Matteus 21:29
Han svarte: Jeg vil ikke. Men senere angret han og gikk.
Han svarte: Jeg vil ikke. Men senere angret han og gikk.
Han svarte: Jeg vil ikke. Men senere angret han og gikk.
Han svarte: Det vil jeg ikke. Men senere angret han og gikk.
Han svarte: Jeg vil ikke. Men senere angret han og gikk.
Han svarte og sa: Jeg vil ikke; men senere angret han seg og gikk.
Han svarte og sa: Jeg vil ikke; men senere angret han og gikk.
Han svarte og sa: Jeg vil ikke; men etterpå angret han seg og gikk.
Han svarte: ‘Jeg vil ikke,’ men ombestemte seg og gikk.
Han svarte og sa: Jeg vil ikke; men etterpå angret han og gikk.
Han svarte: Jeg vil ikke. Men senere angret han og gikk.
Han svarte: Jeg vil ikke. Men siden angret han og gikk.
Han svarte: 'Jeg vil ikke,' men etterpå omvendte han seg og dro.
Han svarte og sa: 'Jeg vil ikke.' Men etterpå angret han seg og gikk.
Han svarte og sa: 'Jeg vil ikke.' Men etterpå angret han seg og gikk.
Han svarte: ‘Jeg vil ikke.’ Men etterpå angret han og gikk.
The son replied, 'I don’t want to.' But later, he changed his mind and went.
Han svarte: Jeg vil ikke. Men senere angret han seg og gikk.
Men han svarede og sagde: Jeg vil ikke; men derefter angrede det ham, og han gik hen.
He answered and said, I will not: but afterward he repented, and went.
Han svarte: Jeg vil ikke. Men senere angret han og gikk.
He answered and said, I will not; but afterward he repented and went.
He answered and said, I will not: but afterward he repented, and went.
Han svarte: 'Jeg vil ikke,' men ombestemte seg senere og gikk.
Sønnen svarte: 'Jeg vil ikke,' men etterpå angret han og gikk.
Han svarte: Jeg vil ikke. Men senere angret han og gikk.
He answered and sayde I will not: but afterwarde repented and went.
He answered and sayde: I wil not, but afterwarde he repented, and wente.
But he answered, and said, I will not: yet afterward he repented himselfe, and went.
He aunswered and saide, I wyll not: but afterwarde he repented, and went.
‹He answered and said, I will not: but afterward he repented, and went.›
He answered, 'I will not,' but afterward he changed his mind, and went.
And he answering said, `I will not,' but at last, having repented, he went.
And he answered and said, I will not: but afterward he repented himself, and went.
And he answered and said, I will not: but afterward he repented himself, and went.
He answered, 'I will not,' but afterward he changed his mind, and went.
The boy answered,‘I will not.’ But later he had a change of heart and went.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30Så gikk han til den andre og sa det samme. Han svarte: Jeg går, herre. Men han gikk ikke.
31Hvem av de to gjorde sin fars vilje? De sa: Den første. Jesus sa til dem: Sannelig, jeg sier dere: Skatteoppkrevere og prostituerte går foran dere inn i Guds rike.
28Hva mener dere? En mann hadde to sønner. Han gikk til den første og sa: Gå og arbeid i vingården i dag, min sønn.
28Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren kom ut og prøvde å overtale ham.
29Men han svarte faren: Her har jeg tjent deg i mange år, og aldri har jeg gjort mot ditt bud. Men meg har du ikke engang gitt et kje så jeg kunne ha fest med vennene mine.
11Han sa videre: En mann hadde to sønner.
17Da kom han til seg selv og sa: Hvor mange av farens leiefolk har overflod av brød, mens jeg her holder på å sulte i hjel!
18Jeg vil bryte opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
19Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn; la meg få være som en av leiefolkene dine.
29Så kastet medtjeneren seg ned og ba: Ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg.
30Men han ville ikke, og kastet ham i fengsel til gjelden var betalt.
31Da de andre tjenerne så hva som skjedde, ble de meget bedrøvet, og de gikk og fortalte sin herre alt som hadde skjedd.
21Sønnen sa til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.
4Han sa til dem, Gå inn i vingården sammen med de andre, og det som er rett, skal jeg gi dere. Så gikk de for å arbeide.
5Igjen gikk han ut omkring den sjette og niende timen, og gjorde det samme.
