Johannes 20:13
De sa til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun svarte: Fordi de har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.
De sa til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun svarte: Fordi de har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.
De sa til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun sa til dem: Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.
De sier til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun sier til dem: De har tatt Herren min, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.
De sa til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du?» Hun svarte: «De har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.»
Og de sa til henne: "Kvinne, hvorfor gråter du?" Hun svarte dem: "Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham."
De sier til henne: "Kvinne, hvorfor gråter du?" Hun sier til dem: "Fordi de har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham."
Og de sa til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun sa til dem: Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.
De sa til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun svarte: Fordi de har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.
Og de sier til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun sier til dem: Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.
De sa til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du?» Hun svarte: «De har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.»
De sa til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun svarte dem: Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.
De sa til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du?» Hun svarte: «Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.»
De sa til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du?» Og hun svarte dem: «Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.»
De sa til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du?» Og hun svarte dem: «Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.»
De sa til henne: 'Kvinne, hvorfor gråter du?' Hun svarte dem: 'Fordi de har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.'
The angels said to her, 'Woman, why are you weeping?' She said to them, 'Because they have taken away my Lord, and I do not know where they have laid him.'
De sier til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du?» Hun sier til dem: «Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.»
Og de sagde til hende: Qvinde! hvi græder du? Hun sagde til dem: Fordi de have taget min Herre bort, og jeg veed ikke, hvor de have lagt ham.
And they say unto her, Woman, why weepest thou? She saith unto them, Because they have taken away my Lord, and I know not where they have laid him.
De sa til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun svarte: Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.
And they said to her, Woman, why are you weeping? She said to them, Because they have taken away my Lord, and I do not know where they have laid him.
And they say unto her, Woman, why weepest thou? She saith unto them, Because they have taken away my Lord, and I know not where they have laid him.
De sa til henne: "Kvinne, hvorfor gråter du?" Hun sa til dem: "Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham."
De sier til henne: 'Kvinne, hvorfor gråter du?' Hun sier til dem: 'Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.'
De sa til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun svarte: Fordi de har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.
And{G2532} they{G1565} say{G3004} unto her,{G846} Woman,{G1135} why{G5101} weepest thou?{G2799} She saith{G3004} unto them,{G846} Because{G3754} they have taken away{G142} my{G3450} Lord,{G2962} and{G2532} I know{G1492} not{G3756} where{G4226} they have laid{G5087} him.{G846}
And{G2532} they{G1565} say{G3004}{(G5719)} unto her{G846}, Woman{G1135}, why{G5101} weepest thou{G2799}{(G5719)}? She saith{G3004}{(G5719)} unto them{G846}, Because{G3754} they have taken away{G142}{(G5656)} my{G3450} Lord{G2962}, and{G2532} I know{G1492}{(G5758)} not{G3756} where{G4226} they have laid{G5087}{(G5656)} him{G846}.
And they sayde vnto her: woman why wepest thou? She sayde vnto the: For they have taken awaye my LORde and I wote not where they have layde him.
And they sayde vnto her: Woma, why wepest thou? She saide vnto the: They haue taken awaye my LORDE, & I wote not where they haue layed hi.
And they said vnto her, Woman, why weepest thou? She said vnto them, They haue taken away my Lord, and I know not where they haue laide him.
They saye vnto her: Woman, why weepest thou? She saith vnto the: For they haue taken away my Lorde, & I wote not where they haue layde him.
And they say unto her, Woman, why weepest thou? She saith unto them, Because they have taken away my Lord, and I know not where they have laid him.
They told her, "Woman, why are you weeping?" She said to them, "Because they have taken away my Lord, and I don't know where they have laid him."
And they say to her, `Woman, why dost thou weep?' she saith to them, `Because they took away my Lord, and I have not known where they laid him;'
And they say unto her, Woman, why weepest thou? She saith unto them, Because they have taken away my Lord, and I know not where they have laid him.
And they say unto her, Woman, why weepest thou? She saith unto them, Because they have taken away my Lord, and I know not where they have laid him.
They told her, "Woman, why are you weeping?" She said to them, "Because they have taken away my Lord, and I don't know where they have laid him."
They said to her,“Woman, why are you weeping?” Mary replied,“They have taken my Lord away, and I do not know where they have put him!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 Idet hun sa dette, snudde hun seg og så Jesus stå der, men hun forsto ikke at det var Jesus.
15 Jesus sa til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter? Hun trodde det var gartneren og sa til ham: Herre, hvis du har tatt ham bort, så si meg hvor du har lagt ham, så jeg kan hente ham.
16 Jesus sa til henne: Maria! Da snudde hun seg og sa til ham på hebraisk: Rabboni! (det betyr Mester).
1 Tidlig den første dag i uken, mens det ennå var mørkt, kom Maria Magdalena til stedet og så at steinen var fjernet.
2 Hun løp da til Simon Peter og den andre disippelen som Jesus elsket, og sa til dem: De har tatt Herren bort fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.
