2 Krønikebok 12:6
Da ydmyket Israels fyrster og kongen seg; og de sa: Yahweh er rettferdig.
Da ydmyket Israels fyrster og kongen seg; og de sa: Yahweh er rettferdig.
Da ydmyket Israels fyrster og kongen seg og sa: Herren er rettferdig.
Da ydmyket Israels ledere og kongen seg og sa: Herren er rettferdig.
Da bøyde lederne i Israel og kongen seg og sa: Herren er rettferdig.
Da ydmyket Israels ledere og kongen seg og sa: «Herren er rettferdig.»
Da ydmyket lederne i Israel og kongen seg, og de sa: Herren er rettferdig.
Da ydmyket Israels ledere og kongen seg og sa: «Herren er rettferdig.»
Da ydmyket prinsene i Israel seg, og de sa: HERREN er rettferdig.
Da ydmyket Israels ledere og kongen seg og sa: Herren er rettferdig.
Da ydmyket fyrstene i Israel og kongen seg, og de sa: «Herren er rettferdig.»
The leaders of Israel and the king humbled themselves and said, "The LORD is righteous."
Da ydmyket Israels ledere og kongen seg, og de sa: ‘Herren er rettferdig.’
Da ydmyket fyrstene i Israel og kongen seg, og de sa: «Herren er rettferdig.»
Da ydmyket Israels ledere og kongen seg og sa: 'Herren er rettferdig.'
Israel, lederne og kongen ydmyket seg og sa: 'Herren er rettferdig.'
Da ydmygede de Øverste udi Israel sig, og Kongen, og de sagde: Herren er retfærdig.
Whereupon the princes of Israel and the king humbled themselves; and they said, The LORD is righteous.
Israels fyrster og kongen ydmyket seg, og de sa: Herren er rettferdig.
Whereupon the princes of Israel and the king humbled themselves, and they said, The LORD is righteous.
Whereupon the princes of Israel and the king humbled themselves; and they said, The LORD is righteous.
Da ydmyket Israels ledere og kongen seg, og de sa: ‘Herren er rettferdig.’
Da ydmyket Israels fyrster og kongen seg, og de sa: Jehova er rettferdig.
Da ydmyket Israels ledere og kongen seg og sa: Herren er rettferdig.
Then the princes{H8269} of Israel{H3478} and the king{H4428} humbled{H3665} themselves; and they said,{H559} Jehovah{H3068} is righteous.{H6662}
Whereupon the princes{H8269} of Israel{H3478} and the king{H4428} humbled{H3665}{(H8735)} themselves; and they said{H559}{(H8799)}, The LORD{H3068} is righteous{H6662}.
The the rulers in Israel with the kynge submytted them selues, and sayde: The LORDE is righteous.
Then the princes of Israel, & the King humbled themselues, and sayde, The Lord is iust.
Whereupon the lordes of Israel and the king humbled themselues, and said: The Lorde is righteous.
Whereupon the princes of Israel and the king humbled themselves; and they said, The LORD [is] righteous.
and the heads of Israel are humbled, and the king, and they say, `Righteous `is' Jehovah.'
Then the princes of Israel and the king humbled themselves; and they said, Jehovah is righteous.
Then the princes of Israel and the king humbled themselves; and they said, Jehovah is righteous.
Then the chiefs of Israel and the king made themselves low and said, The Lord is upright.
Then the princes of Israel and the king humbled themselves; and they said, "Yahweh is righteous."
The leaders of Israel and the king humbled themselves and said,“The LORD is just.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Da Yahweh så at de ydmyket seg, kom Yahwehs ord til Shemaja og sa: De har ydmyket seg, derfor vil jeg ikke ødelegge dem, men jeg vil gi dem litt redning, og min vrede skal ikke bli utøst over Jerusalem ved Shishaks hånd.
