Lukas 4:26
men Elias ble ikke sendt til en av dem, bare til Sarepta i Sidon, til en kvinne som var enke.
men Elias ble ikke sendt til en av dem, bare til Sarepta i Sidon, til en kvinne som var enke.
Likevel ble ikke Elia sendt til noen av dem, bare til en enke i Sarepta i Sidon.
Likevel ble Elia ikke sendt til noen av dem, men til en enke i Sarepta i Sidon.
og likevel ble Elia ikke sendt til noen av dem, bare til en enke i Sarepta i Sidon.
men til ingen av dem ble Elias sendt, unntatt til Sarepta i Sidons land, til en kvinne som var en enke.
men til ingen av dem ble Elias sendt, unntatt til en enke i Sarepta ved Sidon.
Men til ingen av dem ble Elias sendt, unntatt til Sarepta, en by i Sidon, til en enke.
men Elias ble ikke sendt til noen av dem, bare til enken i Sarepta i Sidon.
Men til ingen av dem ble Elias sendt, uten til enkekvinnen i Sarepta i Sidons land.
likevel ble ikke Elia sendt til noen av dem, men til en enke i Sarepta i Sidon.
Men til ingen av dem ble Elia sendt, bortsett fra til en enke i Sarepta i Sidons land.'
men Elias ble ikke sendt til noen av dem, unntatt til Sarepta, en by i Sidon, hvor han ble sendt til en kvinne som var enke.
Men Elias ble ikke sendt til noen av dem unntatt til Sarepta, en by i Sidon, til en kvinne som var enke.
Men Elias ble ikke sendt til noen av dem unntatt til Sarepta, en by i Sidon, til en kvinne som var enke.
Likevel ble ikke Elia sendt til noen av dem, men til en enke i Sarepta i Sidons land.
Yet Elijah was not sent to any of them, but to a widow in Zarephath in the region of Sidon.
Men Elia ble ikke sendt til noen av dem, bare til en enke i Sarepta i Sidons land.
og til Ingen af dem blev Elias sendt, uden til Sarepta ved Sidon, til en Enkeqvinde.
But unto none of them was Elias sent, save unto Sarepta, a city of Sidon, unto a woman that was a widow.
Likevel ble Elias ikke sendt til noen av dem, bare til en enke i Sarepta i Sidon.
but to none of them was Elijah sent, except to Zarephath, a city of Sidon, to a woman who was a widow.
But unto none of them was Elias sent, save unto Sarepta, a city of Sidon, unto a woman that was a widow.
Elija ble ikke sendt til noen av dem, men bare til en enke i Sarepta i Sidons land.
Men Elias ble ikke sendt til noen av dem, bare til en kvinne i Sarepta i Sidons land, en enke.
men til ingen av dem ble Elias sendt, unntatt til en kvinne i Sarepta i Sidons land, en som var enke.
and vnto none of them was Helias sent save in to Sarephta besydes Sidon vnto a woma that was a widow.
& to none of the was Elias sent, but onely vnto Sarepta of the Sydonyans to a wedowe.
But vnto none of them was Elias sent, saue into Sarepta, a citie of Sidon, vnto a certaine widowe.
And vnto none of the was Elias sent, saue vnto Sarepta, a citie of Sidon, vnto a woman that was a wydowe.
‹But unto none of them was Elias sent, save unto Sarepta,› [a city] ‹of Sidon, unto a woman› [that was] ‹a widow.›
Elijah was sent to none of them, except to Zarephath, in the land of Sidon, to a woman who was a widow.
and unto none of them was Elijah sent, but -- to Sarepta of Sidon, unto a woman, a widow;
and unto none of them was Elijah sent, but only to Zarephath, in the land of Sidon, unto a woman that was a widow.
and unto none of them was Elijah sent, but only to Zarephath, in the land of Sidon, unto a woman that was a widow.
Elijah was sent to none of them, except to Zarephath, in the land of Sidon, to a woman who was a widow.
Yet Elijah was sent to none of them, but only to a woman who was a widow at Zarephath in Sidon.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Så sa han: Sannelig, jeg sier dere, ingen profet blir anerkjent i sitt hjemland.
25Sannelig, jeg sier dere, det var mange enker i Israel på Elias' tid, da himmelen var stengt i tre år og seks måneder, og det var stor hungersnød i hele landet;
8Så kom Herrens ord til ham og sa:
9Stå opp og dra til Sarepta i Sidon, og bli der. Jeg har befalt en enke der å sørge for mat til deg.
10Han sto opp og dro til Sarepta. Da han kom til byporten, så han en enke som samlet ved. Han ropte til henne: Kan du hente litt vann til meg i et kar så jeg kan drikke?
11Da hun var på vei for å hente det, ropte han etter henne: Og bring med deg et lite brød!
12Hun svarte: Så sant Herren din Gud lever, jeg har ikke noe brød, bare en håndfull mel i krukken og litt olje i muggen. Nå samler jeg noen vedskånker, så jeg kan gå inn og lage det til for meg og min sønn. Vi skal spise det, og så dø.
13Elia sa til henne: Frykt ikke! Gå og gjør som du har sagt, men lag først en liten kake til meg og kom med den til meg, og så kan du lage noe til deg selv og din sønn.
14For så sier Herren, Israels Gud: Melkrukken skal ikke bli tom, og oljekrukken skal ikke mangle noe før den dagen Herren sender regn over jorden.
15Hun gikk og gjorde som Elia hadde sagt. Og hun, han og hennes familie hadde mat i lang tid.
16Melkrukken ble ikke tom, og oljekrukken manglet ikke, slik Herren hadde sagt gjennom Elia.
