Johannes 11:31
Jødene som var inni huset hos henne og trøstet henne, så da Maria reiste seg hastig og gikk ut. De fulgte etter henne, i den tro at hun gikk til graven for å gråte der.
Jødene som var inni huset hos henne og trøstet henne, så da Maria reiste seg hastig og gikk ut. De fulgte etter henne, i den tro at hun gikk til graven for å gråte der.
Jødene som var hos henne i huset og trøstet henne, så at Maria brått reiste seg og gikk ut; de fulgte etter og sa: Hun går til graven for å gråte der.
Jødene som var hos henne i huset og trøstet henne, så at Maria brått reiste seg og gikk ut; de fulgte etter henne og sa: Hun går til graven for å gråte der.
Jødene som var hos henne i huset og trøstet henne, så at Maria hastig reiste seg og gikk ut. De fulgte etter henne og sa: Hun går til graven for å gråte der.
Da jødene som var med henne i huset, og trøstet henne, så at Maria stod brått opp og gikk ut, fulgte de etter henne, og sa: Hun går til graven for å gråte der.
Da jødene, som var sammen med Maria i huset for å trøste henne, så at hun stod opp raskt og gikk ut, sa: «Hun går til graven for å gråte der.»
Jødene som var med henne i huset og trøstet henne, da de så Maria reise seg raskt og gå ut, fulgte etter henne og sa: Hun går til graven for å gråte der.
Da jødene som var i huset og trøstet henne så at Maria reiste seg raskt og gikk ut, fulgte de etter henne. De trodde at hun gikk til graven for å gråte der.
Da jødene som var med henne i huset og trøstet henne, så at Maria reiste seg hastig og gikk ut, fulgte de etter henne og sa: Hun går til graven for å gråte der.
Da jødene som var sammen med henne i huset og trøstet henne, så at Maria reiste seg raskt og gikk ut, fulgte de etter henne, idet de trodde hun ville gå til graven for å gråte der.
Da jødene, som var med henne i huset og trøstet henne, så at Maria reiste seg raskt og gikk ut, fulgte de etter henne og sa: Hun går til graven for å gråte der.
Jødene som var hos Marta i huset og trøstet henne, så at Maria hastig reiste seg og gikk ut, og de fulgte etter henne og sa: «Hun går til graven for å gråte der.»
Jødene som var hjemme hos henne og trøstet henne, fulgte etter Maria da de så at hun raskt reiste seg og gikk ut. De tenkte: «Hun går til graven for å gråte der.»
Jødene som var hjemme hos henne og trøstet henne, fulgte etter Maria da de så at hun raskt reiste seg og gikk ut. De tenkte: «Hun går til graven for å gråte der.»
Da de jødene som var sammen med Maria i huset og trøstet henne, så at hun reiste seg hastig og gikk ut, fulgte de etter henne. De trodde hun gikk til graven for å gråte der.
The Jews who were with her in the house, comforting her, saw how Mary quickly got up and went out. They followed her, supposing she was going to the tomb to weep there.
Da jødene som var sammen med Maria i huset og trøstet henne, så at hun hastig reiste seg og gikk ut, fulgte de etter henne. De trodde at hun gikk til graven for å gråte der.
Da nu Jøderne, som vare hos hende i Huset og trøstede hende, saae, at Maria stod hastelig op og gik ud, fulgte de hende og sagde: Hun gaaer bort til Graven for at græde der.
The Jews then which were with her in the house, and comforted her, when they saw Mary, that she rose up hastily and went out, followed her, saying, She goeth unto the grave to weep there.
Da jødene som var hos henne i huset og trøstet henne, så at Maria reiste seg opp i all hast og gikk ut, fulgte de etter henne. De trodde hun skulle til graven for å gråte der.
The Jews then who were with her in the house, and comforting her, when they saw Mary get up hastily and go out, followed her, saying, She is going to the grave to weep there.
The Jews then which were with her in the house, and comforted her, when they saw Mary, that she rose up hastily and went out, followed her, saying, She goeth unto the grave to weep there.
Da jødene som var med henne i huset og trøstet henne så at Maria reiste seg raskt og gikk ut, fulgte de etter henne og sa: "Hun går til graven for å gråte der."
Jødene som var med henne i huset og trøstet henne, så at Maria reiste seg hastig og gikk ut, og de fulgte etter henne, i den tro at hun gikk til graven for å gråte der.
