4 Mosebok 12:10
Skyen vek bort fra teltet, og med ett var Miriam spedalsk, hvit som snø. Og da Aron så på Miriam, oppdaget han at hun var spedalsk.
Skyen vek bort fra teltet, og med ett var Miriam spedalsk, hvit som snø. Og da Aron så på Miriam, oppdaget han at hun var spedalsk.
Skysøylen trakk seg bort fra møteteltet, og se, Mirjam ble spedalsk, hvit som snø. Aron så på Mirjam, og se, hun var spedalsk.
Skyen trakk seg bort fra teltet, og se, Mirjam var rammet av hudsykdom, hvit som snø. Aron vendte seg mot Mirjam, og se, hun var rammet av hudsykdom.
Skyen vek bort fra teltet, og se, Mirjam var spedalsk, hvit som snø. Aron vendte seg mot Mirjam, og se, hun var spedalsk.
Da skyen hadde fjernet seg fra teltet, så Miriam som en spedalsk. Aron snudde seg mot Miriam og så at hun var spedalsk.
Og skyen fjernet seg fra teltet, og se, Miriam var spedalsk, hvit som snø; og Aron så på Miriam, og se, hun var spedalsk.
Og skyen dro bort fra teltet; og se, Miriam fikk spedalskhet, hvit som snø; og Aron så på Miriam, og se, hun var rammet av spedalskhet.
Skyen flyttet seg bort fra teltet, og se, Maria var blitt spedalsk, hvit som snø. Aron vendte seg mot Maria, og se, hun var spedalsk.
Skyen fjernet seg fra teltet, og se, Miriam var rammet av spedalskhet, hvit som snø. Aron vendte seg mot Miriam, og se, hun var spedalsk.
Og skyen vek bort fra telthelligdommen, og se, Miriam var blitt spedalsk, hvit som snø. Og Aron så på Miriam, og se, hun var spedalsk.
Skyen trakk seg tilbake fra teltet, og se, Miriam ble rammet av spedalskhet, hvit som snø. Aron så på henne og la merke til at hun var spedalsk.
Og skyen vek bort fra telthelligdommen, og se, Miriam var blitt spedalsk, hvit som snø. Og Aron så på Miriam, og se, hun var spedalsk.
Skyen gikk bort fra teltet, og se, Miriam var spedalsk, hvit som snø. Aron vendte seg mot Miriam og se, hun var spedalsk.
When the cloud lifted from above the tent, Miriam's skin was leprous—it became as white as snow. Aaron turned toward her and saw that she had a skin disease.
Da skyen trakk seg bort fra teltet, se, da var Miriam spedalsk, hvit som snø. Aron vendte seg mot Miriam, og se, hun var spedalsk.
Og Skyen veg bort fra at være over Paulunet, og see, Maria var spedalsk som Snee; og Aron vendte sig til Maria, og see, hun var spedalsk.
And the cloud departed from off the tabernacle; and, behold, Miriam became leprous, white as snow: and Aaron looked upon Miriam, and, behold, she was leprous.
Og skyen forlot teltet, og se, Miriam ble spedalsk, hvit som snø. Og Aron så på Miriam, og se, hun var spedalsk.
And the cloud departed from above the tabernacle, and behold, Miriam became leprous, white as snow. And Aaron looked at Miriam, and behold, she was leprous.
And the cloud departed from off the tabernacle; and, behold, Miriam became leprous, white as snow: and Aaron looked upon Miriam, and, behold, she was leprous.
Skyen forlot teltet, og se, Miriam var spedalsk, hvit som snø. Aron så på Miriam, og se, hun var spedalsk.
Skyen forsvant fra teltet, og se, Mirjam var spedalsk, hvit som snø. Aron vendte seg mot Mirjam, og se, hun var spedalsk!
