4 Mosebok 21:29
Ve deg, Moab! Ødeleggelse skal komme over deg, folk av Kemos. Hans sønner har flyktet, og hans døtre har blitt fanger hos Sihon, amorittenes konge.
Ve deg, Moab! Ødeleggelse skal komme over deg, folk av Kemos. Hans sønner har flyktet, og hans døtre har blitt fanger hos Sihon, amorittenes konge.
Ve deg, Moab! Du er fortapt, Kemosjs folk. Han har gitt sine sønner som slapp unna og sine døtre i fangenskap til Sihon, amorittenes konge.
«Ve deg, Moab! Du er fortapt, Kemosjs folk! Han lot sine sønner flykte og sine døtre gå i fangenskap til Sihon, amorittenes konge.»
Ve deg, Moab! Kemosjs folk er gått til grunne. Han lot sønnene sine flykte og døtrene sine gå i fangenskap til Sihon, amorittkongen.
Ve deg, Moab! Du er fortapt, du folkene til Kemosj! Han har gjort sine sønner til flyktninger og sine døtre til krigsfanger for amorittkongen Sihon.
Ve deg, Moab! Du er ødelagt, folk av Kemosj! Han har overgitt sine sønner som unnslapp, og sine døtre som fanger til Sihon, amorittenes konge.
Ve deg, Moab! Du er fortapt, å folk av Kemosh; han har gitt sine sønner som unnslapp og sine døtre i fangenskap til Sihon, kongen av amorittene.
Ve deg, Moab! Du er fortapt, Kemoshs folk! Han har gitt sine sønner som flyktninger og sine døtre i fangenskap til Sihon, amoritternes konge.
Ve deg, Moab! Du er fortapt, folk av Kemosj! Hans sønner er blitt rømlinger, og hans døtre fanget, til amorittenes konge Sihon.
Ve deg, Moab! Folket til Kemosj er knust. Han har gitt sine sønner som unnslapp, og sine døtre, til fangenskap hos Sihon, amorittenes konge.
Ve deg, Moab! Du er ødelagt, du, Kemos folk! Han har gitt de etterlatte sønnene og døtrene sine i fangenskap til Sihon, amoréernes konge.
Ve deg, Moab! Folket til Kemosj er knust. Han har gitt sine sønner som unnslapp, og sine døtre, til fangenskap hos Sihon, amorittenes konge.
Ve deg, Moab! Du er fortapt, Kemoshs folk! Han har gitt sine sønner til flukt og sine døtre til fangenskap for amorittenes konge, Sihon.
Woe to you, Moab! You have been destroyed, O people of Chemosh! He has given up his sons as fugitives and his daughters as captives to Sihon, king of the Amorites.
Ve deg, Moab! Du er omkommet, folk av Kamos! Han har gitt sine sønner som flyktninger og sine døtre som fanger til amorittkongen Sihon.
Vee dig, Moab! du Camos Folk er fortabt; han haver givet sine Sønner, som vare undkomne, og sine Døttre i Fængsel, til Sihon, Amoriternes Konge.
Woe to thee, Moab! thou art undone, O people of Chemosh: he hath given his sons that escaped, and his daughters, into captivity unto Sihon king of the Amorites.
Ve deg, Moab! Du er ødelagt, du folk av Kemosj. Han har gitt sine sønner som slapp unna, og sine døtre, til fangenskap hos amorittenes konge Sihon.
Woe to you, Moab! You are undone, O people of Chemosh: he has given his sons that escaped, and his daughters, into captivity to Sihon king of the Amorites.
Woe to thee, Moab! thou art undone, O people of Chemosh: he hath given his sons that escaped, and his daughters, into captivity unto Sihon king of the Amorites.
Ve deg, Moab! Du er fortapt, Chemoshs folk! Han har gitt sine sønner på flukt, sine døtre i fangenskap, til Sihon, amorittenes konge.
Ve deg, Moab! Du er ødelagt, folk av Kjemosj. Han har gitt sine sønner som slapp unna og også døtrene hans i fangenskap til amorittenes konge, Sihon.
Ve deg, Moab! Du er gått til grunne, folk av Kamos: Han har gjort sønnene sine til flyktninger og døtrene sine til fanger hos Sihon, amorittenes konge.
Woe to thee, Moab! Thou art undone, O people of Chemosh: He hath given his sons as fugitives, And his daughters into captivity, Unto Sihon king of the Amorites.
