Dommernes bok 10:12

Norsk oversettelse av BBE

og sidoniene, amalekittene og midjanittene som undertrykte dere, og svarte jeg ikke på deres rop om hjelp og frelste dere fra deres hånd?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dom 6:3 : 3 Og hver gang Israels korn ble plantet, kom midianittene, amalekittene og folk fra øst opp mot dem.
  • 2 Krøn 26:6-7 : 6 Han dro ut og førte krig mot filisterne, rev ned murene i Gat, Jabne og Asdod, og bygde byer rundt Asdod og blant filisterne. 7 Gud hjalp ham mot filisterne, araberne som bodde i Gur-Baal, og meunittene.
  • Sal 106:42-43 : 42 Av dem ble de knust, og gjort lave under deres hender. 43 Gang på gang befridde han dem; men deres hjerter var vendt bort fra hans vilje, og de ble overvunnet av sine synder.
  • Dom 5:19-31 : 19 Kongene kom til kamp, Kanaans konger var i strid; i Taanak ved Megiddos vann: de tjente ingen fortjeneste i sølv. 20 Stjernene fra himmelen var i kamp; fra sine baner kjempet de mot Sisera. 21 Kison-elven tok dem vilt med seg, stanset deres flukt, Kison-elven. Gi ære, min sjel, til Herrens styrke! 22 Så slo hestenes hover kraftig med trampene, trampene fra deres krigshester. 23 En forbannelse, en forbannelse over Meroz! sa Herrens engel. En bitter forbannelse over hennes innbyggere! Fordi de ikke kom Herren til hjelp, til Herrens hjelp blant de sterke. 24 Velsignelser være over Jael, mer enn over alle kvinner! Større velsignelser enn noen i teltene! 25 Hans forespørsel var vann, hun ga ham melk; hun satte smør foran ham på et vakkert fat. 26 Hun strakte hånden ut til teltplugg, og høyrehånden til arbeiderens hammer; og hun ga Sisera et slag, knuste hodet hans, såret og drev gjennom pannen hans. 27 Bøyd ved hennes føtter gikk han ned, han falt utstrakt; bøyd ved hennes føtter gikk han ned; der han bøyde seg, der falt han i døden. 28 Fra vinduet speidet hun og skrek, Siseras mor ropte ut gjennom vinduet, Hvorfor er vognen hans så lenge unna? Når vil lyden av hjulene hans høres? 29 Hennes kloke kvinner svarte henne, ja, hun svarte også seg selv igjen, 30 Holder de ikke på å dele byttet; en ung jente eller to til hver mann; og til Sisera kapper med farget broderi, vakkert arbeidet på begge sider, til dronningens hals? 31 Slik måtte ødeleggelse komme over alle dine hatere, Herre; men la dine elskede være som solen som går ut i sin styrke. Og i førti år hadde landet fred.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    9Og ammonittene gikk over Jordan for å føre krig mot Juda, Benjamin og Efraims hus; og Israel var i stor nød.

    10Da ropte israelittene til Herren og sa: Vi har syndet mot deg, for vi har forlatt vår Gud og tjent Baalene.

    11Og Herren sa til israelittene: Var det ikke egypterne, amorittene, ammonittene og filistrene

  • 78%

    13Men til tross for alt dette, har dere forlatt meg og tjent andre guder; derfor vil jeg ikke lenger være deres frelser.

    14Gå og rop til de gudene dere har valgt, la dem være deres frelsere i nødens stund.

  • 76%

    6Og Israel var i stor nød på grunn av Midian; og Israels barns rop steg opp til Herren.

    7Og da Israels barn ropte til Herren på grunn av Midian,

    8sendte Herren en profet til Israels barn, som sa til dem: Herren, Israels Gud, har sagt: Jeg førte dere opp fra Egypt, ut av fangehuset.

    9Og jeg tok dere ut av egypternes hender og alle som var grusomme mot dere, og jeg jaget dem ut foran dere og ga dere deres land.

    10Og jeg sa til dere: Jeg er Herren deres Gud; dere skal ikke tilbe gudenes Amorittene, i hvis land dere bor, men dere hørte ikke på min stemme.

  • 18Og han sa til Israels barn: Herren, Israels Gud, har sagt: Jeg førte Israel ut av Egypt, og reddet dere fra egypterne og fra alle kongedømmene som knuget dere.

  • 75%

    2Og Jefta svarte dem: Jeg og mitt folk var i fare, og ammonittene var svært grusomme mot oss. Da jeg sendte bud til dere, ga dere meg ingen hjelp mot dem.

    3Så da jeg så at det ikke var noen hjelp å få fra dere, satte jeg livet på spill og dro over mot ammonittene, og Herren ga dem i mine hender. Hvorfor har dere så kommet opp til meg i dag for å føre krig mot meg?

  • 74%

    8Da Jakob og hans sønner kom inn i Egypt, og ble undertrykt av egypterne, steg deres fedres bønner opp til Herren, og Herren sendte Moses og Aron, som førte deres fedre ut av Egypt, og han førte dem til dette stedet.

    9Men de var troløse mot Herren sin Gud, og han ga dem i hendene på Sisera, hærføreren for Jabins hær i Hasor, og i hendene på filisterne, og i Moabs konges hender, som førte krig mot dem.

    10Da ropte de til Herren og sa: Vi har gjort ondt, fordi vi har vendt oss bort fra Herren og tilbedt Baalene og Astartene: men nå, fri oss fra dem som er mot oss, så skal vi være dine tjenere.

