Markus 5:36
Men Jesus overhørte ordene og sa til synagogeforstanderen: Frykt ikke, bare tro.
Men Jesus overhørte ordene og sa til synagogeforstanderen: Frykt ikke, bare tro.
Men Jesus hørte det som ble sagt og sa til synagogeforstanderen: Frykt ikke, bare tro.
Men Jesus, som straks hørte det som ble sagt, sier til synagogeforstanderen: Frykt ikke, bare tro.
Men Jesus hørte hva som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro.»
Så snart Jesus hørte de ordene som ble talt, sa han til synagogelederen: Frykt ikke, bare tro.
Men Jesus, straks han hørte ordet som ble talt, sa til synagogelederen: "Vær ikke redd, bare tro!"
Så snart Jesus hørte ordet som var talt, sa han til synagogeherre: Vær ikke redd, bare tro.
Men Jesus, som hørte det som ble sagt, sa til synagogeforstanderen: Frykt ikke, tro bare.
Men Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: 'Frykt ikke, bare tro.'
Men Jesus hørte hva de sa og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro.»
Så snart Jesus hørte dette, sa han til synagogeforstanderen: Frykt ikke, bare tro.
Så snart Jesus hørte disse ordene, sa han til lederen: «Frykt ikke, bare tro.»
Men Jesus hørte det som ble sagt og sa straks til synagogeforstanderen: «Vær ikke redd, bare tro!»
Men Jesus hørte det som ble sagt og sa straks til synagogeforstanderen: «Vær ikke redd, bare tro!»
Men Jesus hørte straks hva som ble sagt og sa til synagogeforstanderen: 'Frykt ikke, bare tro.'
But Jesus overheard the message being spoken and told the synagogue leader, 'Do not be afraid. Just believe.'
Men Jesus, som overhørte det som ble sagt, sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro.»
Men Jesus hørte strax det, som blev sagt, og han sagde til Synagoge-Forstanderen: Frygt ikke, tro ikkun.
As soon as Jesus heard the word that was spoken, he saith unto the ruler of the synagogue, Be not afraid, only believe.
Jesus hørte ordene som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: Frykt ikke, bare tro.
As soon as Jesus heard the word that was spoken, he said to the ruler of the synagogue, Do not be afraid, only believe.
As soon as Jesus heard the word that was spoken, he saith unto the ruler of the synagogue, Be not afraid, only believe.
Men Jesus, da han hørte det ble sagt, sa straks til synagogeforstanderen: "Vær ikke redd, bare tro."
Jesus hørte det som ble sagt og sa til synagogeforstanderen: 'Vær ikke redd, bare tro.'
Men Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: Frykt ikke, bare tro.
But{G2112} Jesus,{G2424} not heeding{G191} the word{G3056} spoken,{G2980} saith{G3004} unto the ruler of the synagogue,{G752} Fear{G5399} not,{G3361} {G5399} only{G3440} believe.{G4100}
As soon as{G1161}{G2112} Jesus{G2424} heard{G191}{(G5660)} the word{G3056} that was spoken{G2980}{(G5746)}, he saith{G3004}{(G5719)} unto the ruler of the synagogue{G752}, Be{G5399} not{G3361} afraid{G5399}{(G5737)}, only{G3440} believe{G4100}{(G5720)}.
Assone as Iesus herde that worde spoke he sayde vnto the ruler of ye synagoge: be not afrayed only beleve.
But Iesus herde right soone the worde that was spoken, and sayde vnto the ruler of the synagoge: Be not thou afrayed, beleue onely.
Assoone as Iesus heard that word spoken, he said vnto the ruler of the Synagogue, Be not afraide: onely beleeue.
Assoone as Iesus hearde the worde that was spoken, he sayde vnto the ruler of the synagogue, be not afrayde, only beleue.
As soon as Jesus heard the word that was spoken, he saith unto the ruler of the synagogue, ‹Be not afraid, only believe.›
But Jesus, when he heard the message spoken, immediately said to the ruler of the synagogue, "Don't be afraid, only believe."
And Jesus immediately, having heard the word that is spoken, saith to the chief of the synagogue, `Be not afraid, only believe.'
But Jesus, not heeding the word spoken, saith unto the ruler of the synagogue, Fear not, only believe.
But Jesus, not heeding the word spoken, saith unto the ruler of the synagogue, Fear not, only believe.
But Jesus, when he heard the message spoken, immediately said to the ruler of the synagogue, "Don't be afraid, only believe."
But Jesus, paying no attention to what was said, told the synagogue leader,“Do not be afraid; just believe.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
47 Da kvinnen så at hun ikke kunne skjule seg, kom hun skjelvende fram, falt ned for ham og fortalte for hele folket hvorfor hun hadde rørt ved ham, og hvordan hun straks ble helbredet.
48 Jesus sa til henne: Datter, din tro har frelst deg. Gå i fred.
49 Mens han talte enda, kom det en fra synagogeforstanderens hus og sa: Din datter er død. Bry læreren ikke lenger.
50 Men Jesus hørte det og svarte: Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli frelst.
51 Da han kom til huset, tillot han ingen andre enn Peter, Johannes, Jakob og jentas foreldre å gå inn med ham.
52 Alle gråt og klaget over henne, men han sa: Gråt ikke! Hun er ikke død, men sover.
33 Kvinnen, som nå visste hva som hadde skjedd med henne, kom skjelvende og kastet seg ned for ham og fortalte hele sannheten.
