4 Mosebok 12:9

Norsk oversettelse av BBE

Herrens vrede flammet opp mot dem, og han gikk bort.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 17:22 : 22 Og etter å ha sagt disse ordene, forlot Gud Abraham.
  • 4 Mos 11:1 : 1 Folket talte ondt mot Herren, og Herren ble vred da han hørte det. Han sendte ild som brant ytterkantene av leiren.
  • Hos 5:15 : 15 Jeg vil vende tilbake til mitt sted til de blir ødelagt; i sin nød vil de søke meg tidlig og vil lete etter meg.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 10Skyen vek bort fra teltet, og med ett var Miriam spedalsk, hvit som snø. Og da Aron så på Miriam, oppdaget han at hun var spedalsk.

  • 20Og alle Israels barn gikk bort fra Moses.

  • 17Da skal min vrede reise seg mot dem, og jeg vil vende meg bort fra dem, skjule mitt ansikt for dem, og de vil bli fortært av ulykker. Og mange onde og vanskelige ting skal ramme dem, slik at de vil si: Har ikke disse ulykkene rammet oss fordi vår Gud ikke er med oss?

  • 10Da folket gråt, hver mann ved døren til sitt telt, ble Herrens vrede stor, og Moses ble meget opprørt.

  • 74%

    4Plutselig sa Herren til Moses, Aron og Miriam: Kom ut til telthelligdommen, dere tre. Og de gikk ut.

    5Herren steg ned i en skystøtte og sto ved inngangen til teltet, og kalte Aron og Miriam fram.

  • 8Igjen i Horeb gjorde dere Herren sint, og i sin vrede kunne han ha gjort ende på dere.

  • 1Folket talte ondt mot Herren, og Herren ble vred da han hørte det. Han sendte ild som brant ytterkantene av leiren.

  • 10Og den gangen ble Herren fylt av vrede og sverget,

  • 73%

    44Og Herren sa til Moses,

    45Gå bort fra disse menneskene, så jeg kan sende plutselig ødeleggelse over dem. Og de falt ned på sine ansikter.

  • 37Herren ble også vred på meg for deres skyld og sa: Heller ikke du skal komme inn.

  • 26Da sa Herren til Moses og Aron:

  • 20Og Herrens vrede brant mot Israel, og han sa: «Fordi dette folket ikke har vært tro mot min pakt som jeg gjorde med deres fedre, og ikke har hørt på min røst;

  • 15Miriam ble stengt ute fra leiren i sju dager, og folket dro ikke videre før hun var tatt inn igjen.

  • 14Og Herren ble sint pÃ¥ Moses, og sa: Er det ikke Aaron, din bror, levitten? SÃ¥ vidt jeg vet er han god til Ã¥ snakke. Og nÃ¥ kommer han til deg: og nÃ¥r han ser deg, vil han glede seg i sitt hjerte.

  • 22Igjen ved Tabera, Massah og Kibrot-Hattaava gjorde dere Herren sint.

  • 34Da Herren hørte ordene deres, ble han vred og svor,

  • 10Og Herren talte til Moses:

  • 8Med ham taler jeg ansikt til ansikt, tydelig og ikke i gåter; han ser Herrens skikkelse. Hvorfor var dere da ikke redde for å tale mot min tjener Moses?

  • 24Og Herren sa til ham: Gå ned, og kom opp igjen, du og Aron sammen med deg. Men prestene og folket skal ikke bryte seg gjennom for å komme opp til Herren, eller han vil komme over dem plutselig.

  • 72%

    10Så la meg være, slik at min vrede kan brenne mot dem; jeg vil utrydde dem og gjøre deg til et stort folk.

    11Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: Herre, hvorfor brenner din vrede mot ditt folk, som du førte ut av Egypt med stor makt og sterk hånd?

    12Hvorfor skal egypterne si: Han førte dem ut for å forderve dem, for å drepe dem i fjellene og utrydde dem fra jorden? Vend om fra din brennende vrede og angre denne ulykken mot ditt folk.

  • 32De gjorde Gud vred igjen ved Meribas vann, slik at Moses ble plaget på grunn av dem;

  • 34Og om dagen var Herrens sky over dem, når de dro fra stedet hvor de hadde satt opp teltene sine.

  • 8Og alle disse dine tjenere vil komme til meg, falle på sine ansikter foran meg og si: Gå ut, du og hele ditt folk: og etter det vil jeg gå ut. Og han gikk bort fra Farao i brennende vrede.

  • 27Så Herrens vrede ble vendt mot dette landet, for å sende over det alle forbannelsene skrevet i denne boken.

  • 71%

    20Og Herren sa til Moses og Aron,

    21Gå bort fra disse menneskene, så jeg kan sende plutselig ødeleggelse over dem.

  • 16Herrens ansikt har spredt dem i alle retninger; han bryr seg ikke lenger om dem: de respekterte ikke prestene, viste ingen ære for de eldre.

  • 13Da ble Herren vred på Israel, og han lot dem vandre i ødemarken i førti år, til hele den generasjonen som hadde gjort ondt i Herrens øyne var død.

  • 21Derfor hørte Herren dette og ble vred, en ild tente mot Jakob, og vrede steg opp mot Israel.

  • 59Gud hørte det og ble harm, og han forlot Israel fullstendig.

  • 71%

    19For jeg var full av frykt for Herrens vrede, som brant mot dere, med deres ødeleggelse i sikte. Men igjen åpnet Herren sitt øre for min bønn.

    20Og Herren, i sin vrede, ville ha satt Aaron til døden; og jeg ba for Aaron samtidig.

  • 18At dere nå vender dere bort fra Herren? Og fordi dere er troløse mot ham i dag, vil hans vrede i morgen ramme hele Israels folk.

  • 26Og han sa til folket: Gå bort fra teltene til disse onde mennene, uten å røre noe av det som tilhører dem, ellers blir dere straffet for deres synder.

  • 18Så ble Herren svært vred på Israel og vendte seg bort fra dem; bare Judas stamme ble igjen.

  • 12Og Herren sa til meg: Reis deg nå, og gå raskt ned herfra; for folket du har ført ut av Egypt har gitt seg over til ondskap; de har raskt vendt seg bort fra veien jeg ga dem ordre om å gå; de har laget seg et metallbilde.

  • 42Da folket hadde samlet seg mot Moses og Aron, og så i retning av sammenkomstens telt, så de skyen dekke det, og Herrens herlighet kom til syne for deres øyne.

  • 70%

    10Men hele folket truet med å steine dem. Da viste Herrens herlighet seg i sammenkomstens telt for alle Israels barns øyne.

    11Og Herren sa til Moses: Hvor lenge vil dette folket vise meg forakt? Hvor lenge vil de være uten tro, til tross for alle tegnene jeg har gjort blant dem?

  • 26Men Herren var vred på meg på grunn av dere og ville ikke høre min bønn; og Herren sa til meg: Det er nok, snakk ikke mer om denne saken.

  • 13Og Herren sa til Moses,

  • 23Og Herren sa til Moses,

  • 11Og Herren talte til Moses:

  • 33Men mens kjøttet ennå var mellom tennene deres, før det var tygget, ble Herrens vrede igjen tent mot folket, og han sendte en alvorlig plage over dem.

  • 40Da raste Herrens vrede mot hans folk, og han ble sint på sin arv.