1 Mosebok 32:30
Jakob kalte stedet Peniel, fordi han sa: Jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og enda har jeg beholdt livet.
Jakob kalte stedet Peniel, fordi han sa: Jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og enda har jeg beholdt livet.
Jakob kalte stedet Peniel, for jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og livet mitt ble berget.
Jakob spurte: «Si meg, vær så snill, hva du heter.» Han svarte: «Hvorfor spør du om navnet mitt?» Og han velsignet ham der.
Jakob spurte: «Si meg, jeg ber deg, hva er navnet ditt?» Han svarte: «Hvorfor spør du om navnet mitt?» Og han velsignet ham der.
Jakob spurte: 'Fortell meg ditt navn, jeg ber deg.' Men han svarte: 'Hvorfor spør du om mitt navn?' Og han velsignet ham der.
Og Jakob kalte navnet på stedet Peniel, for jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og min sjel ble spart.
Og Jakob kalte stedet Peniel; for jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og mitt liv er bevart.
Jakob kalte stedet Peniel, for han sa: Jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og mitt liv er blitt spart.
Jakob spurte: 'Fortell meg ditt navn!' Men mannen svarte: 'Hvorfor spør du etter mitt navn?' Og der velsignet han Jakob.
Jakob kalte stedet Peniel, for han sa: "Jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og likevel har mitt liv blitt bevart."
Jakob kalte stedet Peniel, for han sa: «Jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og mitt liv er blitt bevart.»
Jakob kalte stedet Peniel, for han sa: "Jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og likevel har mitt liv blitt bevart."
Jakob spurte og sa: «Fortell meg navnet ditt, jeg ber deg.» Mannen svarte: «Hvorfor spør du om mitt navn?» Og han velsignet ham der.
Jacob said, 'Please tell me your name.' But he replied, 'Why do you ask my name?' Then he blessed him there.
Jakob spurte: 'Si meg ditt navn, jeg ber deg.' Men han svarte: 'Hvorfor spør du om mitt navn?' Så velsignet han ham der.
Og Jakob kaldte Stedets Navn Pnuel; thi (han sagde:) jeg haver seet Gud, Ansigt til Ansigt, og min Sjæl er frelst.
And Jacob called the name of the place Peniel: for I have seen God face to face, and my life is preserved.
Jakob kalte stedet Peniel, for jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og mitt liv er blitt spart.
And Jacob called the name of the place Peniel: for I have seen God face to face, and my life is preserved.
And Jacob called the name of the place Peniel: for I have seen God face to face, and my life is preserved.
Jakob kalte stedet Penuel: for han sa: "Jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og mitt liv er berget."
Så kalte Jakob stedet Peniel, for han sa: 'Jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og mitt liv er blitt bevart.'
Jakob kalte stedet Pniel, for han sa: Jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og ennå har jeg beholdt livet.
And Jacob{H3290} called{H7121} the name{H8034} of the place{H4725} Peniel:{H6439} for, [said he], I have seen{H7200} God{H430} face{H6440} to face,{H6440} and my life{H5315} is preserved.{H5337}
And Jacob{H3290} called{H7121}{(H8799)} the name{H8034} of the place{H4725} Peniel{H6439}: for I have seen{H7200}{(H8804)} God{H430} face{H6440} to face{H6440}, and my life{H5315} is preserved{H5337}{(H8735)}.
And Iacob called the name of the place Peniel for I haue sene God face to face and yet is my lyfe reserved.
And Iacob called the place Peniel, for I haue sene God face to face, & my soule is recouered.
And Iaakob called the name of the place, Peniel: for, saide he, I haue seene God face to face, and my life is preserued.
And Iacob called the name of the place Peniel: for I haue seene God face to face, and my life is preserued.
And Jacob called the name of the place Peniel: for I have seen God face to face, and my life is preserved.
Jacob called the name of the place Peniel{Peniel means "face of God."}: for, he said, "I have seen God face to face, and my life is preserved."
And Jacob calleth the name of the place Peniel: for `I have seen God face unto face, and my life is delivered;'
And Jacob called the name of the place Peniel: for, `said he', I have seen God face to face, and my life is preserved.
And Jacob called the name of the place Peniel: for, [said he], I have seen God face to face, and my life is preserved.
Jacob called the name of the place Peniel: for, he said, "I have seen God face to face, and my life is preserved."
So Jacob named the place Peniel, explaining,“Certainly I have seen God face to face and have survived.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24 Jakob var igjen alene, og en mann kjempet med ham til morgengry.
25 Men da mannen så at han ikke kunne overvinne Jakob, slo han hoften hans, så Jakobs hofte gikk ut av ledd mens han kjempet med ham.
