1 Kongebok 3:24
Kongen sa: "Bring meg et sverd." Så brakte de et sverd foran kongen.
Kongen sa: "Bring meg et sverd." Så brakte de et sverd foran kongen.
Så sa kongen: Hent meg et sverd. Og de brakte et sverd fram for kongen.
Så sa kongen: "Hent et sverd til meg!" De brakte sverdet fram for kongen.
Så sa kongen: Hent et sverd til meg! De brakte sverdet fram for kongen.
Få hit et sverd,» sa kongen. Så brakte de sverdet til kongen.
Kongen sa: Hent meg et sverd. Så brakte de et sverd fram for kongen.
Og kongen sa: Bring meg et sverd. Og de brakte et sverd foran kongen.
Så sa kongen: 'Hent meg et sverd,' og de kom med sverdet til kongen.
Så sa kongen: "Bring et sverd til meg!" Og de brakte et sverd til kongen.
Kongen sa: "Bring meg et sverd." Og de brakte et sverd til kongen.
Så sa kongen: «Bring meg et sverd.» Og de førte et sverd fram for ham.
Kongen sa: "Bring meg et sverd." Og de brakte et sverd til kongen.
Så sa kongen: 'Hent meg et sverd!' Så brakte de et sverd til kongen.
Then the king said, 'Bring me a sword.' So they brought a sword before the king.
Kongen sa: «Hent et sverd til meg.» Så brakte de et sverd til kongen.
Og Kongen sagde: Henter mig et Sværd; og de førte Sværdet ind for Kongens Ansigt.
And the king said, Bring me a sword. And they brought a sword before the king.
Og kongen sa: Bring meg et sverd. Og de brakte et sverd til kongen.
And the king said, Bring me a sword. And they brought a sword before the king.
And the king said, Bring me a sword. And they brought a sword before the king.
Så sa kongen: 'Hent en sverd til meg.' Og de hentet et sverd til kongen.
Og kongen sa: Bring meg et sverd. Så brakte de et sverd til kongen.
Så sa han, Hent meg et sverd. Og de brakte et sverd fram for kongen.
And the kynge saide: Fetch me a swerde. And whan the swerde was brought before the kynge,
Then the King said, Bring me a sworde: & they brought out a sworde before the King.
And the king sayde: Bring me a sworde. And they brought out a sworde before the king.
And the king said, Bring me a sword. And they brought a sword before the king.
And the king saith, `Take for me a sword;' and they bring the sword before the king,
And the king said, Fetch me a sword. And they brought a sword before the king.
And the king said, Fetch me a sword. And they brought a sword before the king.
Then he said, Get me a sword. So they went and put a sword before the king.
The king said, "Get me a sword." They brought a sword before the king.
The king ordered,“Get me a sword!” So they placed a sword before the king.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Kongen sa: "Del det levende barnet i to, og gi en halvdel til den ene og en halvdel til den andre."
26Da talte kvinnen, som det levende barnet tilhørte, til kongen, for hun brant av kjærlighet til sitt barn, og hun sa: "Å, herre, gi henne det levende barnet, og la det ikke drepes!" Men den andre sa: "La det verken være mitt eller ditt; del det."
27Da svarte kongen og sa: "Gi henne det levende barnet, og la det ikke drepes, for hun er moren til det."
28Hele Israel hørte om det dommen som kongen hadde avsagt, og de fryktet kongen, for de så at Guds visdom var i ham til å dømme rett.
20Hun sto opp ved midnatt og tok min sønn fra min side mens din tjenerinne sov, og la ham ved sin barm og la sitt døde barn på min barm.
21Da jeg sto opp om morgenen for å gi mitt barn bryst, se, da var det dødt. Men da jeg så nærmere på det om morgenen, se, da var det ikke min sønn, som jeg hadde født."
22Den andre kvinnen sa: "Nei, det levende barnet er min sønn, og det døde er din sønn." Men den første kvinnen sa: "Nei, det døde er din sønn, og det levende er min sønn." Således talte de foran kongen.
23Da sa kongen: "Den ene sier: Dette er min sønn som lever, og din sønn er død. Den andre sier: Nei, men din sønn er død, og min sønn er levende."
6Din tjenerinne hadde to sønner, og de to strides ute på marken, og det var ingen til å skille dem, men den ene slo den andre og drepte ham.
7Hele slekten har reist seg mot din tjenerinne og sier, Overlat ham som slo sin bror, slik at vi kan drepe ham for livet til hans bror, som han drepte, og slik ødelegge arvingen også. Så ville de slokke det eneste håp jeg har tilbake, og min mann vil ikke ha noe navn eller etterkommere på jordens overflate.
27Straks sendte kongen en soldat fra vakten og bød at han skulle bringe Johannes' hode. Soldaten gikk og halshugget ham i fengslet,
28brakte hodet hans på et fat og ga det til jenta, og jenta ga det til sin mor.
28Kongen sa til henne: Hva er problemet ditt? Hun svarte: Denne kvinnen sa til meg: Gi din sønn, så vi kan spise ham i dag, så spiser vi min sønn i morgen.
