Lukas 8:52
Alle gråt og klaget over henne, men han sa: Gråt ikke! Hun er ikke død, men sover.
Alle gråt og klaget over henne, men han sa: Gråt ikke! Hun er ikke død, men sover.
Alle gråt og jamret over henne. Men han sa: Gråt ikke! Hun er ikke død, hun sover.
Alle gråt og jamret over henne. Men han sa: Gråt ikke! Hun er ikke død, hun sover.
Alle gråt og jamret over henne. Men han sa: Gråt ikke! Hun er ikke død, hun sover.
Og alle gråt og sørget for henne: men han sa, Gråt ikke; hun er ikke død, men sover.
Og alle gråt og sørget over henne; men han sa: Gråt ikke; hun er ikke død, men sover.
Og alle gråt og klagde over henne; men han sa: Gråt ikke; hun er ikke død, men sover.
Alle gråt og sørget over henne, men han sa: Gråt ikke, hun er ikke død, men sover.
Alle gråt og holdt klage over henne. Men han sa: Gråt ikke! Hun er ikke død, men sover.
Alle gråt og klaget over henne. Men han sa: Gråt ikke, hun er ikke død, hun sover.
Alle gråt og sørget over henne, men han sa: Gråt ikke. Hun er ikke død, men sover.
Alle gråt og sørget over henne, men Jesus sa: «Gråt ikke, hun er ikke død, hun sover.»
Alle gråt og sørget over henne, men han sa: Gråt ikke. Hun er ikke død, men sover.
Alle gråt og klaget over henne. Men han sa: Gråt ikke! Hun er ikke død, men sover.
Everyone was weeping and mourning for her, but He said, "Stop weeping; she is not dead but asleep."
Alle gråt og klaget over henne, men Jesus sa: "Gråt ikke! Hun er ikke død, hun sover."
Men de græd alle og holdt Veeklage over hende; men han sagde: Græder ikke; hun er ikke død, men hun sover.
And all wept, and bewailed her: but he said, Weep not; she is not dead, but sleepeth.
Alle gråt og sørget over henne, men han sa: Gråt ikke, hun er ikke død, men sover.
And all wept, and mourned for her: but he said, Weep not; she is not dead, but sleeps.
And all wept, and bewailed her: but he said, Weep not; she is not dead, but sleepeth.
Alle gråt og sørget over henne, men han sa: "Gråt ikke. Hun er ikke død, men sover."
De var alle gråtende og sørgende over henne, men han sa, 'Gråt ikke; hun er ikke død, men sover.'
Alle gråt og sørget over henne, men han sa: Gråt ikke! Hun er ikke død, men sover.
And{G1161} all{G3956} were weeping,{G2799} and{G2532} bewailing{G2875} her:{G846} but{G1161} he said,{G2036} Weep{G2799} not;{G3361} for she is{G599} not{G3756} dead,{G599} but{G235} sleepeth.{G2518}
And{G1161} all{G3956} wept{G2799}{(G5707)}, and{G2532} bewailed{G2875}{(G5710)} her{G846}: but{G1161} he said{G2036}{(G5627)}, Weep{G2799}{(G5720)} not{G3361}; she is{G599} not{G3756} dead{G599}{(G5627)}, but{G235} sleepeth{G2518}{(G5719)}.
Every body weept and sorowed for her. And he sayde: Wepe not: for she is not deed but slepeth.
They wepte all, and sorowed for her. But he sayde: Wepe not, for she is not deed, but slepeth.
And all wept, and sorowed for her: but he sayd, Weepe not: for she is not dead, but sleepeth.
Euery body wept, & sorowed for her. And he sayde: Weepe not, the damsell is not dead, but slepeth.
And all wept, and bewailed her: but he said, ‹Weep not; she is not dead, but sleepeth.›
All were weeping and mourning her, but he said, "Don't weep. She isn't dead, but sleeping."
and they were all weeping, and beating themselves for her, and he said, `Weep not, she did not die, but doth sleep;
And all were weeping, and bewailing her: but he said, Weep not; for she is not dead, but sleepeth.
And all were weeping, and bewailing her: but he said, Weep not; for she is not dead, but sleepeth.
All were weeping and mourning her, but he said, "Don't weep. She isn't dead, but sleeping."
Now they were all wailing and mourning for her, but he said,“Stop your weeping; she is not dead but asleep!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
38 Da de kom til huset til synagogeforstanderen, så han uro og gråtende og ropende mennesker.
39 Da han hadde kommet inn, sa han til dem: Hvorfor gråter dere og lager støy? Barnet er ikke dødt, men sover.
40 De lo av ham, men han sendte dem alle ut, tok med barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå.
41 Og han tok hennes hånd og sa: Talita kumi, som betyr: Jente, jeg sier deg, stå opp.
42 Jenten reiste seg straks opp og begynte å gå omkring; hun var tolv år gammel. Og de var aldeles ute av seg av undring.
