Matteus 18:29
Så kastet medtjeneren seg ned og ba: Ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg.
Så kastet medtjeneren seg ned og ba: Ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg.
Medtjeneren falt da ned for ham og bønnfalt ham: Ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt.
Medtjeneren falt ned og tryglet ham: Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg.
Medtjeneren falt ned for ham og bønnfalt: Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg.
Og hans medtjener falt ned på føttene hans og ba ham og sa: Ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt.
Da falt medtjenesten ned for hans føtter og ba ham: Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg.
Og hans medtjener falt ned ved føttene hans og ba ham, og sa: Ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt.
Da falt medtjeneren hans ned for føttene hans og ba ham: Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale alt.
Medtjeneren falt ned for ham og bad: Ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg!
Da falt medtjeneren ned for ham med bønn: «Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg alt!»
Hans medtjener kastet seg ned for ham og bønnfalt: Ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt.
Medtjeneren falt ned ved hans føtter og ba: 'Ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale alt jeg skylder deg.'
Da falt medtjeneren ned foran føttene hans og bønnfalt ham: 'Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg alt.'
Da falt medtjeneren ned foran føttene hans og bønnfalt ham: 'Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg alt.'
Hans medtjener kastet seg ned for ham og ba: ‘Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg.’
His fellow servant fell to his knees and begged him, 'Be patient with me, and I will repay you.'
Da falt medtjeneren ned for hans føtter og ba ham: ‘Ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg.’
Da faldt hans Medtjener ned for hans Fødder, og bad ham og sagde: Vær langmodig med mig, og jeg vil betale dig det altsammen.
And his fellowservant fell down at his feet, and besought him, saying, Have patience with me, and I will pay thee all.
Hans medtjener falt da ned og ba ham: Ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt.
And his fellow servant fell down at his feet, and begged him, saying, Have patience with me, and I will pay you all.
And his fellowservant fell down at his feet, and besought him, saying, Have patience with me, and I will pay thee all.
Hans medtjener falt ned for hans føtter, ba ham og sa: 'Ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg!'
Medtjeneren falt da ned for hans føtter og bønnfalt ham: 'Ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt.'
Da falt medtjeneren hans ned og ba: Ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg.
And his felowe fell doune and besought him sayinge: have pacience with me and I wyll paye the all.
The his felowe fell downe, and besought him, sayenge: haue paciece wt me, and I wil paye the all
Then his fellow seruant fell downe at his feete, and besought him, saying, Refraine thine anger towards me, and I will pay thee all.
And his felowe fel downe at his feete, and besought him, saying: haue pacience with me, and I wyll pay thee all.
‹And his fellowservant fell down at his feet, and besought him, saying, Have patience with me, and I will pay thee all.›
"So his fellow servant fell down at his feet and begged him, saying, 'Have patience with me, and I will repay you!'
His fellow-servant then, having fallen down at his feet, was calling on him, saying, Have patience with me, and I will pay thee all;
So his fellow-servant fell down and besought him, saying, Have patience with me, and I will pay thee.
So his fellow-servant fell down and besought him, saying, Have patience with me, and I will pay thee.
"So his fellow servant fell down at his feet and begged him, saying, 'Have patience with me, and I will repay you!'
Then his fellow slave threw himself down and begged him,‘Be patient with me, and I will repay you.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Da kom Peter til ham og sa: Herre, hvor mange ganger skal min bror kunne synde mot meg og jeg tilgi ham? Inntil syv ganger?
22Jesus sier til ham: Jeg sier deg, ikke syv ganger, men sytti ganger syv.
23Derfor er himmelriket lik en konge som ville gjøre opp regnskapet med tjenerne sine.
24Og da han begynte, ble en ført fram for ham som skyldte ti tusen talenter.
25Men siden han ikke kunne betale, befalte herren at han selv, kona hans, og barna hans, samt alt han eide, skulle selges for å gjøre opp.
26Da kastet tjeneren seg ned og ba: Herre, ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt.
27Og herren hans fikk medlidenhet, slapp ham fri og etterga gjelden.
28Men samme tjeneren gikk ut og møtte en av medtjenerne, som skyldte ham hundre denarer. Han grep tak i ham og sa: Betal det du skylder.
30Men han ville ikke, og kastet ham i fengsel til gjelden var betalt.
31Da de andre tjenerne så hva som skjedde, ble de meget bedrøvet, og de gikk og fortalte sin herre alt som hadde skjedd.
32Da kalte herren ham til seg og sa: Du onde tjener! Jeg etterga all gjelden din fordi du ba meg:
33Burde ikke du også ha vist barmhjertighet mot medtjeneren din, slik som jeg viste barmhjertighet mot deg?
