Ruts bok 3:12
Det er sant at jeg er en nær slektning, men det er en som er nærmere enn meg.
Det er sant at jeg er en nær slektning, men det er en som er nærmere enn meg.
Det er sant at jeg er en løser, men det finnes en løser som står nærmere enn jeg.
Men nå er det sant: Jeg er en løser; men det finnes også en løser som står nærmere enn jeg.
Nå er det sant at jeg har rett til å løse ut; men det er også en som har rett til å løse ut, og han står nærmere enn jeg.
Det er sant at jeg er din gjenløser, men det er en annen som er nærmere beslektet enn jeg.
Og nå, det er sant at jeg er din nærmeste slektning; likevel er det en slektning nærmere enn jeg.
Og nå er det sant at jeg er din nærmeste slektning; men det finnes en som er nærmere enn jeg.
Det er sant at jeg er din løser, men det er en som er nærmere slektning enn meg.
"Det er sant at jeg er en løsningsmann, men det er en annen som er nærmere i slekten enn jeg."
Og det er sant at jeg er din nære slektning, men det er en slektning som er nærmere enn meg.
Det er sant at jeg er en nær slektning til deg, men det finnes en slektning som står deg nærmere enn jeg.
Og det er sant at jeg er din nære slektning, men det er en slektning som er nærmere enn meg.
Nå vel, det er sant at jeg er en løsningsmann, men det er en nærmere løsningsmann enn meg.
Now, it is true that I am a guardian-redeemer, but there is another redeemer who is more closely related than I am.
Og nå er det slik at jeg er løsningsmann, men det er en slektning som er nærmere enn meg.
Og nu (er det vel) saa i Sandhed, at jeg er Løseren; men der er og en nærmere Løser end jeg.
And now it is te that I am thy near kinsman: howbeit there is a kinsman nearer than I.
Nå er det sant at jeg er din nærmeste slektning, men det er en slektning nærmere enn meg.
And now it is true that I am your near kinsman: however there is a kinsman nearer than I.
And now it is true that I am thy near kinsman: howbeit there is a kinsman nearer than I.
Det er sant at jeg er en nær slektning, men det er en slektning nærmere enn meg.
Og nå, det er sant at jeg er en løser, men det er en annen løser som er nærmere enn jeg.
Og det er sant at jeg er en nær slektning; likevel er det en slektning som er nærmere enn jeg.
And now it is true{H551} that I am a near kinsman;{H1350} howbeit there is{H3426} a kinsman{H1350} nearer{H7138} than I.
And now it is true{H551} that I am thy near kinsman{H1350}{(H8802)}: howbeit there is{H3426} a kinsman{H1350}{(H8802)} nearer{H7138} than I.
Trueth it is now, yt I am a nye kynsma, but there is one nyer then I.
And now, it is true that I am thy kinsman, howbeit there is a kinsman neerer then I.
And it is true that I am of thy next kinne, howbeit there is one nier then I.
And now it is true that I [am thy] near kinsman: howbeit there is a kinsman nearer than I.
Now it is true that I am a near kinsman; however there is a kinsman nearer than I.
And now, surely, true, that I `am' a redeemer, but also there is a redeemer nearer than I.
And now it is true that I am a near kinsman; howbeit there is a kinsman nearer than I.
And now it is true that I am a near kinsman; howbeit there is a kinsman nearer than I.
Now it is true that I am a near kinsman; however there is a kinsman nearer than I.
Now yes, it is true that I am a guardian, but there is another guardian who is a closer relative than I am.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13 Bli her i natt, og i morgen, hvis han vil gjøre det som er riktig for en slektning å gjøre, la ham gjøre det. Men hvis ikke, så sverger jeg ved den levende Gud at jeg selv vil gjøre det.
14 Og hun hvilte ved føttene hans til morgenen, og hun sto opp før det var lyst nok til at man kunne se hverandre. Og han sa: La det ikke bli kjent at kvinnen kom til treskeplassen.
8 Midt på natten våknet mannen i frykt og reiste seg, og så en kvinne ligge ved føttene hans.
9 Og han sa: Hvem er du? Og hun svarte: Jeg er din tjenerinne Rut. Ta din tjenerinne til hustru, for du er en nær slektning.
