Dommernes bok 13:22

Norsk oversettelse av BBE

Og Manoah sa til sin kone: Vi vil helt sikkert dø, for vi har sett Gud.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 5 Mos 5:26 : 26 For hva menneske er der i hele jorden som har hørt den levende Guds røst tale ut av ilden, slik som vi har, og har levd?
  • 1 Mos 32:30 : 30 Jakob kalte stedet Peniel, fordi han sa: Jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og enda har jeg beholdt livet.
  • 2 Mos 33:20 : 20 Men det er ikke mulig for deg å se mitt ansikt, for ingen menneske kan se meg og fortsatt leve.
  • 5 Mos 4:38 : 38 Drivende ut foran dere nasjoner større og sterkere enn dere, for å føre dere inn i deres land og gi det til dere som arv, slik som i dag.
  • Dom 6:22 : 22 Da ble Gideon viss på at det var Herrens engel; og Gideon sa: Jeg er i frykt, Herre Gud! for jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
  • Jes 6:5 : 5 Da sa jeg: Ve meg, jeg er fortapt! For jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper, og mine øyne har sett Kongen, hærskarenes Herre.
  • Joh 1:18 : 18 Ingen har noen gang sett Gud; den enbårne sønnen, som er i Faderens favn, har gjort ham kjent.
  • Joh 5:37 : 37 Og Faderen selv, som har sendt meg, har vitnet om meg. Dere har aldri hørt hans røst eller sett hans skikkelse,

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 81%

    15Og Manoah sa til Herrens engel: Nå la oss holde deg mens vi gjør klar en kje for deg.

    16Og Herrens engel sa til Manoah: Selv om du holder meg, vil jeg ikke spise av din mat; men hvis du vil frembære et brennoffer, så la det være til Herren. For Manoah forsto ikke at det var Herrens engel.

    17Da sa Manoah til Herrens engel: Hva er ditt navn, så vi kan gi deg ære når dine ord blir oppfylt?

    18Men Herrens engel sa til ham: Hvorfor spør du om mitt navn, når det er underfullt?

    19Så tok Manoah kjeet med tilhørende matoffer og ofret det på berget til Herren, som gjorde underfulle ting.

    20Og da flammen steg opp mot himmelen fra alteret, steg Herrens engel opp i flammen fra alteret, mens Manoah og hans kone så på; og de kastet seg ned med ansiktet mot jorden.

    21Men Herrens engel ble ikke sett mer av Manoah og hans kone. Da forsto Manoah at det var Herrens engel.

  • 23Men hans kone sa til ham: Hvis Herren hadde ment å drepe oss, ville han ikke ha tatt imot vårt brennoffer og vårt matoffer, eller gitt oss slike instrukser om barnet.

  • 75%

    22Da ble Gideon viss på at det var Herrens engel; og Gideon sa: Jeg er i frykt, Herre Gud! for jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.

    23Men Herren sa til ham: Fred være med deg; frykt ikke: du er ikke i fare for døden.

  • 74%

    6Da gikk kvinnen inn og sa til sin mann: Det kom en mann til meg, hans utseende var som en guds utseende, svært fryktinngytende; jeg spurte ham ikke hvor han kom fra, og han fortalte meg ikke sitt navn.

    7Men han sa til meg: Du er med barn og skal føde en sønn; nå må du ikke drikke vin eller sterk drikk, eller spise noe urent, for barnet skal være viet til Gud fra sin fødsel til den dagen han dør.

    8Så ba Manoah til Herren og sa: O Herre, la den gudsmannen du sendte komme til oss igjen og klargjøre for oss hva vi skal gjøre for barnet som skal komme.

    9Og Gud lyttet til Manoahs stemme; og Herrens engel kom igjen til kvinnen mens hun satt ute på marken, men hennes mann Manoah var ikke med henne.

    10Så løp kvinnen raskt og fortalte sin mann og sa: Jeg har sett mannen som kom til meg her om dagen.

    11Manoah sto opp og fulgte sin kone, og kom til mannen og sa til ham: Er du mannen som snakket til denne kvinnen? Og han sa: Jeg er det.

    12Og Manoah sa: Når dine ord blir oppfylt, hva skal være reglene for barnet og hva blir hans oppgave?

