Klagesangene 2:10
De ansvarlige mennene i Sions datter sitter på jorden uten et ord; de har lagt støv på hodene, de er kledd i sekkestrie: Jerusalems jomfruers hoder er bøyd mot bakken.
De ansvarlige mennene i Sions datter sitter på jorden uten et ord; de har lagt støv på hodene, de er kledd i sekkestrie: Jerusalems jomfruers hoder er bøyd mot bakken.
Sions datters eldste sitter på bakken og tier; de har strødd støv på hodet og spent sekkestrie om seg. Jerusalems jomfruer bøyer hodet mot jorden.
Sions datters eldste sitter på bakken og tier; de har strødd støv på hodet og kledd seg i sekkestrie. Jerusalems jomfruer har bøyd hodet mot jorden.
Sions datters eldste sitter på bakken og tier; de har strødd støv på hodet og kledd seg i sekk. Jerusalems jomfruer har bøyd hodet mot jorden.
Jordens eldste sitter stille, de strør støv på hodet og binder seg med sekk. Jerusalems jomfruer bøyer seg mot jorden. Sela.
Sions datters eldste sitter stille på jorden, de har kastet støv på hodene sine; de har bunnet seg med sekkestrie. Jomfruene i Jerusalem bøyer hodene sine til jorden.
Eldste av Sion sitter på bakken og Tier; de har strødd støv på hodet; de har ikledd seg sekk; jomfruene i Jerusalem henger hodene ned mot jorden.
Zions datters eldste lå stille på jorden, de kastet støv på hodene sine, tok på seg sekkeklede; Jerusalems jomfruer bøyde hodene til jorden.
De eldste av datteren Sion sitter på jorden i stillhet. De har kastet støv på sine hoder og kledd seg i sekk. Jerusalems jomfruer har senket sine hoder til jorden.
De eldste i datteren av Sion sitter på bakken og er tause: de har kastet støv på hodene sine; de har kledd seg i sekkestrie: jomfruene i Jerusalem henger med hodet til jorden.
De eldste blant Sions datter sitter tause på bakken; de har strødd støv over hodene sine og kledd seg i sekkeklær, mens Jerusalems unge kvinner senker blikket mot jorden.
De eldste i datteren av Sion sitter på bakken og er tause: de har kastet støv på hodene sine; de har kledd seg i sekkestrie: jomfruene i Jerusalem henger med hodet til jorden.
Datter Sions eldste sitter stille på bakken. De har strødd støv på hodene, kledd seg i sekk. Jerusalems jomfruer har bøyd hodene til bakken.
The elders of the daughter of Zion sit on the ground in silence. They have thrown dust on their heads and dressed themselves in sackcloth. The young women of Jerusalem have bowed their heads to the ground in despair.
Eldrene fra Datteren av Sion sitter på jorden i taushet; de har strødd støv på hodene sine og kledt seg i sekk. Jerusalems jomfruer har senket hodene til bakken. Sela.
Zions Datters Ældste laae paa Jorden, de taug, opkastede Støv paa deres Hoved, bandt Sække om; Jomfruer af Jerusalem hængte deres Hoved ned imod Jorden.
The elders of the daughter of Zion sit upon the ground, and keep silence: they have cast up dust upon their heads; they have girded themselves with sackcloth: the virgins of Jerusalem hang down their heads to the ground.
De eldste på Sions datter sitter på bakken, stille; de har kastet støv på hodene sine og kledd seg med sekkestrie. Jerusalems jomfruer henger hodene ned til bakken.
The elders of the daughter of Zion sit on the ground, and keep silence: they have thrown dust upon their heads; they have girded themselves with sackcloth: the virgins of Jerusalem hang down their heads to the ground.
The elders of the daughter of Zion sit upon the ground, and keep silence: they have cast up dust upon their heads; they have girded themselves with sackcloth: the virgins of Jerusalem hang down their heads to the ground.
De eldste ved Sions datter sitter stille på bakken. De har kastet støv på hodene sine og kledd seg i sekk. Jerusalems jomfruer har bøyd hodene mot bakken.
