bitterly, and shal cast dust vpon their heads, & wallow theselues in the ashes.
And they shall cause their voyce to be heard against thee, and shall crye bitterly, and shall cast dust vpon their heades, and wallowe in the asshes.
And shall cause their voice to be heard against thee, and shall cry bitterly, and shall cast up dust upon their heads, they shall wallow themselves in the ashes:
and shall cause their voice to be heard over you, and shall cry bitterly, and shall cast up dust on their heads, they shall wallow themselves in the ashes:
And have sounded for thee with their voice, And cry bitterly, and cause dust to go up on their heads, In ashes they do roll themselves.
and shall cause their voice to be heard over thee, and shall cry bitterly, and shall cast up dust upon their heads, they shall wallow themselves in the ashes:
and shall cause their voice to be heard over thee, and shall cry bitterly, and shall cast up dust upon their heads, they shall wallow themselves in the ashes:
and shall cause their voice to be heard over you, and shall cry bitterly, and shall cast up dust on their heads, they shall wallow themselves in the ashes:
They will lament loudly over you and cry bitterly. They will throw dust on their heads and roll in the ashes;
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31Og de vil klippe håret av hodet på grunn av deg, og kle seg i sekkestrie, gråte for deg med bitter sorg i sjelen, selv med dyp sorg.
32Og i deres gråt vil de lage en klagesang for deg, sørgende over deg og si, Hvem er som Tyrus, som har gått til grunne i det dype hav?
15Så sier Herren Gud til Tyrus: Vil ikke kystlandene skjelve ved lyden av ditt fall, når de sårede roper, når menn blir drept i deg?
16Da skal alle havets fyrstene stige ned fra sine troner og legge bort sine kapper og ta av sine broderte klær: de skal kle seg i sorgens kledning, de skal sitte på jorden, skjelvende hvert øyeblikk og forundret over deg.
17De skal stemme i en klagesang over deg, og si til deg: Hvor er du blitt ødelagt, du som var beundret, hvordan er du blitt avskåret fra havet, du sterkeste by, hun og hennes folk, som spredte frykt over hele fastlandet!
18Nå skal kystlandene skjelve på dagen av ditt fall, og alle skipene på havet skal bli fylt av redsel ved ditt fall.
18Og de vil ta på seg sørgeklær, og dyp frykt vil dekke dem; og skam vil være over alle ansikter, og håret vil være borte fra alle hoder.
18og skrek da de så røyken av hennes brann og sa: Hvilken by var lik den store by?
19De kastet jord på sine hoder i sorg, gråt og ropte: Ve, ve den store byen, hvor alle som eide skip på havet ble rike av hennes rikdom! På én time er hun ødelagt.
26Dine båtfolk har ført deg ut på store vann; du har blitt knust av østvinden midt i havet.
27Din rikdom og dine varer, tingene du bytter, dine sjømenn og de som styrer skipene dine, de som gjør dine bord vanntette, og de som handler med dine varer, og alle dine krigere som er i deg, med alle som har kommet sammen i deg, vil gå ned i havets dyp på dagen for ditt fall.
28Ved lyden av gråten fra skipenes veiledere vil skipets bord skjelve.
29Og alle båtfolkene, sjømennene og de som er eksperter på å føre et skip gjennom havet, vil gå ned fra skipene sine og ta plass på land.
34Nå som du er knust av havet i det dype vann, vil dine varer og alt ditt folk gå ned med deg.
35Alle folkene fra sjølandene er forundret over deg, og deres konger er fulle av frykt, deres ansikter forferdet.
36De som handler blant folkene stønner over deg; du har blitt en kilde til redsel, du har gått til grunne for alltid.
3På deres gater kler de seg i sekkelerret: på takene av husene og på offentlige steder er det gråt og bitter klage.
7Og det skal skje at alle som ser deg, vil flykte fra deg og si: Nineve er lagt øde: hvem vil sørge for henne? Hvor skal jeg finne trøstere for henne?
39Jeg vil gi deg i hendene deres, og dine hvelvede rom vil bli veltet, og dine høye steder revet ned; de vil ta dine klær av deg og ta bort dine fine smykker: og når de er ferdige, vil du være avdekket og skammet.
40Og de vil samle et møte mot deg, steine deg med steiner og såre deg med sine sverd.
12De skal plyndre din rikdom og ta dine handelsvarer: de skal bryte ned dine murer og ødelegge dine ønskelige hus: de skal kaste dine steiner og ditt trevirke og ditt støv ut i vannet.
18La dem raskt utstøte klagerop for oss, slik at tårer flyter fra våre øyne til de er som strømmer av vann.
25Dine menn vil falle for sverdet, og dine krigere vil gå til grunne i kampen.
26Og i gatene i hennes byer vil det være sorg og gråt; og hun vil sitte på bakken, øde og avkledd.
34Gi rop av sorg, dere voktere av sauene; gi rop om hjelp, rull dere i støvet, dere høvdinger av flokken: for deres ødeleggelses dager har fullt kommet, og jeg vil sende dere i alle retninger, og deres fall vil være som de mannlige i flokken.
30Og hans røst vil være mektig over ham den dagen som bruset fra havet; og hvis en manns øyne er vendt mot jorden, er det alt mørke og full av trøbbel; og lyset er slukket av tette skyer.
16Gjør deres land til et sted for forundring, og skaper lyder av overraskelse for alltid; alle som går forbi vil bli forbløffet, riste på hodet.
10De ansvarlige mennene i Sions datter sitter på jorden uten et ord; de har lagt støv på hodene, de er kledd i sekkestrie: Jerusalems jomfruers hoder er bøyd mot bakken.
26Åh, mitt folks datter, kle deg i sørgeklær, kast deg i støvet: gi deg hen til sorg, som for en eneste sønn, med de mest bitre rop av sorg; for han som ødelegger, kommer plutselig over oss.
8De vil føre deg ned til underverdenen, og din død vil være som de som faller for sverdet midt i havet.
12Og den dagen ventet Herren, hærskarenes Herre, på gråt og jammer, avklipping av håret og påkledning av sorgens klær:
7Se, krigerne sørger utenfor byen: de som søkte fred, gråter bittert.
8For dette vil jeg være full av sorg og rope i klage; jeg vil gå naken og uutstyrt: Jeg vil gi klagerop som sjakaler og være i sorg som strutser.
10Dine fester vil bli til sorg og alle dine melodier til klagesanger; alle vil kle seg i sekkestrie, og håret på hvert hode vil bli klippet; jeg vil gjøre gråten som etter en eneste sønn, og slutten av det som en bitter dag.
6Ved deres ankomst er folket i smerte, alle ansikter blir røde av skrekk.
4Du vil bli ydmyket, og din stemme vil komme fra jorden, dine ord vil komme lavt fra støvet; din stemme vil bli som en ånds ut av jorden, lage fuglelignende lyder fra støvet.
12Bli bedrøvet for markene, de hyggelige markene, den fruktbare vinrankene;
30Da vil de si til fjellene: Fall over oss, og til høydene: Skjul oss.
6Reis til Tarshish; gi uttrykk for sorg, dere som bor ved havet.
15De som handlet med disse tingene, de som ble rike ved henne, skal stå langt borte, fordi de frykter hennes piner. De skal gråte og sørge
14Mine tjenere vil synge med hjertets glede, mens dere vil gråte av sorg og rope av et knust sinn.
21Hva vil du si når han setter over deg dem som du selv har gjort til dine venner? Vil ikke smerter ta deg som en kvinne i fødsel?
8Deres hjerter vil fylles av frykt; smerter og sorger vil overmanne dem; de vil lide som en kvinne i fødsel; de vil stå målløse overfor hverandre; deres ansikter vil flamme.
14Men de skal lage lyder av glede; de vil rope høyt fra havet for Herrens herlighet.
22Og han vil se ned på jorden, og der vil det være trengsel og mørke skyer, sort natt der ingen ser.
25Og mine bitre følelser vil arbeide mot deg, og de vil ta deg med lidenskap; de vil rive av deg nese og ører, og resten av deg vil bli satt til livs med sverdet: de vil ta dine sønner og døtre, og resten av deg vil bli brent opp i ild.
26Og de vil ta av deg alt ditt tøy og ta bort dine smykker.
20Gå opp til Libanon og rop; la din stemme være høy i Basan, rop fra Abarim; for alle dine elskere har blitt ødelagt.
12Og de løftet sine øyne fra avstand, og de kunne knapt gjenkjenne ham på grunn av forandringen i ham. Og de brøt ut i bitter gråt, med tegn på sorg, og strødde støv på hodet sitt.
16Og folket de profeterer for, vil bli drevet ut døde i Jerusalems gater, fordi det ikke er mat, og på grunn av sverdet; og ikke noen vil være der som kan begrave dem, deres koner, sønner eller døtre: for jeg vil la deres ondskap komme over dem.