3 Peter og den andre disippelen gikk derfor ut til graven.
9 For de hadde ennå ikke forstått Skriften som sier at han måtte oppstå fra de døde.
10 Disiplene gikk så tilbake til sitt eget hjem.
11 Maria sto utenfor graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg og så inn i graven.
12 Hun så to hvitkledde engler sitte der Jesu kropp hadde ligget, en ved hodet og en ved føttene.
31 Jødene som var inni huset hos henne og trøstet henne, så da Maria reiste seg hastig og gikk ut. De fulgte etter henne, i den tro at hun gikk til graven for å gråte der.
32 Da Maria kom dit Jesus var og så ham, falt hun ned for hans føtter og sa: Herre, hadde du vært her, ville ikke min bror vært død.
33 Da Jesus så henne gråte, og jødene som fulgte med henne gråte, ble han dypt beveget i sin ånd og opprørt,
34 og sa: Hvor har dere lagt ham? De svarte: Herre, kom og se.
35 Jesus gråt.
5 Men engelen sa til kvinnene: Frykt ikke! Jeg vet at dere leter etter Jesus, som ble korsfestet.
6 Han er ikke her, for han er stått opp, slik han sa. Kom og se stedet hvor han lå.
7 Gå raskt og fortell hans disipler at han er stått opp fra de døde. Han går foran dere til Galilea, der skal dere se ham. Nå har jeg sagt dere det.
8 De forlot graven raskt, fylt av frykt og stor glede, og løp for å gi disiplene beskjed.
10 Hun gikk og fortalte det til dem som hadde vært med ham, mens de sørget og gråt.
11 Men da de hørte at han levde og var blitt sett av henne, trodde de det ikke.
2 Tidlig om morgenen den første dagen i uken, kom de til graven da solen gikk opp.
3 De sa til hverandre: Hvem skal rulle bort steinen fra inngangen for oss?
4 Men da de så opp, la de merke til at steinen var rullet bort, og den var veldig stor.
5 Da de gikk inn i graven, så de en ung mann sitte på høyre side, kledd i en hvit kappe, og de ble fylt av undring.
6 Han sa til dem: Vær ikke bekymret. Dere leter etter Jesus fra Nasaret, han som ble korsfestet; han er stått opp; han er ikke her. Se, stedet hvor de la ham!
7 Men gå og si til hans disipler og Peter: Han går foran dere til Galilea; der vil dere se ham, slik han har sagt dere.
8 De gikk raskt ut fra graven, for de var grepet av frykt og stor undring. De sa ingenting til noen, for de var fylt av frykt.
5 Og mens de bøyde ansiktene mot jorden i frykt, sa disse til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
6 Han er ikke her, han har stått opp igjen: husk hva han sa til dere da han fortsatt var i Galilea, og sa,
18 Maria Magdalena gikk og fortalte disiplene: Jeg har sett Herren! Og hun fortalte dem det han hadde sagt til henne.
1 Men den første dagen i uken, ved daggry, kom de til stedet der hans kropp var blitt lagt, og tok med seg krydderiene de hadde gjort i stand.
2 Og de så at steinen var rullet bort.
3 Og de gikk inn, men Herrens Jesu kropp var ikke der.
22 Og det var noen kvinner blant oss som forundret oss, for de gikk tidlig til graven,
23 og hans kropp var ikke der; de kom og sa at de hadde sett et syn av engler som sa at han lever.
24 Og noen av dem som var med oss dro til graven, og fant det slik kvinnene hadde sagt, men ham så de ikke.
47 Maria Magdalena og Maria, mor til Joses, så hvor han ble lagt.
55 Kvinnene som hadde fulgt ham fra Galilea, fulgte etter og så graven og hvordan hans kropp ble lagt der.
37 Men de ble forferdet og redde, for de trodde de så en ånd.
38 Og han sa til dem: Hvorfor er dere engstelige, og hvorfor er hjertene deres fulle av tvil?
12 Men Peter reiste seg og løp til graven, og da han bøyde seg inn så han kun linklærne, og gikk hjem, full av undring over det som hadde skjedd.
60 og la det i sin egen nye grav som han hadde hogd ut i klippen. Han rullet en stor stein foran inngangen til graven og gikk bort.
5 Han bøyde seg ned og så linteklærne ligge der, men gikk ikke inn.
6 Da Simon Peter kom etter, gikk han inn i graven og så linteklærne.
52 Alle gråt og klaget over henne, men han sa: Gråt ikke! Hun er ikke død, men sover.
53 De lo av ham, sikre på at hun var død.
2 Og se, det kom et stort jordskjelv; for en Herrens engel steg ned fra himmelen og rullet steinen bort, og satte seg på den.
17 Og han sa til dem: Hva er det dere snakker om mens dere går?
13 og sa: Si at hans disipler kom om natten og stjal ham mens vi sov.