Romerbrevet 11:5
På samme måte er det i vår tid noen som er utvalgt ved nåden.
På samme måte er det i vår tid noen som er utvalgt ved nåden.
På samme måte er det også i vår tid en rest etter nådens utvelgelse.
På samme måte finnes det også i vår tid en rest etter nådens utvelgelse.
Slik er det da også i vår tid en rest igjen som er blitt valgt av nåde.
Slik er det også i denne tiden: Det finnes en rest ifølge nådevalg.
Slik er det også nå i denne tid; det finnes et rest av utvalgte ved nåde.
Slik står det også nå et rest som er bevart ved nåde.
På samme måte er det også i denne tid en rest igjen, etter nådens utvelgelse.
På samme måte er det også i denne tid blitt en rest etter nådens utvelgelse.
Slik er det også nå en rest som har blitt etterlatt etter nådens utvelgelse.
På samme måte er det også i denne tid en rest etter nådens utvelgelse.
Så også nå, i denne tid, finnes det en rest, etter utvelgelsens nåde.
På samme måte er det også i vår tid blitt igjen en rest som er utvalgt av nåde.
På samme måte er det også i vår tid blitt igjen en rest som er utvalgt av nåde.
Således er det også i den nåværende tid blitt en rest etter nådens utvelgelse.
So too, at the present time there is a remnant chosen by grace.
På samme måte er det også i vår tid en rest utvalgt av nåde.
Saaledes er da og i den nærværende Tid en Levning efter Naadens Udvælgelse bleven tilbage.
Even so then at this present time also there is a remnant according to the election of grace.
På samme måte er det også i den tiden som er nå, en rest etter nådens utvelgelse.
Even so then, at this present time there is also a remnant according to the election of grace.
Even so then at this present time also there is a remnant according to the election of grace.
Slik er det også i vår tid en rest etter nådens utvelgelse.
Likeledes er det også i dag et restfolk etter nådens utvelgelse;
På samme måte er det også i vår tid en rest etter nådens utvelgelse.
Even so{G3779} then{G3767} at{G1722} this present{G3568} time{G2540} also{G2532} there is{G1096} a remnant{G3005} according to{G2596} the election{G1589} of grace.{G5485}
Even so{G3779} then{G3767} at{G1722} this present{G3568} time{G2540} also{G2532} there is{G1096}{(G5754)} a remnant{G3005} according{G2596} to the election{G1589} of grace{G5485}.
Even so at this tyme ys ther a remnanaunt lefte thorow the eleccion of grace.
Eue so goeth it now at this tyme also wt this remnaunt after ye eleccion of grace.
Euen so then at this present time is there a remnant according to the election of grace.
Euen so at this tyme, there is a remnaunt, according to the election of grace.
Even so then at this present time also there is a remnant according to the election of grace.
Even so then at this present time also there is a remnant according to the election of grace.
So then also in the present time a remnant according to the choice of grace there hath been;
Even so then at this present time also there is a remnant according to the election of grace.
Even so then at this present time also there is a remnant according to the election of grace.
Even so then at this present time also there is a remnant according to the election of grace.
So in the same way at the present time there is a remnant chosen by grace.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Men er det av nåde, er det ikke lenger ved gjerninger; ellers ville nåde ikke være nåde.
7 Hva da? Det Israel søker etter, har det ikke oppnådd, men de utvalgte har oppnådd det, og resten ble gjort harde.
8 Som det står skrevet: Gud ga dem en ånd av sløvhet, øyne som ikke ser, og ører som ikke hører, inntil i dag.
4 Men hva svarer Gud ham? Jeg har bevart syv tusen menn som ikke har bøyd kne for Baal.
27 Og Jesaja sier om Israel: Selv om Israels barn er som havets sand, skal bare en rest bli frelst.
19 Du vil si: Grener ble brutt av for at jeg skulle bli podet inn.
20 Riktig, på grunn av vantro ble de brutt av, og du står ved troen. Vær ikke stolt, men frykt;
21 For hvis Gud ikke sparte de naturlige grenene, vil han heller ikke spare deg.
22 Så se Guds godhet, men hans kraft er fast: mot de som falt, var han streng, men mot deg er han god, om du blir i hans godhet; ellers vil du også bli avskåret.
23 Og de, hvis de ikke fortsetter som vantro, vil bli podet inn igjen, fordi Gud er mektig til å pode dem inn igjen.
24 For hvis du ble skåret ut av et vilt oliventre og, mot naturstridig skikk, ble podet inn i et godt oliventre, hvor mye mer vil da disse naturlige grenene bli podet tilbake til sitt eget oliventre?
25 For det er mitt ønske, brødre, at denne hemmeligheten skal være klar for dere, så dere ikke blir kloke i egne øyne, at Israel delvis har blitt forherdet, inntil alle hedningene har kommet inn;
26 Og slik vil hele Israel bli frelst, som det står skrevet: Fra Sion skal redningsmannen komme; ved ham vil ugudelighet bli tatt bort fra Jakob:
27 Og dette er min pakt med dem, når jeg tar bort deres synder.
28 Så langt som evangeliet er bekymret, er de fiender for deres skyld, men etter utvelgelsen er de elsket for fedrenes skyld.