8 Likevel skal de være hans tjenere, for at de kan lære min tjeneste å kjenne, og tjenesten til rikene i landene.
11 Det var slik at hver gang kongen gikk inn i Yahwehs hus, kom livvakten og bar dem, og brakte dem tilbake til vaktkammeret.
12 Da han ydmyket seg, vendte Yahwehs vrede seg fra ham, slik at han ikke ble fullstendig ødelagt: Dessuten ble det funnet gode ting i Juda.
5 Da kom profeten Shemaja til Rehabeam og til Judas fyrster, som var samlet i Jerusalem på grunn av Shishak, og sa til dem: Så sier Yahweh: Dere har forlatt meg, derfor har også jeg latt dere i Shishaks hånd.
26 Men til kongen av Juda, som sendte dere for å spørre Herren, så skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud: Når det gjelder ordene du har hørt,
27 fordi ditt hjerte var bløtt, og du ydmyket deg for Gud, da du hørte hans ord mot dette stedet og dets innbyggere, og ydmyket deg for meg, rev dine klær og gråt for meg; så har jeg også hørt deg, sier Herren.
23 da hør fra himmelen og gjør og døm dine tjenere, belønn den onde for hans onde handling, og rettferdiggjør den rettferdige, gi ham etter hans rettferdighet.
24 Hvis ditt folk Israel blir slått ned foran fienden fordi de har syndet mot deg, og de vender tilbake og bekjenner ditt navn, og ber og bønnfaller for deg i dette hus,
25 da hør fra himmelen, og tilgi folkets, Israels synd, og bring dem igjen til landet som du ga til dem og deres fedre.
26 Når himmelen er lukket, og det ikke er regn, fordi de har syndet mot deg; hvis de ber mot dette sted, og bekjenner ditt navn, og vender seg bort fra sin synd, når du plager dem,
27 da hør i himmelen, og tilgi ditt folks, Israels, synd, og lær dem den gode veien de skal vandre på; og gi regn over ditt land, som du har gitt ditt folk til arv.
33 Når ditt folk Israel blir slått ned for fienden, fordi de har syndet mot deg; hvis de vender tilbake til deg, og bekjenner ditt navn, og ber og bønnfaller for ditt ansikt i dette hus:
2 Men ordet fra Herren kom til Sjemaja, Guds mann, og sa,
3 Tal til Rehabeam, Salomos sønn, Judas konge, og til hele Israel i Juda og Benjamin, og si,
26 Men Hiskia ydmyket seg for hovmodet i sitt hjerte, både han og innbyggerne i Jerusalem, slik at Herrens vrede ikke kom over dem i Hiskias dager.
3 sendte de bud etter ham, og Jeroboam og hele Israels forsamling kom og talte til Rehabeam og sa:
18 Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, slik skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud: Angående ordene du har hørt,
19 fordi ditt hjerte var ydmykt, og du ydmyket deg for Herren, da du hørte hva jeg talte mot dette stedet, og mot dets innbyggere, at det skulle bli en ødeleggelse og en forbannelse, og du rev dine klær og gråt for meg, har jeg også hørt deg, sier Herren.
33 Du er rettferdig i alt som har kommet over oss, for du har handlet trofast, men vi har gjort ondt.
7 Herre, rettferdighet tilhører deg, men til oss skamfullhet, slik som det er i dag, til mennene av Juda og Jerusalems innbyggere og hele Israel, både de som er nær og de som er langt borte, i alle landene hvor du har drevet dem bort, på grunn av deres overtredelse mot deg.
1 Da R Rehabeams kongerike var etablert, og han var blitt sterk, forlot han Yahwehs lov, og hele Israel med ham.
2 Det skjedde i det femte året av kong Rehabeam, at Shishak, kongen av Egypt, angrep Jerusalem fordi de hadde syndet mot Yahweh.
18 Slik ble Israels barn beseiret på den tiden, og Judas barn seiret, fordi de satte sin lit til Herren, deres fedres Gud.