34 Da sa han til henne: Datter, din tro har frelst deg. Gå i fred og vær helbredet fra din plage.
35 Mens han ennå talte, kom noen fra synagogeforstanderens hus og sa: Din datter er død. Hvorfor bryr du Mesteren lenger?
18 Mens han sa dette til dem, kom en høvding og tilba ham og sa: Min datter er nettopp død; men kom og legg hånden din på henne, så vil hun leve.
37 Og han lot ingen følge med bortsett fra Peter og Jakob og Johannes, Jakobs bror.
38 Da de kom til huset til synagogeforstanderen, så han uro og gråtende og ropende mennesker.
39 Da han hadde kommet inn, sa han til dem: Hvorfor gråter dere og lager støy? Barnet er ikke dødt, men sover.
40 De lo av ham, men han sendte dem alle ut, tok med barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå.
41 Og han tok hennes hånd og sa: Talita kumi, som betyr: Jente, jeg sier deg, stå opp.
42 Jenten reiste seg straks opp og begynte å gå omkring; hun var tolv år gammel. Og de var aldeles ute av seg av undring.
7 Og Jesus kom og rørte ved dem og sa: Reist dere og frykt ikke.
22 En av synagogens forstandere ved navn Jairus kom, og da han så ham, falt han ned for hans føtter.
23 Og han ba innstendig: Min lille datter ligger for døden. Jeg ber deg komme og legge hendene på henne, så hun kan bli frisk og leve.
24 Så gikk Jesus med ham, og en stor folkemengde fulgte etter og trengte seg om ham.
48 Jesus sa til ham: Om ikke dere ser tegn og under, vil dere ikke tro.
49 Mannen sa: Herre, kom ned før gutten min dør.
50 Jesus sa: Gå hjem, sønnen din lever. Mannen trodde på det Jesus sa, og han dro av sted.
22 Men Jesus, som snudde seg og så henne, sa: Datter, vær frimodig; din tro har helbredet deg. Og kvinnen ble helbredet fra den stund.
23 Og da Jesus kom inn i høvdingens hus og så fløytespillerne og folkets larm,
24 sa han: Gå bort, for jenta er ikke død, men sover. Og de lo av ham.
25 Men da folkemengden var sendt ut, gikk han inn og tok henne ved hånden; og jenta reiste seg.
23 Jesus sa til ham: Hvis du kan! Alt er mulig for den som tror.
24 Straks ropte guttens far: Jeg tror! Hjelp min vantro.
41 En mann ved navn Jairus, som var forstander i synagogen, kom og falt ned for Jesu føtter og ba ham komme til huset hans,
42 for han hadde en eneste datter, omkring tolv år gammel, og hun lå for døden. Mens Jesus var på vei, trengte folkemengden seg rundt ham.
40 Han sa til dem: Hvorfor er dere redde? Har dere ennå ingen tro?
27 Men straks talte Jesus til dem og sa: Vær ved godt mot; det er meg, frykt ikke.
20 Men han sa til dem: Det er jeg, vær ikke redde.
13 Jesus sa til høvedsmannen: Gå hjem, la det bli som du trodde. Og i samme øyeblikk ble tjeneren helbredet.
28 Da svarte Jesus og sa til henne: Kvinne, stor er din tro! Det skal bli som du ønsker. Og datteren hennes ble helbredet fra den stunden.
50 Alle så ham og ble forskrekket. Straks talte han til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg. Frykt ikke.
1 La ikke hjertet deres bli fylt av uro: ha tro på Gud og ha tro på meg.
54 Men Jesus tok henne i hånden og sa: Barn, stå opp!
8 Men høvedsmannen svarte: Herre, jeg er ikke verdig at du kommer inn under mitt tak, men si bare et ord, så blir min tjener helbredet.
26 Han sa til dem: Hvorfor er dere redde, dere lite troende? Så reiste han seg opp og truet vinden og sjøen, og det ble fullstendig stille.
19 Han sa til ham: Reis deg, gå din vei; din tro har helbredet deg.
36 Han svarte: Hvem er han, Herre? Si det til meg, så jeg kan tro på ham.
27 Men Jesus tok ham i hånden og reiste ham opp, og han sto opp.
22 Og Jesus svarte og sa til dem: Ha tro til Gud.
56 Foreldrene ble helt forundret, men han ba dem om ikke å fortelle noen hva som hadde skjedd.
31 Straks rakte Jesus hånden ut, grep ham og sa til ham: Du lite troende, hvorfor tvilte du?
14 Han gikk bort og rørte ved båren, og de som bar den, stanset. Han sa: Unge mann, jeg sier deg, reis deg opp.
10 Da Jesus hørte dette, undret han seg og sa til dem som fulgte etter: Sannelig, jeg sier dere: Ikke hos noen i Israel har jeg funnet så stor tro.
26 Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?