    13Og Herrens engel sa til Manoah: La kvinnen huske hva jeg har sagt til henne.

  • 71%

    24og sa: Herren vår Gud har latt oss få se sin herlighet og sin kraft, og vi har hørt hans røst ut av ilden. I dag har vi sett at Gud taler med mennesket, og det forblir i live.

    25Hvorfor skulle vi dø? Denne store ilden skal fortære oss hvis vi fortsatt hører Herrens vår Guds røst, og vi vil dø.

    26For hva menneske er der i hele jorden som har hørt den levende Guds røst tale ut av ilden, slik som vi har, og har levd?

  • 70%

    12Og Israels barn sa til Moses: Sannelig har ødeleggelse kommet over oss; en ond skjebne har rammet oss alle.

    13Døden vil ramme alle som nærmer seg, som kommer nær Herrens hus: skal vi alle komme til ødeleggelse?

  • 20Men det er ikke mulig for deg å se mitt ansikt, for ingen menneske kan se meg og fortsatt leve.

  • 68%

    2Det var en mann fra Sora av Dans stamme som het Manoah; hans kone hadde aldri født barn.

    3Herrens engel kom til kvinnen og sa til henne: Se nå! Selv om du aldri har født barn, vil du bli med barn og føde en sønn.

  • 9Hun sa til mannen sin: «Nå ser jeg at han som stadig kommer forbi oss, er en hellig Guds mann.

  • 19Og de sa til Moses: Snakk du til oss, og vi vil høre. Men la ikke Gud tale til oss, for at vi ikke skal dø.

  • 30Israel sa til Josef: Nå som jeg har sett at du lever, kan jeg dø.

  • 22Og Herren Gud sa: Se, mannen har blitt som en av oss ved å kjenne godt og ondt. Nå må han ikke rekke ut hånden og også ta av livets tre og spise og leve evig.

  • 22Hvis en mann blir tatt i det å ligge med en gift kvinne, skal begge, mannen og kvinnen, dø: Slik skal dere fjerne det onde fra Israel.

  • 10Da ble mennene fylt av stor frykt og sa til ham, Hva er det du har gjort? For mennene visste at han flyktet fra Herren, fordi han hadde sagt det til dem.

  • 11Og Abraham svarte: Fordi jeg tenkte at det ikke er Guds frykt på dette stedet, og at de ville drepe meg på grunn av min kone.

  • 12Og Herrens engel viste seg for ham og sa til ham: Herren er med deg, du dyktige kriger.

  • 27Sist av alle døde også kvinnen.

  • 21Og synet var så fryktinngytende at selv Moses sa: Jeg skjelver av frykt.

  • 28Og de sa: Vi så klart at Herren var med deg; derfor sa vi: La oss få en pakt mellom oss og deg, og la oss inngå en avtale med deg;

  • 11Og Abimelek ga sine folk ordre om at den som rører Isak eller hans kone skulle dø.

  • 30Jakob kalte stedet Peniel, fordi han sa: Jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og enda har jeg beholdt livet.

  • 4Da sa slangen: Dere skal slett ikke dø!

  • 17Men av treet til kunnskap om godt og ondt skal du ikke ete; for den dagen du eter av det, skal du visselig dø.

  • 31Vi kan godt frykte å falle i den levende Guds hender.

  • 6Så vi kan si med frimodighet: Herren er min hjelper; jeg skal ikke frykte: hva kan et menneske gjøre meg?

  • 7Så gi nå mannen tilbake hans kone, for han er en profet, og la ham be for deg, så du kan leve. Men hvis du ikke gir henne tilbake, vit da at du og hele ditt hus vil dø.

  • 9Og hans kone sa til ham: Holder du ennå fast på din rettferdighet? Forbann Gud, og gjør slutt på deg selv.

  • 16Kongen svarte: Du skal sannelig dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.

  • 9Ja, vi selv hadde allerede fastsatt dødsdommen i oss selv, for at vi ikke skulle stole på oss selv, men på Gud som oppvekker de døde:

  • 20For vi kan ikke la være å si det vi har sett og hørt.

  • 31Da åpnet Herren Bileams øyne, og han så Herrens engel stå på veien med et sverd i hånden, og han bøyde seg og falt på sitt ansikt.