Skyen fjernet seg fra teltet, og se, Miriam var spedalsk, like hvit som snø; og Aron så på Miriam, og se, hun var spedalsk.
and the cloude departed from of the tabernacle. And beholde MyrIam was become leprous as it were snowe And when Aaron looked apon Mir Iam and sawe that she was leprous
and ye cloude also departed from the Tabernacle. And beholde, then was Miriam become leporus, as it were snowe. And Aaron turned him vnto Miriam, and sawe that she was leporous,
Also the cloude departed from the Tabernacle: and beholde, Miriam was leprous like snowe: and Aaron looked vpon Miriam, and beholde, she was leprous.
And the cloude departed from the tabernacle, and beholde Miriam was become leprous, as it were snowe: And Aaron looked vpon Miriam, and beholde, she was leprous.
¶ And the cloud departed from off the tabernacle; and, behold, Miriam [became] leprous, [white] as snow: and Aaron looked upon Miriam, and, behold, [she was] leprous.
The cloud removed from over the Tent; and, behold, Miriam was leprous, as [white as] snow: and Aaron looked at Miriam, and, behold, she was leprous.
and the cloud hath turned aside from off the tent, and lo, Miriam `is' leprous as snow; and Aaron turneth unto Miriam, and lo, leprous!
And the cloud removed from over the Tent; and, behold, Miriam was leprous, as `white as' snow: and Aaron looked upon Miriam, and, behold, she was leprous.
And the cloud removed from over the Tent; and, behold, Miriam was leprous, as [white as] snow: and Aaron looked upon Miriam, and, behold, she was leprous.
The cloud departed from over the Tent; and behold, Miriam was leprous, as white as snow. Aaron looked at Miriam, and behold, she was leprous.
After the cloud had departed from above the tent, there was Miriam, leprous like snow. Then Aaron turned toward Miriam, and realized that she was leprous!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Herrens vrede flammet opp mot dem, og han gikk bort.
14Herren svarte Moses: Hvis hennes far hadde spyttet henne i ansiktet, ville hun ikke blitt til skamme i sju dager? La henne stenges ute fra leiren i sju dager, så kan hun komme tilbake etter det.
15Miriam ble stengt ute fra leiren i sju dager, og folket dro ikke videre før hun var tatt inn igjen.
4Plutselig sa Herren til Moses, Aron og Miriam: Kom ut til telthelligdommen, dere tre. Og de gikk ut.
5Herren steg ned i en skystøtte og sto ved inngangen til teltet, og kalte Aron og Miriam fram.
8Når det gjelder spedalskhet, pass nøye på å følge og gjøre alt i henhold til det prestene, Levittene, lærer dere: slik jeg ga dem befalinger, skal dere gjøre.
9Husk hva Herren din Gud gjorde med Miriam på veien da dere kom ut av Egypt.
11Aron sa til Moses: Å, min herre, la ikke denne synd hvile på oss, for vi har vært dumme og syndet.
1Og Herren sa til Moses og Aron,
2Hvis en mann har en hevelse, en utvekst eller en lys flekk på huden, og det blir spedalskhet, skal han føres til Aron, presten, eller til en av hans sønner, prestene.
3Presten skal undersøke huden, og hvis håret har blitt hvitt og flekken ser dypere ut enn huden, er det spedalskhet. Etter å ha undersøkt ham, skal presten erklære ham uren.
4Men hvis flekken er hvit og ikke ser dypere ut enn huden, og håret ikke er blitt hvitt, skal presten holde ham avsondret i sju dager.
10Og mens Aron talte til Israels barn, vendte de øynene mot ørkenen, og der så de Herrens herlighet skinne i skyen.
42Da folket hadde samlet seg mot Moses og Aron, og så i retning av sammenkomstens telt, så de skyen dekke det, og Herrens herlighet kom til syne for deres øyne.
43Så kom Moses og Aron fram til inngangen av sammenkomstens telt.