De eldre av datteren av Sion sitter på jorden, stille, de har kastet støv på hodet, de har kledd seg i sekkestrie, jomfruene av Jerusalem har bøyd hodet til jorden.
De eldste av Sions datter sitter på bakken og er stille; de har kastet støv på hodene sine; de har kledd seg i sekkestrie: Jomfruene i Jerusalem bøyer hodene til bakken.
The elders{H2205} of the daughter{H1323} of Zion{H6726} sit{H3427} upon the ground,{H776} they keep silence;{H1826} They have cast up{H5927} dust{H6083} upon their heads;{H7218} They have girded{H2296} themselves with sackcloth:{H8242} The virgins{H1330} of Jerusalem{H3389} hang down{H3381} their heads{H7218} to the ground.{H776}
The elders{H2205} of the daughter{H1323} of Zion{H6726} sit{H3427}{(H8799)} upon the ground{H776}, and keep silence{H1826}{(H8799)}: they have cast up{H5927}{(H8689)} dust{H6083} upon their heads{H7218}; they have girded{H2296}{(H8804)} themselves with sackcloth{H8242}: the virgins{H1330} of Jerusalem{H3389} hang down{H3381}{(H8689)} their heads{H7218} to the ground{H776}.
The Senatours of the doughter Sion sit vpon the grounde in sylence, they haue strowed a?shes vpon their heades, and gyrded them selues with sack cloth. The maydens of Ierusalem hange downe their heades to the grounde.
The Elders of the daughter of Zion sit vpon the grounde, and keepe silence: they haue cast vp dust vpon their heades: they haue girded them selues with sackecloth: the virgines of Ierusalem hang downe their heades to the ground.
The senatours of the daughter Sion sit vpon the grounde in scilence, they haue strawed asshes vpon their heads, and gyrded them selues with sackcloth: the maydens of Hierusalem hang downe their heades to the grounde.
¶ The elders of the daughter of Zion sit upon the ground, [and] keep silence: they have cast up dust upon their heads; they have girded themselves with sackcloth: the virgins of Jerusalem hang down their heads to the ground.
The elders of the daughter of Zion sit on the ground, they keep silence; They have cast up dust on their heads; they have girded themselves with sackcloth: The virgins of Jerusalem hang down their heads to the ground.
Sit on the earth -- keep silent do the elders of the daughter of Zion, They have caused dust to go up on their head, They have girded on sackcloth, Put down to the earth their head have the virgins of Jerusalem.
The elders of the daughter of Zion sit upon the ground, they keep silence; They have cast up dust upon their heads; they have girded themselves with sackcloth: The virgins of Jerusalem hang down their heads to the ground.
The elders of the daughter of Zion sit upon the ground, they keep silence; They have cast up dust upon their heads; They have girded themselves with sackcloth: The virgins of Jerusalem hang down their heads to the ground.
The elders of the daughter of Zion sit on the ground, they keep silence; They have cast up dust on their heads; they have clothed themselves with sackcloth: The virgins of Jerusalem hang down their heads to the ground.
י(Yod) The elders of Daughter Zion sit on the ground in silence. They have thrown dirt on their heads; They have dressed in sackcloth. Jerusalem’s young women stare down at the ground.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 Sions veier er sørgmodige, for ingen kommer til de hellige møtene; alle hennes porter er øde, prestene sukker tungt: hennes jomfruer er foruroliget, og det er bittert for henne.
2 Juda gråter, og portene er mørke av sorg. Menneskene sitter på jorden kledd i svart, og Jerusalems rop har steget opp.
11 Mine øyne er sløvet av gråt, mine indre deler er dypt beveget, mitt indre er tømt ut på jorden over ødeleggelsen av min folkedatter; for de små barna og spedbarna som faller uten styrke på byens åpne plasser.
12 De sier til sine mødre: Hvor er korn og vin? mens de faller som såret på byens åpne plasser, mens livet deres er tømt ut på morens bryst.
