1 Kongebok 18:39

Norsk oversettelse av Webster

Da hele folket så det, falt de på sitt ansikt, og sa: Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Kong 18:24 : 24 Dere skal påkalle navnet på deres gud, og jeg vil påkalle navnet på Herren. Den Gud som svarer med ild, han er Gud. Og hele folket svarte og sa: Det er godt sagt.
  • 1 Kong 18:21 : 21 Elia trådte fram for hele folket og sa: Hvor lenge vil dere halte til begge sider? Hvis Herren er Gud, så følg ham; men hvis Baal, så følg ham. Men folket svarte ham ikke et ord.
  • Dom 13:20 : 20 For da flammen steg opp mot himmelen fra alteret, steg Herrens engel opp i flammen fra alteret, og Manoah og hans kone så på dette og falt på sine ansikter til jorden.
  • 1 Krøn 21:16 : 16 David løftet blikket og så Herrens engel som stod mellom jorden og himmelen med et draget sverd i sin hånd, utstrakt over Jerusalem. Da falt David og de eldste, kledd i sekkestrie, på sine ansikter.
  • 2 Krøn 7:3 : 3 Alle Israels barn så på da ilden kom ned, og da Yahwehs herlighet var over huset; og de bøyde seg med ansiktet til jorden på steinhellen og tilba, og takket Yahweh, og sa: For han er god; for hans miskunnhet varer evig.
  • Joh 5:35 : 35 Han var lampen som brant og lyste, og dere ville glede dere en kort tid i hans lys.
  • Apg 2:37 : 37 Da de hørte dette, ble de rammet i hjertet og sa til Peter og de andre apostlene: «Brødre, hva skal vi gjøre?»
  • Apg 4:16 : 16 og sa: "Hva skal vi gjøre med disse mennene? For en kjent undergjerning har skjedd gjennom dem, det er tydelig for alle som bor i Jerusalem, og vi kan ikke nekte det.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 80%

    20Så sendte Akab bud omkring til alle Israels barn og samlet profetene på Karmelfjellet.

    21Elia trådte fram for hele folket og sa: Hvor lenge vil dere halte til begge sider? Hvis Herren er Gud, så følg ham; men hvis Baal, så følg ham. Men folket svarte ham ikke et ord.

    22Da sa Elia til folket: Jeg, jeg alene, er tilbake som profet for Herren, mens Baals profeter er fire hundre og femti mann.

    23La dem gi oss to okser, og la dem velge en okse for seg selv og skjære den i stykker og legge den på veden, men ikke tenne ild under; og jeg vil gjøre i stand den andre oksen og legge den på veden, men ikke tenne ild under.

    24Dere skal påkalle navnet på deres gud, og jeg vil påkalle navnet på Herren. Den Gud som svarer med ild, han er Gud. Og hele folket svarte og sa: Det er godt sagt.

    25Elia sa til Baals profeter: Velg en okse for dere selv og gjør den i stand først, for dere er mange; og påkall navnet på deres gud, men sett ikke ild under.

    26Så tok de oksen som var gitt dem, og de gjorde den i stand og påkalte Baals navn fra morgen til midt på dagen, og sa: Baal, hør oss! Men det var ingen stemme, ikke noe svar. De sprang omkring det alteret som var laget.

    27Det skjedde ved middagstid at Elia spottet dem og sa: Rop høyt, for han er en gud; enten han grunner på noe eller han har gått til side, eller han er på reise, eller kanskje han sover og må vekkes.

    28De ropte høyt og skar seg etter sitt sedvanlige vis med sverd og spyd, til de blødde.

  • 80%

    35Vannet rant rundt alteret, og han fylte også grøften med vann.

    36Det skjedde ved tiden for å frambære matofferet at profeten Elia trådte frem og sa: Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud, la det i dag bli kjent at du er Gud i Israel, og at jeg er din tjener, og at jeg har gjort alt dette på ditt ord.

    37Hør meg, Herre, hør meg, så dette folket kan forstå at du, Herre, er Gud, og at du igjen har vendt deres hjerte tilbake.

    38Så falt Herrens ild og fortærte brennofferet og veden og steinene og sølet, og slikket opp vannet som var i grøften.

  • 24Det kom ild fra Herrens nærvær og fortærte brennofferet og fettet på alteret; og da hele folket så det, ropte de høyt og kastet seg ned på sitt ansikt.

  • 40Elia sa til dem: Grip Baals profeter; la ingen av dem slippe unna. De grep dem; og Elia førte dem ned til Kishon-bekken og slo dem i hjel der.

  • 74%

    3Alle Israels barn så på da ilden kom ned, og da Yahwehs herlighet var over huset; og de bøyde seg med ansiktet til jorden på steinhellen og tilba, og takket Yahweh, og sa: For han er god; for hans miskunnhet varer evig.

    4Da ofret kongen og hele folket offer for Yahweh.

  • 18Josjafat bøyde hodet med ansiktet mot jorden; og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned for Herren, og tilba Herren.

  • 60så alle jordens folk kan vite at Herren, han er Gud; det er ingen annen.

  • 30Elia sa til hele folket: Kom nær til meg. Og hele folket kom nær til ham. Han reparerte Herrens alter, som var revet ned.