17En tid etter ble sønnen til kvinnen i huset syk; han ble så syk at det ikke var livspust igjen i ham.
18Da sa hun til Elia: Hva har jeg med deg å gjøre, du gudsmann? Har du kommet for å minne Gud om min synd og ta livet av min sønn?
19Han sa til henne: Gi meg sønnen din. Så tok han ham fra hennes fang, bar ham opp til loftet hvor han bodde, og la ham på sin seng.
27Det var mange spedalske i Israel på profeten Elisjas tid, men ingen av dem ble renset, bortsett fra Naaman fra Syria.
12Da han nærmet seg byporten, ble en død mann båret ut, hans mors eneste sønn, og hun var enke; en stor skare fra byen fulgte henne.
13Da Herren så henne, fikk han medfølelse med henne og sa: Ikke vær trist.
23Elia tok barnet, bar det ned fra loftet inn i huset, ga det til moren og sa: Se, din sønn lever.
24Da sa kvinnen til Elia: Nå vet jeg for visst at du er en gudsmann, og at Herrens ord er i din munn er sannhet.
25Hun dro til Guds mann på Karmel-fjellet, og da Guds mann så henne nærme seg, sa han til Gehasi: «Se, der kommer sjuamittkvinnen.
1Og Elia fra Tisjbe i Gilead sa til Akab: Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg tjener, det skal ikke falle dugg eller regn i disse årene, uten på mitt ord.
2Så kom Herrens ord til ham og sa:
24Han svarte og sa: Jeg er bare sendt til de fortapte får av Israels hus.
1En kvinne, kona til en av profetenes sønner, kom gråtende til Elisa og sa: «Din tjener, min mann, er død. Du vet at han fryktet Herren. Nå har kreditten kommet for å ta mine to barn som slaver for å betale gjelden hans.»
2Elisa sa til henne: «Hva kan jeg gjøre for deg? Si meg, hva har du i huset?» Hun svarte: «Din tjener har ingenting i huset bortsett fra en krukke med olje.»
4Så sa Elia til ham: Bli her, for Herren har sendt meg til Jeriko. Men han sa: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Så fortsatte de til Jeriko.
3Men Herrens engel sa til Elia fra Tisjbe: Gå nå og møt mennene sendt av Samarias konge, og si til dem: Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel, at dere går for å få veiledning fra Baal-zebub, guden i Ekron?
4Hør derfor Herrens ord: Du skal aldri mer stige ned fra sengen du har gått opp i, men døden vil komme til deg. Så dro Elia bort.
2Da gikk Elia for å vise seg for Akab. Det var stor mangel på mat i Samaria.
1Elisha hadde sagt til kvinnen hvis sønn han hadde vekket til live, Dra nå av sted med hele din husstand, og finn et annet sted å bo der du kan; for på Herrens befaling vil det bli stor matmangel i landet, og det vil vare i sju år.
12Han sa til sin tjener Gehasi: «Kall på denne sjuamittkvinnen.» Hun kom da foran ham.
13Han sa til Gehasi: «Si til henne: 'Du har gjort mye for oss. Hva kan jeg gjøre for deg? Skal jeg tale til kongen eller hærføreren for deg?'» Hun svarte: «Jeg bor trygt blant mitt eget folk.»
14Han spurte: «Hva kan vi gjøre for henne da?» Gehasi svarte: «Hun har ingen sønn, og mannen hennes er gammel.»
15Elisa sa: «Kall henne.» Hun kom og stilte seg i døren.
2Arameerne hadde på sine tokter tatt til fange en liten jente fra Israel, som ble tjener for Na’amans kone.
3Hun sa til sin frues kone: Om bare min herre kunne dra til profeten i Samaria, ville han gjøre ham frisk.
4Noen gikk og fortalte herren hans hva jenta fra Israel hadde sagt.
28Så kom Herrens ord til Elia fra Tisbe, og sa:
43Og han kalte sine disipler til seg og sa til dem: Sannelig sier jeg dere, denne fattige enken har gitt mer enn alle de som gir til kassen:
16Hvis noen kvinne i troen har slektninger som er enker, la henne hjelpe dem, så denne byrden ikke hviler på kirken, og slik kan kirken hjelpe dem som virkelig er enker.
8En dag dro Elisa til Sjunem, og der bodde en velstående kvinne som insisterte på at han skulle komme inn og spise hos henne. Etter dette, hver gang han reiste forbi, stanset han hos henne for et måltid.
9Hun sa til mannen sin: «Nå ser jeg at han som stadig kommer forbi oss, er en hellig Guds mann.
23Mannen spurte: «Hvorfor vil du dra til ham i dag? Det er verken nymånedag eller sabbat.» Men hun svarte: «Det går bra.»
16De sa: Her har dine tjenere femti sterke menn med seg; la dem gå og lete etter Elia, for kanskje har Herrens ånd tatt ham og satt ham på et fjell eller i en dal. Men han sa: Ikke send dem.
43Og han sa til sin tjener: Gå nå og se mot havet. Han gikk opp, så og sa: Det er ingenting. Elia sa: Gå tilbake sju ganger; og han gikk sju ganger.
15Da sa Herrens engel til Elia: Gå ned med ham, frykt ikke for ham. Så sto han opp og gikk ned med ham til kongen.
3Og han sa: Sannelig sier jeg dere, denne fattige enken har gitt mer enn alle de andre.
17Og Herrens ord kom til Elia fra Tisbe, og sa:
2Elia sa til Elisja: Bli her, for Herren har sendt meg til Betel. Men Elisja svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Så dro de ned til Betel.
51Da han kom til huset, tillot han ingen andre enn Peter, Johannes, Jakob og jentas foreldre å gå inn med ham.