26 Mannen sa: Slipp meg, for daggryet kommer. Men Jakob sa: Jeg slipper deg ikke før du velsigner meg.
27 Da spurte han: Hva er ditt navn? Og han svarte: Jakob.
28 Han sa: Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og med mennesker og vunnet.
29 Jakob spurte: Hva er ditt navn? Men han svarte: Hvorfor spør du om mitt navn? Og han velsignet ham der.
31 Da han gikk forbi Peniel, rant solen opp. Han haltet på grunn av hoften.
10 Og Jacob sa: Ikke slik; men hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, ta imot dem som et tegn på min kjærlighet, for jeg har sett ditt ansikt som man kan se Guds ansikt, og du har vært vennlig mot meg.
5 Og han sa til dem: Det er tydelig for meg at farens deres holdning overfor meg ikke lenger er som før; men min fars Gud har vært med meg.
9 Mens Jakob var på vei fra Paddan-Aram, viste Gud seg for ham igjen, velsignet ham,
10 og sa til ham: «Jakob er ditt navn, men du skal ikke lenger hete Jakob; Israel skal bli ditt navn.» Så fikk han navnet Israel.
8 Han sa: Hvis Esau angriper den ene leiren, kan den andre slippe unna.
9 Da sa Jakob: Gud, min far Abrahams Gud, og min far Isaks Gud, Herren som sa til meg, Vend tilbake til ditt land og din slekt, og jeg vil gjøre det godt for deg.
1 På veien møtte Jakob Guds engler.
2 Da han så dem, sa han: Dette er Guds hær. Derfor kalte han stedet Mahanaim.
15 Han ga stedet der Gud hadde talt med ham, navnet Betel.
16 Og da Jakob våknet av søvnen, sa han: Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke.
17 Frykt kom over ham, og han sa: Dette er et hellig sted; dette er ikke mindre enn Guds hus og himmelens port.
30 Israel sa til Josef: Nå som jeg har sett at du lever, kan jeg dø.
42 Hvis ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks redsler, hadde vært med meg, ville du sendt meg tomhendt bort. Men Gud har sett min nød og mitt arbeid, og denne natten gav han deg beskjed.
11 Og i drømmen sa Herrens engel til meg: Jakob! Og jeg sa: Her er jeg.
12 Og han sa: Se, alle bukkene er stripete, flekkete og spraglete: for jeg har sett hva Laban har gjort mot deg.
20 Dere skal si videre, Jakob, din tjener, kommer etter oss. For han tenkte: Jeg vil formilde ham med den gaven som går foran meg, og deretter vil jeg møte ham. Kanskje vil han ta vel imot meg.
2 Og Jakob så at Labans holdning til ham ikke lenger var som før.
3 Da sa Herren til Jakob: Vend tilbake til dine fedres land, og til dine slektninger, og jeg vil være med deg.
20 Men det er ikke mulig for deg å se mitt ansikt, for ingen menneske kan se meg og fortsatt leve.
22 Da ble Gideon viss på at det var Herrens engel; og Gideon sa: Jeg er i frykt, Herre Gud! for jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
3 Og Jakob sa til Josef: Gud, den Allmektige, kom til meg i en visjon i Luz i Kanaans land og velsignet meg.
2 Gud talte til Israel i en nattsyn: Jakob, Jakob! Og han sa: Her er jeg.
19 Og han kalte stedet Betel, men byen het tidligere Luz.
20 Så avla Jakob et løfte og sa: Hvis Gud er med meg og bevarer meg på denne reisen, og gir meg mat å spise og klær å ha på,
21 så jeg kommer i fred tilbake til min fars hus, da skal Herren være min Gud.
6 Han sa videre: «Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.» Moses skjulte ansiktet sitt, for han var redd for å se på Gud.
11 Og Israel sa til Josef: Jeg hadde ikke håpet å få se ditt ansikt igjen, men Gud i sin nåde har latt meg se både deg og dine barn.
7 Der reiste han et alter og kalte stedet El-Betel, for der hadde Gud åpenbart seg for ham da han flyktet fra sin bror.
3 La oss dra opp til Betel, der skal jeg reise et alter til Gud som svarte meg på min nødens dag og som har vært med meg på veien jeg gikk.»
13 Og til Herren som talte med henne, ga hun dette navnet: Du er en Gud som ser; for hun sa: Har jeg ikke her sett Gud og likevel blitt i live?
1 Gud sa til Jakob: «Gå nå opp til Betel og bosett deg der. Reis et alter der til Gud som viste seg for deg da du flyktet fra din bror Esau.»
32 Jeg er dine fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Og Moses skalv av frykt og våget ikke å se mer.
23 Da vil jeg ta bort min hånd, og du vil se min rygg; men mitt ansikt skal ikke sees.
13 Og Gud forlot ham på det stedet hvor Han hadde talt med ham.
29 Det står i min makt å gjøre deg ondt; men din fars Gud talte til meg i natt og sa: Vokt deg for å si noe, verken godt eller vondt, til Jakob.