29 Fordi Guds nåde og kall kan ikke forandres.
30 For som dere tidligere ikke var under Guds lov, men nå har mottatt nåde på grunn av deres ulydighet,
31 Slik har også disse vært ulydige, slik at på grunn av den nåde dere har mottatt, kan de nå få nåde.
32 For Gud har tillatt alle å være ulydige, så han kunne vise nåde mot alle.
1 Så jeg sier: Har Gud forkastet sitt folk? La det ikke være noen slik tanke. For jeg er av Israel, av Abrahams ætt, fra Benjamins stamme.
2 Gud har ikke forkastet det folk han har utvalgt. Eller vet dere ikke hva Skriften sier om Elia, hvordan han klaget til Gud mot Israel:
15 For hvis deres forkastelse betød verdens forsoning, hva vil deres antagelse være, om ikke liv fra de døde?
16 Og hvis førstegrøden er hellig, så er hele deigen; og hvis roten er hellig, så er grenene det også.
17 Men hvis noen av grenene ble brutt av, og du, som en vill olivengren, ble podet inn blant dem, og fikk del med dem i roten og saften fra oliventreet,
21 Resten, selv resten av Jakob, vil vende tilbake til den sterke Gud.
22 For selv om ditt folk, Israel, er som sanden i havet, vil bare en liten del vende tilbake: for ødeleggelsen er fast, overflommende i rettferdighet.
29 Og som Jesaja tidligere har sagt: Hadde ikke hærskarenes Herre latt oss få en sæd, ville vi blitt som Sodoma og vært lik Gomorra.
30 Hva skal vi da si? At hedningene som ikke søkte rettferdighet, har oppnådd rettferdighet, den rettferdighet som er av tro:
17 For at resten av menneskene kan søke Herren, alle hedningene som bærer mitt navn,
11 Så jeg sier: Var deres fall ment for at de skulle snuble? På ingen måte: men ved deres fall har frelsen kommet til hedningene, for å gjøre dem misunnelige.
12 Nå, hvis deres fall er verdens rikdom, og deres tap er hedningenes rikdom, hvor mye større vil da deres fullendelse være!
2 Herren har sagt: Nåde kom til et folk i ødemarken som ble holdt trygt fra sverdet, til og med Israel på vei til sitt hvilested.
11 Men vi tror at vi blir frelst ved Herrens Jesu nåde, på samme måte som de.
11 før barna var født eller hadde gjort noe godt eller ondt, for at Guds hensikt ved utvelgelse skulle stå fast, ikke av gjerninger, men av ham som kaller,
6 Men det vil være som når en rister et oliventre, fortsatt vil det være noe igjen, to eller tre bær på toppen av den høyeste grenen, fire eller fem på de ytre grenene av et fruktbart tre, sier Herren, Israels Gud.
6 Men det er ikke som om Guds ord har slått feil. For ikke alle som stammer fra Israel, er Israel,
10 Dere som før ikke var et folk, er nå Guds folk; dere som ikke hadde fått barmhjertighet, har nå fått barmhjertighet.
15 For han sier til Moses: Jeg vil vise nåde mot den jeg viser nåde, og miskunne meg over den jeg miskunner meg over.
16 Det beror altså ikke på menneskers vilje eller anstrengelser, men på Guds miskunn.
8 For av nåde er dere frelst, ved tro; og det er ikke av dere selv, det er Guds gave.
18 Og da de hørte dette, sa de ikke mer, men gav Gud ære og sa: Da har Gud også gitt hedningene anledning til omvendelse, så de kan ha liv.
1 For Herren vil ha medfølelse med Jakob og igjen gjøre Israel til sitt spesielle folk. Han vil føre dem til deres land, og innvandreren vil bli en del av dem og bli med i Jakobs familie.
11 For Gud gjør ikke forskjell på folk.
23 og for å gjøre rikdommen av sin herlighet kjent over miskunnens kar, som han på forhånd hadde gjort klare til herlighet,
24 oss som han kalte, ikke bare fra jødene, men også fra hedningene?
10 Men enda skal antallet av Israels barn være som havets sand, som ikke kan måles eller telles; og der det ble sagt til dem, Dere er ikke mitt folk, skal det bli sagt til dem, Dere er den levende Guds barn.
15 Og dette stemmer med profetenes ord, slik det er skrevet:
11 På den dagen skal Herren igjen rekke ut hånden for å hente tilbake resten av sitt folk fra Assyria, fra Egypt, fra Patros, fra Kusj, fra Elam, fra Sinear, fra Hamat og fra kystlandene.
16 Og det skal være en vei for resten av hans folk fra Assyria, som det var for Israel den dagen de kom opp fra Egypt.
9 Så det er fortsatt en sabbatshvile tilbake for Guds folk.