1 Samuel 14:7

Norsk oversettelse av Webster

Den som bar våpnene hans sa til ham: Gjør alt som ligger på hjertet ditt; vend deg, se, jeg er med deg etter ditt hjertes ønske.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 46:7 : 7 Herren, hærskarenes Gud, er med oss. Jakobs Gud er vår tilflukt. Sela.
  • Sak 8:23 : 23 Så sier Yahve, hærskarenes Gud: "I de dager, vil ti menn ta tak, fra alle folkene og språkene til nasjonene, de vil gripe tak i kanten av kappen til en jøde, og si: 'Vi vil gå med deg, for vi har hørt at Gud er med deg.'"
  • 1 Sam 10:7 : 7 Når disse tegnene kommer over deg, gjør da det du finner for godt å gjøre, for Gud er med deg.
  • 2 Sam 7:3 : 3 Natan sa til kongen: Gå, gjør alt som ligger på ditt hjerte, for Herren er med deg.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 6 Jonatan sa til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til forlegningen til disse uomskårne; kanskje vil Herren handle for oss, for det er ingen hindring for Herren å frelse med mange eller med få.

  • 79%

    11 Så viste de seg begge for filisternes forlegning; og filistrene sa: Se, hebreerne kommer ut av hullene hvor de hadde gjemt seg.

    12 Mennene i forlegningen ropte til Jonatan og hans våpenbærer: Kom opp til oss, så skal vi vise dere noe. Jonatan sa til sin våpenbærer: Kom etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.

    13 Jonatan klatret opp med hendene og føttene, og våpenbæreren etter ham; og de falt for Jonatan, og våpenbæreren drepte dem bak ham.

    14 Det første slaget som Jonatan og hans våpenbærer utførte, felte omkring tjue menn på en halv remses lengde på et mål land.

  • 79%

    8 Da sa Jonatan: Se, vi vil gå over til mennene, og vi vil vise oss for dem.

    9 Sier de til oss: Vent til vi kommer til dere; da skal vi stå stille på stedet vårt og ikke gå opp til dem.

  • 1 En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes forlegning der på den andre siden. Men han fortalte det ikke til faren.

  • 76%

    39 For, så sant Herren lever, som frelser Israel, om det er i Jonatan min sønn, skal han visselig dø. Men det var ingen blant hele folket som svarte ham.

    40 Da sa han til hele Israel: Dere skal være på den ene siden, og jeg og Jonatan min sønn på den andre siden. Og folket sa til Saul: Gjør hva som synes godt for deg.

  • 4 Jonatan sa til David: "Hva enn du ønsker, vil jeg gjøre for deg."

  • 17 Da sa Saul til folket som var med ham: Tell nå og se hvem som er borte fra oss. Da de hadde telt, se, da var Jonatan og hans våpenbærer ikke der.

  • 75%

    10 Da sa David til Jonatan: "Hvem skal fortelle meg hvis din far svarer deg strengt?"

    11 Jonatan sa til David: "Kom, la oss gå ut på marken." Så gikk de begge ut på marken.

    12 Jonatan sa til David: "Herren, Israels Gud, være vitne: Når jeg har utforsket min far om denne tid i morgen, eller på den tredje dag, og se, hvis det er godt for David, skal jeg ikke sende bud til deg og la deg få vite det?"

    13 Herren gjøre så mot Jonatan og enda mer dersom det er til skade, og jeg ikke lar deg få vite det og sender deg bort, så du kan dra i fred. Må Herren være med deg slik han har vært med min far.

  • 3 Natan sa til kongen: Gå, gjør alt som ligger på ditt hjerte, for Herren er med deg.

  • 2 Natan sa til David: Gjør alt som er i ditt hjerte, for Gud er med deg.

  • 21 Nå var det hebreere som tidligere hadde vært med filisterne, som nå var oppe med dem til leiren, de også ble med Israelittene som var med Saul og Jonatan.

  • 73%

    2 Jonathan fortalte det til David og sa: Saul, min far, søker å drepe deg. Vær så snill, pass på deg selv i morgen tidlig, hold deg skjult og gjem deg.

    3 Jeg skal gå ut og stå ved siden av min far på marken hvor du er, og jeg vil snakke med min far om deg; hvis jeg merker noe, skal jeg fortelle deg det.

  • 32 David sa til Saul: La ingen miste motet på grunn av denne mannen; din tjener vil gå ut og kjempe med denne filisteren.

  • 40 Jonathan ga sine våpen til gutten og sa til ham: "Gå, bær dem til byen."

  • 37 David sa: Herren, som har reddet meg fra løvens klør og bjørnens klør, han vil også redde meg fra denne filisterens hånd. Saul sa til David: Gå, og Herren være med deg.