Wo be to the Moab: o people of Chemos ye are forloren. His sonnes are put to flighte and his doughters brought captyue vnto Sihon kinge of the Amorites.
Wo vnto the Moab, thou people of Camos art vndone. His sonnes are put to flighte, & his doughters brought captyue vnto Sihon the kynge of the Amorites.
Wo be to thee, Moab: O people of Chemosh, thou art vndone: he hath suffered his sonnes to be pursued, and his daughters to be in captiuitie to Sihon the king of the Amorites.
Wo to thee Moab, O people of Chamos ye are vndone: he hath suffered his sonnes to be pursued, & his daughters to be in captiuitie vnto Sehon the kyng of the Amorites.
Woe to thee, Moab! thou art undone, O people of Chemosh: he hath given his sons that escaped, and his daughters, into captivity unto Sihon king of the Amorites.
Woe to you, Moab! You are undone, people of Chemosh: He has given his sons as fugitives, His daughters into captivity, To Sihon king of the Amorites.
Wo to thee, O Moab, Thou hast perished, O people of Chemosh, He hath given his sons who escape -- Also his daughters -- Into captivity, to a king of the Amorite -- Sihon!
Woe to thee, Moab! Thou art undone, O people of Chemosh: He hath given his sons as fugitives, And his daughters into captivity, Unto Sihon king of the Amorites.
Woe to thee, Moab! Thou art undone, O people of Chemosh: He hath given his sons as fugitives, And his daughters into captivity, Unto Sihon king of the Amorites.
Woe to you, Moab! You are undone, people of Chemosh! He has given his sons as fugitives, and his daughters into captivity, to Sihon king of the Amorites.
Woe to you, Moab. You are ruined, O people of Chemosh! He has made his sons fugitives, and his daughters the prisoners of King Sihon of the Amorites.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
45De som flyktet fra frykten, venter under Hesjbons skygge: for en ild har gått ut fra Hesjbon og en flamme fra Sihons hus, som brenner opp Moabs stolthet og voldsmennenes krone.
46Sorg er over deg, Moab! Kamosh-folket er beseiret: for dine sønner er tatt til fange, og dine døtre gjort til tjenere.
47Men likevel vil jeg forandre Moabs skjebne i de siste dager, sier Herren.
30De er beseiret av våre piler. Ødeleggelse har kommet over Heshbon, ja, helt til Dibon. Vi har lagt landet øde til Nofa, som strekker seg til Medeba.
28For en ild har gått ut fra Heshbon, en flamme fra Sihons by, og har ødelagt Ar i Moab og lorden til Arnon-høydene.
1Om Moab. Herren over hærskarene, Israels Gud, har sagt: Sorg over Nebo, for det er ødelagt; Kiriataim er gjort til skamme og er tatt: den sterke byen er i skam og brutt ned.
2Moabs lovprisning er slutt, så også for Hesjbon, der ondskap er planlagt mot henne; kom, la oss gjøre ende på henne som nasjon. Men din munn skal lukkes, Madmen; sverdet vil forfølge deg.
3Lyden av gråt høres fra Horonaim, ødeleggelse og stor øde!
4Moab er knust; hennes rop har nådd Soar.
5På Luhits helling vil de gå opp, gråtende hele veien; for på veien ned til Horonaim har ødeleggelsens rop nådd deres ører.
20Moab er blitt til skamme, hun er knust: la høylytte klager høres, rop om hjelp; gi nyhetene i Arnon, at Moab er blitt ødelagt.
21Og straff har kommet over lavlandet; over Holon og Jahza, og over Mefa'at,
15Den som gjør ende på Moab, har gått mot henne; og de beste av hennes unge menn har gått til sin død, sier Kongen, hvis navn er Herren over hærskarene.
16Moabs skjebne er nær, og ulykker kommer raskt over ham.
26For Heshbon var Sihons, amorittenes konges, by. Tidligere hadde han kjempet mot Moabs konge og tatt all hans land til Arnon.
41Keriot er tatt, og de sterke stedene er tvunget, og Moabs krigeres hjerter på den dagen vil være som hjertet til en kvinne i fødselsveer.
42Og Moab vil komme til en ende som et folk, fordi han har løftet seg mot Herren.
43Frykt, døden og nettet har kommet over deg, Moabs folk, sier Herren.
9Derfor, ved mitt liv, sier Herren over hærskarene, Israels Gud, skal Moab virkelig bli som Sodoma og Ammons barn som Gomorra, overlatt til ugress og saltgruver, folketomt for alltid: resten av mitt folk skal ta deres eiendom, mitt folkes overskudd skal ta deres arv.