  • 72%

    12Elia svarte: Hvis jeg er en Guds mann, så la ild komme ned fra himmelen og fortære deg og dine femti. Guds ild kom ned fra himmelen og fortærte ham og hans femti.

    13Igjen sendte han en tredje høvedsmann med femti menn. Den tredje høvedsmannen gikk opp, falt på knærne for Elia, ba ham og sa: Guds mann, vær vennlig å la mitt liv og livene til disse femti tjenerne dine være dyrebare i dine øyne.

    14Se, ild kom ned fra himmelen og fortærte de to første høvedsmennene med sine femti menn. Men nå, la mitt liv være dyrebart i dine øyne.

    15Herrens engel sa til Elia: Gå ned med ham, og ikke vær redd for ham. Han stod opp og gikk ned med ham til kongen.

  • 35Du har fått se dette, for at du skal vite at Herren er Gud, det er ingen annen utenom ham.

  • 7Mens Obadja var underveis, møtte Elia ham. Han kjente ham igjen, falt på sitt ansikt og sa: Er det deg, min herre Elia?

  • 71%

    11Han sa: "Gå ut og stå på fjellet for Herrens ansikt." Og se, Herren gikk forbi, og en stor og sterk vind rev i fjellene og brøt klippene i stykker for Herrens ansikt; men Herren var ikke i vinden. Etter vinden kom et jordskjelv; men Herren var ikke i jordskjelvet.

    12Og etter jordskjelvet en ild; men Herren var ikke i ilden. Og etter ilden en stille, lav stemme.

  • 24Da sa kvinnen til Elia: Nå vet jeg at du er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.

  • 39Vit derfor denne dag og legg det på ditt hjerte at Herren er Gud i himmelen over og på jorden nedenfor; det finnes ingen andre.

  • 13Se, en profet kom nær til Ahab, kongen av Israel, og sa: Så sier Herren: Har du sett denne store hæren? Se, jeg vil gi den i din hånd i dag, og du skal vite at jeg er Herren.

  • 70%

    9Da sendte [kongen] en høvedsmann med femti mann til ham, og de gikk opp til ham. Se, han satt på toppen av en haug. Han sa til ham: Guds mann, kongen sier: Kom ned.

    10Elia svarte høvedsmannen med femti: Hvis jeg er en Guds mann, så la ild komme ned fra himmelen og fortære deg og dine femti. Ild kom ned fra himmelen og fortærte ham og hans femti.

  • 11Herren skal være fryktinngytende for dem, for han skal avmagre alle gudene i landet. Alle folk skal tilbe ham, hver fra sitt sted, også fra alle nasjonenes fjerne kyster.

  • 28En Guds mann kom nær og talte til Israels konge, og sa: Så sier Herren: Fordi syrerne har sagt: Herren er en gud av åsene, men han er ikke en gud av dalene, derfor vil jeg gi denne store mengden i din hånd, og du skal vite at jeg er Herren.

  • 11Så snart vi hørte det, smeltet vårt hjerte bort, og det ble ikke mer mot i noen mann på grunn av dere; for Herren deres Gud, han er Gud i himmelen der oppe og på jorden her nede.

  • 31Folket trodde, og da de hørte at Jahve hadde besøkt Israels barn, og sett deres nød, bøyde de seg ned og tilbad.

  • 15Da profetsønnene som var i Jeriko på den andre siden så ham, sa de: Elias ånd hviler på Elisja. De kom for å møte ham, og bøyde seg ned for ham til jorden.

  • 15Elia sa: Så sant Herren hærskarenes Gud lever, for hvem jeg står, i dag skal jeg vise meg for ham.

  • 11Nå vet jeg at Herren er større enn alle guder fordi de handlet hovmodig mot dem".

  • 69%

    19De har kastet deres guder i ilden, for de var ikke guder, men menneskehenders verk, av tre og stein. Derfor kunne de ødelegge dem.

    20Så frels oss nå, Herre vår Gud, fra hans hånd, så alle jordens riker kan vite at du alene er Herren.

  • 18og kastet deres guder i ilden; for de var ikke guder, men et verk av menneskehender, av tre og stein; derfor har de ødelagt dem.

  • 29Da de hadde avsluttet ofringene, bøyde kongen og alle som var med ham seg ned og tilbad.

  • 20David sa til hele forsamlingen: Nå lov Herren deres Gud. Hele forsamlingen lovet Herren, sine fedres Gud, og bøyde hodene og tilba Herren og kongen.

  • 27Herren er Gud, og han har gitt oss lys. Bind offeret med rep, helt frem til alterets horn.

  • 17For Herren din Gud er gudenes Gud og herrenes Herre, den store, mektige, og forferdelige Gud, som ikke gjør forskjell på folk eller tar bestikkelser.

  • 10Men Herren er den sanne Gud; han er den levende Gud, og en evig konge: ved hans vrede skjelver jorden, og nasjonene kan ikke stå hans harme.

  • 14og sa: Herre, Israels Gud, det er ingen gud som deg, i himmelen eller på jorden, du som holder pakt og kjærlig godhet med dine tjenere, som vandrer for ditt ansikt med hele sitt hjerte.

  • 28Herrens ord kom til Elia fra Tisjbe og sa: