1 Korinterbrev 15:10
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves, men jeg har arbeidet mer enn alle dem; men ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves, men jeg har arbeidet mer enn alle dem; men ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
Men av Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves. Tvert imot har jeg arbeidet mer enn noen av dem — likevel ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
Men av Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves. Tvert imot har jeg arbeidet mer enn de alle – ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves. Tvert imot har jeg arbeidet mer enn noen av dem – dog ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er; og hans nåde som ble gitt meg, var ikke forgjeves; men jeg arbeidet mer enn dem alle; likevel ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves; tvert imot, jeg har arbeidet mer enn dem alle, men ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves, men jeg har arbeidet mer enn dem alle, ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.
Men ved Guds nåde er jeg hva jeg er; og hans nåde som ble gitt meg var ikke forgjeves; jeg arbeidet mer enn alle de andre, men det var ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves; nei, jeg har arbeidet mer enn de alle - dog ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg var ikke forgjeves. Jeg har arbeidet mer enn noen av dem, men det var ikke jeg, men Guds nåde med meg.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg var ikke forgjeves; men jeg har arbeidet mer enn alle dem: likevel ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
But by the grace of God, I am what I am, and his grace toward me was not without effect. No, I worked harder than all of them—yet not I, but the grace of God that was with me.
Men ved Guds nåde er jeg den jeg er; den nåden som ble gitt meg, var ikke forgjeves; jeg har arbeidet mer enn dem alle – dog ikke av egen kraft, men ved Guds nåde som var med meg.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves, men jeg har arbeidet mer enn de alle—likevel ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves, men jeg har arbeidet mer enn de alle—likevel ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg var ikke forgjeves. Tvert imot har jeg arbeidet mer enn alle dem, men ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves. Jeg har arbeidet mer enn alle de andre, men det var ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
Men af Guds Naade er jeg det, jeg er, og hans Naade mod mig haver ikke været forgjæves, men jeg haver arbeidet mere end de alle, dog ikke jeg, men Guds Naade, som er med mig.
But by the grace of God I am what I am: and his grace which was bestowed upon me was not in vain; but I laboured more abundantly than they all: yet not I, but the grace of God which was with me.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg var ikke forgjeves; men jeg arbeidet mer enn dem alle, dog ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
But by the grace of God I am what I am, and His grace toward me was not in vain; but I labored more abundantly than they all, yet not I, but the grace of God which was with me.
But by the grace of God I am what I am: and his grace which was bestowed upon me was not in vain; but I laboured more abundantly than they all: yet not I, but the grace of God which was with me.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves. Jeg har arbeidet mer enn dem alle, men ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er: og hans nåde som ble gitt til meg var ikke forgjeves; men jeg arbeidet mer enn alle de andre: dog ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er: og hans nåde som ble gitt til meg har ikke vært forgjeves; for jeg gjorde mer arbeid enn alle dem; ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
But{G1161} by the grace{G5485} of God{G2316} I am{G1510} what{G3739} I am:{G1510} and{G2532} his{G846} grace{G5485} which was bestowed upon{G1519} me{G1691} was{G1096} not{G3756} found vain;{G2756} but{G235} I labored{G2872} more abundantly{G4053} than they{G846} all:{G3956} yet{G1161} not{G3756} I,{G1473} but{G235} the grace{G5485} of God{G2316} which was{G3588} with{G4862} me.{G1698}
But{G1161} by the grace{G5485} of God{G2316} I am{G1510}{(G5748)} what{G3739} I am{G1510}{(G5748)}: and{G2532} his{G846} grace{G5485} which was bestowed upon{G1519} me{G1691} was{G1096}{(G5675)} not{G3756} in vain{G2756}; but{G235} I laboured{G2872}{(G5656)} more abundantly{G4054} than they{G846} all{G3956}: yet{G1161} not{G3756} I{G1473}, but{G235} the grace{G5485} of God{G2316} which{G3588} was with{G4862} me{G1698}.
But by the grace of God I am that I am. And his grace which is in me was not in vayne: but I labored moare aboundauntly then they all not I but the grace of God which is with me.
But by the grace of God I am that I am. And his grace in me hath not bene vayne, but I haue laboured more then they all: howbeit not I but the grace of God which is wt me.