Jødene som var med henne i huset og trøstet henne, så at Maria raskt reiste seg og gikk ut. De fulgte etter henne, i den tro at hun skulle gå til graven for å gråte der.
The Jews{G2453} then{G3767} who were{G5607} with{G3326} her{G846} in{G1722} the house,{G3614} and{G2532} were{G5607} consoling{G3888} her,{G846} when they saw{G1492} Mary,{G3137} that{G3754} she rose up{G450} quickly and{G2532} went out,{G1831} followed{G190} her,{G846} supposing{G3004} that she was going{G5217} unto{G1519} the tomb{G3419} to{G2443} weep{G2799} there.{G3754}
The Jews{G2453} then{G3767} which{G3588} were{G5607}{(G5752)} with{G3326} her{G846} in{G1722} the house{G3614}, and{G2532} comforted{G3888}{(G5740)} her{G846}, when they saw{G1492}{(G5631)} Mary{G3137}, that{G3754} she rose up{G450}{(G5627)} hastily{G5030} and{G2532} went out{G1831}{(G5627)}, followed{G190}{(G5656)} her{G846}, saying{G3004}{(G5723)},{G3754} She goeth{G5217}{(G5719)} unto{G1519} the grave{G3419} to{G2443} weep{G2799}{(G5661)} there{G1563}.
The Iewes then which were with her in the housse and comforted her when they sawe Mary that she rose vp hastely and went out folowed her saying: She goeth vnto the grave to wepe there.
The Iewes that were wt her in the house and comforted her, whan they sawe Mary, that she rose vp haistely, & wente out, they folowed her, & saide: She goeth to the graue, to wepe there.
The Iewes then which were with her in the house, and comforted her, when they sawe Marie, that she rose vp hastily, & went out, folowed her, saying, She goeth vnto the graue, to weepe there.
The Iewes then which were with her in the house & comforted her, when they sawe Marie that she rose vp hastelye, and went out, folowed her, saying: She goeth vnto the graue, to weepe there.
The Jews then which were with her in the house, and comforted her, when they saw Mary, that she rose up hastily and went out, followed her, saying, She goeth unto the grave to weep there.
Then the Jews who were with her in the house, and were consoling her, when they saw Mary, that she rose up quickly and went out, followed her, saying, "She is going to the tomb to weep there."
the Jews, therefore, who were with her in the house, and were comforting her, having seen Mary that she rose up quickly and went forth, followed her, saying -- `She doth go away to the tomb, that she may weep there.'
The Jews then who were with her in the house, and were consoling her, when they saw Mary, that she rose up quickly and went out, followed her, supposing that she was going unto the tomb to weep there.
The Jews then who were with her in the house, and were consoling her, when they saw Mary, that she rose up quickly and went out, followed her, supposing that she was going unto the tomb to weep there.
Then the Jews who were with her in the house, and were consoling her, when they saw Mary, that she rose up quickly and went out, followed her, saying, "She is going to the tomb to weep there."
Then the people who were with Mary in the house consoling her saw her get up quickly and go out. They followed her, because they thought she was going to the tomb to weep there.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32 Da Maria kom dit Jesus var og så ham, falt hun ned for hans føtter og sa: Herre, hadde du vært her, ville ikke min bror vært død.
33 Da Jesus så henne gråte, og jødene som fulgte med henne gråte, ble han dypt beveget i sin ånd og opprørt,
34 og sa: Hvor har dere lagt ham? De svarte: Herre, kom og se.
35 Jesus gråt.
36 Jødene sa da: Se hvor høyt han elsket ham!
28 Da hun hadde sagt dette, gikk hun og kalte på sin søster Maria i skjul og sa: Mesteren er her og kaller på deg.
29 Da Maria hørte det, reiste hun seg straks og gikk ut til ham.
30 Jesus var ennå ikke kommet inn i landsbyen, men var fortsatt på stedet der Marta hadde møtt ham.
19 Mange jøder var kommet til Marta og Maria for å trøste dem i sorgen over broren.
20 Da Marta hørte at Jesus var på vei, gikk hun ut for å møte ham, men Maria ble sittende hjemme.
21 Marta sa til Jesus: Herre, hadde du vært her, ville ikke min bror vært død.
10 Disiplene gikk så tilbake til sitt eget hjem.
11 Maria sto utenfor graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg og så inn i graven.
10 Hun gikk og fortalte det til dem som hadde vært med ham, mens de sørget og gråt.
38 Da de kom til huset til synagogeforstanderen, så han uro og gråtende og ropende mennesker.
39 Da han hadde kommet inn, sa han til dem: Hvorfor gråter dere og lager støy? Barnet er ikke dødt, men sover.
1 Det var en mann som het Lasarus, som var syk; han var fra Betania, byen til Maria og hennes søster Marta.
2 (Maria, hvis bror Lasarus var syk, var den samme Maria som salvet Herren med olje og tørket føttene hans med sitt hår.)