10 Og han sa: Måtte Herren velsigne deg, min datter; enda bedre enn ved det første er denne siste kjærlighetshandlingen du har gjort, ved ikke å gå etter unge menn, enten de er rike eller fattige.
11 Og nå, min datter, vær ikke redd; jeg vil gjøre for deg alt du sier, for alle byens folk vet at du er en dydig kvinne.
1 Og Naomi, hennes svigermor, sa til henne: Min datter, burde jeg ikke finne et hvilested for deg hvor du kan ha det godt?
2 Og nå, er det ikke Boas, vår slektning, som du var sammen med de unge kvinnene hans? Se, i natt skiller han kornet fra avfallet på treskeplassen.
3 Så ta et bad, smør kroppen din med velduftende olje, ta på deg ditt beste klesplagg og gå ned til treskeplassen; men la ham ikke se deg før han har avsluttet måltidet sitt.
19 Hennes svigermor spurte henne: Hvor plukket du aks i dag, og hvor har du arbeidet? Velsignet være den som har lagt merke til deg. Ruth fortalte svigermoren hvor hun hadde arbeidet, og sa: Navnet på mannen jeg arbeidet hos i dag, er Boas.
20 Naomi sa til svigerdatteren: Måtte Herren velsigne ham, for han har vist sin godhet mot de levende og de døde. Naomi la til: Mannen er i slekt med oss, en av våre nære slektninger.
21 Ruth moabittinnen sa: Ja, han sa til meg: Hold deg tett inntil mine unge menn inntil de har skåret alt kornet.
3 Så sa han til den nærmeste slektningen: Naomi, som har kommet tilbake fra landet Moab, tilbyr for betaling det jordstykket som tilhørte vår bror Elimelek.
4 Og jeg ville gi deg muligheten til å ta det, med godkjenning fra dem som sitter her og de ansvarlige menn i mitt folk. Hvis du er villig til å gjøre rett som slektning, så gjør det, men hvis ikke, si fra til meg nå, for det er ingen andre som har rett til å gjøre det enn deg, og etter deg meg selv. Og han sa: Jeg skal gjøre det.
5 Da sa Boas: Den dagen du tar dette jordstykket, må du også ta med deg Rut, moabittkvinnen, den avdødes kone, slik at du kan holde navnet til den døde levende i hans arv.
6 Den nærmeste slektningen sa: Jeg kan ikke gjøre slektningens del, for jeg frykter for å skade min egen arv. Du kan gjøre det i mitt sted, for jeg kan ikke gjøre det selv.
13 Hun sa: Må jeg finne nåde for dine øyne, herre, for du har trøstet meg og talt vennlig til din tjenestekvinne, enda jeg ikke er som en av dine tjenestepiker.
1 Naomi hadde en slektning av sin mann, en velstående mann fra slekten til Elimelek, og han het Boas.
2 Ruth moabittinnen sa til Naomi: La meg få gå ut på marken og plukke aks etter den som lar meg finne nåde for sine øyne. Naomi svarte henne: Gå, min datter.
3 Så gikk hun av sted og plukket aks på åkeren etter skjærerne. Det hendte seg slik at hun kom til den delen av åkeren som tilhørte Boas, som var av slekten til Elimelek.
12 Og faktisk er hun min søster, datter av min far, men ikke datter av min mor, og hun ble min kone.
13 Da Gud sendte meg bort fra min fars hus, sa jeg til henne: Dette er tegn på din kjærlighet til meg; si overalt hvor vi kommer at jeg er din bror.
16 Da hun kom tilbake, sa svigermoren til henne: Hvordan gikk det, min datter? Og hun fortalte henne om alt mannen hadde gjort for henne.
17 Og hun sa: Han ga meg disse seks mål korn og sa: Gå ikke tomhendt tilbake til din svigermor.
18 Deretter sa hun: Ikke gjør noe nå, min datter, før du ser hva som vil skje; for mannen vil ikke hvile før han har brakt saken til ende.
40 Og han sa: Herren, som jeg alltid har tjent trofast, vil sende sin engel med deg for å gi deg fremgang, så du kan finne en kone til min sønn fra min slekt og min fars hus.
