2 Krønikebok 15:7
Men vær sterke, og la ikke hendene synke; for arbeidet skal belønnes.
Men vær sterke, og la ikke hendene synke; for arbeidet skal belønnes.
Men vær sterke, la ikke hendene synke! For arbeidet deres skal få sin lønn.
Men dere, vær sterke, la ikke hendene synke! For arbeidet deres skal få sin lønn.
Men dere, vær sterke og la ikke hendene synke, for det er lønn for det dere gjør.
Men vær sterke og la ikke hendene synke, for deres arbeid skal belønnes.
Men vær sterke og la ikke hendene svikte, for deres arbeid skal belønnes.»
Vær derfor sterke, og la ikke hendene deres bli svake; for deres arbeid skal belønnes.
Men dere, vær sterke og la ikke motet synke; for det er lønn for deres arbeid.
Men dere, vær sterke og la ikke hendene synke, for det er lønn for deres verk.
Vær derfor sterke, og la ikke hendene synke; for deres arbeid skal bli belønnet.
Vær derfor modige, og la ikke hendene deres vakle, for deres innsats skal bli belønnet.
Vær derfor sterke, og la ikke hendene synke; for deres arbeid skal bli belønnet.
Men dere, vær sterke, og la ikke hendene deres bli svake, for deres arbeid har en lønn.
But you, be strong and do not let your hands hang limp, for your work will be rewarded.
Men dere, vær sterke og la ikke hendene synke, for det er lønn for deres gjerninger.'
Men I, værer frimodige og lader ikke eders Hænder synke; thi der er Løn for eders Gjerning.
Be ye strong therefore, and let not your hands be weak: for your work shall be rewarded.
Vær derfor sterke, og la ikke hendene synke! For deres arbeid skal bli belønnet.
Be strong therefore, and let not your hands be weak, for your work shall be rewarded.
Be ye strong therefore, and let not your hands be weak: for your work shall be rewarded.
Men vær sterke, la ikke hendene bli slappe, for det er en belønning for deres arbeid.'
Men vær sterke, og la ikke hendene deres være svake; for arbeidet deres skal få sin lønn.
Men vær sterke, og la ikke hendene synke, for deres arbeid vil bli belønnet.
But be ye stronge, and let not youre handes be feble: for youre worke hath his rewarde.
Be ye strong therefore, and let not your handes be weake: for your worke shall haue a rewarde.
Play ye therefore the men, and let not your handes slacke: for your worke shal be rewarded.
Be ye strong therefore, and let not your hands be weak: for your work shall be rewarded.
and ye, be ye strong, and let not your hands be feeble, for there is a reward for your work.'
But be ye strong, and let not your hands be slack; for your work shall be rewarded.
But be ye strong, and let not your hands be slack; for your work shall be rewarded.
But be you strong and let not your hands be feeble, for your work will be rewarded.
But you be strong, and don't let your hands be slack; for your work shall be rewarded."
But as for you, be strong and don’t get discouraged, for your work will be rewarded.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9For de prøvde alle å skremme oss og sa: Deres hender vil bli for svake for arbeidet, slik at det ikke blir gjort. Men nå, [Gud], styrk du mine hender.
3Styrk de svake hender, og gjør de vaklende knær sterke.
8Da Asa hørte disse ordene og profetien til profeten Oded, tok han mot til seg og fjernet avskyelighetene fra hele Juda og Benjamin og fra byene han hadde erobret fra fjellandet Efraim; og han gjenreiste Herrens alter som sto foran Herrens forhall.
9Så sier Yahve, hærskarenes Gud: "La deres hender være sterke, dere som hører disse ordene i disse dager fra munnen til profetene som var der da grunnmuren til Yahves, hærskarenes Guds hus ble lagt, slik at tempelet kunne bli bygd.
13Det skal skje at som dere var en forbannelse blant nasjonene, Judas hus og Israels hus, slik vil jeg redde dere, og dere skal være en velsignelse. Frykt ikke. La deres hender være sterke."
4Men vær sterke nå, Serubbabel,' sier Herren. 'Vær sterke, Josva, sønn av Jehosadak, yppersteprest. Vær sterke, hele folket i landet,' sier Herren, 'og arbeid, for jeg er med dere,' sier Herren over hærskaren.
7På den tiden kom seeren Hanani til Asa, kongen av Juda, og sa til ham: «Fordi du har stolt på kongen av Syria og ikke på Herren din Gud, har den syriske kongens hær sluppet unna deg.»
12Derfor, styrk de slappe hender og de vaklende knær,
58Derfor, mine kjære brødre, vær standhaftige, urokkelige, alltid overflødige i Herrens verk, for dere vet at deres arbeid ikke er forgjeves i Herren.
2han gikk ut for å møte Asa og sa til ham: Hør meg, Asa og hele Juda og Benjamin: Herren er med dere så lenge dere er med ham; hvis dere søker ham, vil han la seg finne av dere. Men hvis dere forlater ham, vil han forlate dere.
16På den dagen skal det bli sagt til Jerusalem, «Frykt ikke, Sion. Ikke la dine hender synke.»
9For Herrens øyne speider over hele jorden for å vise sin styrke til den som helhjertet er med ham. Du har opptrådt uforstandig i dette; derfor skal du fra nå av ha kriger.
28Din Gud har befalt din styrke. Styrk den, Gud, som du har gjort for oss.
13Så arbeiderne arbeidet, og reparasjonsarbeidet fortsatte under deres hender, og de satte Guds hus i stand og styrket det.
7Han sa til Juda: La oss bygge disse byene og omgi dem med murer, tårn, porter og bommer; landet er ennå vårt fordi vi har søkt Herren, vår Gud. Vi har søkt ham, og han har gitt oss fred på alle kanter. Så de bygde og hadde fremgang.
24Vær sterke, og la deres hjerter få mot, alle dere som håper på Herren.
8Men hvis du vil dra, gjør det tappert, vær sterk i kamp: Gud vil la deg falle foran fienden, for Gud har makt til å støtte og til å kaste ned.
13Men dere, brødre, bli ikke trøtte av å gjøre godt.
7Vær ikke som deres fedre og brødre, som handlet troløst mot Herren, deres fedres Gud, slik at han overga dem til ødeleggelse, som dere ser.
13Vær modige, og la oss kjempe for vårt folk og for vår Guds byer! Og Herren gjøre det som synes ham godt.
7Vær sterke og modige, frykt ikke og vær ikke redde for kongen av Assyria eller hele mengden som er med ham; for det er flere med oss enn med ham:
11Asa ropte til Herren sin Gud og sa: Herre, det er ingen andre enn deg som kan hjelpe mellom den mektige og den som er uten styrke. Hjelp oss, Herre vår Gud, for vi stoler på deg, og i ditt navn har vi kommet mot denne store skaren. Herre, du er vår Gud; la ikke mennesker få overmakten mot deg.
17Alle hender skal være svake, og alle knær skal være som vann.
3Se, du har veiledet mange, du har styrket de svake hender.
6Vær sterk og modig, for du skal føre dette folket til å arve landet jeg lovet deres fedre å gi dem.
15Men hvis dere ikke hører Herrens røst, men gjør opprør mot Herrens befaling, da vil Herrens hånd være mot dere, som den var mot deres fedre.
9Likevel vil den rettferdige fortsette på sin vei. Den som har rene hender, vil bli sterkere og sterkere.
15Og han sa: Lytt, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og du, kong Josjafat: Så sier Herren til dere: Frykt ikke og bli ikke forskrekket på grunn av denne store skaren, for kampen er ikke deres, men Guds.
15Det er også mange arbeidere med deg, steinhuggere og håndtverkere i tre og alle slags menn som er dyktige i alle typer arbeid.
16Av gullet, sølvet, kobberet og jernet er det ingen mengde. Reis deg og gjør arbeidet, og må Herren være med deg.
10Hvis du vakler i nødsens tid, er din styrke liten.
20David sa til sin sønn Salomo: Vær sterk og modig, og gjør det: frykt ikke, og vær ikke redd; for Herren Gud, også min Gud, er med deg; han vil ikke svikte deg eller forlate deg, før alt arbeidet for tjenesten i Herrens hus er fullført.
14Kan ditt hjerte holde ut, eller kan dine hender være sterke, i de dager jeg skal handle med deg? Jeg, Herren, har talt det, og vil gjøre det.
13Da skal du ha framgang, hvis du holder deg til å gjøre de lovene og de budene som Herren ga Moses om Israel. Vær sterk og modig. Frykt ikke, og bli ikke motløs.
5La dem gi pengene til arbeiderne som har tilsyn med Herrens hus, og la dem gi det til arbeiderne som er i Herrens hus, for å reparere skadene på huset,
10Smelt om plogskjærene deres til sverd og beskjæringsknivene deres til spyd. La den svake si: «Jeg er sterk.»
7Men dere har ikke lyttet til meg, sier Herren, slik at dere gjør meg vred med deres henders verk til skade for dere selv.
17La vår Gud, Herrens velvilje, være over oss. Stadfest våre henders verk, ja, stadfest våre henders verk.
18Det er godt at du holder fast ved det. Ja, også fra det skal du ikke trekke din hånd tilbake; for den som frykter Gud, vil komme ut fra dem alle.
17Derfor, bind opp dine lender og stå opp, og tal til dem alt det jeg befaler deg: bli ikke forferdet for dem, for at jeg ikke må gjøre deg forferdet for dem.
18Jeg fortalte dem om min Guds gode hånd over meg, samt kongens ord han hadde talt til meg. De sa: La oss reise oss og bygge. Så styrket de sine hender for det gode arbeidet.
35Kast derfor ikke bort deres frimodighet, som har stor lønn.
9Hold derfor ordene i denne pakten og gjør etter dem, for at dere skal ha fremgang i alt dere gjør.
9Legg tyngre arbeid på mennene, så de må arbeide mer, og ikke gi akt på løgnaktige ord."
9La oss ikke bli trette av å gjøre det gode, for i rett tid skal vi høste, hvis vi ikke gir opp.
12Vær modige, og la oss kjempe tappert for vårt folk og for vår Guds byer; og Herren gjøre det som er godt i hans øyne.
14Hvis noens arbeid som han har bygd står igjennom, skal han få sin lønn.
9Vær sterke og oppfør dere som menn, filistere, så dere ikke blir tjenere for hebreerne som de har vært for dere. Vær menn og kjemp!
7Dette sier Herren, hærskarenes Gud: Tenk nøye over deres veger.