7Derfor vil alle i Moab gi sørgerop for Moab: nedslått til jorden, vil de gråte for mennene i Kir-Hareset.
8For Heshbons marker ligger øde, Sibhmas vintre er døde; nasjonenes herrer ble overvunnet av fruktene av hennes vinstokker; hennes vinplanter nådde til Jazer, og kom til og med til det øde landet; hennes grener strakte seg ut til sjøen.
2For Moabs døtre vil være som flakkende fugler, som et sted hvor de unge fuglene har flydd fra, ved veiene over Arnon.
7For fordi dere stolte på deres sterke festninger, vil også dere bli tatt: og Kamos vil bli ført bort som fange, sammen med hans prester og herskere.
8Angriperen vil komme mot hver by, ingen vil være trygge; dalen vil bli ødelagt, og ødeleggelse vil komme over lavlandet, som Herren har sagt.
9Reis et minnesmerke for Moab, for hun vil gå til grunne fullstendig: og hennes byer vil bli en ødemark, uten noen som bor i dem.
18Gå ned fra din herlighet, Dibon-folk, og sett dere i avfallets sted; for Moabs angriper har gått opp mot deg, og ødeleggelse er sendt på dine sterke steder.
3Klag, Hesbon, for Ai er ødelagt; rop høyt, døtre av Rabba, og kle dere i sekkestrie: gi dere over til klage, løp hit og dit og skjær dere selv; for Milkom vil bli ført bort som fange sammen med sine herrer og prester.
4Hesjbon roper ut, og Elale; deres stemme når helt til Jahas: derfor skjelver Moabs hjerte; hans sjel skjelver av frykt.
5Mitt hjerte roper for Moab; folket flykter til Soar og til Eglat-Sjelisjia: for de går opp gråtende langs Luhits skråning; på veien til Horonajim løfter de et ødeleggende skrik.
39Hvorledes er det knust! Hvordan er Moabs rygg vendt i skam! Så vil Moab bli til latter og frykt for alle rundt om ham.
3ble Moab grepet av frykt for folket, fordi de var så mange. Moab ble fylt av angst for Israels barn.
13Og Moab vil bli til skamme på grunn av Kamos, som Israels barn ble til skamme på grunn av Betel, deres håp.
1Budskapet om Moab. På en natt har Ar i Moab blitt ødelagt og er ikke lenger å se; på en natt har Kir i Moab blitt lagt i ruiner og er ikke lenger å se.
1Dette er Herrens ord: For tre synder av Moab, ja for fire, vil jeg ikke spare dem; fordi de brente Edoms konge til aske.
2Jeg vil sende ild over Moab, som skal fortære palassene i Keriot, og Moab skal dø med larm, krigsrop og lyden av basun.
34Gråten fra Hesjbon når til Elale; til Jahaza lyder deres røst; fra Soar til Horonaim og til Eglat-Selisia: for Nimrims vann vil tørke opp.
24og over Keriot, og over Bosra, og over alle byene i Moabs land, både fjern og nær.
25Moabs horn er avskåret, og hans arm er brukket, sier Herren.
10Og alle byene til Sihon, amorittkongen, som regjerte i Hesjbon, til ammonittenes grenser;
21Edom og Moab og ammonittenes barn,
23Da sa de: Dette er blod: det er klart at ødeleggelse har kommet over kongene; de har kjempet mot hverandre: nå kom, Moab, la oss ta deres gods.
8For skriket har omringet Moabs grenser; så langt som til Eglaim og Beer-Elim.
23Ammonittene og moabittene vendte seg mot folket fra Seirs fjell for å utslette dem; og da de hadde utryddet folket fra Seirs fjell, hjalp de hverandre å ødelegge hverandre.
9Derfor vil jeg avdekke Moabs grenser og byer overalt, praktfulle byer som Bet-Jesimot, Baal-Meon og helt til Kirjatajim.
4Herren vil gjøre med dem som han gjorde med Sihon og Og, amorittenes konger, og med deres land, som han ødela.
9Og Herren sa til meg: Ikke angrep Moab og gå ikke i krig mot dem, for jeg vil ikke gi dere noe av deres land, for jeg har gitt Ar til Lots barn som deres arv.
18Og dette vil bare være en liten ting for Herren: i tillegg vil han gi moabittene i deres hender.
29På den tiden drepte de omkring ti tusen moabittiske menn, alle sterke og kamptrente menn; ingen unnslapp.