Johannes 11:43
Og da han hadde sagt dette, ropte han med høy røst: Lasarus, kom ut!
Og da han hadde sagt dette, ropte han med høy røst: Lasarus, kom ut!
Da han hadde sagt dette, ropte han med høy røst: Lasarus, kom ut!
Da han hadde sagt dette, ropte han med høy røst: Lasarus, kom ut!
Da han hadde sagt dette, ropte han med høy røst: Lasarus, kom ut!
Og da han hadde sagt dette, ropte han med høy røst: Lazarus, kom ut!
Og etter å ha sagt dette, ropte han med høy røst: «Lasarus, kom ut!»
Og da han hadde sagt dette, ropte han med høy røst: Lasarus, kom ut!
Da han hadde sagt dette, ropte han med høy røst: Lazarus, kom ut!
Og da han hadde sagt dette, ropte han med høy røst, Lasarus, kom ut.
Da han hadde sagt dette, ropte han med høy røst: "Lazarus, kom ut!"
Da han hadde sagt dette, ropte han med høy røst: Lasarus, kom ut!
Etter å ha sagt dette ropte han med høy stemme: «Lazarus, kom ut!»
Da han hadde sagt dette, ropte han høyt: «Lasarus, kom ut!»
Da han hadde sagt dette, ropte han høyt: «Lasarus, kom ut!»
Da han hadde sagt dette, ropte han med høy røst: «Lasarus, kom ut!»
After saying this, he shouted in a loud voice, 'Lazarus, come out!'
Da han hadde sagt dette, ropte han med høy røst: «Lasarus, kom ut!»
Og der han dette havde sagt, raabte han med høi Røst: Lazarus, kom hid ud!
And when he thus had spoken, he cried with a loud voice, Lazarus, come forth.
Da han hadde sagt dette, ropte han med høy røst: Lasarus, kom ut!
And when he had spoken thus, he cried with a loud voice, Lazarus, come forth.
And when he thus had spoken, he cried with a loud voice, Lazarus, come forth.
Da han hadde sagt dette, ropte han med høy røst: "Lasarus, kom ut!"
Da han hadde sagt dette, ropte han med høy røst: 'Lasarus, kom ut!'
Da han hadde sagt dette, ropte han med høy røst: Lasarus, kom ut!
And{G2532} when he{G2036} had thus{G5023} spoken,{G2036} he cried{G2905} with a{G5456} loud{G3173} voice,{G5456} Lazarus,{G2976} come{G1204} forth.{G1854}
And{G2532} when he thus{G5023} had spoken{G2036}{(G5631)}, he cried{G2905}{(G5656)} with a loud{G3173} voice{G5456}, Lazarus{G2976}, come{G1204}{(G5773)} forth{G1854}.
And when he thus had spoken he cryed wt a loud voyce. Lazarus come forthe.
Whan he had sayde this, he cryed loude: Lazarus come forth.
As hee had spoken these things, hee cried with a loude voyce, Lazarus, come foorth.
And when he thus had spoken, he cryed with a loude voyce: Lazarus, come foorth.
And when he thus had spoken, he cried with a loud voice, ‹Lazarus, come forth.›
When he had said this, he cried with a loud voice, "Lazarus, come out!"
And these things saying, with a loud voice he cried out, `Lazarus, come forth;'
And when he had thus spoken, he cried with a loud voice, Lazarus, come forth.
And when he had thus spoken, he cried with a loud voice, Lazarus, come forth.
When he had said this, he cried with a loud voice, "Lazarus, come out!"
When he had said this, he shouted in a loud voice,“Lazarus, come out!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
44 Den døde kom ut, bundet med likklær rundt hender og føtter, og med en duk over ansiktet. Jesus sa til dem: Løs ham og la ham gå.
45 Mange av de jødene som hadde kommet til Maria og sett hva Jesus hadde gjort, trodde nå på ham.
11 Etter at han hadde sagt dette, sa han til dem: Vår venn Lasarus har sovnet, men jeg går for å vekke ham opp.
12 Hans disipler sa da til ham: Herre, hvis han sover, vil han bli frisk.
13 Men Jesus hadde talt om hans død, men de trodde han snakket om vanlig søvn.
14 Da sa Jesus rett ut til dem: Lasarus er død.
15 Og for deres skyld er jeg glad for at jeg ikke var der, så dere kan tro; men la oss gå til ham.
28 Da hun hadde sagt dette, gikk hun og kalte på sin søster Maria i skjul og sa: Mesteren er her og kaller på deg.
29 Da Maria hørte det, reiste hun seg straks og gikk ut til ham.
30 Jesus var ennå ikke kommet inn i landsbyen, men var fortsatt på stedet der Marta hadde møtt ham.
31 Jødene som var inni huset hos henne og trøstet henne, så da Maria reiste seg hastig og gikk ut. De fulgte etter henne, i den tro at hun gikk til graven for å gråte der.