  • 7 Når disse tegnene kommer over deg, gjør da det du finner for godt å gjøre, for Gud er med deg.

  • 72%

    10 Selv den kjappeste, hvis hjerte er som en løves hjerte, vil smelte bort; for hele Israel vet at din far er en tapper mann, og de som er med ham, er tapre menn.

    11 Men jeg råder at hele Israel blir samlet til deg, fra Dan til Beersheba, som sanden ved havet i mengde; og at du selv leder dem i krigen.

  • 4 Jonatan tok av seg kappen han hadde på seg, og ga den til David, sammen med sine klær, samt sitt sverd, sin bue og sitt belte.

  • 71%

    10 Men hvis du er redd for å gå ned, gå med din tjener Pura ned til leiren.

    11 Der skal du høre hva de sier, og deretter skal hendene dine bli styrket til å gå ned til leiren. Så gikk han ned med sin tjener Pura til utkanten av de væpnede mennene som var i leiren.

  • 13 Vær modige, og la oss kjempe for vårt folk og for vår Guds byer! Og Herren gjøre det som synes ham godt.

  • 35 Det hendte om morgenen at Jonatan gikk ut på marken til den avtale tid med David, og en liten gutt var med ham.

  • 22 Så det hendte på kampdagen at det ikke fantes verken sverd eller spyd i noen av folkets hender som var med Saul og Jonatan. Bare hos Saul og hans sønn Jonatan fantes det.

  • 7 Jonathan kalte David, og Jonathan fortalte ham alt dette. Så førte Jonathan David til Saul, og han var i hans nærvær som før.

  • 9 Da han snudde seg for å gå bort fra Samuel, ga Gud ham et nytt hjerte, og alle disse tegnene hendte den dagen.

  • 70%

    4 Da sa Saul til våpensveinen sin: Trekk ditt sverd og stikk det gjennom meg, så ikke disse uomskårne kommer og stikker meg gjennom og mishandler meg. Men våpensveinen hans ville ikke, for han var svært redd. Da tok Saul sitt eget sverd og kastet seg på det.

    5 Da våpensveinen så at Saul var død, kastet han seg også på sitt sverd og døde sammen med ham.

  • 1 Da han var ferdig med å snakke med Saul, ble Jonatans sjel knyttet til Davids sjel, og Jonatan elsket ham som sin egen sjel.

  • 22 Fra blodet av de drepte, fra de mektiges fett, vendte ikke Jonatans bue tilbake, Sauls sverd vendte ikke tomt tilbake.

  • 8 Vis derfor godhet mot din tjener, for du har ført din tjener inn i en Herrens pakt med deg. Men hvis det finnes noen urett i meg, drep meg selv; hvorfor skulle du føre meg til din far?"

  • 6 Den unge mannen som fortalte det, sa: Jeg kom tilfeldig til Gilboafjellet, og se, Saul lente seg mot sitt spyd, og stridsvognene og rytterne forfulgte ham tett.

  • 70%

    16 Jonatan, Sauls sønn, sto opp og gikk til David i skogen, og styrket hans hånd i Gud.

    17 Han sa til ham: Frykt ikke; for Sauls min fars hånd skal ikke finne deg; og du skal bli konge over Israel, og jeg skal være ved din side; og også min far Saul vet dette.

  • 70%

    11 Han sa: Hvis arameerne er for sterke for meg, skal du komme og hjelpe meg; men hvis Ammons barn er for sterke for deg, skal jeg komme og hjelpe deg.

    12 Vær modige, og la oss kjempe tappert for vårt folk og for vår Guds byer; og Herren gjøre det som er godt i hans øyne.

  • 70%

    4 Da sa Saul til sin våpenbærer: «Dra ditt sverd og gjennombor meg, for at disse uomskårne ikke skal komme og mishandle meg.» Men våpenbæreren ville ikke, for han var redd. Da tok Saul sitt sverd og kastet seg på det.

    5 Da våpenbæreren så at Saul var død, kastet han seg også på sitt sverd og døde.

  • 37 Når gutten kom til stedet der pilen Jonathan hadde skutt lå, ropte Jonathan etter gutten og sa: "Er ikke pilen bortenfor deg?"

  • 26 Men hvis han sier: Jeg har ingen glede i deg; se, her er jeg, la ham gjøre med meg det som virker godt for ham.

  • 42 Jonathan sa til David: "Gå i fred, for vi har begge sverget i Herrens navn og sagt: Herren skal være mellom meg og deg, og mellom mine etterkommere og dine etterkommere, for alltid." Han stod opp og dro bort; og Jonathan gikk inn i byen.