44Og Herren sa til Moses,
33Og Herren talte til Moses og Aron:
24Eller hvis det er en brannskade på huden, og hvis det syke kjøttet i brannskaden blir lyst, rødt og hvitt eller hvitt,
25Presten skal se på det: og hvis håret på det lyse stedet er blitt hvitt og det ser dypere ut enn huden, er han spedalsk: det har brutt ut fra brannen, og presten vil erklære ham uren: det er spedalskhetens sykdom.
26Men hvis presten ser at det ikke er hvitt hår på det lyse stedet og det ikke er dypere enn huden og ikke er veldig lyst, la presten holde ham avsondret i sju dager.
27Og presten skal se på ham igjen den sjuende dagen; hvis det har økt på huden, vil presten erklære ham uren: det er spedalskhetens sykdom.
6Så sa Herren til ham igjen: Stikk hånden inn i kappen din. Han stakk hånden inn i kappen sin, og da han tok den ut, var den som en spedalsk hÃ¥nd, hvit som snø.
8Og hvis presten ser at flekken har vokst på huden, skal presten erklære ham uren; han er spedalsk.
9Når spedalskhetens sykdom ses hos en mann, skal han føres til presten.
10Og hvis presten ser en hvit hevelse på huden, og håret er blitt hvitt, og det er sykt kjøtt i hevelsen,
11er det en gammel sykdom på hans hud, og presten vil erklære ham uren; han trenger ikke å bli avsondret, for han er åpenbart uren.
12Og hvis sykdommen sprer seg over hele huden, fra hodet til føttene, slik presten kan se,
13og presten ser at hele kroppen er dekket med den spedalskesykdommen, vil presten erklære ham ren: Alt er blitt hvitt, han er ren.
27Siden du har gjort dette, vil Na’amans sykdom komme over deg og din ætt for alltid. Og Gehasi gikk bort fra ham, hvitfarget av spedalskhet som snø.
30Men da Aron og alle israelittene så Moses, og ansiktet hans skinte, våget de ikke å komme nær ham.
1I den første måneden kom alle Israels barn til ørkenen Sin, og slo leir i Kadesh; der døde Mirjam, og hun ble gravlagt.
1Miriam og Aron talte vondt om Moses på grunn av den kushittiske kvinnen han hadde giftet seg med.
3Og presten skal gå ut av leiren, og hvis han etter å ha sett på det, ser at sykdommen har forlatt ham,
19og på samme sted er det en hvit hevelse eller et lysende rødt og hvitt merke, la presten se på det.
20Og etter å ha sett på det, hvis det ser dypere ut enn huden, og håret er blitt hvitt, skal presten erklære mannen uren: Det er spedalskhetens sykdom, den har brutt ut fra det såre stedet.
21Men hvis presten ser at det ikke er hvitt hår, og det ikke er dypere enn huden, og det ikke er veldig lyst, la presten holde ham avsondret i sju dager.
42Men hvis det på hodet eller pannen, hvor han er skallet, er et rødt og hvitt merke, er det spedalskhetens sykdom som bryter ut på hodet eller pannen hans.
43Hvis presten ser at veksten av sykdommen er rød og hvit på hodet eller pannen hvor det ikke er hår, som merket i huden til en spedalsk,
6Da gikk Moses og Aron bort fra folket til inngangen til møteteltet; og de falt på sitt ansikt der og så Herrens herlighet.
1Og Herren sa til Moses og Aaron,
17Og presten vil undersøke ham; og hvis stedet er blitt hvitt, vil presten erklære ham fri fra sykdommen.
26Da sa Herren til Moses og Aron:
34Og om dagen var Herrens sky over dem, når de dro fra stedet hvor de hadde satt opp teltene sine.
20Og Herren sa til Moses og Aron,
10Men hele folket truet med å steine dem. Da viste Herrens herlighet seg i sammenkomstens telt for alle Israels barns øyne.
36Og hver gang skyen ble løftet fra boligen, dro Israels barn videre på sin reise.
39skal presten se på dem: og hvis de hvite merkene på huden deres ikke er veldig lyse, er det en hudsykdom som har brutt ut på huden; han er ren.
1Og Herren sa til Moses,