Dommernes bok 21:14
Da Benjamin vendte tilbake, ga de dem kvinnene de hadde spart fra døden blant kvinnene i Jabesj-Gilead, men det var ikke nok for dem.
Da Benjamin vendte tilbake, ga de dem kvinnene de hadde spart fra døden blant kvinnene i Jabesj-Gilead, men det var ikke nok for dem.
Da kom Benjamin tilbake på den tiden, og de ga dem konene de hadde spart i live av kvinnene fra Jabesj i Gilead. Men det var likevel ikke nok for dem.
Benjamin kom tilbake på den tiden, og de gav dem de kvinnene som de hadde latt leve av kvinnene fra Jabesj i Gilead; men det var ikke nok for dem.
Benjamin vendte tilbake den gangen, og de gav dem kvinnene som de hadde spart i live av kvinnene i Jabesj i Gilead. Men det var ikke nok for dem.
Benjamin returnerte straks, og de ga dem kvinnene som de hadde reddet fra Jabesj-Gilead, men det var fortsatt ikke nok for dem.
Benjamin kom tilbake på den tiden, og de ga dem de kvinnene de hadde latt leve av kvinnene i Jabesj-Gilead. Men de var ikke nok for dem.
Benjamin kom tilbake på den tiden, og de ga dem koner fra kvinnene i Jabeshgilead som de hadde reddet; men de var ikke nok for dem.
Benjamin kom tilbake, og de ga dem de kvinnene de hadde spart fra Jabes i Gilead, men det var ikke nok.
Benjamin vendte tilbake, og de gav dem kvinnene fra Jabesj Gilead som var blitt spart. Men det var ikke nok for dem.
Og Benjamin vendte tilbake på den tiden, og de ga dem koner blant kvinnene fra Jabesj i Gilead som de hadde spart i live. Men de var ikke nok for dem.
Så kom Benjamin tilbake den gangen, og de fikk hustruer, nemlig de kvinner som var blitt reddet levende fra Jabeshgilead, men likevel var dette ikke nok for dem.
Og Benjamin vendte tilbake på den tiden, og de ga dem koner blant kvinnene fra Jabesj i Gilead som de hadde spart i live. Men de var ikke nok for dem.
Benjamin vendte tilbake den gangen, og de ga dem kvinnene som de hadde spart på fra Jabesj Gilead. Men det var ikke nok for dem.
The Benjaminites returned at that time, and the Israelites gave them the women they had spared from Jabesh-Gilead, but there were not enough for all of them.
Benjamin vendte tilbake på den tiden, og de ga dem de kvinnene de hadde spart fra Jabesj-Gilead, men det var ikke nok for dem.
Saa kom Benjamin tilbage paa samme Tid, og de gave dem de Hustruer, som de havde ladet leve af de Qvinder af Jabes i Gilead; og de fandt ikke saaledes (nok) til dem.
And Benjamin came again at that time; and they gave them wives which they had saved alive of the women of Jabesh-gilead: and yet so they sufficed them not.
Benjamin vendte tilbake den tiden; de ga dem kvinnene fra Jabesj-Gilead som de hadde spart, men det var ikke nok for dem.
And Benjamin returned at that time; and they gave them wives whom they had saved alive of the women of Jabesh Gilead; and yet they did not suffice for them.
And Benjamin came again at that time; and they gave them wives which they had saved alive of the women of Jabeshgilead: and yet so they sufficed them not.
Benjamin vendte tilbake på den tiden; og de gav dem kvinnene fra Jabesj Gilead som de hadde spart livene til, men det var ikke nok for dem.
Benjamin vendte tilbake på den tid, og de ga dem kvinnene fra Jabesj i Gilead som de hadde latt leve, men det var ikke nok til dem alle.
Benjamin kom tilbake på den tiden; og de ga dem kvinnene de hadde spart av kvinnene fra Jabesj-Gilead: men de var ikke nok for dem.
And Benjamin{H1144} returned{H7725} at that time;{H6256} and they gave{H5414} them the women{H802} whom they had saved alive{H2421} of the women{H802} of Jabesh-gilead:{H3003} and yet so they sufficed{H4672} them not.
And Benjamin{H1144} came again{H7725}{(H8799)} at that time{H6256}; and they gave{H5414}{(H8799)} them wives{H802} which they had saved alive{H2421}{(H8765)} of the women{H802} of Jabeshgilead{H3003}{H1568}: and yet so they sufficed{H4672}{(H8804)} them not.