3 Søstrene sendte bud til ham og sa: Herre, din kjære venn er syk.
17 Da Jesus kom, fikk han vite at Lasarus allerede hadde ligget i graven i fire dager.
51 Da han kom til huset, tillot han ingen andre enn Peter, Johannes, Jakob og jentas foreldre å gå inn med ham.
52 Alle gråt og klaget over henne, men han sa: Gråt ikke! Hun er ikke død, men sover.
53 De lo av ham, sikre på at hun var død.
54 Men Jesus tok henne i hånden og sa: Barn, stå opp!
38 Jesus ble igjen dypt beveget i sitt hjerte og kom til graven. Det var en hule, og en stein lå foran åpningen.
39 Jesus sa: Ta bort steinen. Marta, den dødes søster, sa: Herre, han lukter allerede, for han har vært død i fire dager.
23 Jesus sa til henne: Din bror skal stå opp igjen.
43 Og da han hadde sagt dette, ropte han med høy røst: Lasarus, kom ut!
44 Den døde kom ut, bundet med likklær rundt hender og føtter, og med en duk over ansiktet. Jesus sa til dem: Løs ham og la ham gå.
45 Mange av de jødene som hadde kommet til Maria og sett hva Jesus hadde gjort, trodde nå på ham.
15 Jesus sa til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter? Hun trodde det var gartneren og sa til ham: Herre, hvis du har tatt ham bort, så si meg hvor du har lagt ham, så jeg kan hente ham.
5 Jesus hadde kjærlighet i sitt hjerte for Marta, hennes søster og Lasarus.
6 Da han fikk høre at Lasarus var syk, ble han likevel værende der han var i to dager.
11 En stund etter dro han til en by kalt Nain; og disiplene hans dro med ham, sammen med en stor folkemengde.
12 Da han nærmet seg byporten, ble en død mann båret ut, hans mors eneste sønn, og hun var enke; en stor skare fra byen fulgte henne.
13 Da Herren så henne, fikk han medfølelse med henne og sa: Ikke vær trist.
13 De sa til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun svarte: Fordi de har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.
2 Hun løp da til Simon Peter og den andre disippelen som Jesus elsket, og sa til dem: De har tatt Herren bort fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.
3 Peter og den andre disippelen gikk derfor ut til graven.
15 Og for deres skyld er jeg glad for at jeg ikke var der, så dere kan tro; men la oss gå til ham.
47 Maria Magdalena og Maria, mor til Joses, så hvor han ble lagt.
38 Mens de var på vandring, kom han til en by, og en kvinne ved navn Marta tok imot ham i sitt hus.
12 Og disiplene hans kom, tok hans kropp og gravla den; og de gikk og fortalte Jesus hva som hadde skjedd.
17 Nå hadde folket som var sammen med ham da han ropte Lasarus ut av graven og oppreiste ham fra de døde, spredt det glade budskapet om dette.
9 En stor skare av jødene fikk vite at han var der og kom, ikke bare på grunn av Jesus, men også for å se Lasarus, som han hadde vekket opp fra de døde.
39 Da reiste Maria seg og dro i all hast til fjellbygdene, til en by i Juda;
40 Marta var derimot opptatt med alt arbeidet rundt serveringen. Hun kom bort til ham og sa: «Herre, bryr du deg ikke om at min søster har latt meg være alene med alt arbeidet? Si til henne at hun skal hjelpe meg.»
41 De hadde fulgt ham i Galilea og tjent ham; og mange andre kvinner som hadde gått opp sammen med ham til Jerusalem.
25 Men da folkemengden var sendt ut, gikk han inn og tok henne ved hånden; og jenta reiste seg.
11 Etter at han hadde sagt dette, sa han til dem: Vår venn Lasarus har sovnet, men jeg går for å vekke ham opp.