6Og omkring den ellevte timen gikk han ut og så andre som sto uten å ha noe å gjøre; og han sa til dem, Hvorfor står dere her hele dagen uten å gjøre noe?
7De svarte ham, Fordi ingen har gitt oss arbeid. Han sa til dem, Gå inn med de andre, inn i vingården.
5Men de brydde seg ikke om det og gikk hver til sitt, en til sin gård, en annen til sin handel.
29Men Peter sa til ham: Om så alle vender seg bort fra deg, vil jeg ikke.
3og han sendte ut tjenerne sine for å hente inn gjestene til festen, men de ville ikke komme.
9Og han ga folket denne lignelsen: En mann plantet en vingård og leide den ut til noen arbeidere før han dro til utlandet en lang tid.
10Når tiden var inne, sendte han en tjener for å få sin del av avlingen; men arbeiderne slo ham og sendte ham bort tomhendt.
18Hvis en mann har en sønn som er hardhjertet og uregjerlig, som ikke lytter til sin far og mor, og ikke vil la seg styre av dem, selv om de straffer ham:
59Til en annen sa han: Følg meg! Men han svarte: Herre, la meg først gå og begrave min far.
30Han sa: Nei, far Abraham, men hvis noen kommer til dem fra de døde, vil de omvende seg.
35Men vinbøndene grep tjenerne hans; noen slo de, andre drepte de, og noen steinet de.
36Igjen sendte han andre tjenere, flere enn de første, og de gjorde det samme med dem.
37Til slutt sendte han sønnen sin til dem og sa: De vil respektere sønnen min.
38Men da vinbøndene så sønnen, sa de til hverandre: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham og ta arven hans!
39Så grep de ham, kastet ham ut av vingården og drepte ham.
40Når vingårdens herre kommer, hva skal han gjøre med disse vinbøndene?
41De svarte ham: Han vil brutalt avlive disse onde mennene og leie ut vingården til andre vinbønder, som vil gi ham fruktene i rett tid.
18Og de ga alle unnskyldninger for hvorfor de ikke kunne komme. Den første sa til ham: Jeg har kjøpt et nytt jorde, og jeg må gå for å se det; jeg beklager at jeg ikke kan komme.
19En annen sa: Jeg har kjøpt noen okser, og jeg skal teste dem; jeg beklager at jeg ikke kan komme.
20En annen sa: Jeg har giftet meg, og derfor kan jeg ikke komme.
13Da sa vingårdens eier: Hva skal jeg gjøre? Jeg vil sende min kjære sønn; kanskje de vil respektere ham.
4I begynnelsen ville han ikke, men etter en tid sa han til seg selv: Selv om jeg verken frykter Gud eller respekterer mennesker,
2Og da han hadde blitt enig med arbeiderne om en denar om dagen, sendte han dem til vingården.
61En annen sa: Jeg vil følge deg, Herre, men la meg først ta farvel med min familie.
62Jesus svarte: Ingen som legger hånd på plogen og ser seg tilbake, er skikket for Guds rike.
26Da kastet tjeneren seg ned og ba: Herre, ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt.
7Men hvem av dere, som har en tjener som pløyer eller gjeter sauer, vil si til ham når han kommer inn fra marka: Kom nå og sett deg ned og spis et måltid?
8Vil han ikke heller si: Gjør i stand et måltid for meg, gjør deg klar og tjen meg til jeg har spist og drukket; og deretter kan du selv spise?
33Hør en annen lignelse: En mann som var husbond plantet en vingård, satte et gjerde rundt den, gravde et pressekar og bygde et vakttårn. Så leide han den ut til vinbønder og dro utenlands.
16Han vil komme og ødelegge dem og gi vingården til andre. Da de hørte dette, sa de: Må det aldri skje.
25Nå fulgte en stor mengde med ham.
34Og han sa: Jeg sier deg, Peter, før hanen galer i natt, skal du tre ganger fornekte at du kjenner meg.
15Han gikk da og slo seg sammen med en av innbyggerne der i landet, og han sendte ham ut på markene sine for å gjete svin.
2Da tiden kom, sendte han en tjener for å hente avlingens frukter fra arbeiderne.
21En annen av hans disipler sa til ham: Herre, gi meg lov til først å gå bort og begrave min far.