53 De lo av ham, sikre på at hun var død.
54 Men Jesus tok henne i hånden og sa: Barn, stå opp!
55 Hennes ånd vendte tilbake, og hun reiste seg straks. Jesus ga ordre om at hun skulle få noe å spise.
56 Foreldrene ble helt forundret, men han ba dem om ikke å fortelle noen hva som hadde skjedd.
23 Og da Jesus kom inn i høvdingens hus og så fløytespillerne og folkets larm,
24 sa han: Gå bort, for jenta er ikke død, men sover. Og de lo av ham.
25 Men da folkemengden var sendt ut, gikk han inn og tok henne ved hånden; og jenta reiste seg.
49 Mens han talte enda, kom det en fra synagogeforstanderens hus og sa: Din datter er død. Bry læreren ikke lenger.
50 Men Jesus hørte det og svarte: Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli frelst.
51 Da han kom til huset, tillot han ingen andre enn Peter, Johannes, Jakob og jentas foreldre å gå inn med ham.
11 En stund etter dro han til en by kalt Nain; og disiplene hans dro med ham, sammen med en stor folkemengde.
12 Da han nærmet seg byporten, ble en død mann båret ut, hans mors eneste sønn, og hun var enke; en stor skare fra byen fulgte henne.
13 Da Herren så henne, fikk han medfølelse med henne og sa: Ikke vær trist.
14 Han gikk bort og rørte ved båren, og de som bar den, stanset. Han sa: Unge mann, jeg sier deg, reis deg opp.
15 Den døde mannen satte seg opp og begynte å tale, og Jesus ga ham til hans mor.
18 Mens han sa dette til dem, kom en høvding og tilba ham og sa: Min datter er nettopp død; men kom og legg hånden din på henne, så vil hun leve.
42 for han hadde en eneste datter, omkring tolv år gammel, og hun lå for døden. Mens Jesus var på vei, trengte folkemengden seg rundt ham.
31 Jødene som var inni huset hos henne og trøstet henne, så da Maria reiste seg hastig og gikk ut. De fulgte etter henne, i den tro at hun gikk til graven for å gråte der.
32 Da Maria kom dit Jesus var og så ham, falt hun ned for hans føtter og sa: Herre, hadde du vært her, ville ikke min bror vært død.
33 Da Jesus så henne gråte, og jødene som fulgte med henne gråte, ble han dypt beveget i sin ånd og opprørt,
34 og sa: Hvor har dere lagt ham? De svarte: Herre, kom og se.
35 Jesus gråt.
35 Mens han ennå talte, kom noen fra synagogeforstanderens hus og sa: Din datter er død. Hvorfor bryr du Mesteren lenger?
36 Men Jesus overhørte ordene og sa til synagogeforstanderen: Frykt ikke, bare tro.
23 Og han ba innstendig: Min lille datter ligger for døden. Jeg ber deg komme og legge hendene på henne, så hun kan bli frisk og leve.
11 Etter at han hadde sagt dette, sa han til dem: Vår venn Lasarus har sovnet, men jeg går for å vekke ham opp.
12 Hans disipler sa da til ham: Herre, hvis han sover, vil han bli frisk.
13 Men Jesus hadde talt om hans død, men de trodde han snakket om vanlig søvn.
14 Da sa Jesus rett ut til dem: Lasarus er død.
10 Hun gikk og fortalte det til dem som hadde vært med ham, mens de sørget og gråt.
37 Og det skjedde i de dager at hun ble syk og døde; og da hun var vasket, la de henne i et rom ovenpå.
13 De sa til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun svarte: Fordi de har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.
40 Men Peter sendte dem alle ut, knelte ned og ba; og vendte seg mot kroppen, sa han: Tabita, stå opp. Og hun åpnet øynene, og da hun så Peter, satte hun seg opp.
43 Og da han hadde sagt dette, ropte han med høy røst: Lasarus, kom ut!
44 Den døde kom ut, bundet med likklær rundt hender og føtter, og med en duk over ansiktet. Jesus sa til dem: Løs ham og la ham gå.
11 Maria sto utenfor graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg og så inn i graven.
31 Han gikk bort til henne, tok henne i hånden og hjalp henne opp. Da forlot feberen henne, og hun tjente dem.
15 Han rørte ved hånden hennes, og feberen forlot henne, og hun sto opp og stelte for ham.
15 Jesus sa til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter? Hun trodde det var gartneren og sa til ham: Herre, hvis du har tatt ham bort, så si meg hvor du har lagt ham, så jeg kan hente ham.
10 Straks falt hun ned ved hans føtter og døde. De unge mennene kom inn, fant henne død, og bar henne ut og begravde henne ved siden av mannen.
27 Men Jesus tok ham i hånden og reiste ham opp, og han sto opp.
12 Og disiplene hans kom, tok hans kropp og gravla den; og de gikk og fortalte Jesus hva som hadde skjedd.
24 Da kom de til ham og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Han våknet og truet vinden og bølgene, og stormen la seg, og det ble stille.
7 Og Jesus kom og rørte ved dem og sa: Reist dere og frykt ikke.
22 Men Jesus sa til ham: Følg meg, og la de døde begrave sine døde.