13 Hva eksempel skal jeg gi deg? hvilken sammenligning skal jeg gjøre for deg, Sions jomfrudatter? hva skal jeg gjøre lik deg, så jeg kan gi deg trøst, Jerusalem? for din ødeleggelse er stor som havet: hvem kan helbrede deg?
8 Herrens hensikt er å ødelegge Sions datters mur; hans snor er strukket ut, han har ikke holdt tilbake sin hånd fra ødeleggelse: han har sendt sorg over tårn og mur, de er sammen blitt svake.
9 Hennes porter har sunket ned i jorden; han har ødelagt hennes låser: hennes konge og hennes fyrster er blant nasjonene der loven ikke er; selv hennes profeter har ikke hatt noen syn fra Herren.
26 Og i gatene i hennes byer vil det være sorg og gråt; og hun vil sitte på bakken, øde og avkledd.
6 All hennes prakt har forsvunnet fra Sions datter: hennes fyrster er blitt som hjorter uten beite, og de flykter uten styrke foran angriperen.
7 Jerusalem minnes i sine sorgfulle og omvandrende dager alle de ønskelige tingene hun hadde i tidligere dager; da hennes folk kom under hennes fiendes makt og hun ingen hjelper hadde, så angriperne sin vilje oppfylt over henne og gjorde narr av hennes ødeleggelse.
8 Stor er Jerusalems synd; av denne grunn er hun blitt en uren ting: alle som æret henne ser ned på henne, fordi de har sett hennes skam: nå, mens hun sukker dypt, har hun vendt tilbake.
9 I hennes skjørter var hennes urene veier; hun tenkte ikke på sin ende; og hennes fall har vært en forundring; hun har ingen trøster: se hennes sorg, Herre, for angriperen er opphøyet.
17 Sions hender er utstrakt; hun har ingen trøster; Herren har gitt ordre til Jakobs angripere omkring ham: Jerusalem er blitt som en uren ting blant dem.
18 Herren er rettferdig; for jeg har gått imot hans ordre: hør nå, alle dere folk, og se min smerte, mine jomfruer og mine unge menn har gått bort som fanger.
8 Klag som en jomfru kledd i sekkelerret for sin ungdoms ektemann.
2 Rens deg for støv; stå opp og ta ditt maktsete, Jerusalem: lenkene om din hals er løsnet, du fangne datter av Sion.
10 Ta sølv, ta gull; for det er ingen ende på lageret; ta for dere en mengde av ønskelige ting.
1 Hvordan har Herrens vrede dekket Sions datter med skyer! Han har sendt Israels herlighet ned fra himmelen til jorden, uten å huske på sin fots hvilested på sin vredes dag.
2 Herren har uten medynk ødelagt alle Jakobs boliger; i sin vrede har han revet ned Judas datters festninger, og lagt dem på jorden, selv hennes konge og fyrster.
21 De unge mennene og de gamle ligger utstrakt på jorden i gatene; mine jomfruer og mine unge menn er blitt drept med sverdet: du har sendt død over dem på din vredes dag, forårsaket død uten medynk.
1 Kom og sitt i støvet, du jomfrudatter av Babylon; stig ned fra tronen, du datter av Kaldeaerne, for aldri mer skal du kalles myk og delikat.
12 Og den dagen ventet Herren, hærskarenes Herre, på gråt og jammer, avklipping av håret og påkledning av sorgens klær:
15 Alle som går forbi, klapper i hendene mot deg; de hveser og rister på hodet mot Jerusalems datter og sier: Er dette byen som var kronen på all skjønnhet, all jordens glede?
18 Og de vil ta på seg sørgeklær, og dyp frykt vil dekke dem; og skam vil være over alle ansikter, og håret vil være borte fra alle hoder.
18 La dem raskt utstøte klagerop for oss, slik at tårer flyter fra våre øyne til de er som strømmer av vann.
19 For en lyd av gråt stiger opp fra Sion, et rop, Hvordan er ødeleggelsen kommet over oss? Vi er overveldet av skam fordi vi har forlatt vårt land; han har sendt oss bort fra vårt hus.
20 Men hør nå, Herrens ord, dere kvinner; åpne ørene for hans ord, og lær deres døtre å gi klagerop, enhver lærer sin nabo en klagesang.
16 Igjen har Herren sagt: Fordi Sion-døtrene er fulle av stolthet og går med utstrakte halser og vandrende øyne, med deres fotlenker klirrende når de går:
17 Herren vil sende sykdom på hodene til Sion-døtrene, og Herren vil la deres hemmelige deler bli sett.
30 Og deres stemmer vil lyde over deg, og de vil gråte bittert og strø støv på hodene sine, mens de ruller seg i støvet.
31 Og de vil klippe håret av hodet på grunn av deg, og kle seg i sekkestrie, gråte for deg med bitter sorg i sjelen, selv med dyp sorg.
31 En røst har kommet til mine ører som stemmen til en kvinne med fødselssmerter, smerten til en som gir liv til sitt første barn, stemmen til Sions datter, som kjemper for å puste, som rekker ut hendene og sier: Nå er sorgen min! for styrken har forlatt meg for dem som tar liv.
26 Åh, mitt folks datter, kle deg i sørgeklær, kast deg i støvet: gi deg hen til sorg, som for en eneste sønn, med de mest bitre rop av sorg; for han som ødelegger, kommer plutselig over oss.
17 Og du skal si dette ordet til dem: La mine øyne renne med vann natt og dag, og la det ikke stoppe; for min folkes i jomfru datter er såret med et stort sår, med et veldig bittert slag.
1 Se henne sitte alene, byen som en gang var full av folk! Hun som var mektig blant nasjonene, er blitt som en enke! Hun som var en fyrstinne blant landene, har kommet under tvangsarbeidets åk!
10 Nei, fortell det ikke i Gat, la det ikke bli gråt der: i Bet-le-afrah rull dere i støvet.
10 Vri deg i smerte, datter av Sion, lik en fødende kvinne, for nå må du dra ut av byen og bo i åkrene, og du skal komme helt til Babylon. Der vil du bli frelst, der vil Herren fri deg fra dine fienders hånd.
11 Nå har mange nasjoner samlet seg mot deg, og de sier: «La henne bli vanhelliget, og la våre øyne se Sions skjebne.»
2 Israels jomfru har blitt ydmyket, kan aldri mer reise seg: hun ligger nede på sitt land; ingen er der til å reise henne opp.
2 Den vakre og delikate, Sions datter, vil bli kuttet av ved min hånd.
22 Dette er ordet som Herren har talt mot ham: Jomfruen, datteren av Sion, forakter deg, håner deg; datteren av Jerusalem rister på hodet etter deg.
19 Ropet fra datteren av mitt folk kommer fra et fjernt land: Er Herren ikke i Sion? Er ikke hennes konge der? Hvorfor har de gjort meg sint med sitt bilder og sine fremmede guder, som ikke er guder?
3 På deres gater kler de seg i sekkelerret: på takene av husene og på offentlige steder er det gråt og bitter klage.
11 De tok kvinnene i Sion med tvang, jomfruene i Judas byer.
12 Av denne grunn vil Sion bli pløyd som en åker på grunn av dere, og Jerusalem vil bli en haug med ruiner, og tempelberget som en høyde i skogen.
18 La ditt rop gå opp til Herren: O mur til Sions datter, la din gråt flyte ned som en strøm dag og natt; gi deg ingen hvile, la ikke dine øyne holde tilbake sorgens tårer.
10 Vårt hellige og vakre hus, der våre fedre priste deg, er brent opp av ild; og alt vi lengtet etter er blitt ødelagt.
4 Derfor har jeg sagt: Vend dine øyne bort fra meg i min bitre gråt; jeg vil ikke bli trøstet over ødeleggelsen av min datters folk.
15 Herren har gjort narr av alle mine krigere i meg, han har samlet menn mot meg for å sende ødeleggelse på mine unge menn: jomfrudatteren Juda har blitt knust som druer under Herrens føtter.
8 Derfor har Herrens vrede kommet over Juda og Jerusalem, og han har gitt dem opp til å være en kilde til frykt, undring og skam, slik dere ser med egne øyne.