29Så kokte vi min sønn og spiste ham, og jeg sa til henne neste dag: Gi din sønn, så vi kan spise ham; men hun har gjemt bort sin sønn.
32Kong David sa: Kall til meg presten Sadok, profeten Natan og Benaja, sønn av Jojada. De kom inn for kongen.
33Kongen sa til dem: Ta med dere min herres tjenere, og sett Salomo min sønn på mitt muldyr, og før ham ned til Gihon.
10Kongen sa: Hvem enn som sier noe til deg, bring ham til meg, og han skal ikke røre deg mer.
11Så sa hun: La kongen huske Herren din Gud, at blodhevneren ikke ødelegger mer, for ikke å utslette min sønn. Han sa: Så sant Herren lever, skal ikke ett hår av din sønn falle til jorden.
12Da sa kvinnen: La din tjenerinne få tale et ord til min herre kongen. Han sa: Tal.
56Kongen sa: Spør hvem denne unge mannens far er.
8David sa til Ahimelek: Har du her en spyd eller et sverd? For jeg har verken tatt med meg mitt sverd eller mine våpen, siden kongens oppdrag krevde hast.
9Presten sa: Goliats sverd, filisteren som du drepte i Ela-dalen, det er her, svøpt i et klede bak efoden. Hvis du vil ta det, så ta det; for det er ikke noe annet her. David sa: Det er ingen som det; gi meg det.
16For kongen vil høre, for å fri sin tjener ut av hånden til mannen som vil ødelegge meg og min sønn sammen ut av Guds arv.
16Da kom to kvinner, som var prostituerte, til kongen og sto foran ham.
17Den ene kvinnen sa: "Å, herre, jeg og denne kvinnen bor i samme hus, og jeg fødte et barn mens hun var der.
39Mens kongen passerte, ropte han til kongen og sa: Din tjener gikk ut i midten av slaget; og se, en mann vendte seg bort og brakte en mann til meg og sa: Pass på denne mannen; om han på noen måte blir borte, skal ditt liv bli for hans liv, ellers skal du betale en talent sølv.
19Han sa til sin far: Mitt hode, mitt hode. Han sa til tjenestemannen sin: Bær ham til hans mor.
22David svarte: Se spydet, konge! La en av de unge mennene komme over og hente det.
11Se, min far, se, ja, kanten av kappen din i min hånd. For da jeg skar av kanten på kappen din og ikke drepte deg, vet nå at det ikke er noe ondt eller urett i min hånd, og jeg har ikke syndet mot deg, selv om du jakter på mitt liv for å ta det.
16Da sa kongen: «Du skal visselig dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.»
31Kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, slå ham og begrav ham, så du kan ta bort det uskyldige blodet som Joab lot flyte, fra meg og min fars hus.
24Hun gikk ut og spurte sin mor: "Hva skal jeg be om?" Hun svarte: "Hodet til Johannes døperen."
25Umiddelbart gikk hun inn til kongen og sa: "Jeg vil at du straks skal gi meg hodet til Johannes døperen på et fat."
9Menneskesønn, profeter, og si: Så sier Herren: Et sverd, et sverd, det er kvesset, og også polert;
4Deretter sa kongen til Amasa: Kall sammen mennene fra Juda til meg innen tre dager, og kom hit med dem.
21Kongen sa til Joab: Se nå, jeg har gjort dette; gå derfor og bring den unge mannen Absalom tilbake.
12Kom nå, la meg gi deg råd så du kan redde ditt eget liv og livet til din sønn Salomo.
13Gå inn til kong David og si til ham: Har ikke du, min herre konge, sverget til din tjenestekvinne og sagt: Sannelig, din sønn Salomo skal regjere etter meg, og han skal sitte på min trone? Hvorfor har da Adonja blitt konge?
19Kongen sa: Er Joabs hånd med deg i alt dette? Kvinnen svarte: Så sant din sjel lever, min herre konge, ingen kan vende seg til høyre eller venstre fra noe av det min herre kongen har sagt; for din tjener Joab, han beordret meg, og han la alle disse ordene i din tjenerinnes munn;
8På mors anvisning sa hun: «Gi meg døperen Johannes’ hode på et fat.»
9Kongen ble bedrøvet, men for sine eders skyld og for dem som satt til bords med ham, befalte han at det skulle gis,
3Da kongedømmet var styrket under ham, lot han tjenerne som hadde drept hans far kongen, bli drept.
10Så jeg stod ved siden av ham og drepte ham, for jeg var sikker på at han ikke kunne leve etter at han hadde falt. Og jeg tok kronen som var på hodet hans og armbåndet som var på armen hans, og har brakt dem hit til min herre.
28Da svarte kong David: Kall Bathseba til meg. Hun kom inn for kongen og sto foran ham.
37Kongen døde og ble ført til Samaria; og de begravde kongen i Samaria.
24Natan sa: Min herre konge, har du sagt: Adonja skal regjere etter meg og skal sitte på min trone?