41 Og du vil være fri fra din ed til meg når du kommer til min slekt; og hvis de ikke vil gi henne til deg, vil du være fri fra din ed.
37 Og min herre lot meg sverge, og sa: Ikke ta en kone til min sønn fra døtrene av kanaanittene i landet hvor jeg bor.
38 Men gå til min fars hus og til min slekt for å finne en kone til min sønn.
14 Kvinnene sa til Naomi: Velsignet være Herren, som ikke har latt deg være uten en nær slektning i dag, og måtte hans navn bli stort i Israel.
15 Han vil gi deg nytt liv og være din trøster når du er gammel, for din svigerdatter, som i sin kjærlighet til deg er bedre enn syv sønner, har født ham.
8 Da sa Noomi til sine to svigerdøtre: «Vend tilbake, hver til sin mors hus! Må Herren være god mot dere, slik dere har vært mot de døde og mot meg.
9 Må Herren gi dere at dere finner ro, hver i sin manns hus.» Så kysset hun dem farvel, og de gråt høyt.
10 Men de sa til henne: «Nei, vi vil bli med deg tilbake til ditt folk.»
11 Men Noomi sa: «Vend om, mine døtre! Hvorfor vil dere gå med meg? Har jeg flere sønner i mitt liv som kan bli deres menn?
12 Vend om, mine døtre, og gå! Jeg er for gammel til å få meg ektemann igjen. Om jeg enn sa: Jeg har håp, og fant en mann i natt og også fødte sønner,
13 skulle dere da vente til de ble voksne? Skulle dere holde dere tilbake for deres skyld og ikke få menn? Nei, mine døtre; Herrens hånd har rammet meg hardere enn dere.»
10 Da bøyde hun seg ned med ansiktet mot jorden og sa til ham: Hvorfor har jeg funnet nåde for dine øyne, siden jeg er en fremmed?
11 Boas svarte henne: Jeg har hørt om alt du har gjort for din svigermor etter din manns død, hvordan du forlot din far og din mor og ditt fedreland og kom til et folk du ikke kjente.
1 Boas gikk opp til den offentlige plassen i byen og satte seg der. Den nærmeste slektningen han hadde snakket om, kom forbi, og Boas ropte til ham ved navn og sa: Kom og sett deg her. Og han kom og satte seg.
12 Så nå, gi meg din ed ved Herren om at, siden jeg har vært god mot dere, dere vil være gode mot min fars hus,
5 Da sa Boas til sin tjener, som hadde oppsyn med skjærerne: Hvem tilhører denne unge kvinnen?
6 Tjeneren som hadde oppsyn over skjærerne svarte: Det er den moabittiske kvinnen som kom tilbake med Naomi fra Moab.
8 Så sa den nærmeste slektningen til Boas: Ta det for deg selv. Og han tok av seg skoen.
10 Og videre har jeg tatt Rut, moabittkvinnen, som var Mahlons kone, til min kone, for å holde navnet til den avdøde mannen levende i hans arv, så hans navn ikke blir utryddet fra blant hans slektninger og fra minnet om hans by. Dere er vitner i dag.
11 Alt folket på den offentlige plassen og de ansvarlige mennene sa: Vi er vitner. Måtte Herren gjøre denne kvinnen, som nå kommer inn i ditt hus, lik Rakel og Lea, som begge bygget opp Israels hus. Måtte du ha rikdom i Efrata, og være stor i Betlehem.
15 Da sa Noomi: «Se, din svigerinne har vendt tilbake til sitt folk og sine guder. Vend tilbake du også, etter din svigerinne.»
12 Se, min far, se kanten av kappen din i min hånd: for det at jeg skar av kappen din og ikke drepte deg, vitner om at jeg ikke har onde hensikter, og jeg har ikke gjort deg noe vondt, selv om du venter på en mulighet til å ta livet mitt.
2 Hennes far sa: Jeg trodde du hatet henne, så jeg ga henne til vennen din. Men er ikke hennes yngre søster vakrere enn henne? Vær så snill, ta henne i stedet.
8 Da sa Boas til Ruth: Hør på meg, min datter. Gå ikke til en annen mark for å plukke aks, men bli her hos mine tjenestepiker.