    11Så sendte Herren Jerubba'al, Barak, Jefta og Samuel og fridde dere fra de som kjempet mot dere på alle sider, og gjorde dere trygge.

    12Og da dere så at Nahasj, ammonittenes konge, kom imot dere, sa dere til meg: Ikke mer av dette; vi vil ha en konge til hersker: når Herren deres Gud var deres konge.

  • 73%

    27Og så ga du dem i hendene på deres fiender, som var brutale mot dem: men da de ba til deg i sin nød, hørte du dem fra himmelen; i din store barmhjertighet ga du dem redningsmenn, som reddet dem fra deres fienders hånd.

    28Men når de hadde ro, gjorde de igjen ondt for dine øyne: derfor overlot du dem til fiendene, som hersket over dem: men når de vendte tilbake og ba til deg, hørte du dem fra himmelen; igjen og igjen, i din barmhjertighet, ga du dem frelse.

  • 71%

    10Men jeg lyttet ikke til Bileam, og han fortsatte å velsigne dere; og jeg holdt dere trygge fra ham.

    11Så gikk dere over Jordan og kom til Jeriko; og mennene i Jeriko kjempet mot dere, sammen med amorittene, perisittene, kanaanittene, hetittene, girgasittene, hivittene og jebusittene; og jeg ga dem i deres hender.

    12Og jeg sendte vepsen foran dere, som drev de to amorittkongene bort foran dere, ikke med deres sverd eller bue.

  • 10Se nå, ammonittene og moabittene og folket fra Seirs fjell, som du lot være urørt da Israel kom fra Egypt, for de vendte seg bort fra dem og ødela dem ikke;

  • 10Jeg førte dere opp fra Egyptens land og ledet dere i førti år gjennom ørkenen, så dere kunne innta amorittenes land.

  • 8Og Herren ga dem i Israels hender, og de overvant dem og drev dem tilbake til det store Sidon og til Misrefot-Majim og inn i Mizpas dal mot øst; og de drepte dem alle, ingen unnslapp.

  • Dom 6:1-3
    3 vers
    71%

    1Israels barn gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og Herren ga dem over i midianittenes hånd i syv år.

    2Og Midian var sterkere enn Israel; og på grunn av midianittene laget Israels barn hull for seg selv i fjellene, i klippene og på sterke steder.

    3Og hver gang Israels korn ble plantet, kom midianittene, amalekittene og folk fra øst opp mot dem.

  • 70%

    8Jeg har kommet ned for å befri dem fra egypternes hånd, og føre dem opp fra landet til et godt og vidstrakt land, et land som flyter av melk og honning, det stedet hvor kanaaneerne, hittittene, amorittene, perisittene, hevittene og jebusittene bor.

    9Nå har Israels barns rop nådd meg, og jeg har sett hvordan egypterne undertrykker dem.

  • 8Og jeg førte dere inn i amorittenes land på den andre siden av Jordan; og de gikk til krig mot dere, men jeg ga dem i deres hånd og dere tok landet; og jeg utryddet dem foran dere.

  • 70%

    6Og igjen gjorde israelittene det som var ondt i Herrens øyne, og tilba Baalene og Astartene og gudene fra Aram, Sidon, Moab, ammonittene og filistrene; de forlot Herren og tjente ikke lenger ham.

    7Og Herrens vrede flammet opp mot Israel, og han overga dem i filistrenes og ammonittenes hender.

  • 10Og han reddet dem fra fiendens hender og reddet dem fra fiendenes angrep.

  • 48Han gjorde store bragder og slo amalekittene og befridde Israel fra dem som hadde plyndret dem.

  • 17og jeg har sagt: Jeg vil føre dere opp fra Egypts lidelser til kanaaneernes, hittittenes, amorittenes, perisittenes, hevittenes og jebusittenes land, et land som flyter av melk og honning.’

  • 18Og hver gang Herren ga dem en dommer, var Herren med dommeren, og frelste dem fra fiendenes hender så lenge dommeren levde; for Herren ble rørt av deres klager over dem som var grusomme mot dem.

  • 32Så dro Jefta over til ammonittene for å kjempe mot dem; og Herren ga dem i hans hånd.

  • 6Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem ut av deres vanskeligheter.

  • 8Og Israels barn sa til Samuel: Fortsett å rope til Herren vår Gud for oss, så han redder oss fra filistrenes hånd.

  • 10For vi har hørt hvordan Herren tørket opp Rødehavet foran dere da dere kom ut av Egypt, og hva dere gjorde med de to amoreiske kongene på den andre siden av Jordan, Sihon og Og, som dere viet til bann.

  • 13Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem ut av deres vanskeligheter.

  • 42Av dem ble de knust, og gjort lave under deres hender.

  • 7Da ropte vi til Herren, våre fedres Gud, og Herren hørte vår røst og så vår nød, vårt slit og vår undertrykkelse.

  • 3Da ropte Israels barn til Herren; for han hadde ni hundre jernvogner, og i tjue år hadde han hardt undertrykt Israels barn.

  • 8Da kom Amalek og angrep Israel i Rephidim.

  • 26For Herren så Israels store nød, og at det var mange som led, både de som var innesperret og de som var frie, og Israel hadde ingen hjelper.

  • 34Israels barn husket ikke Herren sin Gud, som hadde frelst dem fra alle deres fiender på alle kanter;