So the children of BenIamin came agayne at the same tyme, and thy gaue them wemen which they had of the wemen of Iabes in Gilead, and founde no mo after that maner.
And Beniamin came againe at that time, and they gaue them wiues which they had saued aliue of the women of Iabesh Gilead: but they had not so ynough for them.
And Beniamin came againe at that time, and they gaue them wyues which they had saued alyue of the woman of Iabes Gilead: But they suffised them not.
And Benjamin came again at that time; and they gave them wives which they had saved alive of the women of Jabeshgilead: and yet so they sufficed them not.
Benjamin returned at that time; and they gave them the women whom they had saved alive of the women of Jabesh Gilead: and yet so they weren't enough for them.
and Benjamin turneth back at that time, and they give to them the women whom they have kept alive of the women of Jabesh-Gilead, and they have not found for `all of' them so.
And Benjamin returned at that time; and they gave them the women whom they had saved alive of the women of Jabesh-gilead: and yet so they sufficed them not.
And Benjamin returned at that time; and they gave them the women whom they had saved alive of the women of Jabesh-gilead: and yet so they sufficed them not.
Benjamin returned at that time; and they gave them the women whom they had saved alive of the women of Jabesh Gilead: and yet so they weren't enough for them.
The Benjaminites returned at that time, and the Israelites gave to them the women they had spared from Jabesh Gilead. But there were not enough to go around.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Folket var grepet av medfølelse for Benjamin, fordi Herren hadde sendt sin vrede over Israels stammer.
16 De ansvarlige mennene i forsamlingen sa: Hva skal vi gjøre angående koner for dem som er igjen, siden kvinnene i Benjamin er døde?
17 De sa: Hvordan kan vi sikre at de gjenværende blant Benjamin får etterslekt, så en israelsk stamme ikke utryddes?
18 Siden vi ikke kan gi dem våre døtre til koner? For Israels barn hadde avlagt en ed: Forbannet er den som gir en hustru til Benjamin.
20 De sa til Benjamins menn: Gå inn i vingårdene og vent der i hemmelighet.
21 Og se, når Shilos døtre kommer ut for å delta i dansene, kom da ut fra vingårdene og ta hver en kone for dere fra Shilos døtre, og dra tilbake til Benjamin-landet.
22 Når deres fedre eller brødre kommer for å klage, skal dere si til dem: Gi dem til oss av nåde, for vi tok dem ikke som koner til oss i krig, og hvis dere hadde gitt dem til oss, ville dere brutt eden.
23 Benjamins menn gjorde dette, og tok koner for seg blant dem som deltok i dansen; deretter dro de tilbake til sin arv, bygde opp sine byer og bodde i dem.
24 Så forlot Israels barn stedet, hver mann til sin stamme og familie, og dro tilbake til sin arv.
6 Israels barn ble grepet av medfølelse for Benjamin, deres bror, og sa: I dag er en stamme blitt avskåret fra Israel.
7 Hva skal vi gjøre for å skaffe koner til de som er igjen, siden vi har sverget ved Herren at vi ikke skal gi dem våre døtre til koner?
8 De sa: Hvilken av Israels stammer kom ikke opp til Herren i Mispa? Det viste seg at ingen fra Jabesj-Gilead hadde kommet til møtet.
9 Når folket ble talt opp, var det ikke én mann fra Jabesj-Gilead til stede.
10 Så sendte forsamlingen tolv tusen av de beste krigerne og ga dem ordre: Gå og slå Jabesj-Gilead med sverdet, både kvinner og barn,.
11 Dette er hva dere skal gjøre: Dere skal legge hver mann og hver kvinne som har hatt seksuelle relasjoner under bann, men jomfruene skal dere spare. Og de gjorde det.
12 Blant folket i Jabesj-Gilead var det fire hundre unge jomfruer som aldri hadde hatt seksuelle relasjoner med en mann; disse førte de til leiren i Shilo i Kanaans land.
13 Hele forsamlingen sendte bud til Benjamins menn som var på klippen Rimmon for å tilby dem fred.
1 Nå hadde Israels menn avlagt en ed i Mispa, og sagt: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin som hustru.
2 Folket kom til Betel og ventet der til kvelden foran Gud, og ga seg over til bitter gråt.
12 Og Israels stammer sendte menn gjennom hele Benjamins stamme og sa: Hva er dette onde som har blitt gjort blant dere?
13 Gi nå opp de udugelige menn i Gibea, så vi kan ta livet av dem og rydde ut ondskapen fra Israel. Men Benjamins barn ville ikke lytte til sine brødre, Israels barn.