34Og hans herre ble harm og overga ham til torturistene til han hadde betalt alt det han skyldte.
35Således skal også min himmelske Far gjøre med dere, hvis dere ikke fra hjertet tilgir hver sin bror.
5Så tilkalte han hver enkelt skyldner til sin herre og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
41To menn skyldte en viss pengeutlåner: den ene skyldte fem hundre denarer, og den andre femti.
42Da de ikke hadde noe å betale med, etterga han dem begge gjelden. Hvilken av dem vil nå elske ham mest?
7Men hvem av dere, som har en tjener som pløyer eller gjeter sauer, vil si til ham når han kommer inn fra marka: Kom nå og sett deg ned og spis et måltid?
8Vil han ikke heller si: Gjør i stand et måltid for meg, gjør deg klar og tjen meg til jeg har spist og drukket; og deretter kan du selv spise?
9Gir han tjeneren ros fordi han gjorde det som ble beordret?
13Men han svarte en av dem, Venn, jeg gjør deg ingen urett: Ble vi ikke enige om en denar?
14Ta det som er ditt, og gå. Det er min vilje å gi denne siste det samme som deg.
59Jeg sier dere: Du vil ikke komme ut derfra før du har betalt den siste skillingen.
22Han sa til ham: ‘Ut fra dine egne ord dømmer jeg deg, du onde tjener. Du visste at jeg er en streng mann, som tar det jeg ikke har lagt ned og høster der jeg ikke har sådd;’
23hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, så jeg ved min tilbakekomst kunne ha fått dem med renter?’
24Så sa han til dem som stod der: ‘Ta pundet fra ham og gi det til ham som har ti pund.’
18Men den som hadde fått en, gikk bort, gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
19En lang tid etterpå kom herren til disse tjenerne og krevde regnskap av dem.
18Så gikk brødrene hans og falt for hans føtter, og sa: Vi er dine tjenere.
29Han svarte: Jeg vil ikke. Men senere angret han og gikk.
30Så gikk han til den andre og sa det samme. Han svarte: Jeg går, herre. Men han gikk ikke.
26Sannelig sier jeg deg: Du skal ikke komme ut derfra før du har betalt det siste øre.
12Og tilgi oss vår skyld, slik vi også har tilgitt de som er skyldige mot oss.
2Og da han hadde blitt enig med arbeiderne om en denar om dagen, sendte han dem til vingården.
18Hvis han har gjort deg noe galt eller har gjeld til deg på noe vis, sett det på min regning.
7Så sa han til en annen: Hvor mye skylder du? Og han svarte: Hundre tønner hvete. Han sa til ham: Ta din gjeld og skriv åtti.
27Hvis du ikke har noe å betale med, vil han ta sengen din fra under deg.
6Han sa: Herre, min tjener ligger lammet hjemme og har store smerter.
4Og hvis han gjør deg urett syv ganger på en dag, og syv ganger kommer til deg og sier: Jeg angrer det jeg har gjort, tilgi ham.
4Tilgi oss våre synder, for vi tilgir også alle som står i gjeld til oss. La oss ikke komme i fristelse.
5Han sa til dem: Hvem av dere, som har en venn, vil gå til ham midt på natten og si til ham: Venn, la meg få tre brød;
3Forvalteren sa til seg selv: Hva skal jeg gjøre nå når min herre tar fra meg stillingen? Jeg har ikke styrke til å grave, og det er skammelig å tigge.
14Og da de kom til folket, kom en mann og falt på kne for ham og sa:
13Tolleren derimot sto langt unna og ville ikke engang løfte blikket mot himmelen, men slo seg for brystet og sa: Gud, vær meg synder nådig.
49og begynner å slå sine medtjenere og spise og drikke med drankerne,
46Da kommer herren til den tjeneren på en dag han ikke venter, og i en time han ikke vet, og vil dele ham opp og gi ham hans del med dem uten tro.
35Dagen etter tok han to denarer, ga dem til verten og sa: «Sørg godt for ham, og hvis det koster mer, skal jeg betale det når jeg kommer tilbake.»
18Og de ga alle unnskyldninger for hvorfor de ikke kunne komme. Den første sa til ham: Jeg har kjøpt et nytt jorde, og jeg må gå for å se det; jeg beklager at jeg ikke kan komme.
19Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn; la meg få være som en av leiefolkene dine.
15Da han kom tilbake, etter å ha fått kongemakten, beordret han at tjenerne han hadde gitt pengene til, skulle innkalles for å gi rapport om deres forretninger.