But by the grace of God, I am that I am: and his grace which is in me, was not in vaine: but I laboured more aboundantly then they all: yet not I, but the grace of God which is with me.
But by the grace of God, I am that I am: And his grace which is in me, was not in vayne: But I laboured more aboundauntly then they all, yet not I, but the grace of God which is with me.
But by the grace of God I am what I am: and his grace which [was bestowed] upon me was not in vain; but I laboured more abundantly than they all: yet not I, but the grace of God which was with me.
and by the grace of God I am what I am, and His grace that `is' towards me came not in vain, but more abundantly than they all did I labour, yet not I, but the grace of God that `is' with me;
But by the grace of God I am what I am: and his grace which was bestowed upon me was not found vain; but I labored more abundantly than they all: yet not I, but the grace of God which was with me.
But by the grace of God I am what I am: and his grace which was bestowed upon me was not found vain; but I labored more abundantly than they all: yet not I, but the grace of God which was with me.
But by the grace of God, I am what I am: and his grace which was given to me has not been for nothing; for I did more work than all of them; though not I, but the grace of God which was with me.
But by the grace of God I am what I am. His grace which was bestowed on me was not futile, but I worked more than all of them; yet not I, but the grace of God which was with me.
But by the grace of God I am what I am, and his grace to me has not been in vain. In fact, I worked harder than all of them– yet not I, but the grace of God with me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 For jeg er den minste av apostlene, og ikke verdig til å kalles apostel, fordi jeg forfulgte Guds menighet.
11 Om det nå var jeg eller de andre, slik forkynner vi, og slik kom dere til troen.
15 Men jeg har skrevet noe djervere til dere, delvis for å minne dere, på grunn av den nåde Gud har gitt meg,
16 at jeg skal være Kristi Jesu tjener blant hedningene, som prester for Guds evangelium, så hedningenes offer skal bli akseptabelt, helliget ved Den Hellige Ånd.
17 Derfor har jeg min ærefullhet i Kristus Jesus i de ting som angår Gud.
18 For jeg våger ikke å snakke om noe annet enn det Kristus har gjort gjennom meg for hedningenes lydighet, ved ord og gjerning,
7 Og jeg har blitt en tjener for dette evangeliet ved den nådegave Gud har gitt meg gjennom sin krafts virkning.
8 Ja, meg, den minste av alle de hellige, ble denne nåde gitt, å forkynne for hedningene Kristi uransakelige rikdom,
12 Og jeg takker ham som ga meg kraft, Kristus Jesus vår Herre, fordi han anså meg trofast, ved å sette meg i tjeneste;
13 til tross for at jeg før var en spotter, forfølger og voldsmann. Likevel fikk jeg miskunn, fordi jeg gjorde det i uvitenhet og vantro.
14 Vår Herres nåde ble overstrømmende rik med tro og kjærlighet som er i Kristus Jesus.
15 Dette ordet er troverdig og verdt full aksept, at Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere; blant dem er jeg den fremste.
16 Men av denne grunn fikk jeg miskunn, for at i meg, som den første, kunne Jesus Kristus vise all sin tålmodighet som et forbilde for dem som skulle komme til tro på ham og få evig liv.
30 Hvis jeg takker ved å delta, hvorfor skal jeg bli fordømt for det jeg gir takk for?
10 Etter den nåde Gud ga meg, som en klok byggmester, la jeg en grunnvoll, og en annen bygger på den. Men la hver passe på hvordan han bygger.
5 For jeg tenker at jeg ikke i det hele tatt er underlegen de fremste apostlene.
15 Men jeg har ikke gjort bruk av noen av disse tingene, og jeg skriver ikke dette for at det skal bli slik med meg; for jeg vil heller dø enn at noen skal ta fra meg min ros.
9 Han har sagt til meg: "Min nåde er nok for deg, for min kraft blir fullendt i svakhet." Derfor vil jeg helst rose meg av mine svakheter, for at Kristi kraft skal hvile over meg.
10 Derfor gleder jeg meg i svakheter, i skader, i nødvendigheter, i forfølgelser, i nøder, for Kristi skyld. For når jeg er svak, da er jeg sterk.
11 Jeg har blitt tåpelig ved å skryte. Dere tvang meg til det, for dere burde ha anbefalt meg. For i ingenting er jeg underlegen de aller beste apostlene, selv om jeg er ingenting.
4 Jeg takker alltid min Gud for dere, for Guds nåde som ble gitt dere i Kristus Jesus;
15 Men da Gud, som skilte meg fra min mors liv og kalte meg ved sin nåde, fant det godt
1 Er jeg ikke fri? Er jeg ikke en apostel? Har jeg ikke sett Jesus Kristus, vår Herre? Er ikke dere mitt arbeid i Herren?
2 Om jeg ikke er en apostel for andre, så er jeg i hvert fall det for dere; for dere er seglet på mitt apostelembete i Herren.
8 For av nåde er dere frelst ved tro, og det er ikke av dere selv, det er Guds gave,
9 ikke av gjerninger, for at ingen skal rose seg.
6 Og hvis det er av nåde, er det ikke lenger av gjerninger; ellers er nåden ikke lenger nåde. Men hvis det er av gjerninger, er det ikke lenger nåde; ellers er gjerning ikke lenger gjerning.
24 Men disse ting betyr ikke noe for meg, og heller ikke holder jeg livet mitt kjært for meg selv, så jeg kan fullføre løpet med glede, og tjenesten som jeg har mottatt fra Herren Jesus, for fullt å vitne om Guds nådes evangelium.
9 Da jeg var hos dere og manglet noe, var jeg ikke en byrde for noen. For brødrene som kom fra Makedonia sørget for det jeg manglet. Jeg har på alle måter holdt meg fra å være en byrde for dere, og vil fortsette å gjøre det.
10 Så sant Kristi sannhet er i meg, skal ingen hindre meg i å skryte av dette i Akaia.
17 Hvis nå Gud ga dem den samme gave som oss, da vi trodde på Herren Jesus Kristus, hvem var jeg, som kunne stå Gud imot?»
1 Sammen jobber vi, og vi ber også om at dere ikke mottar Guds nåde forgjeves.
29 for dette arbeider jeg også, idet jeg strider med hans kraft, som virker mektig i meg.
25 som jeg er blitt en tjener for, i henhold til Guds forvaltning som ble gitt meg for dere, for å oppfylle Guds ord,
5 For en slik en vil jeg skryte, men for min egen del vil jeg ikke skryte, bortsett fra i mine svakheter.
10 For søker jeg nå å bli godkjent av mennesker, eller av Gud? Eller prøver jeg å behage mennesker? Hvis jeg fortsatt ønsket å behage mennesker, ville jeg ikke være Kristi tjener.
11 Men jeg vil at dere skal vite, brødre, at det evangelium som ble forkynt av meg, ikke er ifølge mennesker.
15 For alt er for dere, slik at nåden, når den blir rikelig ved mange, kan få takksigelsen til å strømme over til Guds ære.
2 Dere har vel hørt om den oppgave Gud i sin nåde har gitt meg for dere?
7 Eller gjorde jeg en synd ved å ydmyke meg selv for at dere skulle bli opphøyet, fordi jeg forkynte Guds evangelium for dere uten kostnad?
8 Selv om jeg skulle rose meg noe mer av den autoriteten Herren har gitt oss, til å bygge opp og ikke rive ned, vil jeg ikke bli skuffet,
17 For om jeg gjør dette villig, har jeg en lønn; men om jeg gjør det uvillig, er det en forvaltning som er betrodd meg.
18 Hva er da min lønn? At når jeg forkynner evangeliet, kan jeg tilby evangeliet om Kristus uten kostnad, for ikke å misbruke min myndighet i evangeliet.
19 For selv om jeg var fri fra alle, gjorde jeg meg selv til tjener for alle, for å vinne desto flere.
24 Og de priste Gud for det som skjedde med meg.
58 Derfor, mine kjære brødre, vær standhaftige, urokkelige, alltid overflødige i Herrens verk, for dere vet at deres arbeid ikke er forgjeves i Herren.
11 For dette ble jeg utnevnt til forkynner, apostel og lærer for hedningene.
30 Hvis jeg må skryte, vil jeg skryte av de tingene som angår min svakhet.
23 Og dette gjør jeg for evangeliets skyld, for at jeg selv kan få del i det.
21 Jeg annullerer ikke Guds nåde. For hvis rettferdighet kommer ved loven, da døde Kristus forgjeves!"