14 Og Benjamins barn samlet seg fra alle sine byer til Gibea for å gå til krig mot Israels barn.
15 Og Benjamins barn som kom den dagen fra byene, var tjueseks tusen menn væpnet med sverd, i tillegg til folkene fra Gibea, syv hundre av de beste krigerne.
24 Så gikk Israels barn fram mot Benjamins barn den andre dagen.
25 Og den andre dagen gikk Benjamin ut mot dem fra Gibea og drepte attende tusen menn av Israels barn, alle med sverd.
21 Men Judas barn drev ikke ut jebusittene som bodde i Jerusalem; jebusittene bor fortsatt med Benjamins barn i Jerusalem.
39 Skulle Israels menn vende om i kampen. Og Benjamin hadde seiret og drept omkring tretti av Israels menn, og sa: Sikkert gir de etter for oss som i den første kampen.
30 Og Israels barn dro opp mot Benjamins barn den tredje dagen og stilte seg i kampformasjon mot Gibea som før.
31 Og Benjamins barn gikk ut mot folket og flyttet seg bort fra byen; og som før, ved det første angrepet, drepte de omkring tretti av Israels menn på veiene, hvorav en går opp til Betel og den andre til Gibea, og i det åpne landet.
32 Og Benjamins barn sa: De gir etter for oss som i begynnelsen. Men Israels barn sa: La oss flykte og få dem bort fra byen, inn på veiene.
45 Og vendte, flyktet de til klippen Rimmon i ødemarken: og på veiene ble fem tusen av dem slått av Israels menn, som, forfulgt hardt etter dem til Geba, drepte to tusen til.
46 Så tjuefem tusen av Benjamins sverdsmenn kom til sin ende den dagen, alle sterke krigere.
3 (Nå hadde Benjamins barn fått vite at Israels barn hadde dratt opp til Mispa.) Og Israels barn sa: Forklar hvordan denne onde handlingen fant sted.
4 Da svarte levitten, mannen til den døde kvinnen, og sa: Jeg kom til Gibea i Benjamin, jeg og min medhustru, for å overnatte der.
5 Og mennene i Gibea kom imot meg og omringet huset om natten; de ville ta livet av meg, og min medhustru ble mishandlet av dem og er død.
41 Og Israels menn hadde vendt seg om, og Benjamins menn ble overmannet av frykt, for de så at det onde hadde tatt dem igjen.
42 Så, vendt ryggen til Israels menn, dro de i retning av ødemarken; men kampen innhentet dem, og de som kom ut av byen, stoppet dem og la dem under sverdet.
43 Og ved å knuse Benjamin, forfulgte de dem, drev dem fra Nohah til øst for Gibea.
48 Og Israels menn, snudde seg igjen mot Benjamins barn, la alle byene og buskapen og alt de fant under sverdet uten nåde, og brente hver by de kom over.
35 Da sendte Herren plutselig frykt over Benjamin foran Israel; og den dagen drepte Israels barn tjuefem tusen ett hundre menn fra Benjamin, alle sammen med sverd.
36 Så Benjamins barn så at de var blitt overvunnet: og Israels menn hadde gitt etter foran Benjamin, i tillit til dem som skulle gjøre overraskelsesangrepet på Gibea.
18 Men alle jentebarn som ikke har ligget med en mann, kan dere ta for dere selv.
20 Og Israels menn dro ut til krig mot Benjamin, og Israels menn stilte sine styrker i kampformasjon mot dem ved Gibea.
21 Da kom Benjamins barn ut fra Gibea og drepte tjue to tusen av israelittene den dagen.
14 Så fortsatte de på veien; og solen gikk ned da de nærmet seg Gibea i Benjamins land.
21 Disse mennene ønsker å slutte fred med oss; la dem derfor bli boende i landet vårt og handle her, for landet er vidt åpent for dem; la oss ta deres døtre som koner og gi dem våre døtre.
37 Tretti-fem tusen fire hundre av Benjamins stamme ble telt.
44 Alle disse hadde giftet seg med fremmede kvinner, og noen av dem hadde ektefeller som de hadde barn med.
16 Da det ble kveld, kom det en gammel mann tilbake fra arbeidet på markene. Han var fra fjellområdet i Efraim og bodde i Gibea, men folkene der var benjaminitter.