14 Derfor har Herren våket over ulykken og brakt den over oss; for Herren vår Gud er rettferdig i alle sine gjerninger som han gjør, men vi har ikke adlydt hans røst.
15 Israels barn sa til Herren: Vi har syndet. Gjør du med oss som du finner best; bare fri oss i dag, ber vi.
12 Da han var i nød, bønnfalt han Herren, sin Gud, og ydmyket seg stort for sine fedres Gud.
14 og sa: Herre, Israels Gud, det er ingen gud som deg, i himmelen eller på jorden, du som holder pakt og kjærlig godhet med dine tjenere, som vandrer for ditt ansikt med hele sitt hjerte.
6 Brevbudene gikk ut fra kongen og hans fyrster gjennom hele Israel og Juda, etter kongens befaling, og sa: Dere, Israels barn, vend tilbake til Herren, Abraham, Isak og Israels Gud, så han kan vende seg til restene som er igjen av dere, som har unnsluppet kongene i Assyriakongenes hånd.
15 Så lyttet ikke kongen til folket, for dette var fra Herren, så han kunne oppfylle sitt ord, som Herren hadde talt ved Akia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
16 Da hele Israel så at kongen ikke ville lytte til dem, svarte folket kongen og sa: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til dine telt, Israel! Se til ditt eget hus, David! Så dro Israel hjem til sine telt.
17 Men over Israels barn som bodde i Judas byer, regjerte Rehabeam fortsatt.
26 Som tyven skammer seg når han blir oppdaget, slik skammer Israels hus seg; de, deres konger, deres fyrster, og deres prester, og deres profeter;
18 Si til kongen og dronningen: Bøy dere, sett dere ned, for deres kranser er falt, også deres herlighets krone.
26 Jeroboam sa i sitt hjerte: Nå vil riket vende tilbake til Davids hus.
20 Vi erkjenner, Herre, vår ondskap og våre fedres synder; for vi har syndet mot deg.
11 Herren sa til meg: Frafallene Israel har vist seg mer rettferdig enn forræderske Juda.
15 Da ropte Judas menn høyt, og da Judas menn ropte, slo Gud Jeroboam og hele Israel foran Abia og Juda.
11 Likevel ydmyket noen menn fra Asjer, Manasse og Sebulon seg selv og kom til Jerusalem.
12 Også over Juda kom Herrens hånd for å gi dem ett hjerte til å gjøre kongens og fyrstenes befaling ved Herrens ord.
22 Men Guds ord kom til Sjemaja, Guds mann, og sa:
4 Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som talte med sin munn til min far David, og har oppfylt det med sine hender, og sa:
15 Herre, Israels Gud, du er rettferdig, for vi er etterlatt som en rest som har unnsluppet, slik som det er denne dag; se, vi står foran deg i vår skyldighet, for ingen kan stå foran deg på grunn av dette.
3 De sendte bud etter ham, og Jeroboam og hele Israel kom og talte til Rehabeam og sa:
35 Når himmelen er lukket, og det ikke er regn, fordi de har syndet mot deg; hvis de ber mot dette sted, og bekjenner ditt navn, og vender om fra sin synd, når du plager dem:
13 Se nå derfor kongen som dere har valgt og begjært; se, Herren har satt en konge over dere.
1 Rehabeam dro til Sikem, for hele Israel hadde kommet til Sikem for å gjøre ham til konge.
24 Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot deres brødre, Israels barn. Vend tilbake, hver til sitt hus, for denne saken er fra meg. Så lyttet de til Herrens ord og vendte tilbake, slik Herren hadde sagt.
8 Nå tror dere at dere kan motstå Herrens kongedømme i hendene på Davids sønner; og dere er en stor mengde, og dere har med dere de gullkalvene som Jeroboam laget til guder for dere.
1 Se, en konge skal regjere i rettferdighet, og fyrster skal styre i rett.