32 Da Maria kom dit Jesus var og så ham, falt hun ned for hans føtter og sa: Herre, hadde du vært her, ville ikke min bror vært død.
33 Da Jesus så henne gråte, og jødene som fulgte med henne gråte, ble han dypt beveget i sin ånd og opprørt,
34 og sa: Hvor har dere lagt ham? De svarte: Herre, kom og se.
35 Jesus gråt.
23 Jesus sa til henne: Din bror skal stå opp igjen.
24 Marta sa til ham: Jeg vet han skal stå opp i oppstandelsen på den siste dag.
25 Jesus sa til henne: Jeg er oppstandelsen og livet; den som tror på meg, skal leve om han enn dør.
17 Nå hadde folket som var sammen med ham da han ropte Lasarus ut av graven og oppreiste ham fra de døde, spredt det glade budskapet om dette.
14 Han gikk bort og rørte ved båren, og de som bar den, stanset. Han sa: Unge mann, jeg sier deg, reis deg opp.
15 Den døde mannen satte seg opp og begynte å tale, og Jesus ga ham til hans mor.
37 Men noen av dem sa: Kunne ikke han som åpnet den blindes øyne, også ha gjort at denne mannen ikke døde?
38 Jesus ble igjen dypt beveget i sitt hjerte og kom til graven. Det var en hule, og en stein lå foran åpningen.
39 Jesus sa: Ta bort steinen. Marta, den dødes søster, sa: Herre, han lukter allerede, for han har vært død i fire dager.
40 Jesus sa til henne: Sa jeg ikke at hvis du trodde, skulle du få se Guds herlighet?
41 Da tok de bort steinen. Og Jesus løftet blikket mot himmelen og sa: Far, jeg takker deg for at du har hørt meg.
42 Jeg visste at du alltid hører meg, men jeg sa det for folkets skyld som står her, for at de skal tro at du har sendt meg.
17 Da Jesus kom, fikk han vite at Lasarus allerede hadde ligget i graven i fire dager.
1 Det var en mann som het Lasarus, som var syk; han var fra Betania, byen til Maria og hennes søster Marta.
1 Seks dager før påsken kom Jesus til Betania, hvor Lasarus var, han som Jesus hadde vekket opp fra de døde.
52 Alle gråt og klaget over henne, men han sa: Gråt ikke! Hun er ikke død, men sover.
53 De lo av ham, sikre på at hun var død.
54 Men Jesus tok henne i hånden og sa: Barn, stå opp!
3 Søstrene sendte bud til ham og sa: Herre, din kjære venn er syk.
4 Da Jesus hørte det, sa han: Denne sykdommen fører ikke til død, men til Guds ære, slik at Guds Sønn kan bli æret gjennom den.
5 Jesus hadde kjærlighet i sitt hjerte for Marta, hennes søster og Lasarus.
6 Da han fikk høre at Lasarus var syk, ble han likevel værende der han var i to dager.
9 En stor skare av jødene fikk vite at han var der og kom, ikke bare på grunn av Jesus, men også for å se Lasarus, som han hadde vekket opp fra de døde.
20 Da Marta hørte at Jesus var på vei, gikk hun ut for å møte ham, men Maria ble sittende hjemme.
21 Marta sa til Jesus: Herre, hadde du vært her, ville ikke min bror vært død.
28 Ikke undre dere over dette, for den tid kommer da alle som er i gravene skal høre hans røst,
38 Da de kom til huset til synagogeforstanderen, så han uro og gråtende og ropende mennesker.
39 Da han hadde kommet inn, sa han til dem: Hvorfor gråter dere og lager støy? Barnet er ikke dødt, men sover.
25 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den tid kommer, og den er nå, da de døde skal høre Guds Sønns røst, og de som hører, skal leve.
41 Og han tok hennes hånd og sa: Talita kumi, som betyr: Jente, jeg sier deg, stå opp.
8 For Jesus hadde sagt til ham: Kom ut av mannen, du urene ånd.
25 Men da folkemengden var sendt ut, gikk han inn og tok henne ved hånden; og jenta reiste seg.
49 Jesus stanset og sa: Kall ham hit. Og de ropte på den blinde mannen og sa til ham: Vær ved godt mot, reis deg, han kaller på deg.
23 Og i dødsriket, hvor han var i pine, løftet han blikket og så Abraham langt borte og Lasarus i hans fang.
40 Jesus stanset og ba om at han skulle føres til ham. Da han kom nær, spurte han: