Johannes 6:49
Fedrene deres spiste manna i ørkenen, og de døde.
Fedrene deres spiste manna i ørkenen, og de døde.
Deres fedre spiste manna i ørkenen og døde.
Fedrene deres spiste manna i ørkenen, og de døde.
Fedrene deres spiste manna i ørkenen og døde.
Deres fedre spiste manna i ørkenen, og er døde.
Deres fedre spiste manna i ørkenen, og de døde.
Deres fedre spiste manna i ørkenen, og de er døde.
Deres fedre spiste manna i ørkenen og døde.
Deres fedre åt manna i ørkenen og døde.
Fedrene deres spiste manna i ørkenen og døde.
Deres fedre spiste manna i ørkenen, og de døde.
Deres fedre spiste manna i ørkenen og døde.
Deres fedre spiste manna i ørkenen, og de døde.
Deres fedre åt manna i ørkenen, og de døde.
Your ancestors ate the manna in the wilderness, and they died.
Deres fedre spiste manna i ørkenen og døde.
Eders Fædre aade Manna i Ørkenen og døde.
Your fathers did eat manna in the wilderness, and are dead.
Deres fedre spiste manna i ørkenen og døde.
Your fathers ate manna in the wilderness, and are dead.
Your fathers did eat manna in the wilderness, and are dead.
Fedrene deres spiste manna i ørkenen, og de døde.
Deres fedre spiste manna i ørkenen og døde.
Deres fedre spiste manna i ørkenen, og de døde.
Your{G5216} fathers{G3962} ate{G5315} the manna{G3131} in{G1722} the wilderness,{G2048} and{G2532} they died.{G599}
Your{G5216} fathers{G3962} did eat{G5315}{(G5627)} manna{G3131} in{G1722} the wilderness{G2048}, and{G2532} are dead{G599}{(G5627)}.
Youre fathers dyd eate Mana in ye wildernes and are deed.
Youre fathers ate Manna in the wyldernes, and are deed.
Your fathers did eate Manna in the wildernesse, and are dead.
Your fathers dyd eate Manna in the wyldernesse, and are dead.
‹Your fathers did eat manna in the wilderness, and are dead.›
Your fathers ate the manna in the wilderness, and they died.
your fathers did eat the manna in the wilderness, and they died;
Your fathers ate the manna in the wilderness, and they died.
Your fathers ate the manna in the wilderness, and they died.
Your fathers ate the manna in the wilderness, and they died.
Your ancestors ate the manna in the wilderness, and they died.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30 De spurte ham: Hva tegn gjør du, så vi kan se det og tro deg? Hva gjør du?
31 Våre fedre spiste manna i ørkenen, slik det står skrevet: Han ga dem brød fra himmelen å spise.
32 Jesus sa til dem: Sannelig, jeg sier dere: Det var ikke Moses som ga dere brødet fra himmelen, men det er min Far som gir dere det sanne brød fra himmelen.
33 For Guds brød er det brødet som kommer ned fra himmelen og gir verden liv.
34 De sa til ham: Herre, gi oss alltid dette brødet.
35 Jesus sa til dem: Jeg er livets brød. Den som kommer til meg skal aldri sulte, og den som tror på meg skal aldri tørste.
36 Men jeg har sagt dere: Dere har sett meg, og likevel tror dere ikke.
50 Men dette er brødet som kommer ned fra himmelen, og den som spiser av det, skal ikke dø.
51 Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen. Den som spiser av dette brødet, skal leve evig. Og brødet jeg vil gi, er mitt kjød, som jeg gir til liv for verden.
52 Jødene diskuterte heftig med hverandre og sa: Hvordan kan han gi oss sitt kjød å spise?
53 Jesus sa til dem: Sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens kjød og drikker hans blod, har dere ikke liv i dere.
54 Den som spiser mitt kjød og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dagen.
55 For mitt kjød er sann mat, og mitt blod er sann drikk.
56 Den som spiser mitt kjød og drikker mitt blod, blir i meg og jeg i ham.
57 Den levende Far har sendt meg, og jeg lever på grunn av Faderen. Slik skal den som spiser meg, leve på grunn av meg.
58 Dette er brødet som er kommet ned fra himmelen, ikke som det fedrene spiste og døde. Den som spiser av dette brødet, skal leve evig.
59 Dette sa Jesus, mens han underviste i synagogen i Kapernaum.
47 Sannelig, jeg sier dere: Den som tror har evig liv.
48 Jeg er livets brød.
15 Da Israels barn så det, sa de til hverandre: Hva er det? For de visste ikke hva det var. Og Moses sa til dem: Dette er brødet som Herren har gitt dere å spise.
26 Jesus svarte: Sannelig, jeg sier dere: Dere søker meg ikke fordi dere så tegn, men fordi dere fikk mat og ble mette.
27 Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den maten som består til evig liv, den som Menneskesønnen vil gi dere. For ham har Gud, Faderen, satt sitt segl på.
41 Da begynte jødene å murre fordi han sa: Jeg er brødet som er kommet ned fra himmelen.
42 De sa: Er ikke dette Jesus, Josefs sønn, som vi kjenner far og mor til? Hvordan kan han da si: Jeg har kommet ned fra himmelen?
3 Han ydmyket deg og lot deg sulte, og ga deg manna å spise, noe ukjent for deg og dine fedre, for at du skulle forstå at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.
6 Men nå tørker sjelen vår bort; det er ingenting her: vi har ikke annet enn dette manna foran oss.
35 Og Israels barn hadde manna å spise i førti år, til de kom til et bebodd land, til de kom til kanten av Kanaans land.
16 som ga deg manna å spise i ørkenen, en mat som dine fedre aldri hadde sett, for å ydmyke deg og sette deg på prøve, slik at det skulle gå deg vel til slutt;
32 Men deres lik skal falle i denne ørkenen.
31 Og dette brødet ble kalt manna av Israel: det var hvitt, som koreanderfrø, og smaken var som honningkaker.
32 Og Moses sa: Dette er ordren som Herren har gitt: La en omer av det bli bevart for fremtidige generasjoner, så de kan se brødet jeg ga dere å spise i ørkenlandet da jeg førte dere ut av Egypt.
5 Og de klaget mot Gud og mot Moses og sa: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? For her er det verken brød eller vann, og vi avskyr dette elendige brødet.
3 Og Israels barn sa til dem: Det hadde vært bedre om Herren hadde latt oss dø i Egypt, der vi satt ved kjøttgrytene og hadde nok brød å spise; for dere har ført oss ut i denne ørkenen for å la hele folket dø av sult.
9 da deres fedre satte meg på prøve og så mine gjerninger i førti år.
36 Send dem bort, så de kan dra til de omkringliggende gårdene og landsbyene for å kjøpe seg noe å spise.
44 De som hadde spist brødene, var fem tusen menn.
24 og han lot manna regne over dem til å spise, og ga dem himmelens korn.
12 Og det var ikke mer manna fra dagen etter at de spiste av landets avling; Israels barn fikk ikke lenger manna, men det året var landets avling i Kanaan deres mat.
4 Og disiplene svarte: Hvordan vil det være mulig å få nok brød til disse menneskene her på et øde sted?
63 Ånden gir liv, kjøttet gagner ingenting. De ordene jeg har talt til dere, er ånd og liv.
15 Du ga dem brød fra himmelen da de var sultne, og fikk vann til å strømme fra fjellet når de trengte det, og du befalte dem å dra inn og ta landet som en arv som du hadde løftet å gi dem.
22 men har vendt tilbake og spist mat og drukket vann på dette stedet som han sa du ikke skulle spise eller drikke; skal ikke ditt døde legeme bli lagt til hvile med dine fedre.
9 Når duggen falt på leiren om natten, falt mannaet ned sammen med den.
29 Deres lik skal falle i denne ørkenen, og alle dere som er blitt talt, som er tjue år eller eldre, og som har klaget mot meg,
32 Men han sa til dem: Jeg har mat å spise som dere ikke kjenner til.
33 Disiplene sa til hverandre: Har noen gitt ham mat?
5 Deres fedre, hvor er de? Og profetene, lever de evig?
40 Men dere vil ikke komme til meg for å få liv.
3 Jesus svarte dem: Har dere ikke lest hva David gjorde da han og de som var med ham ble sultne?